Gå til innhold

Uten en rød tråd


Ciara

Anbefalte innlegg

Pause fra shoppestopp innvilges hos meg.

Det er veldig bra at forstadiet til kreften hos familimedlemmet ble oppdaget. Da er ofte prognosen god.

Ja, det er veldig, veldig god prognose nå :)

Så bra at det sannsynligvis vil holde med operasjon!

Unger, altså. Skiftningene går jammen fort! Tror man aldri kan være helt forberedt på det der.

Synes du er flink med shoppestopp, jeg! Og sminke (i moderate mengder) er jo nesten innafor "daglig nødvendighet"? ;)

Her i huset er det ufrivillig shoppestopp for tiden. Så jeg har vært flink og ikke en gang kikket i mammut-tilbudsavisene. Men, oi, det krever jammen mer viljestyrke enn jeg hadde forutsett! :Knegg:

Sminke er nødvendighet, ja. Jeg har gitt meg selv lov til å fylle på med nødvendigheter. Altså, jeg går ikke uten mascara, for eksempel. Og jeg kommer heller ikke til å gå med slitte truser eller handle dem brukt på finn. Så undertøy og sminke er i nødvendighetskategorien så lenge det er et basisprodukt, har jeg tenkt.

Flink! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Her rusler livet videre. Det er så rart, noen ganger begynner jeg på et nytt innlegg her med følelsen av at det har skjedd mye, og så har det i grunnen ikke skjedd noe særlig å skrive om. Sånn er det vel med barn, man har nok å henge fingrene i, men det er så i det små at det kan være vanskelig å oppsummere.

Ungene har det veldig bra. Det har jo vært en ganske rolig fase for oss på ungefronten en stund - altså nok å gjøre, men ingen store ting å takle, som omfattende trassing. Begge to er temmelig harmoniske nå.

Eldstemann er så nydelig. Det er Softie også, men det er noe med denne fasen til Eldstemann som er ekstra bedårende. Jeg tenker nesten nå at fire år må være den optimale barnealderen? Han er roligere, konsenterer seg mer, lærer masse, full av humor, spør om alt mulig spennende - verdenen hans er liksom blitt så mye større, men samtidig er han fortsatt liten og kosete og barnslig på alle de rette måtene :ler: Mens han i trassalderen var rimelig energikrevende synes jeg nå han først og fremst er energigivende. Det er givende å høre på alt han lurer på, lærer ham nye ting. Og han bidrar så veldig til familien på andre måter, trøster Softie, hjelper til, tuller når han synes vi er for travle og alvorlige. Så mens jeg i perioder har undret meg over om han kommer til å bli et ålreit menneske (når han har ligget på asfalten og vrælt i raseri, for eksempel), tenker jeg nå mange ganger om dagen: "For en god gutt du er!".

Softie får oss også til å smile mye. Nå har språket virkelig løsnet hos ham, og det er så interessant å se hvor annerledes fra Eldstemann han er. Eldstemann har alltid snakket om veldig konkrete ting (leker, for eksempel), men Softie er verre å følge i språket fordi han snakker mer om ting han tenker på og fantaserer om. Det er edderkopper i gangen, monstre på vaskerommet - og begge deler er helt forferdelig spennende! Plutselig står den lille tassen der og babler så fort at tunga nesten ikke klarer å holde følge, og jeg skjønner at det er et monster på vaskerommet og at vi må gå og se på det og gjemme oss! Gjemme oss! Nå har også begynt å elske en hel masse. Det kommer setninger som "Jeg elsker Peppa gris!" "Den elsker jeg!" "Jeg elsker lego!" "Jeg elsker pappa!" Det er ikke manko på kjærlighet i Softies verden.

Og sammen er de dynamitt. Yndlingsleken er å løpe fram og tilbake gjennom stue og kjøkken og leke at de skyter hverandre (boys will be boys....).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det er ikke manko på kjærlighet i Softies verden".... ah, smelt.

Og så Eldstemann som er akkurat passe stor og akkurat passe liten. Jeg må alltid smile når jeg leser beskrivelsene dine av gutta (og av og til le høyt, de sier jammen mye rart!). Det høres ut som det er veldig fint å være Ciara-mamma for tiden! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fine betraktninger om guttene dine :hjerte: Og veldig koselig å høre om hvor fin 4-åringen er! Siden min eldste bare er like gammel som Softie har jeg jo ikke opplevd en 4-åring "på nært hold" enda (vi har foreløpig ingen nieser/nevøer heller). Og jeg tar meg så ofte i å tenke at den fasen som storebror her er i akkurat nå, den er jo HELT perfekt (vel å merke bortsett fra den heftige trassen :ler: ). Men så har vi jo selvsagt enda bedre perioder i vente, og det er det som er så herlig med å ha barn! Elsker det å få følge utviklingen til de små individene, det å se at de greier stadig mer alene, har egne tanker om ting osv er jo nesten litt magisk!

Edit: autocorrect

Endret av Ipanema
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det er ikke manko på kjærlighet i Softies verden".... ah, smelt.

Og så Eldstemann som er akkurat passe stor og akkurat passe liten. Jeg må alltid smile når jeg leser beskrivelsene dine av gutta (og av og til le høyt, de sier jammen mye rart!). Det høres ut som det er veldig fint å være Ciara-mamma for tiden! :)

Det er nettopp det, det er ukomplisert å være Ciaramamma for tiden. Det aner meg at det ikke vil forbli sånn for alltid :fnise:

Så fine betraktninger om guttene dine :hjerte: Og veldig koselig å høre om hvor fin 4-åringen er! Siden min eldste bare er like gammel som Softie har jeg jo ikke opplevd en 4-åring "på nært hold" enda (vi har foreløpig ingen nieser/nevøer heller). Og jeg tar meg så ofte i å tenke at den fasen som storebror her er i akkurat nå, den er jo HELT perfekt (vel å merke bortsett fra den heftige trassen :ler: ). Men så har vi jo selvsagt enda bedre perioder i vente, og det er det som er så herlig med å ha barn! Elsker det å få følge utviklingen til de små individene, det å se at de greier stadig mer alene, har egne tanker om ting osv er jo nesten litt magisk!

Edit: autocorrect

Jeg har sagt det før og mener det virkelig: Alle aldre er bra. Jeg tenker så ofte "Å, akkurat NÅ er jo helt fantastisk!". Men så husker jeg at det har jeg sagt med jevne mellomrom hele veien og med Eldstemann og Softie samtidig :ler: Det er jammen godt det er slik!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det før og mener det virkelig: Alle aldre er bra. Jeg tenker så ofte "Å, akkurat NÅ er jo helt fantastisk!". Men så husker jeg at det har jeg sagt med jevne mellomrom hele veien og med Eldstemann og Softie samtidig :ler: Det er jammen godt det er slik!

Fint at flere tenker sånn, jeg har nesten vært litt trist over at guttungen blir stor så fort, fordi jeg er overbevist om at han ikke kan bli morsommere enn han er akkurat NÅ! Men så blir han jo det, gang etter gang, og ikke bare morsommere men mer interessant også. Ok, han er bare snart-toogethalvt, men det er spennende å få et innblikk i hvordan verden ser ut fra hans vinkel. Ikke overraskende handler det mye om pølse, is og biler men det hender seg han slår til med noe mer filosofisk også. Som at pappa har skjegg og bart, mens mamma ikke har det (heldigvis) :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tenker mye på mat om dagen. Nærmere bestemt mat og barn.

Jeg blir nemlig så utrolig oppgitt over at det er så få som har et helt normalt forhold til mat. Sannsynligvis virker det nok bare sånn, for det er nå engang slik at de mest engasjerte også er de som åpner munnen. I vår barnehage har nemlig også diskusjonen rast om det skal være en sukkerfri barnehage, om yoghurt skal være tillatt og alt det der. Og jeg ser jo godt poengene til begge sider - at noen helt klart sender med barna sine for usunn mat, mens andre er synes å mene at det er skadelig for barna å spise en brødskive.

Selv mener jeg selvfølgelig at JEG har det beste synet på mat ;) Nemlig en gylden middelvei. Jeg ser ikke behovet for lavkarbo og chiafrø, og jeg synes heller ikke barn skal ha loff med sjokoladepålegg i matpakka. Jeg mener det beste kostholdet er et variert kosthold med mest mulig hjemmelaget mat, at brødmat er helt greit så lenge ikke man utelukkende spiser det, og at kake og andre usunne ting er helt ok en gang i blant. Det er helt greit for meg at barnehagen ikke ønsker kaker på bursdagene, for på en stor avdeling blir det da ofte kake (noe jeg personlig ikke hadde hatt problemer med, heller, men jeg forstår at andre har det). Men yoghurt? Jeg klarer ikke å forstå at det er så krise.

Poenget mitt er dette: Barnas kosthold er hovedsakelig foreldrenes ansvar. Dvs at man selvsagt bestemmer selv hva som skal spises hjemme. Noen spiser veldig usunn mat hjemme, og jeg tror ikke yoghurtnekt i barnehagen redder kosthold og helse til disse barna. Andre spiser veldig sunn mat hjemme, og jeg tror ikke den samme yoghurten spolerer deres kosthold og helse.

Men spørsmålet mitt er: Hva skjedde med å være helt vanlig? Dette kostholdsfokuset er jo direkte usunt. Aldri har det vært flere ekstremt sunne mennesker, aldri har det vært flere ekstremt usunne mennesker, og alle snakker om mat hele tiden. Og dette skal barna vokse opp i.

Hjemme har vi hjemmelaget mat mesteparten av tiden, med mye fisk og grønnsaker. Brødet baker vi selv. Men vi er ikke lavkarbo, i blant blir det en ferdigpizza fordi det er så lettvint, vi spiser godteri på lørdager og dessert på søndager. En og annen utskeielse utover dette forekommer også. Og vi snakker ikke særlig mye om mat. Vi serverer det vi lager, barna må smake på alt og ellers spiser de det de vil av det som er på tallerkenen - uten at vi kommenterer det (men vi lager ikke annen mat om det ikke faller i smak, da må de vente til kveldsmaten). Hvis vi snakker om sunn mat og usunn mat snakker vi aldri om at mat er usunt fordi det inneholder sukker og fett, vi snakker om at mat er sunn fordi den inneholder masse vitaminer og det blir man sterk av (et argument som fungerer utmerket på små gutter med fascinasjon for superhelter ;)). Spør Eldstemann om sjokolade er usunt, svarer jeg at sjokolade er helt greit å spise på lørdager, men vi hadde blitt veldig slappe om vi hadde spist sjokolade hele tiden fordi det ikke er vitaminer i det.

Jeg blir oppgitt av så mange. Kostholdshysteriet er så omfattende, og mer omfattende tror jeg faktisk det vil bli - nå som jeg ser hvordan mange foreldre holder på.

Dagens hjertesukk...

Endret av Ciara
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir egentlig litt skremt av debatten nå. Sånn som noen snakker skulle man jo tro det var gift i youghurtene nærmest, eller at man like godt kan skrive pjokken inn på fatcamp så fort det er litt brunost på en skive! Det er som du sier, hva skjedde med middelveien?

I dag er det bursdag i heimen, og i fars presang var det en pose Daim. Uttrykket til jentungen som fikk en liten Daimbit, FØR frokost, midt i uka, herregud, det var verdt så alt for mye!

Barnas mat er foreldrenes ansvar, på godt og vondt! Disse reglene som favner alle har jeg lite til overs for. Jeg ville syntes det var ok at barnehagen tok kontakt med meg og forhørte seg litt om Vesla bare fikk med seg ting som regnes som usunt, og lite annet. Men at det skal komme retningslinjer og regler og hele pakka som gjelder alle, nei det synes jeg lite om!

Og jeg må innrømme at jeg er sjeleglad for at vi har en barnehage hvor de får varmmatlunsj to ganger i uka og ellers smørelunsj og frukt/knekkebrød-måltid. Hvilket betyr at vi bare sender med Vesla frokost av og til, hvis vi leverer før halv ni (hvilket tidvis er den aller, aller enkleste måten å levere på, grusomme mamma jeg som leverer jentungen i barnehagen imens jeg er hjemme i permisjon ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er skeptisk til alt som innebærer å forby mat, særlig ovenfor barn og unge. Det er virkelig ikke måten å få et naturlig forhold til mat på. Det ER stor forskjell på yoghurt og kake, selv om begge deler inneholder sukker.

Jeg har også tro på den gyldne middelvei og er oppvokst med et sunt, normal kosthold mye likt det du skildrer - mye hjemmelaget, mye grønnsaker, men også rom til en Grandiosa på en helt vanlig tirsdag. Dessuten is i ny og ne bare fordi det var varmt - selv om det var midt i uka. Det siste var jeg i en debatt om her en gang, enkelte mente at is = godteri = kun på lørdager. At det var juli og 30 grader i skyggen hjalp ikke når det var torsdag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg synes også at du har det mest fornuftige synet på det ;)

Og jeg stønner og sukker over begge "leire" i denne saken, på samme måte som du. Det er klart jeg synes synd på de barna som utelukkende får loff og nugatti i matpakka (selv om det langt i fra er sikkert at de synes synd på seg selv, hehe. Et par av mine barn hadde glatt byttet bort kjedelige skiver med ost og skinke mot nugattiloff og muffins...), men det handler jo også ofte om at foreldrene ikke kan bedre. Og at barnehage/skole må prøve å sette visse grenser (som bør være få, og fornuftige).

Men jeg blir nesten provosert av den andre gruppa- den supersunne Vi Har Veldig God Ballast, Råd Og Peiling, Og Aksepterer Ikke Lavere Standarder Uansett. Litt som den tråden inne på B&F, der det hevdes at barnehagen er dønn umulige fordi pølser ikke er lov. DE har jo hjemmelagede, supersunne pølser, ikke sant? :riste:

Ja, de har rett. I prinsippet. Men jeg synes de gjør det vanskelig for seg selv også, når de like godt kunne hatt grove rundstykker i stedet for grove muffins. Just for the hell of it, liksom? For ni av ti foreldre betyr muffins... muffins, så jeg skjønner ikke hvorfor man skal svare på idioti med enda mer idioti.

Men på generelt grunnlag er jeg også veldig enig med deg. Det er mat, mat, mat. Sunn mat, nye dietter, se hvor mange kilo Kjendis X har gått ned, men pass deg for spiseforstyrrelser (PS. Slik får du bikinikroppen). Og gourmetoppskrifter her og der, mat er det nye statusmålet, og nye livsstilssykdommer på forsiden av Dagbladet hver tirsdag.

Jeg blir sliten. Hva skjedde med å bare spise opp maten sin og holde kjeft? :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg synes også at du har det mest fornuftige synet på det ;)

Og jeg stønner og sukker over begge "leire" i denne saken, på samme måte som du. Det er klart jeg synes synd på de barna som utelukkende får loff og nugatti i matpakka (selv om det langt i fra er sikkert at de synes synd på seg selv, hehe. Et par av mine barn hadde glatt byttet bort kjedelige skiver med ost og skinke mot nugattiloff og muffins...), men det handler jo også ofte om at foreldrene ikke kan bedre. Og at barnehage/skole må prøve å sette visse grenser (som bør være få, og fornuftige).

Men jeg blir nesten provosert av den andre gruppa- den supersunne Vi Har Veldig God Ballast, Råd Og Peiling, Og Aksepterer Ikke Lavere Standarder Uansett. Litt som den tråden inne på B&F, der det hevdes at barnehagen er dønn umulige fordi pølser ikke er lov. DE har jo hjemmelagede, supersunne pølser, ikke sant? :riste:

Ja, de har rett. I prinsippet. Men jeg synes de gjør det vanskelig for seg selv også, når de like godt kunne hatt grove rundstykker i stedet for grove muffins. Just for the hell of it, liksom? For ni av ti foreldre betyr muffins... muffins, så jeg skjønner ikke hvorfor man skal svare på idioti med enda mer idioti.

Men på generelt grunnlag er jeg også veldig enig med deg. Det er mat, mat, mat. Sunn mat, nye dietter, se hvor mange kilo Kjendis X har gått ned, men pass deg for spiseforstyrrelser (PS. Slik får du bikinikroppen). Og gourmetoppskrifter her og der, mat er det nye statusmålet, og nye livsstilssykdommer på forsiden av Dagbladet hver tirsdag.

Jeg blir sliten. Hva skjedde med å bare spise opp maten sin og holde kjeft? :ler:

Den tråden kvernet i hodet mitt også. For der fikk jo TS jevnt over kjempemye sympati og ros for maten. Og ja, det var sikkert mye sunn og god mat. Men når du vurderer å bytte barnehage fordi barnehagen ikke skjønner at superpølsene ungen har med (til tross for barnehagens pølseforbud) er SUNNE, da er du ikke fornuftig lenger, men direkte fanatisk.

At barnehagen må ha noen retningslinjer forstår jeg godt. Vi har egentlig fornuftig barnehage på den fronten, synes jeg - godteri, kake og sjokoladepålegg er ikke greit. Yoghurt og syltetøy er greit. Så er det sikkert noen som har yoghurt og syltetøy hver eneste dag, men det blir i så fall ikke tatt opp i plenum, men med foreldrene.

Eldstemann elsker yoghurt selv. En gang i blant (en gang annenhver uke, kanskje?) får han med yoghurt i matboksen sin og er så entusiastisk at jeg blir varm om hjerterøttene. Er det så farlig at han får ha denne gleden?

Spis maten din og hold kjeft, ja. Helt enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også innom den tråden på B&F og tenkte at det var ikke bare barnehagen som var vanskelige der... For en del har tydeligvis dette med kosthold nærmest blitt en religion og de misjonerer som nyfrelste som nettopp har sett lyset, overbevist om at de har funnet den eneste sannhet - og Gud hjelpe den (pun not intended) som på noen som helst måte prøver å begrense religionsfriheten deres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og en ting til: Barnehagen vår har det beste argumentet for å ikke ha kake på bursdager. Det er ikke sukkeret som er problemet, men kakefokuset som er problemet. Da alle hadde med kake var de andre ungene mer opptatt av hva slags kake de skulle få enn at bursdagbarnet faktisk hadde bursdag. Så når de gikk over til å lage smoothie klarte faktisk ungene å konsentrere seg om å synge bursdagsangen skikkelig igjen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg var også innom den tråden på B&F og tenkte at det var ikke bare barnehagen som var vanskelige der... For en del har tydeligvis dette med kosthold nærmest blitt en religion og de misjonerer som nyfrelste som nettopp har sett lyset, overbevist om at de har funnet den eneste sannhet - og Gud hjelpe den (pun not intended) som på noen som helst måte prøver å begrense religionsfriheten deres...

Og enda verre, de har en oppfatning om at "usunn" mat nærmest besudler kroppen. Når jeg får den følelsen (enten det er slike foreldre eller fotballfrue), tenker jeg at dette her handler om noe nærmere enn spiseforstyrrelse enn et sunt kosthold. Det er ikke normalt å være SÅ JÆVLA OPPTATT av mat at det er et problem for deg at barna får brødskive i barnehagen. Det er ikke sunt, hvis vi ser det i et videre perspektiv.

Ingen har noensinne blitt feit av å spise en brødskrive. Hvis denne religionen deres hadde hatt noe for seg burde jo alle på 70-tallet vært enormt overvektige, da alle spiste brødmat og poteter hver eneste dag. De må gjerne kutte ned på karbohydrater for alt jeg bryr meg, men jeg går ikke med på at det er usunt å ha karbohydrater i kostholdet.

Jeg har møtt på små unger som snakker MYE om sunn og usunn mat, og blir bare lei meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på om jeg hoppet over det skjemaet på foreldrekurset med "Dette skal jeg være ekstrem på"-lista, velg minst tre? Sunn mat, brødmat, ulltøy, amming, barnemat på glass, samsoving, trøsting, legging, valg av vogn, byssing, smokkebruk, avvenninger, skjermbruk, aktiviteter, kroppsfokus, merkeklær og alt annet. For det er jo tydeligvis enten eller, skal man tro alt av oppslag og KG :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har noensinne blitt feit av å spise en brødskrive. Hvis denne religionen deres hadde hatt noe for seg burde jo alle på 70-tallet vært enormt overvektige, da alle spiste brødmat og poteter hver eneste dag. De må gjerne kutte ned på karbohydrater for alt jeg bryr meg, men jeg går ikke med på at det er usunt å ha karbohydrater i kostholdet.

Det er det jeg virkelig ikke skjønner - hvis alt som har vært vanlig norsk kost og regnet som sunt i mange år plutselig er så forferdelig usunt, hvorfor er så mange flere overvektige nå, og hvorfor har maten all skylda? Når gikk melk og grovbrød fra å være sunn hverdagskost til å bli Den Store Fienden? Det er jo noe som skurrer et sted...

Jeg har ett relativt seriøst slankeforsøk for noen år siden, da meldte jeg meg på et Grete Roede-kurs. Aldri noensinne har jeg vært så fokusert på og opptatt av mat som jeg var de ukene, jeg likte virkelig ikke hva det gjorde med meg. En uke gikk jeg på en smell med både ferdigpizza og en liten sjokolade, og veilederen min mente selvfølgelig at det var grunnen til at jeg ikke hadde samme nedgang den uka som uka før :rolleyes: Jeg vil heller være litt rund og ha et normalt avslappet forhold til mat enn å få det kostholdsfokuset jeg hadde de ukene som en permanent del av hverdagen.

Dessuten handler ikke mat og spising bare om kosthold og næring - det er også et sosialt aspekt ved det som ser ut til å gå en del hus forbi. Mange av oss kan nok bli flinkere til å ikke skulle spise kaker og sjokolade hver gang det skjer noe hyggelig og sosialt, men da kan da ikke være så greit å aldri kunne ta seg en kakebit i hyggelig lag heller? For ikke å snakke om hvor hyggelig det er å spise ute med folk som er mest opptatt av hvilken rett på menyen som har minst karbohydrater...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tekola: :hoho: Glimrende sagt. Og når du ramser det opp på den måten står det enda tydeligere for meg, dette med at barn for en del foreldre nærmest er et prosjekt. "Prosjekt vellykket"?

Ciara: vi har omtrent akkurat samme retningslinjer i barnehagen. Yoghurt og syltetøy er greit, sjokolade vil de helst ikke ha. Og kake har de sluttet med. Før hadde de varmmat etter bursdagsbarnets ønske på den dagen (har masse søte bilder av min eldste sønn som "jobbet" i pølsebod på bursdagen sin), men det har de jo ikke budsjett til lenger.

Og du sier det så bra: det er rett og slett trist med små barn som bryr seg overvettes mye om sunnhet, helse og kaloriinnhold. Det småbarn trenger å vite om mat er jo omtrent det du skisserer: at grønnsaker og middagsmat er bra for kroppen og sjokolade spiser vi bare av og til. For øvrig burde deres meninger omkring mat dreie seg om hva som smaker godt, og ikke så mye mer :ler:

Tillegg: lurer på om det ikke er lov med kake likevel? :klo: Nå ble jeg usikker her, for jeg bakte en Hello Kitty-kake sist HelloKittyjenta hadde bursdag på storebarnsavdelingen. De er i alle fall ganske avslappet på det, for her vanker det både lussekatter, boller til karneval, og en og annen vaffel. Men ikke hele tiden.

Endret av Mafalda
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på om jeg hoppet over det skjemaet på foreldrekurset med "Dette skal jeg være ekstrem på"-lista, velg minst tre? Sunn mat, brødmat, ulltøy, amming, barnemat på glass, samsoving, trøsting, legging, valg av vogn, byssing, smokkebruk, avvenninger, skjermbruk, aktiviteter, kroppsfokus, merkeklær og alt annet. For det er jo tydeligvis enten eller, skal man tro alt av oppslag og KG :fnise:

Du glemte tøybleier.... trur eg. Og hjemmestrikket bleiebukse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på om jeg hoppet over det skjemaet på foreldrekurset med "Dette skal jeg være ekstrem på"-lista, velg minst tre? Sunn mat, brødmat, ulltøy, amming, barnemat på glass, samsoving, trøsting, legging, valg av vogn, byssing, smokkebruk, avvenninger, skjermbruk, aktiviteter, kroppsfokus, merkeklær og alt annet. For det er jo tydeligvis enten eller, skal man tro alt av oppslag og KG :fnise:

Kjente meg også igjen i dette. Og jeg som ikke har sånne hangups vegrer meg ofte for å diskutere, men har kastet meg ut i det. Tror debatter og barnehagediskusjoner trenger de på midten for at andre skal se at det går an å være engasjert og i midten ;) Ellers er det fristende å ikke blande seg fordi man har idioter både til høyre og venstre.

Så jeg har stått i barnehagen og sagt: "Jeg gir faktisk blaffen i om ungene får kake eller ikke" :ler:

Så har du en annen pussig tendens, og det er det at det jevnt over skal være så korrekt for barn. Barna skal liksom vokse opp helt perfekt. Jeg synes synd på dem. De skal jo helst bare spise sunne ting og drive med pedagogiske aktiviteter til de blir atten år (dette er et spark til meg selv også, altså - særlig holdningen jeg hadde som yngre hvor jeg mente at barn ikke burde se film på dagtid i helgene - eller hva, Mafalda? ;)). Mens det for voksne er annerledes. Når vi skal slappe av skeier vi ut med smågodt og film og ligger på sofaen, men den slags er bannlyst for barn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ludodama

Jeg sender med yoghurt i matpakka såogsi hver dag, med velsignelse fra helsedirektoratet og ernæringsfysiologer.

Far i huset var på foreldremøte, hvor blant annet mat ble tatt opp- og ønsker de hadde ifht dette.

Jeg skrev da en mail(vi skulle kommentere på noe annet, men jeg tok med det på slutten) at jeg kom til å sende meg yoghurt, og begrunnet det med helsefaglige råd hvor jeg la ved link :P Jeg finner meg ikke i at det skal komme misvisende råd, som er forventet at man skal følge fordi ufaglærte personer på feltet sier det.

Jeg mener selv jeg kan ganske mye om kosthold, og har i likhet med dere "alt med måte, middelveien er best" filosofi.

Jeg vil ikke servere ungen Nugatti hver dag- ei heller mye salt, men jeg vil heller ikke påføre dem og meg selv spisevegring og nærmest angst.

Mitt inntrykk er at de med sterkest meninger har relativt begrenset kunnskap.

1 yoghurt hver eneste dag er på ingen måte skadelig, når det er mellommåltid.

Ikke all halvfabrikata er heller usunt- jeg velger heller tomatsaus på glass enn å spise masse hermetikk.

Og jeg er mer opptatt av miljøgifter enn jeg er av litt sukker. Det er tross alt er langt større problem(gitt at man har moderat inntak av sukker selvsagt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...