Uten en rød tråd

[Serafina.]

Det høres hyggelig ut! Det blir mest rydding, kanskje for tidlig å plante noe særlig? Jeg er alltid så utålmodig på denne tiden av året. Men vi må også få tatt en rydderunde i hagen. Fylt på med litt jord og kugjødsel nå før det blir for tett mellom plantene.

Er nok litt tidlig å plante ute. Jeg har fått fristende reklame fra Hageland, så det er vanskelig å holde seg. Men med litt opprydding og ranking av fjorårets løv vil det bli finere enn nå og så får plantene komme etterhvert. Har tulipaner som sniker seg mellom ugresset amt noen perleblomster som har kommet opp.

[Serafina.]

Forøvrig er jeg skikkelig elendig når det gjelder gjennomføringsevne, men jeg bor ikke sammen med noen det går ut over

Det har definitivt sine fordeler, at det ikke går utover noen altså.

[Ciara]

Det har det, damer!

Og bare så det er sagt, jeg gjennomfører ikke alt raskt, jeg heller. Men jeg er smartere enn mannen min på den måten at jeg har lært meg å ikke love noe

[Serafina.]

Smarte damer skal man ikke kimse av.

[Mafalda]

Som vanlig kommer jeg slengende to sider for sent, og må bare innrømme at jeg er anti-anti-monogam, av følgende enkle årsak: noe annet virker så himla slitsomt. Hei og hallo, jeg har mer enn nok med å forholde meg til den mannen jeg faktisk har. Å komplisere det med flere er bare helt hinsides lite aktuelt, uansett hvor fantastisk vedkommende måtte være.

(ok, det ble et fjollete sleivspark i en ellers dyptpløyende og interessant diskusjon. Men jeg har faktisk tenkt tanken ganske mange ganger. At det å komplisere livet ytterligere ville kostet altfor mye, uansett situasjon. Mulig det er kombinasjonen seks unger- full jobb- karrieremann- hus&bikkje&17.maikomite som snakker her. I tillegg til et rimelig velfungerende forhold, altså. Men det er omtrent like fristende som å vaske et offentlig toalett en søndag morgen i juni)

Av litt de samme årsaker er jeg også anti-hage, og ønsker hele gressflekken, blomsterbedet og bakhagen langt pokkerivold nå i disse tider. Men det bedrer seg når sommeren har kommet så langt at det er for sent å gjøre noe

Ciara tråler Finn? Mange gode kjøp der! Datteren min tråler også Finn for tiden, men da på utkikk etter et "penny board". I slike tilfeller føler jeg virkelig at jeg er i ferd med å bli gammel, for jeg hadde ikke hørt om det en gang. Men det er visst innmari kult.

Og for at norah er tilbake!

[Ciara]

Som vanlig kommer jeg slengende to sider for sent, og må bare innrømme at jeg er anti-anti-monogam, av følgende enkle årsak: noe annet virker så himla slitsomt. Hei og hallo, jeg har mer enn nok med å forholde meg til den mannen jeg faktisk har. Å komplisere det med flere er bare helt hinsides lite aktuelt, uansett hvor fantastisk vedkommende måtte være.

(ok, det ble et fjollete sleivspark i en ellers dyptpløyende og interessant diskusjon. Men jeg har faktisk tenkt tanken ganske mange ganger. At det å komplisere livet ytterligere ville kostet altfor mye, uansett situasjon. Mulig det er kombinasjonen seks unger- full jobb- karrieremann- hus&bikkje&17.maikomite som snakker her. I tillegg til et rimelig velfungerende forhold, altså. Men det er omtrent like fristende som å vaske et offentlig toalett en søndag morgen i juni)

Av litt de samme årsaker er jeg også anti-hage, og ønsker hele gressflekken, blomsterbedet og bakhagen langt pokkerivold nå i disse tider. Men det bedrer seg når sommeren har kommet så langt at det er for sent å gjøre noe

Ciara tråler Finn? Mange gode kjøp der! Datteren min tråler også Finn for tiden, men da på utkikk etter et "penny board". I slike tilfeller føler jeg virkelig at jeg er i ferd med å bli gammel, for jeg hadde ikke hørt om det en gang. Men det er visst innmari kult.

Og for at norah er tilbake!

Haha, du har et godt poeng der. Som min mann sa en gang vi så en dokumentar om flerkoneri, "HERREGUD, jeg FATTER ikke hvordan de orker! Åtte koner!" Og jeg skjønner ham godt.

Jeg er pro-hage!

Til syvende og sist handler det kanskje om hva man får energi av? Og det kan jo være så forskjellig.

Jeg tråler Finn, ja. Man kan gjøre veldig gode kjøp der, og det er en god følelse. Og så er det jo selvsagt supert med gjenbruk. (Da vi pusset opp huset solgte vi mye på Finn selv, inkludert dører. Helt genialt! Én ting er pengene, en annen ting at det er himla deilig å slippe å frakte sånt til Grønmo ).

[Mafalda]

Ikke sant! "Gis bort mot henting" løser mange problemer på en gang, for både giver og mottaker

Jeg tror jeg har potensiale til å bli pro-hage en vakker dag, jeg også. Planter er egentlig veldig gøy å drive med, og det finnes jo nesten ikke noe nydeligere enn en flott anlagt hage! Men akkurat nå er det bare enda en av de tingene som ligger og gnager, og da er det ikke noe moro. Men det blir litt bedre år for år, så det er håp!

Håper ellers alt står bra til med deg og gutta!

[Susa]

Jeg prøvde meg litt i hagen igår. Har rundt 50 roser (absolutt ikke dilla...ehh...), så det tar jo litt tid.

Men lillebror ville ikke sove i vogna og storebror skulle huske, så det ble ikke så veldig produktivt☺

Ellers er det dåp den 14, så full fart med forberedelser! Og lillebror er snart 3 mnd, hvor i huleste blir tida av????

[Susa]

Men noe hage har vi ordnet da! Var tilbud på rhododendron forrige uke, så kjøpte 18 stk! Har en stor "flekk" som skal dekkes!

Noe du skal ordne i hagen i sommer da?

[Ciara]

Ikke sant! "Gis bort mot henting" løser mange problemer på en gang, for både giver og mottaker

Jeg tror jeg har potensiale til å bli pro-hage en vakker dag, jeg også. Planter er egentlig veldig gøy å drive med, og det finnes jo nesten ikke noe nydeligere enn en flott anlagt hage! Men akkurat nå er det bare enda en av de tingene som ligger og gnager, og da er det ikke noe moro. Men det blir litt bedre år for år, så det er håp!

Håper ellers alt står bra til med deg og gutta!

Trikset er nok uansett å planlegge skikkelig så hagen blir så lettstelt som mulig. For selv om jeg liker hage har jeg begrenset med tid til overs, tross alt. De tidkrevende greiene får vente til andre tider!

[Ciara]

Jeg prøvde meg litt i hagen igår. Har rundt 50 roser (absolutt ikke dilla...ehh...), så det tar jo litt tid.

Men lillebror ville ikke sove i vogna og storebror skulle huske, så det ble ikke så veldig produktivt☺

Ellers er det dåp den 14, så full fart med forberedelser! Og lillebror er snart 3 mnd, hvor i huleste blir tida av????

Barn har det med å stikke kjepper i hjulene for slike planer Og oi, tre måneder allerede? Føles som en måned siden, maks. Tid er skumle saker...

[Ciara]

Men noe hage har vi ordnet da! Var tilbud på rhododendron forrige uke, så kjøpte 18 stk! Har en stor "flekk" som skal dekkes!

Noe du skal ordne i hagen i sommer da?

Oi! Det må jeg si Hvilken farge på rhododendronen valgte du?

I år blir det heldigvis mest å vedlikeholde det vi har. Vi plantet veldig mye nytt i fjor, og alt ser ut til å ha klart seg Men jeg må kjøpe litt - det store bedet vårt er stadig glissent (jeg liker ikke synlig jord), så jeg må ha noen flere planter der. Det blir nok flere av arter vi allerede har, som akeleie og valmuer. I tillegg skal jeg plante noen typer stjerneskjerm. Og jeg skal på utsalget til Botanisk hage

[Ciara]

Eldstemann, min Eldstemann.

Han er mitt eldste barn, og jeg har aldri helt hengt med ham i svingene. Det er jo han som har lært meg alt jeg vet om barn, omtrent. Da han ble født overrasket han meg fra dag én. Han var født med personlighet og mye mindre av et blankt lerret enn jeg hadde sett for meg. Noe naivt hadde jeg forestilt meg et barn jeg visst hvordan jeg skulle håndtere, et barn jeg skulle forme og oppdra. Men allerede der måtte jeg kaste et par gamle oppfatninger på dynga, gå inn i det med åpent sinn og følge babyen. Det var mer han som oppdro MEG der i starten, enn motsatt.

(Og som det kostet meg der og da! Her står Ciara Flinke Pike, hun har lest seg opp på svangerskap, fødsel og babyadferd og -stell, og får tilværelsen snudd på hodet. Det var vondt og uvant å være i tilfeldighetenes, følelsenes og instinktenes vold.)

Jeg fant meg til rette som mamma etterhvert. Senket skuldrene en hel del, og innså at jeg ikke var mislykket som mor selv om babyen spise og skrek mer enn bøkene da var vanlig. Men jeg har likevel hatt en følelse av å henge etter Eldstemann. Det føles ikke feil eller rett, bare forunderlig. Jeg blir så imponert over barn, rett og slett, hvordan de er så veldig seg selv, klarer så mye helt selv, utvikler seg i nye retninger.

Først var altså Eldstemann er krevende baby.

Så utviklet han seg fortere motorisk enn jeg trodde. Klarte hele tiden å få tak i den ene lille tingen jeg var sikker på at han ikke rakk opp til, løp alltid litt fortere enn jeg trodde han klarte.

Trassalderen kom tidlig og varte lenge. Jeg trodde lenge Eldstemann kom til å bli en ufyselig unge, for han ga seg aldri med grensetestingen sin, følte jeg. Men plutselig en dag gjorde han det likevel.

Og siden da har min lille, store Eldstemann vært så grei å ha med å gjøre! Nå henger jeg etter på andre ting, som at det plutselig kommer store spørsmål jeg ikke er forberedt på å besvare.

Og alt dette krever altså at vi voksne justerer oss underveis.

I kveld innså jeg at det er på tide med en ny justering - Eldstemann skal få friere tøyler. Han trenger det, og han har ikke lenger godt av småbarnets stramme rammer. Han lengter etter å få gå på lekeplassen alene. Han vil klatre høyere i trær. Han vil gjøre mer selv, få prøve seg på mer.

Og jeg? Henger etter, selvfølgelig. Jeg kjenner uroklumpen komme bare ved tanken på at ungen ferdes ute i området her alene (selv om vi skal starte forsiktig, av hensyn til oss begge ). Det aner meg at jeg har MANGE utfordringer i vente de neste årene. Det skal bli så gøy å se på hvilke måter Eldstemann overrasker meg videre

Og ikke minst, det skal bli gøy å se på hvilke måter Softie fortsetter å overraske ved å IKKE være som sin bror

[Gjest Citronella]

Eldstemann, min Eldstemann.

Han er mitt eldste barn, og jeg har aldri helt hengt med ham i svingene. Det er jo han som har lært meg alt jeg vet om barn, omtrent. Da han ble født overrasket han meg fra dag én. Han var født med personlighet og mye mindre av et blankt lerret enn jeg hadde sett for meg. Noe naivt hadde jeg forestilt meg et barn jeg visst hvordan jeg skulle håndtere, et barn jeg skulle forme og oppdra. Men allerede der måtte jeg kaste et par gamle oppfatninger på dynga, gå inn i det med åpent sinn og følge babyen. Det var mer han som oppdro MEG der i starten, enn motsatt.

(Og som det kostet meg der og da! Her står Ciara Flinke Pike, hun har lest seg opp på svangerskap, fødsel og babyadferd og -stell, og får tilværelsen snudd på hodet. Det var vondt og uvant å være i tilfeldighetenes, følelsenes og instinktenes vold.)

Jeg fant meg til rette som mamma etterhvert. Senket skuldrene en hel del, og innså at jeg ikke var mislykket som mor selv om babyen spise og skrek mer enn bøkene da var vanlig. Men jeg har likevel hatt en følelse av å henge etter Eldstemann. Det føles ikke feil eller rett, bare forunderlig. Jeg blir så imponert over barn, rett og slett, hvordan de er så veldig seg selv, klarer så mye helt selv, utvikler seg i nye retninger.

Først var altså Eldstemann er krevende baby.

Så utviklet han seg fortere motorisk enn jeg trodde. Klarte hele tiden å få tak i den ene lille tingen jeg var sikker på at han ikke rakk opp til, løp alltid litt fortere enn jeg trodde han klarte.

Trassalderen kom tidlig og varte lenge. Jeg trodde lenge Eldstemann kom til å bli en ufyselig unge, for han ga seg aldri med grensetestingen sin, følte jeg. Men plutselig en dag gjorde han det likevel.

Og siden da har min lille, store Eldstemann vært så grei å ha med å gjøre! Nå henger jeg etter på andre ting, som at det plutselig kommer store spørsmål jeg ikke er forberedt på å besvare.

Og alt dette krever altså at vi voksne justerer oss underveis.

I kveld innså jeg at det er på tide med en ny justering - Eldstemann skal få friere tøyler. Han trenger det, og han har ikke lenger godt av småbarnets stramme rammer. Han lengter etter å få gå på lekeplassen alene. Han vil klatre høyere i trær. Han vil gjøre mer selv, få prøve seg på mer.

Og jeg? Henger etter, selvfølgelig. Jeg kjenner uroklumpen komme bare ved tanken på at ungen ferdes ute i området her alene (selv om vi skal starte forsiktig, av hensyn til oss begge ). Det aner meg at jeg har MANGE utfordringer i vente de neste årene. Det skal bli så gøy å se på hvilke måter Eldstemann overrasker meg videre

Og ikke minst, det skal bli gøy å se på hvilke måter Softie fortsetter å overraske ved å IKKE være som sin bror

Så vakkert skrevet. VI blir født som individer. Jeg har ikke barn selv, men jeg har sett dette hos andre og nyfødte barn.

Og jeg skrev i en tråd: Du bør skrive en bok, Ciara. Du har et unikt innblikk i barnas verden. Og du skriver veldig godt, uten at det blir klissete. Du MÅ skrive en bok! Klem -C

[Serafina.]

Jeg er enig med Citronella, du bør skrive mer og gjerne en bok om dine betraktninger og observasjoner om barna dine og mammalivet. Du er flink til å skrive og det er en fornøyelse å lese det.

Barna dine er heldige.

[Ciara]

Så vakkert skrevet. VI blir født som individer. Jeg har ikke barn selv, men jeg har sett dette hos andre og nyfødte barn.

Og jeg skrev i en tråd: Du bør skrive en bok, Ciara. Du har et unikt innblikk i barnas verden. Og du skriver veldig godt, uten at det blir klissete. Du MÅ skrive en bok! Klem -C

Jeg er enig med Citronella, du bør skrive mer og gjerne en bok om dine betraktninger og observasjoner om barna dine og mammalivet. Du er flink til å skrive og det er en fornøyelse å lese det.

Barna dine er heldige.

Tusen takk, jeg rødmer nesten her jeg sitter!

[Mafalda]

Du må ikke rødme, da, de har jo helt rett!

Og det er en bok som hadde fylt en viktig nisje, mener jeg. For all del, det er flott at det er stukket hull på myten om Den Evig Lykkelige Nybakte Mor, og at ting som depresjon og mammasjokk er løftet frem i lyset. Jo færre skjeletter i skapene, jo bedre, og ting er sjelden bare rosenrødt. Samtidig kan jeg ikke unngå å innimellom tenke at pendelen har svingt vel langt i den andre retningen. Det blir så mye fokus på det vanskelige, det slitsomme, mens det vi kanskje trenger er en slags felles inspirasjon til å se alt det som er bra? Ikke vet jeg, men jeg tror at dine mammabetraktninger hadde vært et friskt skudd på stammen

[Kake-Kari78]

Helt enig med de andre her, det er utrolig koselig å lese de fine og reflekterte betraktningene om guttene dine Synes absolutt at du burde vurdere et bokprosjekt, og du har jo til og med kanskje noen kontakter som kan hjelpe deg med å få noe utgitt også

Jeg hadde gjerne kjøpt den boka i hvert fall, for jeg er veldig enig med Mafalda i at pendelen kanskje har svingt litt vel mye i retning av at det kun er det slitsomme, tøffe og krevende ved småbarnstilværelsen som skal skildres.

[Gjest norah]

Jeg synes skildringen om "det vanskelige" er litt feiloppfattet- det har kommet som en reaksjon på de utallige åndssvake mammabloggene med køppkeiks og alt det der.

Faktisk er en CCiarabok noe annet enn den motsetningen, og ville, slik jeg ser det- ikke vært en motsetning til skildringer av det vanskelige.

Det ville vært en ny sjanger

Jeg er heller ikke enig i at pendelen har snudd omvendt foreløpig, det eksisterer vel maks et par mye leste "antimammablogger" og ei velkjent bok som jeg har lagt merke til iallefall.

Det er jo ikke akkurat overveldende sammenliknet med antallet bøker om "vakker amming"/"hvordan bli lykkelig" bloggerbøker.

Det BESTE er at en Ciarabok hadde holdt seg for god til å fremstå selvgod og teit. I motsetning til alle de jeg har trålet på biblioteket.

Skriv bok Ciara! Seriøst.

[Ciara]

Åh, det er så hyggelig å lese det dere skriver. For det viser jo at jeg har lykkes med planen, nemlig å skrive ganske realistisk. For meg er ikke mammatilværelsen ren idyll eller terror. Den er bittersøt? Jeg har en hel masse blandede følelser om alt mulig, og som de fleste andre områder i livet kan man i blant velge hvilke briller man skal ha på. Til en viss grad, i hvert fall.

Men bok? Tror for det første ikke jeg hadde klart å fylle en bok, og dessverre er sannheten at ingenting sånt blir antatt om man ikke har et kjent navn fra før.

Enn så lenge koser jeg meg her med dere damene