Uten en rød tråd

[¤flicka¤]

Jeg synes generelt det er for mye fokus på hva maten IKKE inneholder, og lurer på om ungene til slutt skal få servert papp i barnehagen for det et det jo tross alt hverken sukker eller fett i så da må det vel være sunt? Eller noe sånt.

[Mafalda]

Så jeg har stått i barnehagen og sagt: "Jeg gir faktisk blaffen i om ungene får kake eller ikke"

Så har du en annen pussig tendens, og det er det at det jevnt over skal være så korrekt for barn. Barna skal liksom vokse opp helt perfekt. Jeg synes synd på dem. De skal jo helst bare spise sunne ting og drive med pedagogiske aktiviteter til de blir atten år (dette er et spark til meg selv også, altså - særlig holdningen jeg hadde som yngre hvor jeg mente at barn ikke burde se film på dagtid i helgene - eller hva, Mafalda? ). Mens det for voksne er annerledes. Når vi skal slappe av skeier vi ut med smågodt og film og ligger på sofaen, men den slags er bannlyst for barn!

Haha, snakk om å stille seg laglig til for hugg

Men- og det har du, jeg, og sikkert mange andre opplevd også: det er langt flere som befinner seg på midten enn man skulle tro. For hver forelder som rekker opp hånda og sier Hei, dette blir vel flisespikkeri, eller hva?- så er det ørten som sukker lettet over at noen tok jobben med å si det de tenkte selv. For det er jo gjerne de som har sterke og litt atypiske meninger som hyler aller høyest.

Og prinsippene står for fall hos flertallet av foreldre, tror jeg. Godt er det. For det er jo mye hyggeligere å kose seg med noe man liker, fremfor en kvast stangselleri med dipp av mager kesam. Og selv ikke i vår familie har vi bursdag så ofte at det blir snakk om enorme mengder kake...

Men, i forlengelsen av det, kom jeg på noe jeg har tenkt på lenge. Ta en kikk på Tekolas liste en gang til:

Sunn mat, brødmat, ulltøy, amming, barnemat på glass, samsoving, trøsting, legging, valg av vogn, byssing, smokkebruk, avvenninger, skjermbruk, aktiviteter, kroppsfokus, merkeklær og alt annet.

(og legg til Skravlas treffende tilføyelser...)

Og plukk ut det som har mest relevans for småbarnstiden. Det er jo nesten alt. Og de få tingene som er passende for barn i alle aldere, når likevel de aller høyeste diskusjonstemperaturene når det er snakk om småbarn. Graviditet, babyer, småbarn.

... og deretter, da?

Som gammal mamma synes jeg spriket mellom irl-liv og internett-lære er påfallende når man ser barndommen under ett.Folk starter liksom ut i graviditeten fullstendig hysteriske (Iiiik! Svigerfar røyker på terrassen!), og før ungen er halvveis i barneskolen er det kebab og smultringer hver dag. Jeg tuller ikke. Halve klassen til Nani hang på kebabsjappa fra fjerde klasse- hvorfor de fikk lov, eller hvordan de fikk penger til det er meg en gåte. Og her om dagen da Susain var på ball, så arrangerte en av jentene i klassen nachspiel, hjemme hos seg selv. På en tirsdag. Med foreldrenes velsignelse.

Jeg skjønner bare ikke greia med å vurdere en barnevogn i flere måneder, for så å gi fullstendig frislepp så fort barna når en viss alder. Og det er ganske vanlig også- jeg går nok under kategorien "streng", til tross for at jeg lar ungene se på film og spise yoghurt. Jeg bare sprer strengheten så den varer en stund lenger, og det (har jeg tenkt mange ganger når barnemat-på-glass-diskusjonen når hysteritoppene) burde jaggu meg flere gjøre også. I steden for å fokusere på massevis av små dilleting som til syvende og sist bare er et spørsmål om smak og behag.

Såh. Dagens rant!

[Daria]

Det er kanskje lettest å være streng og ha prinsipper i spedbarns- og småbarnstida, for da er ungene for små til å ha så mange meninger(og/eller evne til å gjøre noe opprør i praksis) selv? Man har ikke like stor kontroll på hva 12-åringen spiser og ser og gjør, uansett hvor gjerne man vil (og tror man har...).

[Mafalda]

Det er helt sikkert noe i det, Daria, og i tillegg så er det jo til en viss grad en naturlig utvikling. De skal jo få mer frihet etter hvert, og slippe mor som henger over skulderen med speltbrødet og ullbuksa.

Men jeg synes det blir så ubalansert allikevel. Mange (slett ikke alle!) førstegangsmødre minner litt om sånne godt voksne, utrente mannfolk som har drukket øl og røykt i 40 år, og så plutselig ut av det blå finner ut at de skal sykle- og må ha sykkel til 40 000 kroner, high tech super lite sykkeldress til en formue og trene hver eneste kveld. Det var da også en sammenligning, men likevel Det er vel kanskje en slags nybegynnerfanatisme jeg skal fram til. Dette med å føle at man må gjøre alt- ikke bra nok, ikke veldig bra, men superperfekt og enda litt til.

Du ser det kanskje aller tydeligst i debatten om alkohol med barn i hus. Der er det bra mange fanatikere, som gjerne gir andre det glatte lag for ansvarsløshet. Men felles for flesteparten er at de har barn som er veldig små Og når ungene blir større er det plutselig mange som nesten ikke bryr seg i det hele tatt. Nå er jo ungene store, de må få gjøre hva de vil (og like viktig, mistenker jeg: VI må få gjøre hva vi vil, for nå har vi vært så strenge i mange år...).

Endret 25. februar 2015 av Mafalda

[Daria]

Jeg har inntrykk av at for en del foreldre kommer det et tidspunkt - gjerne tidlig i tenårene - hvor det å være venn med barna er viktigere enn å være forelder, og da kan man jo ikke være så streng...

De alkoholdebattene jeg har vært borti på KG har virkelig tatt meg på senga. Jeg er oppvokst med voksne som godt kunne ta et glass vin eller øl til middagen, evnt en drink til kaffen (min farmor sverget stort sett til en pjolter...) i helgen eller ved andre festlige anledninger selv om det var barn til stede - men slett ikke hver gang, og alltid med måte. Jeg så aldri foreldrene mine eller andre nære voksne beruset da jeg var barn. Tanken på at det å drikke alkohol i barns nærhet (og barns nærhet inkluderer visst for en del barn som sover i annet rom...) pr.def. var uansvarlig, grusomt og nummeret før omsorgssvikt, som enkelte kan få det til å høres ut som, hadde aldri slått meg.

[Ciara]

Jeg sender med yoghurt i matpakka såogsi hver dag, med velsignelse fra helsedirektoratet og ernæringsfysiologer.

Far i huset var på foreldremøte, hvor blant annet mat ble tatt opp- og ønsker de hadde ifht dette.

Jeg skrev da en mail(vi skulle kommentere på noe annet, men jeg tok med det på slutten) at jeg kom til å sende meg yoghurt, og begrunnet det med helsefaglige råd hvor jeg la ved link Jeg finner meg ikke i at det skal komme misvisende råd, som er forventet at man skal følge fordi ufaglærte personer på feltet sier det.

Jeg mener selv jeg kan ganske mye om kosthold, og har i likhet med dere "alt med måte, middelveien er best" filosofi.

Jeg vil ikke servere ungen Nugatti hver dag- ei heller mye salt, men jeg vil heller ikke påføre dem og meg selv spisevegring og nærmest angst.

Mitt inntrykk er at de med sterkest meninger har relativt begrenset kunnskap.

1 yoghurt hver eneste dag er på ingen måte skadelig, når det er mellommåltid.

Ikke all halvfabrikata er heller usunt- jeg velger heller tomatsaus på glass enn å spise masse hermetikk.

Og jeg er mer opptatt av miljøgifter enn jeg er av litt sukker. Det er tross alt er langt større problem(gitt at man har moderat inntak av sukker selvsagt).

Yoghurtforbud er bare dumt. Som du sier, har man et moderat inntak av sukker, så er det ikke farlig med yoghurt, og har men et høyt sukkerforbruk finnes det sannsynligvis mer naturlige varer å kutte.

Og nettopp - det er ikke mye helse i å påføre barn spisevegring.

Barnehageansatte har ikke nok kunnskap, nei. Samtidig så forstår jeg dem i tråden på BF, for det blir jo helt urimelig om noen skal kunne ha med seg spesialpølser. Igjen savner jeg den gyldne middelveien.

Jeg synes generelt det er for mye fokus på hva maten IKKE inneholder, og lurer på om ungene til slutt skal få servert papp i barnehagen for det et det jo tross alt hverken sukker eller fett i så da må det vel være sunt? Eller noe sånt.

Helt enig. Man burde aldri si til barn at noe er sunt på grunn av det den IKKE inneholder, det kan vi bare avstå fra å kommentere. Vi kan heller si at det er sunt fordi det inneholder mange vitaminer som kroppen din blir glad av. Ferdig.

Det blir litt som når slankere slutter å spise mango fordi det er så mye fruktsukker i det. Det kan godt være, men du har sannsynligvis godt av å spise den likevel - det er jo frukt. Spiser du åtte mango om dagen stiller kanskje saken seg annerledes.

Haha, snakk om å stille seg laglig til for hugg

Men- og det har du, jeg, og sikkert mange andre opplevd også: det er langt flere som befinner seg på midten enn man skulle tro. For hver forelder som rekker opp hånda og sier Hei, dette blir vel flisespikkeri, eller hva?- så er det ørten som sukker lettet over at noen tok jobben med å si det de tenkte selv. For det er jo gjerne de som har sterke og litt atypiske meninger som hyler aller høyest.

Og prinsippene står for fall hos flertallet av foreldre, tror jeg. Godt er det. For det er jo mye hyggeligere å kose seg med noe man liker, fremfor en kvast stangselleri med dipp av mager kesam. Og selv ikke i vår familie har vi bursdag så ofte at det blir snakk om enorme mengder kake...

Men, i forlengelsen av det, kom jeg på noe jeg har tenkt på lenge. Ta en kikk på Tekolas liste en gang til:

(og legg til Skravlas treffende tilføyelser...)

Og plukk ut det som har mest relevans for småbarnstiden. Det er jo nesten alt. Og de få tingene som er passende for barn i alle aldere, når likevel de aller høyeste diskusjonstemperaturene når det er snakk om småbarn. Graviditet, babyer, småbarn.

... og deretter, da?

Som gammal mamma synes jeg spriket mellom irl-liv og internett-lære er påfallende når man ser barndommen under ett.Folk starter liksom ut i graviditeten fullstendig hysteriske (Iiiik! Svigerfar røyker på terrassen!), og før ungen er halvveis i barneskolen er det kebab og smultringer hver dag. Jeg tuller ikke. Halve klassen til Nani hang på kebabsjappa fra fjerde klasse- hvorfor de fikk lov, eller hvordan de fikk penger til det er meg en gåte. Og her om dagen da Susain var på ball, så arrangerte en av jentene i klassen nachspiel, hjemme hos seg selv. På en tirsdag. Med foreldrenes velsignelse.

Jeg skjønner bare ikke greia med å vurdere en barnevogn i flere måneder, for så å gi fullstendig frislepp så fort barna når en viss alder. Og det er ganske vanlig også- jeg går nok under kategorien "streng", til tross for at jeg lar ungene se på film og spise yoghurt. Jeg bare sprer strengheten så den varer en stund lenger, og det (har jeg tenkt mange ganger når barnemat-på-glass-diskusjonen når hysteritoppene) burde jaggu meg flere gjøre også. I steden for å fokusere på massevis av små dilleting som til syvende og sist bare er et spørsmål om smak og behag.

Såh. Dagens rant!

De fleste starter vel ut som idealister, og mest idealistisk er man kanskje før ungen er klekka Deretter blir det mer krevende å vedlikeholde i år etter år?

Det er jo direkte skremmende, det du forteller. Jeg liker jo å tro at jeg aldri hadde gått med på at guttene spiste kebab ofte, selv om det er en del år til vi opplever problemstillingen selv.

Jeg har planer om å følge din strategi og spre strengheten utover.

Det er kanskje lettest å være streng og ha prinsipper i spedbarns- og småbarnstida, for da er ungene for små til å ha så mange meninger(og/eller evne til å gjøre noe opprør i praksis) selv? Man har ikke like stor kontroll på hva 12-åringen spiser og ser og gjør, uansett hvor gjerne man vil (og tror man har...).

Det er helt sikkert noe i det, Daria, og i tillegg så er det jo til en viss grad en naturlig utvikling. De skal jo få mer frihet etter hvert, og slippe mor som henger over skulderen med speltbrødet og ullbuksa.

Men jeg synes det blir så ubalansert allikevel. Mange (slett ikke alle!) førstegangsmødre minner litt om sånne mannfolk som har drukket øl og røykt i 40 år, og så plutselig finner ut at de skal sykle- og må ha sykkel til 40 000 kroner, high tech super lite sykkeldress til en formye og trene hver eneste kveld. Det var da også en sammenligning, men likevel

Du ser det kanskje aller tydeligst i debatten om alkohol med barn i hus. Der er det bra mange fanatikere, som gjerne gir andre det glatte lag for ansvarsløshet. Men felles for flesteparten er at de har barn som er under ett år Og når ungene blir større er det plutselig mange som nesten ikke bryr seg i det hele tatt. Nå er jo ungene store, de må få gjøre hva de vil (og like viktig, mistenker jeg: VI må få gjøre hva vi vil, for nå har vi vært så strenge i mange år...).

Hehe, nyfrelste eksrøykere er jo det mest fanatiske som finnes. Når jeg leste det du skrev så jeg i grunnen for meg en gjeng lubne mødre på Grete Roede-kurs som tenker: "Men barnet mitt skal få være sunt og perfekt helt fra fødselen av!"

Alkoholdebatten er jeg nok en gang helt enig med deg i. Har mange ganger klikket meg hoderystende ut av debattene. Nåde mor og far hvis de deler en flaske vin på lørdagskvelden, og ingen dermed er kjørbare. Uansvarlig! Og tilsvarende merkelig når barna er i tenårene - da kan man drikke fordi ungene er store og klarer seg selv.

Igjen, hva skjedde med den middelveien?

[Ciara]

Jeg har inntrykk av at for en del foreldre kommer det et tidspunkt - gjerne tidlig i tenårene - hvor det å være venn med barna er viktigere enn å være forelder, og da kan man jo ikke være så streng...

Jeg blir engstelig av dette fenomenet. Det er vel ingen som vil være venn med foreldrene sine i den forstand! Komme godt overens med og ha et godt forhold til, ja, selvsagt. Men til syvende og sist er det en forelder man trenger...

[¤flicka¤]

Alkoholdebatten er jeg nok en gang helt enig med deg i. Har mange ganger klikket meg hoderystende ut av debattene. Nåde mor og far hvis de deler en flaske vin på lørdagskvelden, og ingen dermed er kjørbare. Uansvarlig! Og tilsvarende merkelig når barna er i tenårene - da kan man drikke fordi ungene er store og klarer seg selv.

Igjen, hva skjedde med den middelveien?

Jeg er litt omvendt, tror jeg, og tenker at det på sett og vis må være mindre "problematisk" (i den grad det må være et problem) å ta et glass vin på kvelden når ungene er små og legger seg kl 19, enn når de er 13 og sitter og dingler i sofaen hele kvelden? Og iallefall når de blir gamle nok til at henting og bringing til/fra fest blir et tema. Men mulig jeg er helt på bærtur.

[Ciara]

Jeg er litt omvendt, tror jeg, og tenker at det på sett og vis må være mindre "problematisk" (i den grad det må være et problem) å ta et glass vin på kvelden når ungene er små og legger seg kl 19, enn når de er 13 og sitter og dingler i sofaen hele kvelden? Og iallefall når de blir gamle nok til at henting og bringing til/fra fest blir et tema. Men mulig jeg er helt på bærtur.

Helt enig med deg, jeg. Jeg vil gjerne at noen forklarer meg hvordan Eldstemann og Softie tar skade av at jeg drikker to glass vin i etasjen under

[Serafina.]

Helt enig med deg, jeg. Jeg vil gjerne at noen forklarer meg hvordan Eldstemann og Softie tar skade av at jeg drikker to glass vin i etasjen under

Problemet er når du utstøtt kravler opp trappa for å trøste et våkent barn, schnøvlete klapper det på hodet og sjier at det blodet som renner fra hullet i hodet ditt ikke er schå farlig. Legevakt, nei, det er ikke nødvendig, bare legg deg til å schåve igjen du barnet mitt. *må leses med snøvlete * For sånn blir man etter ett til to glass vin...

Jeg var et følsomt barn og merket godt at voksne ble litt mer flirete og kanskje litt tøffere etter litt vin, selvom jeg ikke kan huske noe fyll fra barndommen. Men husker alkoholånde og det likte jeg ikke. Hvis dere tror jeg har vokst opp i et hjem som fløt over av alkohol har jeg gitt feil inntrykk.

hvis noen skulle være i tvil.

[venus78]

Jeg er over middels opptatt av kosthold og mat,og jeg har også sendt med en youghert som mellommåltid hver eneste dag i snart 1 år. For ca 2 mnd siden gikk jeg over til å sende med gresk youghert og litt nøtter istedenfor fordi det metter litt mer. I barnehagen til sønnen min har de youghert/frukt kl 15 og når jeg har hentet han 15.30 har han vært så sulten at jeg ikke har rukket å lage ferdig middagen før han bryter ut i hysterisk skriking. Nå har jeg 40 min til å lage middag før han blir sulten igjen. Jeg sluttet ikke pga sukkerinnholdet da jeg mener at det er minimalt sammenlignet med resten av innholdet.

Prøver å lage gode vaner når det gjelder mat hjemme hos oss og håper at sønnen min skal få sansen for et variert kosthold. En liten youghert inneholder riktignok litt sukker, men det er også en fin ekstrakilde til kalsium,protein og b-vitamin. Det er IKKE det samme som nuggati på en skive med loff. Barn trenger proteiner,karbohydrater og fett og da synes jeg det er idiotisk å kutte ut matvarer som er viktige kilder til disse byggestenene.

Vår barnehage har ingen restriksjoner når det gjelder hva ungene skal ha med i matpakka. Sønnen vår er veldig glad i brød og frukt, og dette serverer jeg gjerne, men jeg vil ikke at han bare skal spise dette. Hysteriet rundt sunt kosthold har tatt helt av og i enkelte miljøer har det blitt en konkurranse i hvem som spiser mest mulig sunt og rent.

[Serafina.]

Barn som vokser og er aktive hele dagen trenger mat og energi og jeg tror helt vanlig kost er helt ufarlig. Karbohydrater og sukker er "farligerer" for oss voksne da det er større sjanse for at vi har et mer stillesittende liv enn barn og ikke minst enn voksne hadde for 30, 40, 50 år siden. Jeg er ingen kostholdsfreak altså, bare tenker litt.

[Gjest Citronella]

Noe av det fineste jeg gjør her på KG, er å komme inn i dagboken din og lese de vakre skildringene av guttene dine.

Takk!

Hilsen snikleser Citronella.

[Ciara]

Problemet er når du utstøtt kravler opp trappa for å trøste et våkent barn, schnøvlete klapper det på hodet og sjier at det blodet som renner fra hullet i hodet ditt ikke er schå farlig. Legevakt, nei, det er ikke nødvendig, bare legg deg til å schåve igjen du barnet mitt. *må leses med snøvlete * For sånn blir man etter ett til to glass vin...

Jeg var et følsomt barn og merket godt at voksne ble litt mer flirete og kanskje litt tøffere etter litt vin, selvom jeg ikke kan huske noe fyll fra barndommen. Men husker alkoholånde og det likte jeg ikke. Hvis dere tror jeg har vokst opp i et hjem som fløt over av alkohol har jeg gitt feil inntrykk.

hvis noen skulle være i tvil.

Nettopp, og det hullet i hodet som ikke er schå farlig - kanskje jeg ikke får dratt til legevakta fordi jeg ikke husker at det er mulig å bestille taxi?

Det er forskjell på folk, men jeg har aldri blitt dritings av en halv flaske vin. Brisen, kanskje, men ikke i nærheten av drastisk svekket dømmekraft.

[Ciara]

Jeg er over middels opptatt av kosthold og mat,og jeg har også sendt med en youghert som mellommåltid hver eneste dag i snart 1 år. For ca 2 mnd siden gikk jeg over til å sende med gresk youghert og litt nøtter istedenfor fordi det metter litt mer. I barnehagen til sønnen min har de youghert/frukt kl 15 og når jeg har hentet han 15.30 har han vært så sulten at jeg ikke har rukket å lage ferdig middagen før han bryter ut i hysterisk skriking. Nå har jeg 40 min til å lage middag før han blir sulten igjen. Jeg sluttet ikke pga sukkerinnholdet da jeg mener at det er minimalt sammenlignet med resten av innholdet.

Prøver å lage gode vaner når det gjelder mat hjemme hos oss og håper at sønnen min skal få sansen for et variert kosthold. En liten youghert inneholder riktignok litt sukker, men det er også en fin ekstrakilde til kalsium,protein og b-vitamin. Det er IKKE det samme som nuggati på en skive med loff. Barn trenger proteiner,karbohydrater og fett og da synes jeg det er idiotisk å kutte ut matvarer som er viktige kilder til disse byggestenene.

Vår barnehage har ingen restriksjoner når det gjelder hva ungene skal ha med i matpakka. Sønnen vår er veldig glad i brød og frukt, og dette serverer jeg gjerne, men jeg vil ikke at han bare skal spise dette. Hysteriet rundt sunt kosthold har tatt helt av og i enkelte miljøer har det blitt en konkurranse i hvem som spiser mest mulig sunt og rent.

Enig med deg! Jesus, jeg tror alle de fornuftige folka på KG henger i MIN dagbok

Og der minnet du meg på at jeg heller ikke er så glad i ordet "rent" brukt om mat. Greit nok i seg selv, men det brukes av så mange sprø folk. Ikke deg jeg siktet til nå, altså!

[Ciara]

Barn som vokser og er aktive hele dagen trenger mat og energi og jeg tror helt vanlig kost er helt ufarlig. Karbohydrater og sukker er "farligerer" for oss voksne da det er større sjanse for at vi har et mer stillesittende liv enn barn og ikke minst enn voksne hadde for 30, 40, 50 år siden. Jeg er ingen kostholdsfreak altså, bare tenker litt.

Jepp! Det er jo så enkelt som at man må forbruke like mange kalorier som man får i seg hvis man ikke vil gå opp i vekt. De fleste av oss spiser nok mer enn gjennomsnittsmennesket på 70-tallet i tillegg til å sitte mer stille. Ikke rart vekta går opp... Men brødskivene blir det neppe riktig å skylde på. Men sikkert greit med balanse på brødskivefronten også. Jeg spiser bare ett brødmåltid om dagen, og det gjør faktisk ungene også. Men det er mest fordi det er så mye annet godt å spise.

[Ciara]

Noe av det fineste jeg gjør her på KG, er å komme inn i dagboken din og lese de vakre skildringene av guttene dine.

Takk!

Hilsen snikleser Citronella.

Neimen! For en utrolig hyggelig tilbakemelding å få! Tusen takk skal du ha

[Serafina.]

Apropos energi; Jeg har en niese som hopper og danser, løper opp og ned og herjer løs hele dagen (nesten) og det er jo slitsomt bare å se på henne. Ikke rart den ungen sover godt på natta. Hadde jeg holdt på sånn som henne hadde jeg vært i mitt livs form og slank og smekker.

[Gjest Ludodama]

Jepp! Det er jo så enkelt som at man må forbruke like mange kalorier som man får i seg hvis man ikke vil gå opp i vekt. De fleste av oss spiser nok mer enn gjennomsnittsmennesket på 70-tallet i tillegg til å sitte mer stille. Ikke rart vekta går opp... Men brødskivene blir det neppe riktig å skylde på. Men sikkert greit med balanse på brødskivefronten også. Jeg spiser bare ett brødmåltid om dagen, og det gjør faktisk ungene også. Men det er mest fordi det er så mye annet godt å spise.

OK, inspirer meg; hva pleier du ha med til lunch på jobb? Og hva spiser du ellers utenom middagen og det brødmåltidet?

(asså; ikke mengde, men type mat - og mer konkret enn "noen ganger omelett og ei gang lagde jeg salat" ).

[Kake-Kari78]

Nå har jeg skumlest gjennom de siste sidene, en veldig interessant, og ikke minst høyaktuell, diskusjon! Jeg har ikke tid til å kommentere så mye nå, er helt nødt til å komme meg i seng fordi jeg kjenner jeg brygger på en forkjølelse. Men jeg vil likevel si dette: Jeg er SÅ utrolig enig med omtrent alt som er blitt sagt her allerede. Jeg er, for å si det rett ut, drittlei av hysteriet rundt mat og ernæring, og at noen få fanatikere nærmest skal få sette standarden for hva som er et akseptabelt kosthold i 2015!!!

Vi har et normalt sunt kosthold med hjemmelaget mat, grove karbohydrater, fisk et par ganger i uka og mye frukt og grønnsaker. Søtsaker og de mest usunne middagsalternativene forsøker vi å holde til helgene. I min verden er det DETTE som er et sunt kosthold, men jeg får stadig oftere en følelse av at vi begynner å bli relativt alene om den oppfatningen (på tross av at vårt kosthold faktisk i stor grad er i tråd med myndighetenes anbefalinger). Veldig godt å se her inne at det fortsatt finnes en del fornuftige mennesker der ute!