Uten en rød tråd

[Ciara]

Detaljer på antimonogami

Jeg har ikke særlig praksis å vise til, bare teori.

Jeg mener nokså ganske oppriktig at forventningene til fullstendig monogami(seksuelt og delvis emosjonelt/sosialt) i livslange forhold er en illusjon.

Jeg har vel litt troa på å utfordre sine egne tankemønster og reaksjoner fremfor umiddelbart å nekte seg selv/andre enten praksis og kanskje spesielt tankevirksomhet.

Sagt rett ut: jeg tror på den gyldne middelve og raushet, dersom man hadde klart å jobbe litt med irrasjonelle tanker og følelser.

Jeg synes det er fullstendig galskap at vi idag har lagt opp til en nærmest konsensus om at en familie skal brytes opp dersom en eller begge parter skulle gjøre en enkelthandling når den er seksuelt basert og ikke et uttrykk for misnøye med primærpartner, eller, at andre skal få definere et par sitt følelsesliv utfra seksuell tiltrekning eller at de evner bli betatt av andre iløpet av livet.

Det er for meg merkelig at den som blir tiltrukket/betatt eller hva skal jobbe med sine "følelser" mens den som opplever sjalusi(det er jo og en følelse) skal forsterke den følelsen.

Begge deler er naturlige følelser, og jeg tror folk har godt av å jobbe litt med seg sjøl generelt. Spesielt dersom det igrunnen er en unyttig følelse.

Konklusjon: jeg er sånn delvis, innenfor visse rammer, i teorien vel og merke, relativt åpen for ikke-supermonogame livslange forhold for voksne folk.

Haha, ja! Det var vel den praksisbiten jeg var mest nysgjerrig på.

Interessant innspill. Jeg tror vel generelt man forventer for mye av partnerne sine i dag. En partner skal være en man har et bra sexliv med, en som alltid backer deg opp, som du deler alle interessene dine med, en som nærmest leser tankene dine. Jeg tror det skal ganske mye til å finne et menneske som man liker absolutt alt ved og hvor det er gjensidig.

For å ta mannen og meg som eksempel? Synes jeg han er kjekk? Ja. Deler vi alle interesser? Nei, overhodet ikke. Jeg er kultur, han er sport. Er vi like? Nei. Han er ustrukturert, jeg planlegger. Han er sjenert, jeg midt på treet. Vet han alltid hva jeg føler? Nei, det må jeg faktisk fortelle ham.

Men sånne veldig romantiske forestillinger om hvordan lange forhold skal fungere tror jeg er skadelige i seg selv for forholdet. Nå er jeg litt på bærtur, men stikkordet her er vel urealistiske forventninger. Kanskje har man også urealistiske forventninger til sexlivet, at det alltid skal funke og være fantastisk - og for noen er det kanskje urealistisk i seg selv at ett menneske skal kunne dekke de seksuelle behovene gjennom et helt liv.

Jeg tror som deg at det er mange som gjør det slutt for raskt. Kanskje er ikke en forelskelse på si nok. Jeg har i hvert fall aldri hatt klart for meg hva jeg gjør hvis mannen min er utro en gang - det er jo noen barn her også som man skal ta hensyn til.

I teorien kan jeg også være med på et mer åpent forhold, men det forutsetter jo at begge parter er enige om at det er greit. Vanskelig det der. Hvis samfunnet hadde vært slik at jeg kunne hatt sex med Mr. Dritkjekk en gang eller tre og ingen fikk det, fordømte meg eller var sjalu, og ingen antok at det betydde at det var noe galt med forholdet jeg allerede har, så kanskje. Men tanken føles liksom veldig fjern. Det føles i hvert fall ikke bra å tenke på at mannen min da kunne hatt affærer med andre, og det er jo fordi jeg veldig lett ville tenkt at det betyr at jeg ikke er bra nok selv eller at han ikke hadde elsket meg. Selv om jeg ikke er spesielt sjalu. Så jeg tror i grunnen et forhold bare tåler seksuell åpenhet hvis det er helt ekstremt velfungerende på andre måter? Altså langt mer velfungerende enn gjennomsnitts.

Endret 28. april 2015 av Ciara

[Gjest norah]

Vi tenker ganske likt.

Praksisbiten hadde jeg neppe fortalt noe om dersom det var tilfelle, nettopp fordi endel folk virker ha sannheten om alt da.

Om man sier "ikke monogam" så antas såpass mye om antall partnere, leveform, følelser og moral/etikk/verdier at jeg skjønner de fleste holder kjeft.

Det er ganske mange nyanser mellom fullstendig monogami og ukentlig deltakelse i swingerforeningen liksom. Jeg hører ikke til noen av de to stedene i hodet mitt

Poenget mitt er vel egentlig bare at folk bruker sykt mye energi på å kontrollere noe som ikke er slik man føler det i hodet.

Utroskap og affærer = ikke det samme som å akseptere at kanskje livet ikke rakner om man vurderte engang å åpne litt opp.

Istedetfor å ville kontrollere ønsker jeg meg heller selvsikkerhet nok til å kunne leve litt mer fritt. Og, jeg liker å utfordre meg selv og lære istedenfor å hoppe inn i et absolutt hjørne.

I praksis får jeg per dags dato lov til å leke med så mange kvinner jeg bare vil, så vi får se hva jeg gidder gjøre med saken etterhvert

[Ciara]

Jeg skjønner at du ikke hadde snakket så mye om praksisdelen. Jeg har jo fordommer, jeg også, så jeg fikk jo med en gang en hel del stereotypiske forestillinger i hodet da du skrev «ikke monogam». Det dumme blir jo selvsagt at det bare er de ekstreme ytterpunktene som da blir synlige, ikke nyansene.

Men er du ikke det minste sjalu? Jeg tenker jo at den gjensidigheten bør gå begge veier. Hvis den ene parten får ha sex med andre, kan man liksom ikke nekte den andre parten å gjøre det samme. Og det er vel kanskje der det stopper opp, at man gjerne skulle hatt i pose og sekk – dvs flørten på sidelinja for seg selv (fordi man vet at det ikke er mer enn en affære), men samtidig ikke tillater partneren det samme. Nettopp på grunn av manglende selvsikkerhet.

Så ser jeg jo et par praktiske vanskeligheter også. Fordi man har familie og omgangskrets som neppe er like åpne som et par kan være, så er det jo noe med å finne en måte å leve ut dette her på som ikke vekker veldig oppsikt. Så barna slipper å vokse opp som ungene til «swingersforeldrene».

Men åpne forhold er vanskelig. Jeg kjenner et par som har forsøkt det, og som var helt for i starten, men hvor det strandet brutalt etter hvert. Det ble for vanskelig i praksis, selv om de var skjønt enige i teorien.

[Gjest norah]

Det er vel mer manglende selvsikkerhet enn regelrett sjalusi for min del, på begge sider av saken(altså gjøre det selv og vite at den andre kanskje muligens).

Nå er jeg personlig mer for "kanskje en morsom opplevelse ei gang hvert femte år" enn å melde seg på NM i swinging så jeg tror den "ungene til" utelukker seg i den varianten, men for de som driver med det generelt; godt mulig, dersom de ikke passer seg litt for hvem og hvordan. Nabolaget pleier jo ikke få innsikt i om Ciara liker Barry White eller har en hemmelig SMkjeller, så det skal vel noe til at unger blir involvert i den hobbyen.

Men ja; jeg tror nok mange starter for kjapt med gode og litt feil intensjoner, og så ble det annerledes. Dette er nok en prosess de fleste hadde trengt noen år på å komme frem til, og man må innse at slikt krever noe.

Skilte de folka seg eller ble det bare sjalusidrama i evige tider? Naivitet kommer i mange former- sikkert også for dem(og meg)

[Daria]

Jeg kjenner (til) flere par som har prøvd seg på åpne forhold, med varierende resultat. Der begge var enig om at dette var noe de ville prøve og har hatt god kommunikasjon hele veien har det fungert noenlunde greit (hvertfall så vidt jeg vet), der det var noen den ene parten ivret for og den andre mer eller mindre ga etter for overtalelse endte det med skilsmisse. Ikke så overraskende noen av delene, forsåvidt. Og flere har vel oppdaget at åpne forhold er greit så lenge de selv er den som har en på si, men ikke like greit når partneren har det...

[Ciara]

Det er vel mer manglende selvsikkerhet enn regelrett sjalusi for min del, på begge sider av saken(altså gjøre det selv og vite at den andre kanskje muligens).

Nå er jeg personlig mer for "kanskje en morsom opplevelse ei gang hvert femte år" enn å melde seg på NM i swinging så jeg tror den "ungene til" utelukker seg i den varianten, men for de som driver med det generelt; godt mulig, dersom de ikke passer seg litt for hvem og hvordan. Nabolaget pleier jo ikke få innsikt i om Ciara liker Barry White eller har en hemmelig SMkjeller, så det skal vel noe til at unger blir involvert i den hobbyen.

Men ja; jeg tror nok mange starter for kjapt med gode og litt feil intensjoner, og så ble det annerledes. Dette er nok en prosess de fleste hadde trengt noen år på å komme frem til, og man må innse at slikt krever noe.

Skilte de folka seg eller ble det bare sjalusidrama i evige tider? Naivitet kommer i mange former- sikkert også for dem(og meg)

Jeg må innrømme at jeg er litt nysgjerrig på hvordan jeg hadde reagert. Hehe, håper ingen misforstår det jeg skriver nå. Men jeg lurer på om jeg faktisk hadde klart å leve et sånt liv med flere partnere. Jeg så deler av en dansk homodokumentar her om dagen, som blant annet omhandlet et par i et åpent forhold. Og det ble bare så veldig sært når de satt i sofaen sammen og hadde følgende samtale:

«Nei, da stikker jeg en tur. Jeg skal møte et par.»

«Ok! Blir du sen, tror du?»

«Nei, jeg regner med det blir ganske direkte og at vi er ferdige om en times tid.»

«Ha det hyggelig, da!»

Jeg satt på nåler i sofaen da de snakket. Det ble liksom så utrolig absurd!

Barry White og SM-kjeller, ja! Jeg ler meg i hjel. Og du har rett, selvsagt, hvis det er sjelden så har det jo få konsekvenser for øvrig familie.

Det ble et ganske klassisk scenario hvor den ene ble dypt usikker og ulykkelig og endte med å gjøre det slutt da han innså at han ikke kunne forandre partneren.

[Gjest norah]

Jeg tror jeg så den samme serien, eller iallefall en som var ganske lik - jeg satt bare sånn her

Vel, om man skal ha et livslangt forhold så må man jo uansett på et tidspunkt tenke seg om på de tingene man opplever som ekstra viktig.

Og avogtil har man bare 3 valg:

1) Akseptere at den andre ikke vil noe(flytte på landet, jobbe to år i utlandet,, ligge med andre, ha en krevende hobby som tar masse tid og oppmerksomhet) og gi det opp - og aldri nevne det igjen

2) Gjøre det likevel og håpe den andre ikke finner ut/blir enig senere(det siste skjer jo sjeldent da - ikke noe jeg ville gamblet på liksom)

3) Finne ut at det faktisk ikke går an for en å kompromisse og bli singel/bytte partner.

Problemet med 1 er at man alltid vil være utilfreds på en eller annen måte. Problemet med 2 er at det åpenbart er stress, og ikke det man selv eller den andre vil og problemet med 3 er at det er sinnsykt vanskelig for ikke å snakke om at den neste partneren garantert har noe annet som utgjør samme problem. Kanskje hun nye gjerne er med på å flytte til utlandet i 2 år men samtidig lanserer noe tilsvarende en selv må kompromisse innmari på.

Med andre ord: konseptet samliv og relasjoner er komplisert på et eller annet tidspunkt

[Ciara]

Konklusjonen er klar, ja: Samliv er ikke lett

Så kommer det selvsagt an på hvor viktig den aktuelle saken er og å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. La oss si jeg kunne tenke meg et åpent forhold, men mannen nektet. Kanskje ikke optimalt for meg i så fall, men han hadde andre kvaliteter som veide opp for det. Jeg ser liksom ikke for meg at jeg ville synes å ha sex med andre var så viktig at det veide tyngre enn alt jeg faktisk allerede får.

[Gjest norah]

Konklusjonen er klar, ja: Samliv er ikke lett

Så kommer det selvsagt an på hvor viktig den aktuelle saken er og å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. La oss si jeg kunne tenke meg et åpent forhold, men mannen nektet. Kanskje ikke optimalt for meg i så fall, men han hadde andre kvaliteter som veide opp for det. Jeg ser liksom ikke for meg at jeg ville synes å ha sex med andre var så viktig at det veide tyngre enn alt jeg faktisk allerede får.

Nei, men om man ser bort fra at det dreier seg om sex(da har ofte ting en tendens til å overvurderes og avfeies i samme sleng), så tror jeg generelt tilfredsheten med å akseptere ulikheter går på hvordan man blir møtt.

Jeg tør påstå av veldig mange der ute opplever en partner som ikke er villig til å sette seg inn i den andres tankesett og motivasjon med den begrunnelse at "det er ikke viktig for meg".

Jeg tipper problemene ofte dukker opp der faktisk, når man har konkludert for hverandre på for dårlige grunnlag.

"Jeg trenger virkelig ta denne sjansen om yrkesmulighet i utlandet", og så setter den andre seg på bakbeina uten å ha gjort et genuint forsøk på å forstå den andre før de konkluderer for seg selv(og ikke for den andre).

Det gjelder alle temaer forøvrig.

[Vera Vinge]

Mannen min forundrer meg stadig vekk.

Han er så dårlig til å planlegge! Jeg skal ikke engang begynne å snakke om tidsoptimismen tidsplanleggingen hans. Men altså, oppussing og planlegging av det.

Vi har et hjørne av stua der vi engang hadde døråpning til det gamle kjøkkenet. Den tettet vi igjen, så der har det i lengre tid sett ganske stygt ut. Så 21. desember i fjor stakk mannen avgårde og kjøpte gipsplater for å gipse over og fikse hele veggen. "Det er så fort gjort! Et par timer, så er det fikset!" sa han, da jeg ble en smule irritert over å se seks enorme gipsplater lent mot veggen tre dager før julaften (og ja, feiringen foregikk hjemme hos oss).

Gjett hva som står her fortsatt? Gipsplatene. Men NÅ skjønner dere, NÅ skal han skru dem opp! Det er bare det at han skal fjerne et par ledninger, hogge ned noen fliser som er på brannmuren mot peisen først. Som sagt, så gjort. Så nå har vi seks enorme gipsplater OG avhakkede fliser rundt peisen (=kjempefint). Vi har ingen planer om å bytte ut peisen akkurat nå, for det har vi rett og slett ikke råd til. Gudene vet hva han egentlig har planlagt.

Det virkelig paradoksale her er at mannen min JOBBER med dette. Altså, på jobb får han stadig skryt av sjefen sin fordi prosjektene hans går unna med avtalt standard og innen alle tidsfrister. Jeg har klødd meg i hodet mang en gang og lurt på hvordan dette kan henge sammen. At han er så flink med det på jobb, og så ustrukturert på hjemmebane. Underlig.

Etter flere års samliv har jeg dog lært at jeg må lukke øynene for gipsplater og fliser og ikke kommentere det. For hvis jeg gjør det, da får jeg en furtetirade i retur som ikke blir til å holde ut

Hehe, dette er vel ganske typisk. Og så må jeg le litt ekstra, fordi det er akkurat hva mannen sier om meg. På jobb er jeg kjent som effektiv og målrettet, mens hjemme er jeg (hvertfall sammenlignet med mannen) mye mer laid back og ikke alltid Frøken Effektiv... Selv om det er snakk om helt ulike ting i mitt tilfelle, da. Men det er lett å senke skuldrene hjemme, ja.

[Ciara]

Nei, men om man ser bort fra at det dreier seg om sex(da har ofte ting en tendens til å overvurderes og avfeies i samme sleng), så tror jeg generelt tilfredsheten med å akseptere ulikheter går på hvordan man blir møtt.

Jeg tør påstå av veldig mange der ute opplever en partner som ikke er villig til å sette seg inn i den andres tankesett og motivasjon med den begrunnelse at "det er ikke viktig for meg".

Jeg tipper problemene ofte dukker opp der faktisk, når man har konkludert for hverandre på for dårlige grunnlag.

"Jeg trenger virkelig ta denne sjansen om yrkesmulighet i utlandet", og så setter den andre seg på bakbeina uten å ha gjort et genuint forsøk på å forstå den andre før de konkluderer for seg selv(og ikke for den andre).

Det gjelder alle temaer forøvrig.

Det tror jeg du har helt rett i. Det er noe annet å få et nei fra en partner som har hørt og forstått enn et nei fra en som ikke har brydd seg om å sette seg inn i saken. Til syvende og sist vil vi vel bare bli sett, alle sammen. Det er vel egentlig mitt første og største krav til en partner. Det er ikke alltid lett å forstå hverandre, men jeg forventer at han gjør et ærlig forsøk.

Hehe, dette er vel ganske typisk. Og så må jeg le litt ekstra, fordi det er akkurat hva mannen sier om meg. På jobb er jeg kjent som effektiv og målrettet, mens hjemme er jeg (hvertfall sammenlignet med mannen) mye mer laid back og ikke alltid Frøken Effektiv... Selv om det er snakk om helt ulike ting i mitt tilfelle, da. Men det er lett å senke skuldrene hjemme, ja.

Og jeg som har et bilde av deg som supereffektiv! Hjemme også, altså. Men mye av forundringen kommer av nettopp det at det er de samme tingene som foregår borte og hjemme. Hvordan kan man feilanslå så mye tid hjemme, og alltid klare det på jobb?

[Ciara]

Men!

Mannen har fått ånden over seg i huset. Gipsplatene er nå oppe og sparklet, og snart skal han legge på en slik armeringsduk (eller hva det heter) og male. I går spurte han faktisk hvilken farge han skulle male med, og sånn apropos å føle seg sett og hørt, så skjønte jeg jo da at han ikke har fått med seg et kvekk av fargemonologene mine fra tidligere

Og neste uke får vi ny ytterdør. Vi har nå verdens grusomste ytterdør, gammel og mørkebrun med blyglass i, og ikke minst - en dør det trekker alvorlig rundt på vinteren. På innsiden av døra gikk jeg bananas med hvitmaling for lenge siden, men den er ikke fin der heller - døra er så ruglete og malingen for matt, så alt av skitt og fingermerker er omtrent umulige å få av. Men nå er den snart borte! Mannen gleder seg som et barn, for han har irritert seg over den døra helt siden vi flyttet inn.

[Serafina.]

Man kan jo lure, men får han jobbet like mye i fred hjemme som han gjør på jobben? Et par smågutter som vil hjelpe pappa, en kone som har noe hun vil si og andre hverdagslig som kommer i veien. På jobben er dette primæroppgaven, men det er det ikke hjemme.

Prøvde meg på litt høyttenking og morgenfilosofi.

Forøvrig er jeg glad for at det er deilig langhelg, for en luksus. Håper værgudene er litt greiere enn det ser ut som nå, men jeg kan kose meg inne hvis de skal være vanlige.

[Serafina.]

Men!

Mannen har fått ånden over seg i huset. Gipsplatene er nå oppe og sparklet, og snart skal han legge på en slik armeringsduk (eller hva det heter) og male. I går spurte han faktisk hvilken farge han skulle male med, og sånn apropos å føle seg sett og hørt, så skjønte jeg jo da at han ikke har fått med seg et kvekk av fargemonologene mine fra tidligere

.

Han får ta seg en prat med oss KG- damene, så kan vi informere han. Vi har fått det med oss. Endret 30. april 2015 av Serafina.

[Ciara]

Man kan jo lure, men får han jobbet like mye i fred hjemme som han gjør på jobben? Et par smågutter som vil hjelpe pappa, en kone som har noe hun vil si og andre hverdagslig som kommer i veien. På jobben er dette primæroppgaven, men det er det ikke hjemme.

Prøvde meg på litt høyttenking og morgenfilosofi.

Forøvrig er jeg glad for at det er deilig langhelg, for en luksus. Håper værgudene er litt greiere enn det ser ut som nå, men jeg kan kose meg inne hvis de skal være vanlige.

Det har du selvsagt rett i, men etter snart fem år som far burde han klare å beregne inn disse forsinkelsene... Og noe skyldes jo også at han gjør ting han synes er morsommere. Noe jeg egentlig synes er helt greit, for om man skal drive å gjøre alt man burde og må bestandig blir man jo utbrent. Jeg har med andre ord klart å forsone meg med at man aldri blir helt ferdig hjemme, og at det alltid er noen prosjekter på gang. Synes nesten det er litt hyggelig.

Ja, det blir deilig! Uansett vær Fint vær er selvsagt helt nydelig, men jeg blir ganske ofte rammet av den "burde vært ute hele dagen" følelsen, så jeg liker dårlig vær også - da kan jeg nemlig slange meg i sofaen med guttene og se på film (her ville den barnløse Ciaraen ristet på hodet og sagt: "Mine barn skal være mye ute i all slags vær!").

Kos deg i helga, Serafina

[Ciara]

Han får ta seg en prat med oss KG- damene, så kan vi informere han. Vi har fått det med oss.

Men jeg er seriøst imponert om dere husker et kvekk av det!

[Serafina.]

Takk det samme.

Jeg tenker også at med litt dårlig vær og regn så kan jeg være inne med god samvittighet. Jeg liker å være inne, men har litt planer om å få bort rusk og rask i hagen kg gjøre den mer sommerklar. Det hadde vært hyggelig å få til.

[Ciara]

Og så litt lampe:

Utrolig nok har vi et mørkt område i gangen/stua der det står et ledig takpunkt og bare venter på en lampe. På den nærmeste veggen skal jeg henge opp et lass familiebilder, så vi trenger lys for at alle skal kunne beundre de vakre barna våre

Jeg ønsker meg denne: http://lyseideer.no/nettbutikk/flos/flos-glo-ball-c-1

Det fine med den er at den nemlig dukker opp billig på finn.no jevnlig. Neste gang vurderer jeg å slå til Jeg synes de lampene er så enkle og fine.

[Ciara]

Takk det samme.

Jeg tenker også at med litt dårlig vær og regn så kan jeg være inne med god samvittighet. Jeg liker å være inne, men har litt planer om å få bort rusk og rask i hagen kg gjøre den mer sommerklar. Det hadde vært hyggelig å få til.

Det høres hyggelig ut! Det blir mest rydding, kanskje for tidlig å plante noe særlig? Jeg er alltid så utålmodig på denne tiden av året. Men vi må også få tatt en rydderunde i hagen. Fylt på med litt jord og kugjødsel nå før det blir for tett mellom plantene.

[Daria]

Han får ta seg en prat med oss KG- damene, så kan vi informere han. Vi har fått det med oss.

Eh, um, altså... Men jeg får med meg det du sier om bøker

Forøvrig er jeg skikkelig elendig når det gjelder gjennomføringsevne, men jeg bor ikke sammen med noen det går ut over