Uten en rød tråd

[Ciara]

Det viktigste spørsmålet er da: Hvilken farge har bilen?

(Og hva slags, da ) (( #OpelFraTidlig90-Tall))

Uff. Altså, jeg kan tilnærmet forstå fristelsen. Men, det å ende med å skade barnet. Nei, usj. Jeg tror Nylander & Co i Oslo nå, med denne barnevaktordningen med sykepleierstudenter kan ha noe for seg. En times fred hvor noen du vet har utdannelsen til det lufter barnet tror jeg kan redde en del.

Sort Skoda Octavia

Den ordningen har jeg ikke hørt om, men det hørtes jo genialt ut!

[Gjest Ludodama]

Jeg fikk den tanken når Ludoungen gråt fordi han hadde vondt- jeg tenkte med en gang på de som påfører barna sine smerte, ser responsen etter første gangen og likevel fortsetter

Jeg ble selvsagt oppmerksom på ham først og fremst, men jeg ble helt satt ut av det faktum. Det er så trist.....jeg hadde virkelig ikke taklet å jobbe som lege eller helsearbeider i en slik situasjon hvor du skjønner at foreldrene åpenbart har skadet barnet sitt og du ikke har anledning til å ta barnet umiddelbart fra dem.

Barns rettssikkerhet er virkelig alt for dårlig.

Åh, det er så fælt!

[Mafalda]

Det jeg vil vite er om det virkelig er normale folk som ble drevet til dette i desperasjon. Går det an, liksom.

Jeg ønsker å tro det, nettopp fordi det er uforståelig at noen påfører barnet smerte med viten og vilje. Men herrefred, det skjer jo det også. Baby P og Baby Brianna og alle de sakene der. Sadistpsykojævler, pardon my French.

Men det er nok ikke bare ønsketenkning, for når barna er så små som to måneder skal det ikke mye til å skade dem livstruende, noe også ikke-sadistiske mennesker kan gjøre hvis mange nok negative faktorer melder seg samtidig. Det kan være gjort på fem sekunder, hvis man er skikkelig hardhendt. Og det å "komme til seg selv" etter noe slikt og innse hva du har gjort... nei, jeg orker ikke tenke på det. Jeg holder meg til mitt sedvanlige "legg fra deg ungen og gå", og noterer med en viss lettelse at det visstnok har blitt rutineinformasjon på sykehusene rundt omkring.

[Ciara]

Og så kan jeg tenke på det når ungene er glade - glade og frie som bare barn kan være. Når Softie ligger på stellematta om kvelden og jeg kiler den lille struttemagen og hele ansiktet er et stort smil. Da tenker jeg på det, at noen småbarn aldri har det så godt og at jeg skulle ønske de hadde det. At alle barn skulle få kunne være mette, få kos og stell av foreldrene sine, bli kilt litt, få legge seg og sove godt i myke senger - og ha det trygt.

[Gjest Doh]

Uff, det er så utrolig tragisk Jeg husker første gang lillemann slo seg bittelitt (min skyld, tror jeg skrapte han med en negl eller noe), jeg grein jo like mye som han. Fikk en DVD på barsel som handlet om akkurat dette, og der understreket de også at man måtte legge fra seg ungen og ta noen minutter for å roe seg ned selv. Skulle tro at alle oppegående mennesker klarte å la være å skade en liten forsvarsløs baby selv om man blir helt desperat. Nei, sånn klarer jeg bare ikke skjønne...

[Ciara]

Jeg ønsker å tro det, nettopp fordi det er uforståelig at noen påfører barnet smerte med viten og vilje. Men herrefred, det skjer jo det også. Baby P og Baby Brianna og alle de sakene der. Sadistpsykojævler, pardon my French.

Men det er nok ikke bare ønsketenkning, for når barna er så små som to måneder skal det ikke mye til å skade dem livstruende, noe også ikke-sadistiske mennesker kan gjøre hvis mange nok negative faktorer melder seg samtidig. Det kan være gjort på fem sekunder, hvis man er skikkelig hardhendt. Og det å "komme til seg selv" etter noe slikt og innse hva du har gjort... nei, jeg orker ikke tenke på det. Jeg holder meg til mitt sedvanlige "legg fra deg ungen og gå", og noterer med en viss lettelse at det visstnok har blitt rutineinformasjon på sykehusene rundt omkring.

Jeg tenker egentlig ikke på om de er sadister, men om de er voksne med en eller annen psykisk komponent som ligger der latent og kan bli trigget av noe.

Jeg kan jo forstå at man klapper til et barn, selv om det er grusomt. Kanskje jeg overvurderer hva som skal til av hardhendt behandling. Vi vet jo at det ikke skal så mye risting til for at barnet får shaken baby syndrome, for eksempel.

Jeg tror veldig på ganske detaljert informasjon i slike tilfeller. Ikke for å grafse i detaljer i enkeltsaker, men for at man skal forstå. Hvor lite som skal til, og hvor mye som skal til.

Det å informere nybakte foreldre om at man kan bli ekstremt frustrert er helt enormt viktig. Jeg ble ganske overrasket over det selv, for å være ærlig. Jeg har alltid vært veldig tålmodig, og klarte ikke å se for meg at skriking kunne gjøre meg så sprø.

[Gjest Tekola]

Jeg fikk aldri høre det med å "ta seg en femminutter", og jeg synes ærlig talt at den harde, vonde realiteten er vel så viktig som den himla masingen om ammingen i løpet av graviditeten. Så for meg har det gått på ren og skjær logikk å gi meg selv en sånn time-out, og det er jeg glad for! "Nå er jeg så frustrert og sliten at jeg nesten ikke vet hva jeg gjør, da er det bedre for deg at du ligger trygt i senga di, så legger mamma seg under dyna og brøler høyt ned i puta litt, så blir alt meget bedre".

[Gjest Tekola]

Her var forresten saken jeg leste her om dagen

http://www.klikk.no/foreldre/baby/article1503954.ece

[Susa]

Først, gratulerer med ny bil! Skoda skal være en veldig bra bil har jeg hørt!

Det blir nok herlig å kjøre rundt i nytt glis☺

Så grusomt med den lille babyen! Husker gutten min hadde kolikk og hylte i vei, jeg hadde lyst til å kaste han ut vinduet og hoppe etter selv. Men, bare tanken er jo grusom, så er det fremdeles en lang vei til å skade en baby!

Den der "legg fra deg ungen og gå din vei" må jeg bruke litt nå om dagen. 2 åringen tester virkelig grenser, i tillegg har han hatt feber og oppkast siden lørdag. Eneste som funker iblant, når han ligger og hyler på gulvet fordi han ikke vil ha av seg dressen, er jo bare å gå litt unna...

[Ciara]

Her var forresten saken jeg leste her om dagen

http://www.klikk.no/foreldre/baby/article1503954.ece

Supert tiltak, må jeg si

[Ciara]

Jeg fikk aldri høre det med å "ta seg en femminutter", og jeg synes ærlig talt at den harde, vonde realiteten er vel så viktig som den himla masingen om ammingen i løpet av graviditeten. Så for meg har det gått på ren og skjær logikk å gi meg selv en sånn time-out, og det er jeg glad for! "Nå er jeg så frustrert og sliten at jeg nesten ikke vet hva jeg gjør, da er det bedre for deg at du ligger trygt i senga di, så legger mamma seg under dyna og brøler høyt ned i puta litt, så blir alt meget bedre".

Jeg hadde heller ikke hørt om det. Og jeg hadde dårlig samvittighet når jeg tok meg en pause på noen minutter. Jeg var jo veldig hormonell og hadde stor tro på mye nærhet, bæring i sjal og alt det der (og har fortsatt tro på det, altså ). Og da stred en sånn timeout mot prinsippene. Men så innser man jo at det finnes øyeblikk hvor prinsippene faktisk må vike, heldigvis.

[Ciara]

Først, gratulerer med ny bil! Skoda skal være en veldig bra bil har jeg hørt!

Det blir nok herlig å kjøre rundt i nytt glis☺

Så grusomt med den lille babyen! Husker gutten min hadde kolikk og hylte i vei, jeg hadde lyst til å kaste han ut vinduet og hoppe etter selv. Men, bare tanken er jo grusom, så er det fremdeles en lang vei til å skade en baby!

Den der "legg fra deg ungen og gå din vei" må jeg bruke litt nå om dagen. 2 åringen tester virkelig grenser, i tillegg har han hatt feber og oppkast siden lørdag. Eneste som funker iblant, når han ligger og hyler på gulvet fordi han ikke vil ha av seg dressen, er jo bare å gå litt unna...

Tusen takk

Samme strategi er utmerket på unger med trassanfall. Da er det jo veldig lett å bli drevet til et stadium hvor man står og hyler til ungen til slutt Bedre å gå derfra en liten stund.

[Gjest Ludodama]

Jeg fikk ikke helt med meg det med å ta pause fra ungen, men et vagt minne sier meg noe om at noen kan ha sagt noe sånt...men det tror jeg var på KG

Jeg har måttet ta pauser ja. Og jeg hadde jo ikke engang koklikkunge eller superskrikeunge hver dag liksom :S

Det var liksom motstand til alt døgnet rundt, og en fikk aldri fremgang eller hvile- noen unger har jo bare lakenskrekk døgnet rundt. Og så er jo gjerne dette fasen for mange hvor parforholdet er på sitt minst konstruktive, så man har et gigantisk stresselement der og.

Huff altså.

[Ciara]

Hadde en merkelig opplevelse i morges.

Sov som en stein i natt, for det gjorde nemlig Softie også. I går hadde han ikke fått sove i barnehagen, og ungen sloknet som et lys klokka sju i går kveld. Siden hørte vi INGENTING fra ham. Det var så påfallende stille at jeg måtte inn og titte en gang ekstra at alt var som det skulle. Og det var det. Så sannsynligvis har også han blitt sliten av dette sovestyret.

Uansett, jeg sov altså så godt som jeg ikke har gjort på lenge, og begynte å våkne såvidt når jeg hørte Eldstemann var våken. Og så merket jeg noe rart, nemlig at jeg hadde noe mykt i armkroken. Men ikke som et barn heller, men på babystørrelse?

Jepp. Der lå Ciara (33 år) med en bamse i armkroken. Nærmere bestemt Eldstemanns Teddy (eller "Telty" som Softie sier), Teddy som han pleier å dra med seg inn i senga mi om morgenen. Og i senga mi har den tydeligvis ligget helt til jeg har lagt meg og grepet tak i den i søvne.

Man behøver ikke være Freud for å gjøre seg sine tanker Men selv tror jeg faktisk ikke dette er et uttrykk for et sterkt behov, men at jeg har fått en refleks på å holde rundt små fremmedelementer i senga så de ikke skal falle ut.

Pussig. Eldstemann syntes det var fantastisk, da, at Teddy hadde fått ligge i mammas armkrok

[venus78]

Ny sak nå med en baby som døde og hvor foreldrene er siktet for legemsbeskadigelse. Så grusomt!

Jeg lurer virkelig på hva som får folk til å gjøre noe slikt. Virkelig. Det kan da ikke være normale mennesker som gjør noe slikt? Riktignok kan man bli drevet nærmest fra forstanden under spesielle omstendigheter, som ekstrem kolikk, fødselsdepresjon eller annet, men likevel? Et to måneder gammelt barn?

Det er så uforståelig

Jeg har lurt på det samme selv. Jeg forstår at man i enkelte situasjoner kan bli så sint og frustrert at man tenker at man har lyst å hive ungen ut av vinduet,men det er stor forskjell på tanke og handling. Når man mishandler et lite barn til døde,så må man nesten være psykisk syk.

[venus78]

Gratulerer med ny bil,forresten =

[Ciara]

Gratulerer med ny bil,forresten =

Tusen takk. Gleder oss til vi får den, men vi må smøre oss med tålmodighet i tre måneder! Sukk.

[venus78]

Vi har vurdert å få oss en el-bil,men planen er foreløpig lagt på vent. Vi har bare en garasjeplass også er jeg usikker på om vi bare kan ha el-bil. Det virker som de fleste som har el-bil har det i tillegg til en fossil.

[Ciara]

Vi har vurdert å få oss en el-bil,men planen er foreløpig lagt på vent. Vi har bare en garasjeplass også er jeg usikker på om vi bare kan ha el-bil. Det virker som de fleste som har el-bil har det i tillegg til en fossil.

Jeg kjenner heller ingen som bare har el-bil. Synd at det skal være sånn.

[Serafina.]

Vi har vurdert å få oss en el-bil,men planen er foreløpig lagt på vent. Vi har bare en garasjeplass også er jeg usikker på om vi bare kan ha el-bil. Det virker som de fleste som har el-bil har det i tillegg til en fossil.

Kommer litt snop hvordan man bruker bilen. Jeg kunne fint hatt el-bil til og fra jobb, men hadde ikke kommet meg på helgeturer etc med en slik bil. Alternativt kan man velge hybrid. Får ikke de samme økonomiske fordelene som med el-bil, men mer miljøvennlig i bruk antar jeg.

Så da kjøpte jeg ny bensinbil selv... Jaja.