Uten en rød tråd

[Kake-Kari78]

Hørtes ut som om du hadde en fin morgen i går Jeg synes takknemlighet er en viktig egenskap, og noe jeg håper jeg greier å videreformidle til barna mine. Jeg tenker mye på det i forhold til eget liv også, jeg forsøker å være bevisst på å ikke ta de gode tingene for gitt, og å sette pris på det jeg har i hverdagen. Det er jo faktisk ingen selvfølge å oppleve at tilværelsen er forholdsvis problem- og bekymringsfri!

Og ny bil er jo faktisk veldig deilig, da! Vi kjøpte splitter ny bil for... hmm... det er faktisk blitt halvannet år siden allerede, men fortsatt er jeg strålende fornøyd hver eneste gang jeg setter meg bak rattet Var det Skoda Octavia dere hadde kjøpt?

[Serafina.]

Det er barnslig gøy med splitter ny bil. Særlig når man ikke er vant til det. Og det lukter nytt leeenge.

Håper hele helgen har vært like bra som den startet.

[Ciara]

Skoda Octavia, ja.

Vi er kjempefornøyde. Vi har hatt gammel bil "alltid", så vi er jo helt i hundre over alle de små nymotens finessene:

-Alt av lys er automatisk

-Regnsensor

-Begge sidespeil stilles samtidig

-Kroker i bagasjerommet til å henge poser på

-Bilen sier fra hvis vi ikke tar med mobiltelefonen ut!

Og ja, så har vi sånne kjekke ting som fungerende klimaanlegg og hel eksospotte

[Ciara]

Og ryggekamera. I love it.

[Serafina.]

Fungerende klimaanlegg kjenner jeg igjen. Digg

[Mafalda]

... og ryggekamera er veldig digg!

Takket være ryggekameraet har jeg ingen problemer med å manøvrere vår digre Nissan inn i de minste luker, der jeg tidligere aaaaldri hadde kommet inn med den lille Peugeot'en

Regnsensoren er jeg ikke overbegeistret for, må jeg innrømme. Vår er veldig følsom og setter på vindusviskerne støtt og stadig. Og så blir jeg litt fornærmet- jeg er jo faktisk i stand til å se at det regner, liksom (hvilken diagnose kvalifiserer det til når du blir fornærmet på moderne elektronikk, egentlig?)

Men så herlig med ny bil, jeg skjønner godt at du storkoser deg. Nybil-følelse er utrolig deilig. Håper det varer lenger hos dere enn hos oss (sjokoladepapir, smoothieposer, smuler, parkeringslapper, søle, hundehår, bla bla bla bla... )

[Ciara]

... og ryggekamera er veldig digg!

Takket være ryggekameraet har jeg ingen problemer med å manøvrere vår digre Nissan inn i de minste luker, der jeg tidligere aaaaldri hadde kommet inn med den lille Peugeot'en

Regnsensoren er jeg ikke overbegeistret for, må jeg innrømme. Vår er veldig følsom og setter på vindusviskerne støtt og stadig. Og så blir jeg litt fornærmet- jeg er jo faktisk i stand til å se at det regner, liksom (hvilken diagnose kvalifiserer det til når du blir fornærmet på moderne elektronikk, egentlig?)

Men så herlig med ny bil, jeg skjønner godt at du storkoser deg. Nybil-følelse er utrolig deilig. Håper det varer lenger hos dere enn hos oss (sjokoladepapir, smoothieposer, smuler, parkeringslapper, søle, hundehår, bla bla bla bla... )

Har ikke fått testet regnsensoren ennå, men jeg kan godt se for meg at man ikke alltid er enig i vurderingene. Fornærmet på elektronikk? Hehe. Det er ikke jeg, i hvert fall. Jeg er jo en engstelig sjåfør, og dermed glad for alt jeg slipper å bruke tid på i bilen. Bilen må gjerne tenke selv for min del!

Til ditt siste avsnitt... Jeg kjenner meg veldig igjen. Vi har jo et forholdsvis ryddig hus, men bilen har vært et katastrofeområde. Vi liker å tro det er fordi den var gammel og vi var lei av den, men jeg er ikke så sikker. Men det sier sitt når noe av det jeg var mest fornøyd med med ny bil var en søppelbøtte som passer i sidelomma foran! Ja, for oss er faktisk søppelbøtte i bil helt uunnværlig. Og det er noe jeg aldri tenkte på før jeg fikk barn.

[Ciara]

Ellers så forundrer det vel ingen at jeg tenker på dette med det tredje barnet. Det er nesten så jeg skulle ønske noen bare kunne bestemme for meg…

Ulemper:

• Jeg må være gravid igjen. For all del, jeg har ikke verdens verste graviditeter i det hele tatt. Jeg har ikke vært kvalm et øyeblikk med de første, og ble bare sykemeldt i det siste svangerskapet på grunn av noe så bagatellmessig som jernmangel. Men det ER jo likevel slitsomt. Jeg har lagt på meg tjue kilo begge gangene, og jeg har hatt perioder med vondt bekken. Jeg har hatt lite energi. Ser for meg at det kan være veldig tungt med to småhypre smågutter.
• Jeg må føde igjen. Satan, noen kan si at de synes halsbetennelse og tannverk er verre, men for min del synes jeg fødsel er helt jævlig.
• Kroppen etter fødsel. Liker ikke dette heller. Den følelsen av at man er mørbanket overalt og at man lekker overalt (ikke overalt, takk og pris, men dere skjønner følelsen). Og nå har jeg jo endelig trent meg en god del sprekere…
• Mannen min. Dette er helt sikkert altfor ærlig for barn og familie-forumet, men mannen min har sine mangler med bittesmå barn og graviditeter. Jeg kunne rett og slett ønsket meg litt mer omsorg fra ham, mens han ikke tenker tanken fordi det er hektisk for ham også.
• Plass i huset. Vi har to barnerom, og de er små. Vi kan trykke inn to på Eldstemann sitt rom, men tror Eldstemann ikke akkurat blir blid
• Plass i bil. Får man i det hele tatt plass til tre barneseter?
• Det er å rykke familien litt «tilbake». For all del, jeg synes det er mye flott med småbarnsårene, men ulempen er at man blir så bundet. Babyer skal sove på visse tider man må planlegge litt rundt. Guttene har endelig begynt å få større aksjonsradius, og Softie sover ikke på dagtid lenger. Nå er vi frie til å gjøre hva vi vil igjen. Føles litt ork å skulle snu opp ned på det igjen.
• Tør vi i det hele tatt en tredje? Nå har vi vært heldige to ganger, og det føles direkte skummelt å skulle ta sjansen igjen. Tenk om det er da man får et veldig sykt barn eller noe annet skjer.

Motargumenter til ulempene:

• En baby Mannen min legger ikke skjul på at han i så fall helst vil ha jente, men jeg? Jeg vil helst ha en gutt til. En guttetrio, er ikke dét kult, kanskje?
• Liker tanken på å ha tre barn.
• Kroppen kan man sikkert trene opp enda en gang.
• At mannen ikke er verdens mest dullete er irriterende en kort stund. Men nå har vi jo to gutter som han elsker å bruke tid på, og med en tredjemann ville det uansett være naturlig at jeg tok meg av minstemann mest.
• Det kan hende vi har en mulighet til i huset. Vi har en gigantisk bod i kjelleren, og det er mulig at vi kunne gjøre om en del av den til soverom. Ikke aktuelt de første årene uansett, da.
• Den siste permisjonen holdt vi på med så mye annet (flytting, barnehagependling og oppussing). Dette er helt egoistisk, men det hadde vært behagelig med en permisjon der man faktisk kunne konsentrert seg aller mest om barna.

Endret 23. mars 2015 av Ciara

[Kake-Kari78]

Det høres jo ut som om du har veldig fornuftige argumenter både for og i mot, ja. Ut fra mitt eget ståsted hadde jeg nok landet på "for", ikke bare fordi vi i utgangspunktet var innstilt på tre barn, men også fordi jeg synes mange av de argumentene du presenterer på "for"-lista er litt mer tungtveiende. Dessuten tror jeg det er noe i det at man angrer mer på de barna man fikk, enn på de man ikke fikk

Når det gjelder tre barneseter i bil, så går det i hvert fall fint i vår bil (Ford S-Max), men jeg vet ikke helt hvordan det blir i deres?! Skjønner jo at det er litt uaktuelt å kjøpe ny bil med det første når dere akkurat har fått dere en ny en!

[Daria]

Dessuten tror jeg det er noe i det at man angrer mer på de barna man fikk, enn på de man ikke fikk

Ikke at jeg skal være vanskelig, men jeg håper da at det er omvendt for de fleste...?

[Mafalda]

Må si meg enig med Daria der, altså!

Fin, oversiktlig og saklig liste, Ciara. Lister er bra!

Men, jeg vet ikke... barneønske er jo litt sånn at enten har man det, eller så har man det ikke. Har man det, kan selv en mindre optimal livssituasjon bli sånn tålelig bra likevel. Og ting som barneseter eller våkenetter kommer litt i bakgrunnen. Har man det ikke, kan man ha all mulig plass og penger (og au pair og gartner) tilgjengelig, men ikke få lyst på barn av den grunn. Jeg tror kanskje dette med barn/ikke barn er noe av det minst rasjonelle valget vi tar- for mange av oss, i hvert fall. Det liksom bare ER sånn.

Og nå skal jeg si en ting som stinker av etterpåklokskap, for en dame som også misliker graviditet og hater fødsler: ja, det er pyton mens det står på, men det er jo fryktelig fort glemt. Tenker du ofte tilbake på graviditeten med Softie og Eldstemann? For meg er de allerede fjernt når det gjelder Smitt (selv om jeg er fullt klar over at det virket eeeevig langt da jeg tråkket meg gjennom århundredets varmeste sommer med diger kul på magen og uten mulighet til å ta en kald pils ), og når jeg ser på de eldste ungene mine virker hele tanken absurd. Var jeg noen gang gravid, liksom?

Jeg mener ikke at du skal hoppe bukk over innsigelsene, for det er lurt å ta dem på alvor. Er de tungtveiende eller mange nok, kan det være lurt å tenke litt ekstra. Men, siden du tross alt har ønsket deg tre barn tidligere, så kan jeg ikke dy meg for å håpe på at jeg må levere voksiposen tilbake en dag

Og du?

Guttetrio er superkult.

Jente er superkult.

Det går faktisk ikke an å tape!

[Daria]

Jeg er som kjent på tynn is når det gjelder dette temaet, men jeg tror som Mafalda (som jo må sies å være autoritet på området...) at uansett hvor mange rasjonelle og fornuftige argumenter man kan liste opp både for og mot kommer det i bunn og grunn an på hva man vil og ønsker seg. Er ønsket om et barn til sterkt nok, finner man løsninger på det meste annet.

Jeg er jo del av en søskenflokk på 3 selv - to jenter med 2,5 års avstand og en gutt 5 år yngre enn nærmeste storesøster - og kan absolutt anbefale det

[Serafina.]

To ting:

• Regnsensoren i min bil kan justeres på følsomhet og er den irriterende er det bare å skru den av. Veier det opp for manglende ryggekamera tro?
• Ett barn til tror jeg også er noe man ønsker eller ikke ønsker - og jeg er, som Daria, på gyngende grunn her altså. Jeg tenker også at graviditet og småbarnstid er en såpass kort periode at er barneønsket sterkt nok så fikser man utfordringene. Men dette vet jeg jo ingenting om, bare synser i forhold til hvordan jeg selv er. Noen ganger har jeg vært for rasjonell i avgjørelser og ikke hørt på magefølelsen min og det har ikke slått heldig ut. Det har ikike vært så store avgjørelser som barn/ikkebarn, men noen ganger skal man lytte til den indre stemmen sin.
  Det er jo få forundt å være som Mafalda, som tar alle barneting på strak arm med minimalt av søvn. Kan ikke se for meg at jeg hadde fikset det.

Jeg er en del av en søskenflokk på 4 og er superglad for lillebroren min som kom til sist.

[Kake-Kari78]

Ikke at jeg skal være vanskelig, men jeg håper da at det er omvendt for de fleste...?

Kjære vene, ja det var selvsagt det jeg mente, gikk litt fort i svingene her

[Daria]

Jeg regnet med det, jeg klarte bare ikke å la være å kommentere

[Ciara]

Dere er kloke, dere damer. Dette er jo det samme som "der det er hjerterom er det husrom". Vil man, så får man det til.

Vi får tenke en stund til. Hadde vi klinket til nå hadde vi vel fått desemberunge, og det kan jeg love dere at jeg IKKE har hjerterom (eller nerver) til

[Mafalda]

Dere er kloke, dere damer. Dette er jo det samme som "der det er hjerterom er det husrom". Vil man, så får man det til.

There's always room for more!

(sitat min nye helt, Paul Rusesabagina )

[Mafalda]

... og kanskje litt sitat Mafalda også, som presterte å klemme fire unger sammen på ett soverom en gang i tiden. Ikke at det er å anbefale som en permanent løsning, altså

Men jeg holder med deg med dette om desemberbarn. Hvis dere først skal planlegge nøye, så ville jeg ha siktet meg inn på det som passer best kalendermessig opp mot hovedopptaket i barnehagen. Mai var perfekt for 80% permisjon, i hvert fall- med Smule hadde vi ikke en bekymring i verden sånn sett, og det var veldig behagelig. Og juli/august passer vel strålende med 100% permisjon (dog ikke for sent i august, vi vet jo alle hva som kan skje da... )

[Ciara]

Hehe, hvordan gikk fra "hvis" til "når"?

Vel, om de to forrige er noe å gå etter kan jeg anta at 1) Vi kan time det ganske nøyaktig som vi vil (jeg har blitt gravid på andre og første forsøk), og 2) Babyene har det veldig bra der inne, og blir definitivt ikke født FØR termin

Vi kan tenke på saken i noen måneder til, altså.

[Daria]

... og kanskje litt sitat Mafalda også, som presterte å klemme fire unger sammen på ett soverom en gang i tiden. Ikke at det er å anbefale som en permanent løsning, altså

Det er da ingenting for oss som kan vår Anne-Cath Vestly Alt man trenger er køyesenger (og en kjøkkenbenk til mormor)

Endret 23. mars 2015 av Daria