Uten en rød tråd

[Kake-Kari78]

Ja, det er jeg helt enig med deg i! Tror heller ikke det er spesielt skadelig å fråtse og proppe i seg en gang i blant, så lenge kostholdet ellers er forholdsvis sunt

[Ciara]

Psykolog er en nyttig ting. Jeg vil anbefale det til alle som lurer på om det har noe for seg. Uten at man skal gå rundt å tenke at man behøver en psykolog til alt mulig, selvfølgelig, men i blant kjører man seg bare fast i tankene. Ikke behøver det å være voldsomt tidkrevende eller dyrt, heller. Jeg har vært der tre ganger og det holder for en stund.

Dette har jeg lært:

1. Å analysere mine egne tanker for å se hvilke slutninger jeg trekker mer eller mindre ubevisst. Her er det bekymringene mine kommer inn i bildet.
   1. Eks 1. Naboen/sjefen/venninnen er sur en dag. Jeg tenker at jeg har gjort noe galt. Jeg føler jo det, og leter etter grunner. Sa jeg noe? Er det noe jeg IKKE sa? Kommer ikke på noe. Og den logiske slutningen er naturligvis at vedkommende har sine egne problemer som ikke har noe med meg å gjøre. At jeg ser at naboen er sur og tror at det har med meg å gjøre er høyst sannsynlig ikke riktig.
   2. Eks 2. Jeg merker noe vondt/merkelig i kroppen og tenker at jeg er alvorlig syk. Som nå om dagen, hvor det surkler i lungene og jeg våkner hver natt fordi jeg er tungpustet. Har jeg lungekreft? Det føles jo vondt, og når jeg googler får jeg opp lungekreft som en mulig årsak. Jeg blir engstelig, og lungekapasiteten blir enda dårligere. Men: Jeg er jo faktisk forkjølet, tett nese og ruskete i halsen. Det er nok bare en harmløs luftveisinfeksjon, det er i hvert fall enormt mye mer sannsynlig enn lungekreft.
2. Disse resonnementene har jeg i grunnen alltid vært i stand til å se, men har ikke gjort det systematisk. Det har jeg fått i oppgave å gjøre heretter. Men her er vi ved problem 2, nemlig at jeg føler meg så dum som tenker sånn. Når jeg vet at det er usannsynlig at jeg har lungekreft, hvorfor er jeg så dum at jeg bruker energi på å tenke på det? Jeg VET jo at det ikke er sannsynlig? Er jeg hypokonder, eller? Hvorfor er jeg så dum at jeg bruker tiden på bekymringer når jeg har det så fint? Jeg ødelegger faktisk mye på den måten! For alle! Og her sa psykologen noe jeg syntes var ganske befriende: «Du, det der må du slutte med. Det er jo mobbing. Javisst tenker du dumme tanker. Det gjør jeg òg. Og absolutt alle andre. Men du må øve deg på å tenke de dumme tankene, og så bare la det fare, ikke gå rundt å gruble på det etterpå. Det er jo slemt.» Så sant!
3. Fordelen ved å snakke med noen er at det er mye lettere å høre selv hvor man tenker feil når man er nødt til å formulere tankene selv for noen andre. Når vi har gått gjennom eksempler som i 1) kan jeg rødme over hvor åpenbart feil det er. Når jeg tenker tankene for meg selv virker de mye mer fornuftige. Nok en grunn til at det er smart å snakke med noen. Og for min del helst med noen jeg ikke kjenner, for da føler jeg meg mindre dum (skjerpings!).

Og så har jeg sluttet å google helseting, som sagt. Det er virkelig ikke bra. Ikke bare får man bekreftet sine verste mistanker, man får til og med nye ideer underveis. Så nå er det ikke mer googling av helseting, i stedet gjeninnfører jeg den årlige helsesjekken med blodprøver og satser på at livstruende lidelser lar seg avdekke da

Altså, for de av oss som er bekymrertypen går det sannsynligvis aldri helt over. Noen timer hos psykolog får ikke endret personligheten din, heller. Men man kan lære seg å jobbe med saken.

[Gjest Ludodama]

Angående spørsmålet mange stiller seg selv angående hvorvidt de "bare er hypokondere" - altså; jeg har stusset litt på dette.

Det er jo ikke "bare" - det blir som å avfeie sosialangst som "bare sosialangst, dermed trenger jeg ikke jobbe noe med det fordi det er dust".

Enkelte har faktisk helseangst, eller er i overkant engstelige på en sånne måte at de selv føler det går mer utover hverdagen enn hva de er komfortable med.

Og om svaret for noen innenfor den gruppa er at de er hypokondere; ja, så er faktisk det også et svar, og da skal man ikke avfeies(hverken av andre eller seg selv).

Jeg synes det er utrolig vanskelig å dra logiske slutninger på natta altså.......

Og like ofte som endring av tankemønstre er løsningen for mye, så er eksponering og handling minst like mye verdt.

Jeg har sluttet å forsøke så hardt å endre tankemønstre(altså, jeg prøver - men jeg gidder ikke bli skuffet når det ikke funker for 459683950736 gang, eller jeg feiler 2 av 10 ganger). Jeg tenker at det er handling som gjelds.

Men det er mye fordi jeg vinner OL i unngående atferd "Vil jeg ikke det fordi det er skummelt? Løsning; unngå det!"

Eksempelvis; Ciara våkner på natta og er overbevist om at hun har fått en mystisk sykdom. Prøver tenke annerledes, får det ikke til.

Da tenker jeg man kan se det på følgende måter: "Ånei, jeg våknet inatt og tenkte idiotiske ting. Så idiotisk. Jeg er idiot."

Eller: "Jaja, dette har jeg jo tenkt tusen ganger før. Det gjør ikke noe. Målet er at jeg ikke skal stå opp og google, og klarer jeg det har lykkes".

Så, kommer det ganger hvor det ikke funker - du bare MÅTTE opp å google, og da er faktisk ikke det så farlig heller.

Jeg er såpass raus at sålenge det ikke er en gjentakende tvangshandling så er det faktisk ikke så big deal. Selv om den handlingen avogtil fører til unødig engstelse.

Jeg er såpass god på å diskutere med meg selv at jeg(den kritiske hjernetvillingen min) alltid vinner, og derfor blir endring av tankemønstre basert på rasjonalitet ikke alltid fornuftig

[Ciara]

Angående spørsmålet mange stiller seg selv angående hvorvidt de "bare er hypokondere" - altså; jeg har stusset litt på dette.

Det er jo ikke "bare" - det blir som å avfeie sosialangst som "bare sosialangst, dermed trenger jeg ikke jobbe noe med det fordi det er dust".

Enkelte har faktisk helseangst, eller er i overkant engstelige på en sånne måte at de selv føler det går mer utover hverdagen enn hva de er komfortable med.

Og om svaret for noen innenfor den gruppa er at de er hypokondere; ja, så er faktisk det også et svar, og da skal man ikke avfeies(hverken av andre eller seg selv).

Jeg synes det er utrolig vanskelig å dra logiske slutninger på natta altså.......

Og like ofte som endring av tankemønstre er løsningen for mye, så er eksponering og handling minst like mye verdt.

Jeg har sluttet å forsøke så hardt å endre tankemønstre(altså, jeg prøver - men jeg gidder ikke bli skuffet når det ikke funker for 459683950736 gang, eller jeg feiler 2 av 10 ganger). Jeg tenker at det er handling som gjelds.

Men det er mye fordi jeg vinner OL i unngående atferd "Vil jeg ikke det fordi det er skummelt? Løsning; unngå det!"

Eksempelvis; Ciara våkner på natta og er overbevist om at hun har fått en mystisk sykdom. Prøver tenke annerledes, får det ikke til.

Da tenker jeg man kan se det på følgende måter: "Ånei, jeg våknet inatt og tenkte idiotiske ting. Så idiotisk. Jeg er idiot."

Eller: "Jaja, dette har jeg jo tenkt tusen ganger før. Det gjør ikke noe. Målet er at jeg ikke skal stå opp og google, og klarer jeg det har lykkes".

Så, kommer det ganger hvor det ikke funker - du bare MÅTTE opp å google, og da er faktisk ikke det så farlig heller.

Jeg er såpass raus at sålenge det ikke er en gjentakende tvangshandling så er det faktisk ikke så big deal. Selv om den handlingen avogtil fører til unødig engstelse.

Jeg er såpass god på å diskutere med meg selv at jeg(den kritiske hjernetvillingen min) alltid vinner, og derfor blir endring av tankemønstre basert på rasjonalitet ikke alltid fornuftig

Her var det mye interessant

Helt enig i det du skriver om hypokondri eller helseangst. Det ER en reell problemstilling for mange og det skal man ikke gjøre narr av. Samtidig er det kanskje den angsten det er lettest å gjøre narr av, fordi den er så åpenbart latterlig. Og dét sier jeg, jeg som har helsebekymringer støtt og stadig (men dog ikke i den grad at det går som angst). Men jeg mener ikke å si at det er en dum angst å ha, men at det er en måte jeg kaller meg selv dum på.

Enig i det med eksponering og handling, men i mitt tilfelle er det ikke så enkelt. Rett og slett fordi det bare er tanker. Den eneste handlingen jeg kan gjøre er vel å la være å google - men den er viktig nok! Men det kommer jo an på hva man strever med, naturligvis. Leste du den artikkelen i A-magasinet på fredag om tankevirus? Der var det jo en av psykologene (Moxnes, tror jeg?) som sa det, at han mente at det ikke var bra å gå for mye til psykolog, men at man heller måtte utfordre seg selv i dagliglivet, blant annet ved å eksponere seg.

[Ciara]

Happyhappyhappy i dag.

Det kan skyldes den psykologtimen.

Det kan skyldes lyset - i dag følte jeg at jeg våknet noen hakk av alt dagslyset.

Det kan skyldes en gave jeg fikk som jeg ble veldig glad for.

Uansett har jeg vært veldig fornøyd og hatt et mye større energioverskudd enn vanlig. Tullet og fjaset mer med guttene enn jeg har gjort i det siste, og de var selvsagt med på notene. Vi danset og sang, så barne-tv (med et sjarmerende dyreprogram hvor guttene så en lama. "Lamaer kan spytte kjempelangt!" sa jeg. "Ja, helt til Spania!" sa Eldstemann), guttene spratt rundt på badet splitter nakne og lo av tissene sine som også hoppet og ned, vi leste morsom bok på senga.

[venus78]

Jeg er helt enig med deg i at mat er en av livets store gleder. Jeg elsker god mat og er generelt sett veldig opptatt av det. Det er en stor sorg for meg at mannen min ikke deler denne gleden. For han er god mat et stykke kjøtt og et berg med ris. Kjøttet skal helst stekes ihjel og dropper jeg ris,blir han ikke mett. De gangene vi har vært ute og spist på finere restauranter og jeg synes maten er FANTASTISK pleier han å si at den er grei. Jeg klarer ikke å forstå hvordan det er mulig at vi opplever det så forskjellig.

[Skravla]

Matopplevelser er veldig forskjellig. På tur/ferie så pleier jeg alltid å legge inn minst 1 matopplevelse (typ: fancy restaurant). Jeg er veldig enig med deg, Venus78 om at det er nedtur nå "maten er grei".

Kanskje vi skulle hatt et fancy-restaurant-treff.

[Ciara]

Mannen min er ikke så verst på dette, egentlig. Det eneste dumme med ham er at han alltid må ha kjøtt eller fisk for å bli mett, påstår han - vegetarretter er derfor uaktuelt.

Men god mat på restaurant med god vin til - stort bedre blir det ikke Når jeg går ut skal jeg ha mat jeg ikke kunne lagd selv, ellers synes jeg ikke det er noen vits.

Fancy restaurant-treff, nå snakker vi!

[Susa]

Når jeg dro med gubben til Krakow i våres, så syns jo jeg at litt av poenget når man er på tur, er jo å spise god mat! Litt annerledes enn vanlig og litt fancy mat, som dere nevner.

Han er liksom typen som like gjerne går innom en matbutikk for å kjøpe seg en liter mjølk og et rundstykke. Så når vi gikk rundt i byen og jeg foreslo lunsj her og middag der, da kommer han med "skal vi spise ute 2 ganger om dagen, hva med mjølk og rundstykke da?"

Og jeg syns jo det var spennende å leite etter steder man ville spise, men "åffer kan vi ikkje ta det første og beste da?"

Han er nok en innbarka bygdetulling ja...

[Gjest Ludodama]

Mannen min er FOR fancy, når vi snek oss til utlandet for å giftes skulle han finne restaurant - og endte da opp med en hvor ting som "glasert due" og "innbakt jallaballfoster" stod på menyen.

Jeg bare.....Mmmmm....kan du finne noe som har mer normale dyr?

Sist ferie bestilte han lam som ikke var rukket å bli født(tror jeg) som de legger i et fat med saus. Kun hodet mangler

*lammebebisen*

Ikke at det er noe mer humant å spise en voksen sau skjært opp i stykker, men det blir litt i overkant grotesk med et foster/babydyr som ligger krøket sammen på en tallerken.

Sånn sett er jo kalkun helt sykt og, men jeg er mer tilbøyelig til å akseptere voksne dyr. Selv om jeg jo vet de ikke akkurat har levd et slaraffenliv på grønn blomstereng.

[Ciara]

Mannen min er FOR fancy, når vi snek oss til utlandet for å giftes skulle han finne restaurant - og endte da opp med en hvor ting som "glasert due" og "innbakt jallaballfoster" stod på menyen.

Jeg bare.....Mmmmm....kan du finne noe som har mer normale dyr?

Sist ferie bestilte han lam som ikke var rukket å bli født(tror jeg) som de legger i et fat med saus. Kun hodet mangler

*lammebebisen*

Ikke at det er noe mer humant å spise en voksen sau skjært opp i stykker, men det blir litt i overkant grotesk med et foster/babydyr som ligger krøket sammen på en tallerken.

Sånn sett er jo kalkun helt sykt og, men jeg er mer tilbøyelig til å akseptere voksne dyr. Selv om jeg jo vet de ikke akkurat har levd et slaraffenliv på grønn blomstereng.

Herregud, så grotesk! Sånt frister meg ikke i det hele tatt.

[Kake-Kari78]

Haha, det er nesten så jeg lurer på om mannen din er tvillingbroren til mannen min, Ludodama, det der høres veldig kjent ut Mannen min er litt sånn at jo mer spesielt det er, jo mer lyst har han til å prøve det ut..! Er veldig glad i å teste ut ny mat jeg også altså, men ett sted går dog grensen min Heldigvis trives han uansett også veldig godt med et helt "vanlig" gourmet-måltid, så vi er begge skjønt enige i at et besøk på en bedre restaurant er en bra deal for en date (som det uansett blir sørgelig lite av nå om dagen, på grunn av to småbarn i hus, men det er en annen historie..)

Ellers lo jeg litt av de søte små guttene dine som lo av tissene sine Toåringen her har nemlig nylig oppdaget pungen sin (uten at vi egentlig skjønner hvem som har fortalt ham at det heter pungen engang...!) Så i tide og utide påpekes det ting som at "pungen ligger inni bleia". Dette er jo helt greit når vi sitter ved middagsbordet hjemme, for eksempel, men kanskje litt merkeligere når vi står i kø i matbutikken Fått noen blikk, ja

[Ciara]

Haha, det er nesten så jeg lurer på om mannen din er tvillingbroren til mannen min, Ludodama, det der høres veldig kjent ut Mannen min er litt sånn at jo mer spesielt det er, jo mer lyst har han til å prøve det ut..! Er veldig glad i å teste ut ny mat jeg også altså, men ett sted går dog grensen min Heldigvis trives han uansett også veldig godt med et helt "vanlig" gourmet-måltid, så vi er begge skjønt enige i at et besøk på en bedre restaurant er en bra deal for en date (som det uansett blir sørgelig lite av nå om dagen, på grunn av to småbarn i hus, men det er en annen historie..)

Ellers lo jeg litt av de søte små guttene dine som lo av tissene sine Toåringen her har nemlig nylig oppdaget pungen sin (uten at vi egentlig skjønner hvem som har fortalt ham at det heter pungen engang...!) Så i tide og utide påpekes det ting som at "pungen ligger inni bleia". Dette er jo helt greit når vi sitter ved middagsbordet hjemme, for eksempel, men kanskje litt merkeligere når vi står i kø i matbutikken Fått noen blikk, ja

For meg virker det som om disse mennene er opptatt av tissene sine, uansett alder. Den er ganske fascinerende, jeg forstår jo det. Og smågutter (og jenter, garantert) synes jo kropp uansett er spennende. Så her kommenteres det om tissen hopper opp og ned, det påpekes at den flyter opp når vi bader, og hvor er tissen din, mamma? Jeg har blitt ganske avslappet på kropp, kan man si....

Og det er klart, pungen er inni bleia, og det kan godt hende vi må snakke litt om det mens vi handler på Rema 1000 Det er herlig da. På den måte at kropp er så naturlig for dem, og ingenting er flaut å snakke om - ennå.

[venus78]

Ja,til fancy restaurant-treff :-)

[venus78]

Jeg synes det er herlig at unger har et avslappet forhold til kropp. Jeg skulle ønske at jeg selv hadde det. 2-åringen min blir ofte med i dusjen hvis en av oss er alene med han. Før så har han ikke brydd seg så mye,men nå har han begynt å peke her og der og da blir jeg usikker. Skulle ønske jeg var en sånn hippie-mamma som bare kunne sagt at dette er mammas tiss uten å bli usikker og flau. Jeg er veldig bevisst på det,så dette er noe som må jobbes med. Kropp er jo naturlig. En god venninne av meg er stikk motsatt av meg. Hun går naken ut av dusjen og kan sprade rundt sånn en stund. Første gang hun gjorde dette foran meg fikk jeg sjokk. Hun er ikke noe ekkel eller rar,hun er bare vokst opp med at kropp er naturlig og vakkert. Jeg skulle ønske jeg var en mellomting av henne og meg.

[Susa]

Jeg synes det er herlig at unger har et avslappet forhold til kropp. Jeg skulle ønske at jeg selv hadde det. 2-åringen min blir ofte med i dusjen hvis en av oss er alene med han. Før så har han ikke brydd seg så mye,men nå har han begynt å peke her og der og da blir jeg usikker. Skulle ønske jeg var en sånn hippie-mamma som bare kunne sagt at dette er mammas tiss uten å bli usikker og flau. Jeg er veldig bevisst på det,så dette er noe som må jobbes med. Kropp er jo naturlig. En god venninne av meg er stikk motsatt av meg. Hun går naken ut av dusjen og kan sprade rundt sånn en stund. Første gang hun gjorde dette foran meg fikk jeg sjokk. Hun er ikke noe ekkel eller rar,hun er bare vokst opp med at kropp er naturlig og vakkert. Jeg skulle ønske jeg var en mellomting av henne og meg.

Haha, sånn er mannen min! Sprade rundt naken gjør da ingenting liksom!

Vi pusser opp badet i hovedetasjen, så dusjer i kjellern, og da kaster han klærne til vask og kommer naken opp, samme hvem som er på besøk...mange som blir litt brydd da

Skulle forresten hente storebror fra dusjen idag, og da sto han med tissen oppi ei shampooflaske! Gutter og tissen altså!

[Ciara]

What? Synes det er dritsært å gå naken hjemme når man har besøk

Men ellers er jeg vel ganske avslappet. Går naken fra badet og til soverommet i vanlig tempo, dvs uten å stresse, men jeg sprader ikke rundt. Vi har for mye innsyn her vi bor

I dusjen med ungene er jeg avslappet. Når Eldstemann spør sier jeg at mamma har tiss, men jentetisser ser annerledes ut enn guttetisser. Så anatomien vet han nok om. Nå handler det mest om å forklare grenser. At man ikke tar på andres tisser eller pupper, for eksempel. Jeg får nyansere akkurat dét etterhvert.

[Ciara]

Haha, sånn er mannen min! Sprade rundt naken gjør da ingenting liksom!

Vi pusser opp badet i hovedetasjen, så dusjer i kjellern, og da kaster han klærne til vask og kommer naken opp, samme hvem som er på besøk...mange som blir litt brydd da

Skulle forresten hente storebror fra dusjen idag, og da sto han med tissen oppi ei shampooflaske! Gutter og tissen altså!

Blir ikke du brydd? Sporty av deg å le

Tissen skulle vel bli ren, da!

[Daria]

Jeg vil på fancy restaurant-treff!

(jepp, det var alt jeg hadde å bidra med. Mvh hilsen matvraket)

[Gjest Ludodama]

Jeg vil helst bare ha dessert, jeg.

Hva med at dere tar sånn 7retters, og så kommer jeg til dessertbordet

Forretter og forsåvidt.