Uten en rød tråd

[Ciara]

  Ludodama skrev (På 18.1.2015 den 20.26):

Jeg tror du helt trygt kan slappe av på at de ikke skjønner konseptet "elske" og sannsynligvis tror det betyr "blid stemning". Noe med umiddelbar positiv assosiasjoner, fremfor langvarig og dypt- som jeg neppe tror de har skjønt betydningen av.

Snart fersker han deg og mannen i action, dere forklarer i farta at "det er fordi mamma og pappa elsker hverandre", og etter det får både dere og barnehagen mye nye, rare og FRYKTELIG vanskelige spørsmål om "elsking/glad i/lagd av kjærlighet" osv

Ja, venter på den Eldstemann vet jo nå hvordan babyer lages, så utfordringen kommer helt sikkert til å bli å forklare at det ikke blir noen baby av det (Eldstemann vil nemlig ha flere lillebrødre)

Ja, du har nok rett. Følelser er ikke så lett å forklare. Særlig siden vi jo har forklart at andre følelser går over. "Ja, nå er jeg sint, men det går over!", for eksempel. Mens kjærlighet til barna ikke går over, eller bare i ekstreme tilfeller (som man uansett ikke snakker med barn om).

[Ciara]

  Mafalda skrev (På 18.1.2015 den 20.35):

Trond-Viggo to the rescue!

Og jeg er helt enig med Ludodama. Eldstemann skjønner at det å elske er å være glad i, like, bry seg om. Så langt, så godt- men det er jo litt for enkelt. Før han blir voksen skal han ha en mye mer nyansert oppfatning av begrepet (sånn at det for eksempel er mulig å elske selv om noen biter, eller setter Torkyen midt på bordet) og det er akkurat det du er i ferd med å lære ham nå!

Du får sagt det! Jeg elsker mannen PÅ TROSS av Torkyen, faktisk

Men man lærer jo om seg selv av dette. Dette sier kanskje mest om mitt eget kjærlighetsbehov

[Ciara]

Apropos elsking, er det flere enn meg som misliker verbet "å elske" i betydningen "ha sex"? For meg har det skyhøy flauhetsfaktor. Høres ut som noe bare Ari Behn kunne brukt i en helt vanlig setning. Eller?

"Da vi elsket i går...."

"Kjære, skal vi elske?"

Nei. Bare nei

[Vera Vinge]

Her er det mange ting jeg vil kommentere, men for liten tid!

2-åringer. Man kunne sagt og skrevet mye om dem. Jeg syns alderen fra 2-2,5 var spesielt slitsom. Vi var bortskjemt med en veldig rolig gutt fra 6 mnd alder fram til han rundet to. Han ble ikke noe mer krevende enn andre på samme alder, men for oss var det en overgang. Herlighet, for et tempo de skal ha på alt i den alderen. Evnen til å fokusere er jo ikke-eksisterende. Det var fantastisk da tempoet og det konstant bråkete roet seg en god del da gutten vår ble 2,5. Nå beveger vi oss også over i den alderen med masse spørsmål som har for kompliserte svar. Og som angår følelser. Jeg svarer etter beste evne, men jeg ser at gutten ikke er fornøyd. Og det er jo helt rett, fordi en del av "hvorfor"-spørsmålene har svar han ikke har forutsetninger for å forstå. Men jeg elsker når han prøver så hardt å forstå, og så kommer til oss og framfører lange remser han har lært seg om hvordan ting henger sammen. Om hvem som er glad i hvem, hvorfor ting skal gjøres på en bestemt måte osv.

Og så peis. Den hvite var veldig fin! Vi har noe som ligner på den svarte, men med sånn smal sokkel. Og jeg er veldig fornøyd med den. Den stjeler lite plass i rommet, ser fin ut (og varmer godt, men det ikke så relevant når jeg ikke er sikker på om det er den samme). Men den samler jo støv. Og jeg ser absolutt det praktiske med innebygd vedoppbevaring. Akkurat det siste skulle jeg gjerne tenkt enda grundigere over, for vår ovn står på en stor, firkantet steinhelle vi gravde opp fra hagen, men det gir lite plass på siden inn mot veggen til vedkurv. Så vi har etter to år fortsatt ikke funnet egnet kurv...

[Gjest Tekola]

"Når elsket De med mannen Deres sist?"
"Det er viktig at et ektepar tar seg tid til å nye elskovsakten"

Usj, nei, helt enig!

Jeg skjønner jeg har mye irritasjon i vente, jeg som synes at halvannetåringen kan være slitsom nok til tider!

[Serafina.]

  Ciara skrev (På 18.1.2015 den 20.40):

Apropos elsking, er det flere enn meg som misliker verbet "å elske" i betydningen "ha sex"? For meg har det skyhøy flauhetsfaktor. Høres ut som noe bare Ari Behn kunne brukt i en helt vanlig setning. Eller?

"Da vi elsket i går...."

"Kjære, skal vi elske?"

Nei. Bare nei

Da er Ludo mye bedre...

Fra spøk til revolver: synes det er fryktelig rart å kalle det det, faller overhodet ikke naturlig for meg.

[Gjest Ludodama]

  Ciara skrev (På 18.1.2015 den 20.40):

Apropos elsking, er det flere enn meg som misliker verbet "å elske" i betydningen "ha sex"? For meg har det skyhøy flauhetsfaktor. Høres ut som noe bare Ari Behn kunne brukt i en helt vanlig setning. Eller?

"Da vi elsket i går...."

"Kjære, skal vi elske?"

Nei. Bare nei

Noen elsker sikkert, da. Jeg gjør ikke det i den sammenhengen.

Jeg pleier bare henvise til den scenen om det begrepet der i Eddie Murphys "Raw". Sånn er det.

Finnes på YouTube under "making love" og Eddie Murphy

[Ciara]

Softie var grinete i går kveld og våknet flere ganger utover kvelden. Mannen hadde litt kort lunte etter alt maset gjennom dagen, så han ble direkte irritert da Softie våknet nok en gang da vi akkurat hadde sovnet selv. Han gikk inn på rommet til Softie og sa: "Nå MÅ du sove, HYSJ!" og gikk ut igjen og la seg. Ett minutt senere skrek Softie igjen, og jeg gikk inn. Og der har den stakkars guttungen kastet opp i senga.

"Ciaramannen, han har jo kastet opp!" utbrøt jeg, og så ble det skifting og dusjing.

Når alle til slutt lå i sengene sine igjen pep mannen: "Ciara, er jeg en dårlig far?"

Jeg: "Nei, det er du ikke. Bare en litt utålmodig en."

Så vi er hjemme i dag. Softie virker ganske pigg, så godt mulig dette her ikke er omgangssyke, men noe annet rusk. Jaja, det finner vi fort ut

Endret 19. januar 2015 av Ciara

[Vera Vinge]

Huff, stakkars veslegutten. Og jeg ser for meg akkurat den situasjonen. Her har pappaen utrolig god tålmodighet med barna vanligvis, men akkurat den situasjonen kunne oppstått hos oss også, når strikken tøyes langt nok. Mannen mener jeg i blant tolker eldstemann med litt mer godvilje enn hva som er fakta, mens jeg i blant syns han overser sentrale ting. Som begynnende sykdom eller at barnet er helt utslitt, ikke at gutten har en ond plan for å f.eks. ødelegge nattesøvnen vår.

[Ciara]

  Vera Vinge skrev (På 19.1.2015 den 12.29):

Huff, stakkars veslegutten. Og jeg ser for meg akkurat den situasjonen. Her har pappaen utrolig god tålmodighet med barna vanligvis, men akkurat den situasjonen kunne oppstått hos oss også, når strikken tøyes langt nok. Mannen mener jeg i blant tolker eldstemann med litt mer godvilje enn hva som er fakta, mens jeg i blant syns han overser sentrale ting. Som begynnende sykdom eller at barnet er helt utslitt, ikke at gutten har en ond plan for å f.eks. ødelegge nattesøvnen vår.

Nettopp, det siste der! Begge guttene er jo noen premieunger hva søvn angår, jeg kan telle på én hånd hvor lange krøkkete netter vi har hatt, og selv babytiden var ganske harmonisk (selv om jeg ammet på natten). Så jeg mener de som regel har gode grunner når de først våkner og gråter, mens mannen fort blir irritert og nærmest mener de skal skjerpe seg. Han er faktisk ganske irriterende på den måten at han ikke forstår hvor heldige vi er. Han kan ikke så mye om barns søvnmønster generelt og har enkle soveunger - og tror dermed at "alle" har det sånn.

[Ciara]

Drit i skinnjakke, denne ønsker jeg meg til bursdagen! Håper foreldre, mann og alle spleiser og kjøper denne! http://m.tu.no/t2/mobil/tester/2014/01/23/test-marshall-stanmore

[Susa]

Stakkars softie! Håper formen er bedre

Her har også mannen liten tålmodighet med guttungen til tider. Akkurat som du sier, så har han liksom en ond plan for å ødelegge søvnen osv...men jeg tror det har mye med at mannen er litt deprimert for tida, har fått ordna så han skal få noen å prate med, håper det hjelper. Jeg trodde ting hadde ordnet seg for han, men det er mye verre nå. Han fikk innvilget uføretrygd rett før jul, etter å ha vært sykemeldt/på aap siden 2008. Men det er litt hardt for han å innse at han ikke kan jobbe mer tror jeg.

Vi skulle også ha noen timer til samtale sammen, er ikke lett å leve med en mann med kroniske smerter, som da er i møkk humør.

Har ikke mannen din slitt en del med ryggen/prolapser også?

Ellers er jeg enig med deg om ordet "elske". Og "elskov". Ikke ord jeg bruker! Det blir helt hårreisende i mine ører. Forøvrig en mann som furter litt på det punktet om dagen også. Pga fødsel en mnd før termin sist, fikk vi sexforbud siste seks ukene

[Ciara]

  Susa skrev (På 19.1.2015 den 16.53):

Stakkars softie! Håper formen er bedre

Her har også mannen liten tålmodighet med guttungen til tider. Akkurat som du sier, så har han liksom en ond plan for å ødelegge søvnen osv...men jeg tror det har mye med at mannen er litt deprimert for tida, har fått ordna så han skal få noen å prate med, håper det hjelper. Jeg trodde ting hadde ordnet seg for han, men det er mye verre nå. Han fikk innvilget uføretrygd rett før jul, etter å ha vært sykemeldt/på aap siden 2008. Men det er litt hardt for han å innse at han ikke kan jobbe mer tror jeg.

Vi skulle også ha noen timer til samtale sammen, er ikke lett å leve med en mann med kroniske smerter, som da er i møkk humør.

Har ikke mannen din slitt en del med ryggen/prolapser også?

Ellers er jeg enig med deg om ordet "elske". Og "elskov". Ikke ord jeg bruker! Det blir helt hårreisende i mine ører. Forøvrig en mann som furter litt på det punktet om dagen også. Pga fødsel en mnd før termin sist, fikk vi sexforbud siste seks ukene

Det høres ikke enkelt ut. Det er ikke så rart at man blir nedfor når livet blir annerledes enn man har tenkt. Og med mye vondt er det klart det går utover humøret.

Mannen min har hatt prolaps, ja, men heldigvis blitt helt bra igjen. Men han må trene og tøye for å holde ryggformen vedlike. Men jeg skjønner litt hva du mener likevel, for han hadde en lang periode hvor han var arbeidsledig, og det var veldig slitsomt. Slitsomt fordi jeg følge jeg måtte bidra med humøret og det positive perspektivet (som at han fikk veldig mye tid med barna, for eksempel, mye mer enn de fleste andre!), mens jeg bare fikk grums tilbake. Han var et vandrende energisluk på den tiden.

Det er veldig fornuftig å få snakke med noen. Håper det hjelper for dere begge. Nå er det jo ekstra unntakstilstand for dere med ny baby underveis. Hold ut - i blant står livet litt på hodet, men det kommer til å roe seg

[Gjest Ludodama]

  Ciara skrev (På 19.1.2015 den 13.47):

Nettopp, det siste der! Begge guttene er jo noen premieunger hva søvn angår, jeg kan telle på én hånd hvor lange krøkkete netter vi har hatt, og selv babytiden var ganske harmonisk (selv om jeg ammet på natten). Så jeg mener de som regel har gode grunner når de først våkner og gråter, mens mannen fort blir irritert og nærmest mener de skal skjerpe seg. Han er faktisk ganske irriterende på den måten at han ikke forstår hvor heldige vi er. Han kan ikke så mye om barns søvnmønster generelt og har enkle soveunger - og tror dermed at "alle" har det sånn.

Vi hadde ganske mange runder i starten. Han har ikke mange venner som har barn, og de få som har det snakker jo aldri om unger - og/eller har koner som åpenbart tar seg av alt sånt.

Det har jo som kjent virkelig ikke han.

Så når vi da fikk en unge som 1: var et helt normalt spedbarn med alle sine snodige døgnrytmer og 2: var ekstremt anti-sove i starten, den ungen sov virkelig ALDRI og var ikke spesielt blid som resultat, så ble jo komboen stressa+ikke så mye kunnskap om spedbarn og babyer ikke helt samkjørt med hva jeg hadde belaget med på.

Jeg var bare superglad for at ungen ikke hadde kolikk, og følte liksom hans stress "ødela" litt for den lille positive ånden jeg forsøkte ha der.

Så innimellom "dette går bra, det er bare en fase" dro også jeg noen "nå må du skjerpe deg, han er et normalt spedbarn" - og det sank jo etterhvert inn som den ungen bare fortsatte sin antisove-rutine

Nå derimot er det han som er den superflinke, hadde stålkontroll i permisjonen og har rene pedagogverkstedet her mens jeg er mer sånn "kose klemme"(som om ungen har tid til det).

  Ciara skrev (På 19.1.2015 den 13.52):

Drit i skinnjakke, denne ønsker jeg meg til bursdagen! Håper foreldre, mann og alle spleiser og kjøper denne! http://m.tu.no/t2/mobil/tester/2014/01/23/test-marshall-stanmore

JEG VIL HA DEN DER

Herregud, det er så dyrt i denne dagboka di

[Kake-Kari78]

Blir litt lettet over å se at det ikke bare er jeg som har en mann som noen ganger kan være utålmodig med barna! Mannen min er egentlig også veldig flink med ungene, men når han er sliten, eller hvis han blir vekket når han er i dyp søvn på natten, kan han ha veldig kort lunte for å kjefte på sønnen vår (babyen er han heldigvis enig i at foreløpig er for liten til å kjeftes på!) Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sagt setningen "det må man faktisk regne med når man har småbarn" Men det er nok ganske klassisk at vi mammaene har litt mer tålmodighet med barna.

Håper Softie raskt blir i bedre form igjen- her har vi faktisk ennå ikke hatt omgangssyken i hus, og jeg er spent på hvor lenge det kan holde seg sånn..!

[Gjest Ludodama]

Ehm jeg må dementere at jeg er veldig tålmodig altså. Jeg holdt på å hive meg sjøl ut av vinduet noen ganger ila permisjonstiden

[Kake-Kari78]

  Ludodama skrev (På 19.1.2015 den 19.07):

Ehm jeg må dementere at jeg er veldig tålmodig altså. Jeg holdt på å hive meg sjøl ut av vinduet noen ganger ila permisjonstiden

Jeg skrev litt , altså

[Ciara]

  Vera Vinge skrev (På 18.1.2015 den 20.45):

Her er det mange ting jeg vil kommentere, men for liten tid!

2-åringer. Man kunne sagt og skrevet mye om dem. Jeg syns alderen fra 2-2,5 var spesielt slitsom. Vi var bortskjemt med en veldig rolig gutt fra 6 mnd alder fram til han rundet to. Han ble ikke noe mer krevende enn andre på samme alder, men for oss var det en overgang. Herlighet, for et tempo de skal ha på alt i den alderen. Evnen til å fokusere er jo ikke-eksisterende. Det var fantastisk da tempoet og det konstant bråkete roet seg en god del da gutten vår ble 2,5. Nå beveger vi oss også over i den alderen med masse spørsmål som har for kompliserte svar. Og som angår følelser. Jeg svarer etter beste evne, men jeg ser at gutten ikke er fornøyd. Og det er jo helt rett, fordi en del av "hvorfor"-spørsmålene har svar han ikke har forutsetninger for å forstå. Men jeg elsker når han prøver så hardt å forstå, og så kommer til oss og framfører lange remser han har lært seg om hvordan ting henger sammen. Om hvem som er glad i hvem, hvorfor ting skal gjøres på en bestemt måte osv.

Og så peis. Den hvite var veldig fin! Vi har noe som ligner på den svarte, men med sånn smal sokkel. Og jeg er veldig fornøyd med den. Den stjeler lite plass i rommet, ser fin ut (og varmer godt, men det ikke så relevant når jeg ikke er sikker på om det er den samme). Men den samler jo støv. Og jeg ser absolutt det praktiske med innebygd vedoppbevaring. Akkurat det siste skulle jeg gjerne tenkt enda grundigere over, for vår ovn står på en stor, firkantet steinhelle vi gravde opp fra hagen, men det gir lite plass på siden inn mot veggen til vedkurv. Så vi har etter to år fortsatt ikke funnet egnet kurv...

Nettopp, toåringer mangler totalt fokus. Softie bare svimer rundt her

Og takk for peisinnspill! Jeg synes også de runde svarte er fine, men den så så praktisk ut, den andre. Genialt, nå føler jeg virkelig at et panel har utttalt seg i favør av favoritten min!

  Tekola skrev (På 18.1.2015 den 20.47):

"Når elsket De med mannen Deres sist?"

"Det er viktig at et ektepar tar seg tid til å nye elskovsakten"

Usj, nei, helt enig!

Jeg skjønner jeg har mye irritasjon i vente, jeg som synes at halvannetåringen kan være slitsom nok til tider!

Elskovsakten

Ja, garantert. Men mest gøy, heldigvis!

  Serafina. skrev (På 18.1.2015 den 21.51):

Da er Ludo mye bedre...

Fra spøk til revolver: synes det er fryktelig rart å kalle det det, faller overhodet ikke naturlig for meg.

Jeg lurer på om det faller naturlig for noen i det hele tatt?

  Ludodama skrev (På 19.1.2015 den 6.04):

Noen elsker sikkert, da. Jeg gjør ikke det i den sammenhengen.

Jeg pleier bare henvise til den scenen om det begrepet der i Eddie Murphys "Raw". Sånn er det.

Finnes på YouTube under "making love" og Eddie Murphy

Haha, må sjekkes ut.

  Ludodama skrev (På 19.1.2015 den 17.31):

Vi hadde ganske mange runder i starten. Han har ikke mange venner som har barn, og de få som har det snakker jo aldri om unger - og/eller har koner som åpenbart tar seg av alt sånt.

Det har jo som kjent virkelig ikke han.

Så når vi da fikk en unge som 1: var et helt normalt spedbarn med alle sine snodige døgnrytmer og 2: var ekstremt anti-sove i starten, den ungen sov virkelig ALDRI og var ikke spesielt blid som resultat, så ble jo komboen stressa+ikke så mye kunnskap om spedbarn og babyer ikke helt samkjørt med hva jeg hadde belaget med på.

Jeg var bare superglad for at ungen ikke hadde kolikk, og følte liksom hans stress "ødela" litt for den lille positive ånden jeg forsøkte ha der.

Så innimellom "dette går bra, det er bare en fase" dro også jeg noen "nå må du skjerpe deg, han er et normalt spedbarn" - og det sank jo etterhvert inn som den ungen bare fortsatte sin antisove-rutine

Nå derimot er det han som er den superflinke, hadde stålkontroll i permisjonen og har rene pedagogverkstedet her mens jeg er mer sånn "kose klemme"(som om ungen har tid til det).

JEG VIL HA DEN DER

Herregud, det er så dyrt i denne dagboka di

Haha, bra beskrivelse. Og det høres ut som om Ludomannen har hatt en bratt læringskurve! Og ikke minst liker jeg beskrivelsene dine av ham som pappa, for han virker som en før som elsker å tilbringe tid med barnet sitt og som virkelig tar i et tak. Forfriskende lesning etter å ha lest noen tråder på barneforumet ("Mannen min står ikke opp før 12!")

Nå har mannen også kommet seg veldig, heldigvis. Husker i starten da Eldstemann var knøtt, og han var en skikkelig skrikerunge. Sov greit om natten, gudskjelov, men i våken tilstand gråt og gråt han til vi ble sprø. Og jeg trøstet og ammet og bar, og ved siden av stod mannen min og gnålte i ett kjør: "Er dette her virkelig normalt? Altså, seriøst? Er det ikke noe i veien med den ungen, det kan da umulig være vanlig at babyer gråter SÅ mye som det der? Bør vi ringe lege? Se, nå begynner han igjen..." Og jeg: "Du, nå må du klappe igjen før jeg klikker."

---

Marshallen er så fiiiiin!

Ciaramannen: "Men eh, er ikke den litt harry?"

Jeg: "Harry? HARRY? Lille venn, ikke bry det lille hodet ditt med sånt. Her i huset er det jeg som bestemmer om noe er harry eller ikke."

Ciaramannen: "Dust!"

Jeg: "Hehe."

  Ipanema skrev (På 19.1.2015 den 18.52):

Blir litt lettet over å se at det ikke bare er jeg som har en mann som noen ganger kan være utålmodig med barna! Mannen min er egentlig også veldig flink med ungene, men når han er sliten, eller hvis han blir vekket når han er i dyp søvn på natten, kan han ha veldig kort lunte for å kjefte på sønnen vår (babyen er han heldigvis enig i at foreløpig er for liten til å kjeftes på!) Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sagt setningen "det må man faktisk regne med når man har småbarn" Men det er nok ganske klassisk at vi mammaene har litt mer tålmodighet med barna.

Håper Softie raskt blir i bedre form igjen- her har vi faktisk ennå ikke hatt omgangssyken i hus, og jeg er spent på hvor lenge det kan holde seg sånn..!

Tror det er veldig vanlig

Og rett skal være rett, noen ganger har han også mer rett enn meg. Særlig gjelder det Softie. I mitt hode er jo Softie en liiiiiten gutt som ikke skjønner allverdens og som fint kan dulles med. Mens mannen min sier: "Herregud, Ciara! Han er ikke noen baby lenger. Det er ikke greit at han sitter og griser sånn med maten, da er han faktisk mett. Han skjønner såpass."

Softie er i bra form igjen. Jeg tror jeg har funnet årsaken Ikke norovirus, men den gigantiske slurken av shampoflaska han helte i seg i går. Seriøst

  Ludodama skrev (På 19.1.2015 den 19.07):

Ehm jeg må dementere at jeg er veldig tålmodig altså. Jeg holdt på å hive meg sjøl ut av vinduet noen ganger ila permisjonstiden

Jeg også. Og jeg ER veldig tålmodig. Men når de er på sitt mest repeterende kan man jo bli klin kokos.

[Ciara]

Forresten, hva er søtere enn verdens søteste unge?

Verdens søteste unge nr 1 som sier verdens søteste ting til verdens søteste unge nr 2!

Eldstemann: "Softie, kom igjen og prøv! Jeg VET at du klarer det, du er så flink!"

(Så kan vi jo glemme en liten stund, da, kommentaren som falt noen timer tidligere:

Eldstemann: "Softie, du er bare liten og stygg. Og dum!")

[Skravla]

Søskenkjærlighet kan være så fantastisk, men også brutal

Og Softie har altså funnet en ny rensekur... drikking av shampo. Kanskje dere skal markedsføre det i Hollywood. Han kan blir en skikkelig krøsus.