Uten en rød tråd

[Ciara]

God bedring til dere!

Takk!

[Ciara]

Nei, nå ble jeg sur. Hadde planlagt å ligge på sofaen og se sesong 2 av Broadchurch. Jeg fant nemlig først ut i forrige uke at NRK sendte den, og jeg likte sesong 1 veldig godt. Så jeg rigger meg til i sofaen, bare for å finne ut at episode 1 og 2 ikke er tilgjengelig på NRK nett-tv lenger. Æsj! Da ligger det an til hjernedød tv-underholdning i stedet.

[Kake-Kari78]

Huff, god bedring til stakkars Softie, og eventuelt til deg og! En ting er å ha syke barn, men å ha syke barn mens man er syk selv er ti reiser verre...! Storebror her har også hatt en fæl hoste samt feber de siste dagene, så han måtte også bli hjemme fra barnehagen i dag. Håper bare han ikke smitter lillesøster.

Så kjedelig med Broadchurch, vi så også sesong 1, og syntes den var bra, men kom aldri igang med å se sesong 2...

[Ciara]

Huff, god bedring til stakkars Softie, og eventuelt til deg og! En ting er å ha syke barn, men å ha syke barn mens man er syk selv er ti reiser verre...! Storebror her har også hatt en fæl hoste samt feber de siste dagene, så han måtte også bli hjemme fra barnehagen i dag. Håper bare han ikke smitter lillesøster.

Så kjedelig med Broadchurch, vi så også sesong 1, og syntes den var bra, men kom aldri igang med å se sesong 2...

Håper dere er friske alle mann snart! Ja, det å være syk selv når man skal passe på syke barn er ikke gøy. Heldigvis skjer det ganske sjelden. Jeg er sjelden syk og pleier å sove av meg det aller meste. Men de gangene jeg er syk selv synes jeg ungemas er ren terror

Da får det bli DVD om en evighet...

[Ciara]

Huff, jeg er rett og slett litt oppgitt om dagen.

2015 var liksom året hvor jeg skulle ta tak i problemene mine her i verden. Men nå synes jeg bare det er litt mye.

Trening, check. Det går virkelig framover, men så bruker jeg da også en del tid på trening. Noe som faktisk ikke plager meg lenger, for nå synes jeg det er gøy.

Tenner, check. Eller halvveis check. Har fjernet to visdomstenner for mange år siden, én ved juletider og snart står den siste for tur.

Psykolog, check. Veldig nyttig og bra. Det blir nok ikke langvarig dette her, for jeg har lært meg noen nyttige teknikker allerede.

Så nå synes jeg liksom det er nok, jeg skal liksom jobbe og ha et familieliv også.

Så prikken over i'en nå er når jeg innser at jeg fortsatt har svak bekkenbunn og korsrygg etter fødslene. Jeg har ikke problemer med lekkasjer, sånn hvis dere lurte , men det frister overhodet ikke å løpe, for det føles bare merkelig. Som om jeg har muskler i beina, men ikke i ryggen og hoftene. Hadde det ikke vært for dette nyttårsforsettet mitt hadde jeg gitt blanke, for jeg klarer meg helt fint her i verden uten jogging. Men jeg har faktisk drømt å løpe i marka når det blir vår. Så da må jeg vel gjøre noe med dette også da.

Endret 2. februar 2015 av Ciara

[Mafalda]

Har ikke noe fornuftig å komme med, skutt i hjernen og trøtt i trynet, men kan i det minste sende over en klem. Slitsomt når det dukker opp stadig flere ting som må gjøres noe med...

[Ciara]

Har ikke noe fornuftig å komme med, skutt i hjernen og trøtt i trynet, men kan i det minste sende over en klem. Slitsomt når det dukker opp stadig flere ting som må gjøres noe med...

Sender en tilbake, jeg. Skutt i hjernen og trøtt i trynet hørtes ikke noe sørlig ut. Krysser fingrene for at de bedårende små sover godt og lenge

[Gjest Ludodama]

Har ikke noe fornuftig å komme med, skutt i hjernen og trøtt i trynet, men kan i det minste sende over en klem. Slitsomt når det dukker opp stadig flere ting som må gjøres noe med...

Huff...Jeg ber en bønn til Jesus, Moder Jord, Allah, og alle ateistiske ikke- krefter for ei sinnsykt bra natt på oss alle og mye bedre bekkenbunner. Som jeg forøvrig kjenner meg igjen i, uten at jeg aner hvordan det kan fikses....

[Ciara]

Huff...Jeg ber en bønn til Jesus, Moder Jord, Allah, og alle ateistiske ikke- krefter for ei sinnsykt bra natt på oss alle og mye bedre bekkenbunner. Som jeg forøvrig kjenner meg igjen i, uten at jeg aner hvordan det kan fikses....

Skal bringe informasjonen videre når jeg har funnet ut av det!

På vei til jobb. Fortsatt surklete i luftveiene, men ellers går det greit. Litt ubehagelig å løpe til bussen, men nå som jeg sitter godt plassert her føles alt så meget bedre

Og dere, i dag må jeg nesten få disp fra den shoppestoppen. Jeg skal på en festlig anledning senere i uka, og jeg må ha svarte vintersko som passer til kjole. Det er uaktuelt å ha på tynne innesko, og vinterskoene mine jeg ellers bruker i snø er i brunt, semsket skin og passer absolutt ikke til noen kjole. Det er sikkert nå jeg burde trålet finn.no etter brukte sko, men DER går grensen.

[Ciara]

Nå har jeg lest ferdig "The Examined Life" av Stephen Grosz.

http://www.amazon.co.uk/Examined-Life-Lose-Find-Ourselves/dp/0099549034/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1422946138&sr=8-1&keywords=grosz

En veldig interessant bok. Men nå er jeg svak for denne sjangeren. Jeg synes psykologi og psykoterapi er spennende, og har for eksempel også lest Yaloms bøker med stor interesse.

Det jeg liker med disse bøkene er å lese om andre mennesker, deres tanker og problemer - og problemenes vendepunkter.

Det jeg liker litt mindre med sjangeren er at historiene nærmest er formulert som små detektivfortellinger, der terapeuten skal finne nøkkelen til mysteriet, gjerne i en drøm. Plutselig forstår terapeuten hvorfor pasienten tenker som han gjør og hvor alle problemene stammer fra. Nå overforenkler jeg, men historiene blir fort slik.

[Daria]

Etter å ha lest amazon-omtalen er jeg fortsatt usikker på genren - er det skjønnlitteratur eller sakprosa eller en gråsone et sted i midten? Høres uansett ikke ut som noe for meg, og ikke bare fordi jeg er allergisk mot drømmer i bøker - men det er virkelig et av mine store litteratur-hat.

Synes det høres ut som om du ligger imponerende godt an med å ta tak i problemene dine - man kan ikke fikse alt på en gang, selv om man gjerne vil...

[Ciara]

Etter å ha lest amazon-omtalen er jeg fortsatt usikker på genren - er det skjønnlitteratur eller sakprosa eller en gråsone et sted i midten? Høres uansett ikke ut som noe for meg, og ikke bare fordi jeg er allergisk mot drømmer i bøker - men det er virkelig et av mine store litteratur-hat.

Synes det høres ut som om du ligger imponerende godt an med å ta tak i problemene dine - man kan ikke fikse alt på en gang, selv om man gjerne vil...

Hvorfor litteraturhat? Nå ble jeg nysgjerrig.

Det er sakprosa, dvs en terapeut som deler virkelige pasienthistorier. Men det er noe med overgangen mellom virkelighet og litteratur her, for å få litteratur av det må historiene få klarere begynnelser, vendepunkt og slutter enn man dessverre får (som regel da) i det virkelige liv. Og det er her kritikken min kommer inn, for det får noen av historiene til å virke litt urealistiske. Etter noen måneder med terapi klarte man å tolke en drøm rett, og dermed var saken løst, liksom. Jeg tror ikke det er ment sånn, for han skriver selv at det er terapi også etter dette punktet, men likevel.

[Vera Vinge]

Jeg skjønner irritasjonen ang bekkenbunnen, jeg må også si jeg syns du har vært veldig flink allerede.

Er Softie frisk? Eller mannen hjemme sikkert? Min eldste har hatt en del falsk krupp, og når de høres ut som små hunder, er det vel gjerne det. Veldig vondt å høre på. Blir det alt for ille, kan man få medisin på legevakta, og det måtte vi en gang det aldri tok slutt. Akkurat alt det, er det beste med å få litt eldre barn. Eldstemann her har vært mye mindre kraftig syk ved sykdom i høst, og jeg antar det har med alder å gjøre.

[Daria]

Drømmer i skjønnlitteratur skal alltid bety noe, og helst føre til store og skjellsettende vendepunkt og innsikter. Enten er de så klisjéfylte og overtydelige at det bare blir platt og pinlig, eller så er de så fjerne og søkte at selv etter at den har blitt tolket i detalj (av den som hadde drømmen eller en som får drømmen gjenfortalt og skjønner alt umiddelbart) tyder den fortsatt ikke på annet enn en dårlig syretrip.

Jeg har to drømmetydningsleksikon - de motsier hverandre på stort sett alle punkter. Likevel er det aldri noen tvil om hvordan litteraturens Viktige Drømmer skal tolkes og forståes, og hvilke endringer og handlinger de må medføre. Jeg har aldri opplevd at en drøm har forandret livet mitt eller basert en avgjørelse på en drøm, og har heller ikke møtt noen som har gjort det, så jeg sliter litt med å godta at romanfigurer i ellers realistiske og virkelighetsnære historier (fantasy og magisk realisme blir noe annet, men jeg har ganske begrenset toleransegrense der også) gjør det som den naturligste ting i verden.

[Gjest Ludodama]

Jeg kan ta meg av de lette og antiintellektuelle temaene her: Shoes

Jeg synes ikke noen ordentlige vintersko passer til kjole, med mindre det er en nett støvlett, så da pleier jeg gå for nestbest som er skolett uten spisse/superhøye hæler.

Sixtyseven har endel skoletter med foring og 6 cm hæl(eller 7,5 om du like gjerne tar det) som jeg synes går greit på mild vinter(som nå) - men, det er jo ikke sånne sko man tar brodder på liksom

Jeg har faktisk prøvd, sånne fra "enklere liv" som man av en eller annen idiotisk grunn tar over fremste del av skoen(hallo? Det er hælen man sklir på), og det ble fader meg glattere

https://lillevinkelsko.no/dame/skoletter

Ellers synes jeg egentlig sånne type støvletter er fine til kjole året rundt: https://lillevinkelsko.no/st%C3%B8vletter/sixtyseven/76408-00-sort

[Skravla]

De broddene man bare trer over tuppen fungerer i beste fall i oppoverbakke - inntil de faller av etter ca 10 skritt.

Jeg har sånne som festes kun på hælen. Da kan jeg i beste fall trippe på tærne et kort stykke - om jeg ikke gidder å ta de av "inne"

[Ciara]

Jeg skjønner irritasjonen ang bekkenbunnen, jeg må også si jeg syns du har vært veldig flink allerede.

Er Softie frisk? Eller mannen hjemme sikkert? Min eldste har hatt en del falsk krupp, og når de høres ut som små hunder, er det vel gjerne det. Veldig vondt å høre på. Blir det alt for ille, kan man få medisin på legevakta, og det måtte vi en gang det aldri tok slutt. Akkurat alt det, er det beste med å få litt eldre barn. Eldstemann her har vært mye mindre kraftig syk ved sykdom i høst, og jeg antar det har med alder å gjøre.

Takk for det, Vera

Softie er ikke frisk. Merkelige greier, men han er ikke så veldig syk - på dagtid har han som regel ikke feber, men den stiger litt om kvelden og så blir natta virkelig festlig. Så noe er det i kroppen, men bare noe dill, liksom. I dag har jeg vært hjemme igjen og ungen har jo hatt så mye energi! Men i kveld var det 38,5.

Stor forskjell etterhvert som de blir større, ja. Eldstemann har knapt vært syk i høst og vinter, bank i bordet

Falsk krupp høres ikke gøy ut. Jeg er fortsatt i tvil om dette faktisk var det, og det er kanskje et tegn på et det IKKE var det? :klø:

Drømmer i skjønnlitteratur skal alltid bety noe, og helst føre til store og skjellsettende vendepunkt og innsikter. Enten er de så klisjéfylte og overtydelige at det bare blir platt og pinlig, eller så er de så fjerne og søkte at selv etter at den har blitt tolket i detalj (av den som hadde drømmen eller en som får drømmen gjenfortalt og skjønner alt umiddelbart) tyder den fortsatt ikke på annet enn en dårlig syretrip.

Jeg har to drømmetydningsleksikon - de motsier hverandre på stort sett alle punkter. Likevel er det aldri noen tvil om hvordan litteraturens Viktige Drømmer skal tolkes og forståes, og hvilke endringer og handlinger de må medføre. Jeg har aldri opplevd at en drøm har forandret livet mitt eller basert en avgjørelse på en drøm, og har heller ikke møtt noen som har gjort det, så jeg sliter litt med å godta at romanfigurer i ellers realistiske og virkelighetsnære historier (fantasy og magisk realisme blir noe annet, men jeg har ganske begrenset toleransegrense der også) gjør det som den naturligste ting i verden.

Skjønner hva du mener.

I skjønnlitteraturen er det én ting, da. Der er jo regelen at alt skal bety noe, ellers skal det ikke med. Så en drøm i litteraturen MÅ jo fortolkes.

Ellers enig. Kjenner ingen som har tatt de store beslutningene basert på drømmer. Men noe kan man nok lære av dem. Jeg har for eksempel tre tilbakevendende drømmer (gjesper du allerede, kanskje? ):

1) Mareritt: Jeg drømmer at jeg går inn i huset mitt (eler at jeg er ungdom og går inn på rommet mitt) og låser døren. Rett etterpå banker noen på, og før jeg får sagt noe som helst, åpner vedkommende døren og kommer inn. Jeg blir veldig forvirret, og når personen har gått ut igjen låser jeg på nytt, trykker ned dørhåndtaket og sjekker at døren faktisk er låst. Men så skjer akkurat det samme på nytt, noen åpner døra og kommer inn uten at jeg behøvde å låse opp først.

2) Verdens beste drøm: Jeg kan fly. Jeg flyr ved å ta et slags stupehopp opp i luften, og så svømmer jeg bortover (svømmetak som i brystsvømming). Noen ganger flyr jeg så høyt opp i lufta som jeg klarer, men som regel liker jeg å være en 5-10 meter over trærne.

3) Mareritt: Jeg drømmer at jeg går et sted, og så ser jeg et fly på himmelen som beveger seg underlig. Jeg skjønner at det skal styrte, og jeg skjønner at det kommer til å styrte rett ved meg. Jeg løper og løper for å komme meg unna, og ser bare den enorme flykroppen komme nærmere og nærmere. Merkelig nok opplever jeg aldri selve styrten, bare følelsen av at det kommer til å gå galt.

Altså - jeg kommer aldri til å beslutte noe som helst basert på dette, men en slags innsikt gir det likevel. Som hva jeg drømmer om (i overført betydning) og hva jeg er redd for

Har du noen sånne?

Jeg kan ta meg av de lette og antiintellektuelle temaene her: Shoes

Jeg synes ikke noen ordentlige vintersko passer til kjole, med mindre det er en nett støvlett, så da pleier jeg gå for nestbest som er skolett uten spisse/superhøye hæler.

Sixtyseven har endel skoletter med foring og 6 cm hæl(eller 7,5 om du like gjerne tar det) som jeg synes går greit på mild vinter(som nå) - men, det er jo ikke sånne sko man tar brodder på liksom

Jeg har faktisk prøvd, sånne fra "enklere liv" som man av en eller annen idiotisk grunn tar over fremste del av skoen(hallo? Det er hælen man sklir på), og det ble fader meg glattere

https://lillevinkelsko.no/dame/skoletter

Ellers synes jeg egentlig sånne type støvletter er fine til kjole året rundt: https://lillevinkelsko.no/st%C3%B8vletter/sixtyseven/76408-00-sort

Takk for tips Jeg ender faktisk med å ta med pensko. Så fornuftig er jeg blitt. Men faktum er at jeg egentlig har lyst på støvletter, men da må jeg punge ut med en del. Så jeg venter, for her kommer det et par andre regninger....

De broddene man bare trer over tuppen fungerer i beste fall i oppoverbakke - inntil de faller av etter ca 10 skritt.

Jeg har sånne som festes kun på hælen. Da kan jeg i beste fall trippe på tærne et kort stykke - om jeg ikke gidder å ta de av "inne"

Jeg har sånne som både er under tupp og hæl, jeg. Har riktignok ligget i et skap i kjelleren hele vintersesongen hittil, men ble brukt mye i permisjonen og andre perioder (her jeg bor har det vært veldig lite is i år). Brodder er ikke sexy, men gud så praktisk.

[Ciara]

I dag har jeg vært hjemme med Softie igjen, og må bare fastslå at sykedager også har sine praktiske sider.

Man får for eksempel mer tid med barnet enn ellers (og alenetid, ikke minst!), man kan gå på butikken, vaske litt i huset og vaske klær, lage en litt mer krevende middag enn vanlig, betale masse regninger, rydde mailboks og svarte på et lass henvendelser. Sånn var min dag. Høres kanskje ikke så idyllisk ut, men det var det faktisk. Og nå setter jeg her en onsdag kveld og føler at jeg er helt ajour, og det er som regel en ganske sjelden følelse å ha på en onsdag

Nå skal telysene tennes og jeg skal lese "How to be Parisian", en bok som jeg som Paris-fantast selvsagt bare måtte ha, og som tiltalte meg fordi det er masse små tekster om alt fra mote til kultur. Jeg skal rapportere når den er lest.

[Daria]

Det hørtes mer ut som en bok etter min smak. Paris er jo ikke feil... Har du lest den kjempemursteinen av en roman som bare heter Paris, som spenner over 4 familier og 600 år eller noe sånt, jeg sikler stadig på den når våre veier krysses...

Det nærmeste jeg kommer tilbakevendende drømmer er at jeg fra tid til annen drømmer at jeg mister tenner. det er alltid et øyeblikk av panikk i det jeg våkner, hvor jeg tror det stemmer og må sjekke med tunga at det faktisk ikke er noen som mangler. Leste en gang at det er en drøm som betyr at man er redd for å bli gammel - jeg tror jeg bare er redd for å miste tenner...

[Ciara]

Det hørtes mer ut som en bok etter min smak. Paris er jo ikke feil... Har du lest den kjempemursteinen av en roman som bare heter Paris, som spenner over 4 familier og 600 år eller noe sånt, jeg sikler stadig på den når våre veier krysses...

Det nærmeste jeg kommer tilbakevendende drømmer er at jeg fra tid til annen drømmer at jeg mister tenner. det er alltid et øyeblikk av panikk i det jeg våkner, hvor jeg tror det stemmer og må sjekke med tunga at det faktisk ikke er noen som mangler. Leste en gang at det er en drøm som betyr at man er redd for å bli gammel - jeg tror jeg bare er redd for å miste tenner...

Nettopp! Akkurat som den drømmen min der jeg kan fly faktisk bare handler om at jeg synes det måtte være dritgøy å fly

Nei, Paris-bok? Hva har jeg gått glipp av nå? Hvem har skrevet den?