Uten en rød tråd

[Ciara]

(for dem som ikke orker søke den opp selv, sangen om mitt folk )

Jeg var også i ungdomsskolealder, heldigvis. Og kunne jo dermed sjokkere gutta i klassen med... Kunnskap

Samtidig leste jeg alt jeg fant på biblioteket av Ibsen. Og satt i skolegangen med Ringenes herre. Jeg var den jenta!

Ja, det er noe med det! Jeg er sånn sett veldig glad for at jeg tok det årsstudiet jeg gjorde i nordisk, der var det mye litteratur jeg ble introdusert for som jeg nok aldri ville lest "frivillig". Selv om jeg fortsatt har vondt i sjelen av noe av den norske, moderne... realismen? Naturalismen? Husker ikke annet fra boka enn en guttunge i en snøfonn fordi moren var ute på farten Men også mange gode leseopplevelser! Og det var da jeg oppdaget at jeg helt fint kan se et Jon Fosse-stykke. Men å lese det? Ikke igjen.

Hoho!

(Jeg har alltid vært misunnelig på dere med rødt eller rødlig hår!)

Det er Kjærlighet av Hanne Ørstavik. Veldig bra, synes jeg, selv om jeg også forstår at Ørstavik er en forfatter mange har et anstrengt forhold til. Jon Fosse har jeg ingen tålmodighet tilovers for. Det blir så forferdelig repeterende.

Men så mange andre perler å lese - som Torborg Nedreaas, Kjell Askildsen, Knut Hamsun.

[Daria]

Jeg er litteratursnobb, skal ikke prøve å late som noe annet Jeg leser mye rart jeg også, definitivt en god del som ikke akkurat er kvalitetslitteratur, og jeg kan godt ha glede av dem også. Men det er noe med å se forskjellen - jeg har ingen problemer med at mange har glede av å lese 50 shades (eller, altså...), det er når de skal fortelle meg hvor god litteratur de bøkene er at litteatursnobben i meg virkelig våkner.

Samtidig ble jeg skikkelig irritert da jeg var på et seminar om sakprosa for ungdom, og foredragsholderen akket og oiet seg over noen eksempler på bøker hun syntes var så dårlige at bibliotekene ikke burde ha dem engang. Hun levde åpenbart i den tro at bare de ble fjernet, ville de som leste dem istedet velger bedre, mer høyverdig litteratur. Jeg har de bøkene på mitt bibliotek, det er en biografiserie med mye bilder og lite tekst, bl.a. om flere kjente fotballspillere - typiske bøker som kan lokke lesesvake gutter til å faktisk åpne en bok. Alternativet for de gutta er ikke å lese noe bedre, det er å ikke lese i det hele tatt. Alle må begynne et sted, det viktigste er å skape leseglede - så kan man heller avansere etterhvert.

[Daria]

Hoho!

(Jeg har alltid vært misunnelig på dere med rødt eller rødlig hår!)

Det er Kjærlighet av Hanne Ørstavik. Veldig bra, synes jeg, selv om jeg også forstår at Ørstavik er en forfatter mange har et anstrengt forhold til. Jon Fosse har jeg ingen tålmodighet tilovers for. Det blir så forferdelig repeterende.

Men så mange andre perler å lese - som Torborg Nedreaas, Kjell Askildsen, Knut Hamsun.

Kjærlighet av Ørstavik har blitt brukt litt som klassesett hos oss - den er sterk. Overbeviste en gutt om at den ikke bar noe for ham - han så bare at den var liten og tynn, og tenkte at den var et enkelt valg... Jeg foretrekker Fosse foran Ørstavik - Andvake-trilogien hans er nydelig.

Askildsen har jeg prøvd meg på, men jeg er generelt lite glad i noveller, så vi ble ikke så veldig gode venner...

[Gjest Tekola]

Hoho!

(Jeg har alltid vært misunnelig på dere med rødt eller rødlig hår!)

Det er Kjærlighet av Hanne Ørstavik. Veldig bra, synes jeg, selv om jeg også forstår at Ørstavik er en forfatter mange har et anstrengt forhold til. Jon Fosse har jeg ingen tålmodighet tilovers for. Det blir så forferdelig repeterende.

Men så mange andre perler å lese - som Torborg Nedreaas, Kjell Askildsen, Knut Hamsun.

Det var det jeg trodde det var, ja. Den var veldig, veldig bra, absolutt! Men den sitter fortsatt i ryggmargen. Må grave den frem fra eskene igjen snart og lese den på nytt! Nedreaas, det er hun som har "Av måneskinn gror ingenting" eller hva den nå heter? Også en bok jeg ikke hadde funnet på å lese selv sannsynligvis, men som jeg er veldig glad for! Åh, jeg må rett og slett lage meg en liste og en plan, tror jeg!

Selv har jeg en svakhet for Stephen King, som jeg vet mange anser som middelmådig. Men jeg liker skrivemåten, jeg liker de litt snåle plottene og ikke minst, tankene hans rundt skriving. For han er av dem som mener at en god forfatter er en som leser mye, og det har jeg full tro på!

Og, ja til enkle startbøker og "gate way"-bøker, som bibliotekaren på ungdomsskolen min kalte dem

Lillebror har aldri vært interessert i bøker, men plutselig begynte han på Game of Thrones! Da var storesøster lamslått og stolt!

[Daria]

Og, ja til enkle startbøker og "gate way"-bøker, som bibliotekaren på ungdomsskolen min kalte dem

Lillebror har aldri vært interessert i bøker, men plutselig begynte han på Game of Thrones! Da var storesøster lamslått og stolt!

Det gjelder å finne den rette boka - da er det utrolig hva de kommer seg gjennom. Selvbiografien til Zlatan, for eksempel - plutselig sto gutter som stønnet ved tanken på å måtte lese noe som helst i kø for å låne, og den boka er ikke spesielt tynn. Utfordringen da er jo å få dem til å lese en annen bok etterpå - det er jo serier en stor fordel...

[Ciara]

Jeg er litteratursnobb, skal ikke prøve å late som noe annet Jeg leser mye rart jeg også, definitivt en god del som ikke akkurat er kvalitetslitteratur, og jeg kan godt ha glede av dem også. Men det er noe med å se forskjellen - jeg har ingen problemer med at mange har glede av å lese 50 shades (eller, altså...), det er når de skal fortelle meg hvor god litteratur de bøkene er at litteatursnobben i meg virkelig våkner.

Samtidig ble jeg skikkelig irritert da jeg var på et seminar om sakprosa for ungdom, og foredragsholderen akket og oiet seg over noen eksempler på bøker hun syntes var så dårlige at bibliotekene ikke burde ha dem engang. Hun levde åpenbart i den tro at bare de ble fjernet, ville de som leste dem istedet velger bedre, mer høyverdig litteratur. Jeg har de bøkene på mitt bibliotek, det er en biografiserie med mye bilder og lite tekst, bl.a. om flere kjente fotballspillere - typiske bøker som kan lokke lesesvake gutter til å faktisk åpne en bok. Alternativet for de gutta er ikke å lese noe bedre, det er å ikke lese i det hele tatt. Alle må begynne et sted, det viktigste er å skape leseglede - så kan man heller avansere etterhvert.

Helt enig med deg i alt. Alle må begynne et sted, og det er kjempeviktig at det er gøy å lese. Husker veilederen min på universitetet undret seg over at barna ikke hadde blitt glade i å lese - han hadde jo lest Homer tilpasset for barn for dem og allting? :klø:

Kjærlighet av Ørstavik har blitt brukt litt som klassesett hos oss - den er sterk. Overbeviste en gutt om at den ikke bar noe for ham - han så bare at den var liten og tynn, og tenkte at den var et enkelt valg... Jeg foretrekker Fosse foran Ørstavik - Andvake-trilogien hans er nydelig.

Askildsen har jeg prøvd meg på, men jeg er generelt lite glad i noveller, så vi ble ikke så veldig gode venner...

Den beste boka jeg har lest av Jon Fosse er "Morgon og kveld". Den synes jeg faktisk er nydelig. Andvake-trilogien var ikke helt for meg.

Det var det jeg trodde det var, ja. Den var veldig, veldig bra, absolutt! Men den sitter fortsatt i ryggmargen. Må grave den frem fra eskene igjen snart og lese den på nytt! Nedreaas, det er hun som har "Av måneskinn gror ingenting" eller hva den nå heter? Også en bok jeg ikke hadde funnet på å lese selv sannsynligvis, men som jeg er veldig glad for! Åh, jeg må rett og slett lage meg en liste og en plan, tror jeg!

Selv har jeg en svakhet for Stephen King, som jeg vet mange anser som middelmådig. Men jeg liker skrivemåten, jeg liker de litt snåle plottene og ikke minst, tankene hans rundt skriving. For han er av dem som mener at en god forfatter er en som leser mye, og det har jeg full tro på!

Og, ja til enkle startbøker og "gate way"-bøker, som bibliotekaren på ungdomsskolen min kalte dem

Lillebror har aldri vært interessert i bøker, men plutselig begynte han på Game of Thrones! Da var storesøster lamslått og stolt!

"Av måneskinn gror det ingenting", ja. Det er en bok jeg gleder meg til å lese om igjen.

Stephen King har jeg faktisk aldri lest noe av. Men har i grunnen ingen motforestillinger, det har bare vært enklere å se noen av filmene

Ja, det er jo kjempebra! Der har også "Ringenes herre" alltid overrasket meg. Hvordan selv ellers ganske lesesvake gutter (og jenter, men flest gutter) kastet seg over den. Den er jo ikke akkurat den enkleste boka å lese.

[Ciara]

Sukk.

Jeg tror jeg har giftet meg med verdens minst romantiske mann, og han viser ingen tegn til bedring. Som dere skjønner, her har morsdag kommet og snart gått uten blomster eller kake. Men - kryss i taket - denne gangen husket han faktisk at det er morsdag, da.

Jeg vet det er tullete, kommerst, unødvendig og at det uansett ikke ville kommet fra hjertet. Og som han sa her i sted - "X og X feirer ikke morsdag eller farsdag, de!" - "Nei," sa jeg, "men de skriver kjærlighetsbrev til hverandre på en helt vanlig tirsdag." Stille.

Vi feirer ikke Valentine's heller. "Vi kan jo være romantiske 365 dager i året om vi vil!" som han påpeker. Sant det. Men det blir ikke blomster noen av de dagene heller. Kanskje på bursdagen min om jeg er heldig, og da en type blomster jeg har sagt milliard ganger at jeg ikke liker (veldig enkelt: Røde).

Jeg fatter ikke hvorfor dette irriterer meg så veldig. Jeg vet jo at han elsker meg.

Men det som plager meg er antakelig at jeg gir ham koselige overraskelser stadig vekk, både på farsdag og ellers. Og det føles - for å høres forferdelig barnslig ut - litt urettferdig. For å få det rettferdig igjen kunne jeg jo selvfølgelig droppet å gjøre noe hyggelig, han ville sikkert ikke savnet det likevel. Men jeg synes jo dét er litt leit også. Hvorfor ikke bare gidde, liksom?

Det er enda godt jeg har små sønner. De to små der har flere kjærlighetserklæringer og komplimenter på lager i løpet av én uke enn mannen har på et år "Så nydelig du er!" sier Eldstemann. "Jeg synes at du er så veldig fin i den kjolen!" Og da ser selv mannen min litt beskjemmet ut.

[Ciara]

Ny uke, nye muligheter!

I dag skal det trenes. Og jeg gleder meg Har tatt det med ro på grunn av den labre formen, men nå må jeg bare gjøre noe. Så i kveld blir det styrketrening.

Og jeg har vært hos frisøren. Frisørtime er som mentalterapi å regne SÅ deilig å bli dulla litt med, bli fin på håret og få hodebunnsmassasje.

Minuset med frisør er at jeg blir sittende å bla i magasiner og får et sterkt shoppebehov. Lurer på hvordan det skal gå med denne shoppestoppen heretter når jeg får virkelig lyst på nye vårklær...

[Wolfmoon]

Jeg har innført min egen versjon av shoppestopp, jeg får ikke lov til å kjøpe flere svarte klær.

Dermed begrenser det seg veldig hva jeg faktisk får kjøpt

[Kake-Kari78]

Her var det en stund siden jeg har fått oppdatert meg! Sykdom i heimen hele forrige uke Vi har vært nede for telling alle fire, men i dag ser formen heldigvis ut til å være oppadstigende for tre av oss.

Trist å høre om kreftbeskjeden, vi har hatt mye kreft i min familie, så jeg vet at det er en tung beskjed å få uansett. Men veldig bra at du greier å fokusere på det positive, mange kreftformer har jo heldigvis veldig gode prognoser!

Spennende med litteratur-diskusjonen også, jeg er alltid på jakt etter nye tips, selv om det dessverre går litt tid mellom hver gang jeg får lest ut en bok nå om dagen... Den siste boka jeg leste var "Kafka on the shore" av Haruki Murakami, en forfatter jeg skjønner at man ofte elsker eller hater. Dette var tredje bok jeg leste av ham, og jeg kan vel si at jeg liker ham forholdsvis godt, men ikke så sterkt at jeg elsker bøkene. Jeg orker i hvert fall ikke å lese flere Murakami-bøker på rad.

[Mafalda]

Hurra for frisørbesøk og å komme i gang med trening!

Måtte le av Wolfmoons shoppestopp, det var også en genial måte å gjøre det på!

Og du har min sympati i forhold til dt å være gift med en lite romantisk mann. Surprise, surprise- sånn er Gubben også. Problemet mitt (og sikkert ditt) er jo at jeg ser dette med at for eksempel Valentines er en dustedag. Men så er det som du sier: "Vi kan være superromantiske andre ganger i året, vi!"... ja, for det skjer jo helt sikkert Så jeg baker Valentineskake på pur trass og mot mine egne prinsipper, fordi vi ellers aldri gjør noe sånt. Ikke at det blir så romantisk det heller, det ender jo med at ungene spiser den opp og jeg går og legger meg tidlig likevel. Oh la la!

Men når det gjelder morsdag håper jeg gutta dine trår til selv etter hvert. Det er jo det som er hyggeligst også. Nå er det generelt ikke så mange som bryr seg her i huset, men eldstesønnen min er en sikker kakeleverandør hvert eneste år. Og jeg blir jo litt glad, det må innrømmes!

Håper dere får en fin og totalt sykdomsfri uke!

[Ciara]

Jeg har innført min egen versjon av shoppestopp, jeg får ikke lov til å kjøpe flere svarte klær.

Dermed begrenser det seg veldig hva jeg faktisk får kjøpt

Haha! Og oi! Riktignok har jeg også en god del svart, men jeg mistenker at du har ganske mye mer

Her var det en stund siden jeg har fått oppdatert meg! Sykdom i heimen hele forrige uke Vi har vært nede for telling alle fire, men i dag ser formen heldigvis ut til å være oppadstigende for tre av oss.

Trist å høre om kreftbeskjeden, vi har hatt mye kreft i min familie, så jeg vet at det er en tung beskjed å få uansett. Men veldig bra at du greier å fokusere på det positive, mange kreftformer har jo heldigvis veldig gode prognoser!

Spennende med litteratur-diskusjonen også, jeg er alltid på jakt etter nye tips, selv om det dessverre går litt tid mellom hver gang jeg får lest ut en bok nå om dagen... Den siste boka jeg leste var "Kafka on the shore" av Haruki Murakami, en forfatter jeg skjønner at man ofte elsker eller hater. Dette var tredje bok jeg leste av ham, og jeg kan vel si at jeg liker ham forholdsvis godt, men ikke så sterkt at jeg elsker bøkene. Jeg orker i hvert fall ikke å lese flere Murakami-bøker på rad.

Det virker som om sånn ca ALLE er syke for tiden. Sånn er januar og februar. Håper dere er friske og raske straks!

Jeg tenker vel sånn egentlig at det ikke er så mange alternativer tross alt. Vi kan gå helt i kjelleren, men det hjelper jo minst av alt vedkommende det gjelder - h*n har heldigvis et fantastisk fokus her, nemlig å fortsette å nyte livet og være optimist til det motsatte er bevist. Den linja får vi andre følge, tenker jeg

Jeg har et blandet forhold til Murakami. Men min soleklare favoritt er 1Q84. Den er quirky, men ikke langt ute på viddene som andre ganger. Og faktisk helt ekstremt spennende til tider! Og "spennende" er vel ikke ordet jeg vanligvis vil bruke for å beskrive Murakami.

Hurra for frisørbesøk og å komme i gang med trening!

Måtte le av Wolfmoons shoppestopp, det var også en genial måte å gjøre det på!

Og du har min sympati i forhold til dt å være gift med en lite romantisk mann. Surprise, surprise- sånn er Gubben også. Problemet mitt (og sikkert ditt) er jo at jeg ser dette med at for eksempel Valentines er en dustedag. Men så er det som du sier: "Vi kan være superromantiske andre ganger i året, vi!"... ja, for det skjer jo helt sikkert Så jeg baker Valentineskake på pur trass og mot mine egne prinsipper, fordi vi ellers aldri gjør noe sånt. Ikke at det blir så romantisk det heller, det ender jo med at ungene spiser den opp og jeg går og legger meg tidlig likevel. Oh la la!

Men når det gjelder morsdag håper jeg gutta dine trår til selv etter hvert. Det er jo det som er hyggeligst også. Nå er det generelt ikke så mange som bryr seg her i huset, men eldstesønnen min er en sikker kakeleverandør hvert eneste år. Og jeg blir jo litt glad, det må innrømmes!

Håper dere får en fin og totalt sykdomsfri uke!

Poenget er at mannen har lært seg noen floskler med null innhold. Han har hørt et sted dette med at man kan være romantisk de 364 andre dagene i året, og der og da synes han jo det er en helt utmerket måte å komme seg unna på. Men så er det bare det, at det ikke skjer noe de 364 andre dagene i året. Og så sitter jeg igjen med en sånn dust følelse av at det er et ork for fyren å være romantisk. Hvorfor synes jeg det er hyggelig å bake en kake til ham, mens han synes det er noe forbanna pes å skulle gjøre det til meg? Og på toppen av det hele er jeg sånn typisk kvinnelig sutrete når jeg spør? Det koker altså ned til: ER DET IKKE HYGGELIG Å GJØRE NOE HYGGELIG FOR DEN MAN ELSKER?

Ja, takk og pris for sønner, sier jeg bare. Har en ambisjon om å oppdra drømmemennene. Om noen år skal det sitte noen meget lykkelige partnere der ute og sende svigermor en vennlig tanke, hehe. Og hurra for NaniRonaldo! Oppskrift på hvordan man oppdrar en sånn mottas med takk

[Skravla]

Murakami er kul. Men av en eller annen grunn foretrekker jeg å høre lydbok. I hvertfall hvis Duc Mai-The leser. Om det er noen andre så leser jeg like gjerne selv. Litt som Harry Potter på lydbok... det må være Stephen Fry ellers er det ikke noe poeng.

[Daria]

Jeg har Murakami i bokhylla - der har Kafka på stranden stått i mange år, nokså urørt av menneskehender...

[Skravla]

Kafka på stranden har jeg ikke lest. Mente den sto i bokhyllen her, men kan ikke huske å ha sett den på en stund. Men den kan jo ha forsvunnet i noe bokhyllerydding.

[Wolfmoon]

Haha! Og oi! Riktignok har jeg også en god del svart, men jeg mistenker at du har ganske mye mer

Tja, riktignok har jeg en del svart, mye takket være at svart var den ultimate fargen til jobbklær i min forrige jobb, men nå handler det mest om at jeg strengt tatt ikke trenger flere svarte klær. Men så har det seg slik at jeg synes svart er en trygg og god farge å kjøpe, virker slankende og alt det der

Så slagordet mitt er: Bare kule farger i det nye året!

Og til litteraturdiskusjonen, så vil jeg bare minne alle om hvor heldige de er som orker å åpne en bok og lese den helt av eget valg Hilsen den evige student som knapt har lest en skjønnlitterær bok på et par-tre år

[venus78]

Sukk.

Jeg tror jeg har giftet meg med verdens minst romantiske mann, og han viser ingen tegn til bedring. Som dere skjønner, her har morsdag kommet og snart gått uten blomster eller kake. Men - kryss i taket - denne gangen husket han faktisk at det er morsdag, da.

Jeg vet det er tullete, kommerst, unødvendig og at det uansett ikke ville kommet fra hjertet. Og som han sa her i sted - "X og X feirer ikke morsdag eller farsdag, de!" - "Nei," sa jeg, "men de skriver kjærlighetsbrev til hverandre på en helt vanlig tirsdag." Stille.

Vi feirer ikke Valentine's heller. "Vi kan jo være romantiske 365 dager i året om vi vil!" som han påpeker. Sant det. Men det blir ikke blomster noen av de dagene heller. Kanskje på bursdagen min om jeg er heldig, og da en type blomster jeg har sagt milliard ganger at jeg ikke liker (veldig enkelt: Røde).

Jeg fatter ikke hvorfor dette irriterer meg så veldig. Jeg vet jo at han elsker meg.

Men det som plager meg er antakelig at jeg gir ham koselige overraskelser stadig vekk, både på farsdag og ellers. Og det føles - for å høres forferdelig barnslig ut - litt urettferdig. For å få det rettferdig igjen kunne jeg jo selvfølgelig droppet å gjøre noe hyggelig, han ville sikkert ikke savnet det likevel. Men jeg synes jo dét er litt leit også. Hvorfor ikke bare gidde, liksom?

Det er enda godt jeg har små sønner. De to små der har flere kjærlighetserklæringer og komplimenter på lager i løpet av én uke enn mannen har på et år "Så nydelig du er!" sier Eldstemann. "Jeg synes at du er så veldig fin i den kjolen!" Og da ser selv mannen min litt beskjemmet ut.

Hvis det er en trøst,så ble det verken blomster eller gave her heller. Mannen min er muligens bittelitt mer romantisk enn din (får alltid roser på valentines dag),men det blir feil det også. Blir irritert hvert år,men prøver å skjule det fordi det virker barnslig og utakknemlig.Jeg får blomster fordi han tror det er forventet av han på valentines day. Jeg vil heller at han skal komme hjem med blomster på en tirsdag,eller etter en helg han har vært borte. Jeg vil bli overrasket. Jeg får alltid røde roser. Har ikke noe imot roser,men det finnes jo så mange andre typer blomster. Han hadde vel ikke dødd av å kjøpe en annen type blomst.

Vi kvinner er noen rare vesener ;-) Det er alltid et eller annet.

[venus78]

Så fine sønner ♡ Kanskje mannen din lærer noe av dem etter hvert =:fnise

[venus78]

Mente =

[venus78]

Jeg skal begynne å trene igjen i morgen. Nå er mannen endelig hjemme igjen og ferdig med eksamen. Min tilværelse som gressenke er over =