Uten en rød tråd

[Mafalda]

Jeg har litt samme forhold til shoppestopp som jeg har til godtestopp - jeg ser ikke poenget. Altså, jeg ser jo poenget i å redusere og begrense og bevisstgjøre seg på eget forbruk av både dette og hint, men å kjøre full stopp bare av prinsipp, så man ikke kan kjøpe seg nutt undertøy når man trenger det eller ta et stykke kake når man er bedt bort blir for dumt for meg.

Skjønner hva du mener, men samtidig må jeg innrømme at jeg er veldig nysgjerrig på hvor mye penger man sparer i løpet av en slik "stopp". Det varierer jo med både hvem som stopper og hvor stort det sorte hullet er, men det å gjøre det til et prosjekt er kanskje motiverende i seg selv?

Selv har jeg ikke noe behov for shoppestopp, jeg shopper nesten aldri likevel Stort sett er nyttårsforsettet å kjøpe mer til meg selv, så jeg ikke går rundt og ser ut som en dass, men det er sjelden det blir oppfylt. Fotballsko, mobiler, reiser og ballkjoler, derimot...

Sier som Herodes Falsk, jeg: Noen snakker med bikkjene sine, det er fordi de ikke skal gjø. Andre snakker med plantene sine, det er fordi de ikke skal dø. Men jeg... snakker med pengene mine, og alt jeg rekker å si er adjø...

(for øvrig er penger verken et stort tema eller et ikke-tema i min familie. Det er bare lite snakk om det. Og jeg er såpass barnslig at hver gang min mor kjøper seg et nytt kunstverk gidder jeg aldri å spørre hva det kostet. Henger visst igjen i ungdomsopprøret ennå )

[Gjest Tekola]

Så mye inspirerende og engasjerende lesning her inne, altså! Skulle gjerne vært med på et glass vin, men det får bli nærmere to barn under fire år enn under to

Her er det shoppestopp på garn til jeg har brukt opp deler av garnlageret mitt. Hurra for barnehagebarn, tøfler og sokker!

Men jeg merket det faktisk litt på lommeboka da jeg sluttet å sitte på universitetet for å lese. De hadde så mye godtluktende, fristende motivasjon i kiosken og kafeen

[Skravla]

Hudpleie folkens; hjelper det(sånn målt med prisen)?

Og hvordan da?(minus sånne skikkelig dyptgående kjipe svi av huden behandlinger)

Hjelper og hjelper.... Det føles som om det hjelper. Og dessuten hjelper det i en stresset hverdag med at det er en time jeg ikke kan gjøre noe annet enn å slappe av.

Jeg tar vanlig hudpleie med rens, maske, massasje. Ikke noen sviende behandlinger med maskiner og syrer.

[Ciara]

Skjønner hva du mener, men samtidig må jeg innrømme at jeg er veldig nysgjerrig på hvor mye penger man sparer i løpet av en slik "stopp". Det varierer jo med både hvem som stopper og hvor stort det sorte hullet er, men det å gjøre det til et prosjekt er kanskje motiverende i seg selv?

Selv har jeg ikke noe behov for shoppestopp, jeg shopper nesten aldri likevel Stort sett er nyttårsforsettet å kjøpe mer til meg selv, så jeg ikke går rundt og ser ut som en dass, men det er sjelden det blir oppfylt. Fotballsko, mobiler, reiser og ballkjoler, derimot...

Sier som Herodes Falsk, jeg: Noen snakker med bikkjene sine, det er fordi de ikke skal gjø. Andre snakker med plantene sine, det er fordi de ikke skal dø. Men jeg... snakker med pengene mine, og alt jeg rekker å si er adjø...

(for øvrig er penger verken et stort tema eller et ikke-tema i min familie. Det er bare lite snakk om det. Og jeg er såpass barnslig at hver gang min mor kjøper seg et nytt kunstverk gidder jeg aldri å spørre hva det kostet. Henger visst igjen i ungdomsopprøret ennå )

Hehe, vil hun du skal spørre, da?

Jeg shopper garantert mer enn deg, så vi får se hvor mye det er mulig spare. (Men det sorte hullet er jo allerede i aksjon her - jeg må nemlig borre to små hull hos tannlegen OG trekke visdomstann, og kan bare der vinke adjø til 4000 kr. Sukk.)

[Daria]

Jeg synes egentlig det er godt å ikke vite hvor mye jeg eventuelt hadde spart... Jeg har gått opp ganske mye i lønn de siste årene uten at de faste utgiftene har økt nevneverdig, og det er helt klart ikke sparekontoen som har sett mesteparten av overskuddet. Men det går nok adskillig mer til kultur, måltider ute, reiser og opplevelser enn til ren shopping, tross alt.

Jeg tenker av og til når jeg leser historier fra krigen om hvor vanskelig det var å få tak i sko og klær og hvor kreative de var - det sier også mye om hvor lite det var vanlig å ha. Hvis jeg ble pålagt tvungen stopp på innkjøp av klær i fem år er det ikke mange krisene som ville oppstå, annet enn på jålenivå ("jammen, jeg må ha en topp i den grønnfargen til det skjørtet!") - det ville ikke vært noen overhengende fare for at jeg ville måtte gå barbeint og naken eller mangle yttertøy eller penkjoler.

[Ciara]

Så mye inspirerende og engasjerende lesning her inne, altså! Skulle gjerne vært med på et glass vin, men det får bli nærmere to barn under fire år enn under to

Her er det shoppestopp på garn til jeg har brukt opp deler av garnlageret mitt. Hurra for barnehagebarn, tøfler og sokker!

Men jeg merket det faktisk litt på lommeboka da jeg sluttet å sitte på universitetet for å lese. De hadde så mye godtluktende, fristende motivasjon i kiosken og kafeen

Det skjønner jeg godt! Kanskje ikke minst for mannen din sin del

Sånne utskeielser blir fort mye penger!

Hjelper og hjelper.... Det føles som om det hjelper. Og dessuten hjelper det i en stresset hverdag med at det er en time jeg ikke kan gjøre noe annet enn å slappe av.

Jeg tar vanlig hudpleie med rens, maske, massasje. Ikke noen sviende behandlinger med maskiner og syrer.

Helt enig. Jeg hadde en luksushalvtime i måneden da jeg var hjemme med Eldstemann. Da tasset jeg til den lokale hudpleieren med de beste hudproduktene, tok ansiktsbehandling og nakke/skuldermassasje. Det var faktisk kjempelurt. Jeg hadde stram nakke og rygg av all ammingen og så helt blass ut av lite sammenhengende søvn.

Nå er det lenge siden jeg har gjort noe slikt. Men jeg fikk gavekort på massasje av mannen til jul, så nå skal jeg hive meg utpå igjen

Jeg synes egentlig det er godt å ikke vite hvor mye jeg eventuelt hadde spart... Jeg har gått opp ganske mye i lønn de siste årene uten at de faste utgiftene har økt nevneverdig, og det er helt klart ikke sparekontoen som har sett mesteparten av overskuddet. Men det går nok adskillig mer til kultur, måltider ute, reiser og opplevelser enn til ren shopping, tross alt.

Jeg tenker av og til når jeg leser historier fra krigen om hvor vanskelig det var å få tak i sko og klær og hvor kreative de var - det sier også mye om hvor lite det var vanlig å ha. Hvis jeg ble pålagt tvungen stopp på innkjøp av klær i fem år er det ikke mange krisene som ville oppstå, annet enn på jålenivå ("jammen, jeg må ha en topp i den grønnfargen til det skjørtet!") - det ville ikke vært noen overhengende fare for at jeg ville måtte gå barbeint og naken eller mangle yttertøy eller penkjoler.

Du sier noe. VIL man egentlig vite hvor mye man sparer?

Men jeg vil faktisk ha litt mer på sparekonto. Nå har vi noen penger på konto, men det er ikke to månedslønner, det er det ikke. Så sånn sett er det jo litt kjipt hvis en megaregning plutselig lander i postkassa.

Ja, det var en annen verden. Jeg skjønner godt at eldre mennesker rynker på brynene over dagens forbruk.

[Daria]

Jeg sparer noe med fast trekk hver måned, og har alle intensjoner om å øke det trekket - må bare få unna en litt dyr tur i vinterferien først

[Ciara]

Jeg sparer noe med fast trekk hver måned, og har alle intensjoner om å øke det trekket - må bare få unna en litt dyr tur i vinterferien først

Min tankegang i et nøtteskall! Jeg skal spare mer, jeg må bare.... Og sånn går nu dagan. Fikk bedre betalt jobb for nesten et år siden, og da hadde jeg seriøse planer om at lønnsøkningen skulle stå på konto. Yeah right.

[Daria]

Det er skremmende hvor fort man venner seg til å ha mer penger... Da jeg var student levde jeg greit på studentlånet - jeg var til og med i utlandet flere ganger. Jobbet bare annenhver lørdag og lønnen gikk rett inn på sparekonto, til sommermånedene når jeg ikke fikk lån. Da jeg fikk min første heltidsjobb med 240 000 i årslønn følte jeg meg kjemperik.

Men jeg vet i det minste at jeg kan klare meg med mye mindre om jeg må. Jeg er litt bekymret for en del av dagens tenåringer - de jobber masse, og for mange går alt til eget forbruk. Det går litt varsellamper når jeg overhører vgs-elever diskutere at "3000 er jo ikke så mye for en veske, egentlig...". Lykke til når dere skal flytte hjemmefra og bli studenter. De blir vel som en venninne av meg - hun klaget stadig over dårlig råd, det var så vidt hun hadde råd til mat. Men øl og nye klær hadde hun alltids råd til...

[Ciara]

Det er skremmende hvor fort man venner seg til å ha mer penger... Da jeg var student levde jeg greit på studentlånet - jeg var til og med i utlandet flere ganger. Jobbet bare annenhver lørdag og lønnen gikk rett inn på sparekonto, til sommermånedene når jeg ikke fikk lån. Da jeg fikk min første heltidsjobb med 240 000 i årslønn følte jeg meg kjemperik.

Men jeg vet i det minste at jeg kan klare meg med mye mindre om jeg må. Jeg er litt bekymret for en del av dagens tenåringer - de jobber masse, og for mange går alt til eget forbruk. Det går litt varsellamper når jeg overhører vgs-elever diskutere at "3000 er jo ikke så mye for en veske, egentlig...". Lykke til når dere skal flytte hjemmefra og bli studenter. De blir vel som en venninne av meg - hun klaget stadig over dårlig råd, det var så vidt hun hadde råd til mat. Men øl og nye klær hadde hun alltids råd til...

Du sier noe.

Her har sikkert Mafalda mye å bidra med som vanlig, men jeg ser for meg at mye av problemet må være at foreldre også bruker mye på seg selv. Jeg vokste for eksempel opp med en mor som aldri kjøpte dyre vesker, og har ikke kjøpt meg dyr veske før jeg var voksen og jobbet på heltid. Men hvis man er tenåring nå, er det ikke usannsynlig at mor (og far, for den saks skyld) har flere designervesker. Og da må det være vanskeligere å forklare barna at de ikke kan få det samme. Nok et argument for å ikke shoppe vilt, selv om økonomien egentlig tillater det.

[Gjest Ludodama]

Det er skremmende hvor fort man venner seg til å ha mer penger... Da jeg var student levde jeg greit på studentlånet - jeg var til og med i utlandet flere ganger. Jobbet bare annenhver lørdag og lønnen gikk rett inn på sparekonto, til sommermånedene når jeg ikke fikk lån. Da jeg fikk min første heltidsjobb med 240 000 i årslønn følte jeg meg kjemperik.

Men jeg vet i det minste at jeg kan klare meg med mye mindre om jeg må. Jeg er litt bekymret for en del av dagens tenåringer - de jobber masse, og for mange går alt til eget forbruk. Det går litt varsellamper når jeg overhører vgs-elever diskutere at "3000 er jo ikke så mye for en veske, egentlig...". Lykke til når dere skal flytte hjemmefra og bli studenter. De blir vel som en venninne av meg - hun klaget stadig over dårlig råd, det var så vidt hun hadde råd til mat. Men øl og nye klær hadde hun alltids råd til...

Meeen, jeg vet ikke helt når du studerte- men når jeg studerte, altså i dinosaurtiden, var boligpriser både på kjøp og leie HELT annerledes.

Summen man betaler nå ville vært kanskje 35% lavere. Og det er mye penger.....de veskene og luksusforbruket til folk flest går faktisk av forbrukslån, som har økt til skyene de siste årene.

Designervesker var heldigvis ikke en greie når jeg var tenåring/tidlig studietid, men- så kom sosiale medier og blogger

Jeg synes mange på min alder og oppover undervurderer levekostnader idag kontra tidligere.

Folk tror liksom ALT er en prioritering. Hallo lissom. Og så tror de det er gratis å bo utenfor ring 2

Jeg merker jeg ikke gidder bruke 1500 bare for å "føle meg bedre". Da kan jeg heller sminke over de blå ringene og få andre til å få ølbriller

Er det bare meg som venter på innkalling fra Ciara eller? (maser)

Jeg har troa på at vi klarer samkoordinere oss til sånn høsten eller noe!

Endret 15. januar 2015 av Ludodama

[Wolfmoon]

Jeg kjenner meg så godt igjen i denne overgangen fra student til arbeidende, og at inntektene øker uten at man egentlig sitter igjen med så mye mer penger

Jeg innser at jeg bør skjerpe meg med pengebruken, det er litt for lett å bruke penger jeg ikke egentlig trenger å bruke. Problemet er om jeg egentlig vil

[Ciara]

Meeen, jeg vet ikke helt når du studerte- men når jeg studerte, altså i dinosaurtiden, var boligpriser både på kjøp og leie HELT annerledes.

Summen man betaler nå ville vært kanskje 35% lavere. Og det er mye penger.....de veskene og luksusforbruket til folk flest går faktisk av forbrukslån, som har økt til skyene de siste årene.

Designervesker var heldigvis ikke en greie når jeg var tenåring/tidlig studietid, men- så kom sosiale medier og blogger

Jeg synes mange på min alder og oppover undervurderer levekostnader idag kontra tidligere.

Folk tror liksom ALT er en prioritering. Hallo lissom. Og så tror de det er gratis å bo utenfor ring 2

Jeg merker jeg ikke gidder bruke 1500 bare for å "føle meg bedre". Da kan jeg heller sminke over de blå ringene og få andre til å få ølbriller

Er det bare meg som venter på innkalling fra Ciara eller? (maser)

Jeg har troa på at vi klarer samkoordinere oss til sånn høsten eller noe!

Hehe, dere venter alle på meg! Hvem var det som var med igjen? *sløv*

Helt enig, blir matt av alle som tror alt er en prioritering. Jeg sitter mange ganger og lurer på hvordan folk egentlig har råd til alt mulig. Selv har vi helt greie gjennomsnittslønner begge to og vært heldige på boligfronten (dvs har ikke verdens høyeste boliglån, men synes vi har nok likevel), og vi har på langt nær råd til alt. Det er lån, forsikringer, mat (som vi ikke sparer på, men ikke går helt bananas heller), diverse andre regninger og et og annet morokjøp, men det er uaktuelt å kjøpe noe til 5000 uten litt planlegging, liksom. Jeg tror også det må være mye forbrukslån rundt omkring. Flaks for meg at jeg ikke får sove om natta av sånt.

[Daria]

Det er nok absolutt dyrere å bo og leve nå enn dag jeg var student, så jeg skjønner godt at jobb ved siden av studiene er en nødvendighet. Ergo er det enda dummere og overgangen blir enda hardere når man har lagt seg til dyre forbruksvaner mens man går på vgs og bor gratis hjemme... Men jeg tror også at mange både av vgs-elevene og studentene i dag har litt andre krav og forventninger til hva man må ha av ting og goder nærmest som primærbehov og menneskerett. Og ja, jeg innser at jeg høres ut som om jeg er en av "Alt var mye bedre under krigen"-gamlingene Mye - både sosialt og økonomisk - var nok enklere for oss for 15 år siden. Men designvesker var det lite av da jeg gikk på vgs - og jeg gikk på Oslo Vest-skole...

[Daria]

Jeg kjenner meg så godt igjen i denne overgangen fra student til arbeidende, og at inntektene øker uten at man egentlig sitter igjen med så mye mer penger

Jeg innser at jeg bør skjerpe meg med pengebruken, det er litt for lett å bruke penger jeg ikke egentlig trenger å bruke. Problemet er om jeg egentlig vil

Nei, det var det...

Helt enig, blir matt av alle som tror alt er en prioritering. Jeg sitter mange ganger og lurer på hvordan folk egentlig har råd til alt mulig. Selv har vi helt greie gjennomsnittslønner begge to og vært heldige på boligfronten (dvs har ikke verdens høyeste boliglån, men synes vi har nok likevel), og vi har på langt nær råd til alt. Det er lån, forsikringer, mat (som vi ikke sparer på, men ikke går helt bananas heller), diverse andre regninger og et og annet morokjøp, men det er uaktuelt å kjøpe noe til 5000 uten litt planlegging, liksom. Jeg tror også det må være mye forbrukslån rundt omkring. Flaks for meg at jeg ikke får sove om natta av sånt.

Og alle disse tv-reklamene som framstiller det som en lur idé med forbrukslån til alt mulig. Jeg får jo lyst til å dunke hodet i veggen hver gang jeg ser den med hun som sier at "Badet trengte å renoveres. Men å spare i evigheter er ikke helt meg, liksom." Og samtidig ble det obligatoriske økonomifaget i videregående strøket med Kunnskapsløftet...

[Wolfmoon]

Nei, det var det...

Og alle disse tv-reklamene som framstiller det som en lur idé med forbrukslån til alt mulig. Jeg får jo lyst til å dunke hodet i veggen hver gang jeg ser den med hun som sier at "Badet trengte å renoveres. Men å spare i evigheter er ikke helt meg, liksom." Og samtidig ble det obligatoriske økonomifaget i videregående strøket med Kunnskapsløftet...

Jeg hater den reklamen dypt og inderlig!

[Ciara]

Nei, det var det...

Og alle disse tv-reklamene som framstiller det som en lur idé med forbrukslån til alt mulig. Jeg får jo lyst til å dunke hodet i veggen hver gang jeg ser den med hun som sier at "Badet trengte å renoveres. Men å spare i evigheter er ikke helt meg, liksom." Og samtidig ble det obligatoriske økonomifaget i videregående strøket med Kunnskapsløftet...

Jeg hater den reklamen dypt og inderlig!

Enig. Det er jo en uttalelse som virkelig ikke er grei. "Ikke helt meg", flott da, at du har gjort det til en livsstil og et image å prioritere ræva økonomisk...

[venus78]

Haha, nå skal jeg forsøke shopstop! Jeg ble så nysgjerrig på om jeg klarer det.

Det er to ting som jeg MÅ handle inn denne våren.

-De nevnte joggeskoene

-Sykkel (skal sykle til og fra jobb fra våren av)

-Et par jeans

Ellers er unntakene mine:

-Blomster

-Frisør hver tredje måned

-Opplevelser/restaurant (ikke en stor utgiftspost her i huset)

-Klær og utstyr til guttene

Alt annet er forbudt. Sånn! Dette blir interessant.

Jeg hadde shoppestopp nesten hele 2014. Da jeg handlet julegaver i desember,glemte jeg meg og kjøpte 2 gensere,1 kjole og 1 par sko-alt på salg. Det var ca 11 mnd uten shopping. Jeg begynte med det fordi jeg har trøsteshoppet i mange år. Jeg ønsket å bevise for meg selv at jeg skulle takle dårlige dager uten å bruke penger. Trodde egentlig ikke at jeg skulle klare det,men det har gått overraskende bra. Og jeg er litt stolt over meg selv. Jeg har brukt penger på restaurant,cafe og teater,men ikke caffe latte to go. Før kunne jeg kjøpe kaffe latte annen hver dag,selv om jeg egentlig ikke hadde lyst på. Jeg måtte bare bruke penger på noe.

Har lyst å fortsette med dette i 2015 også. Jeg skal bruke penger på opplevelser og sosiale aktiviteter,men ikke så mye på ting ;-) Jeg har et grusomt hår,så frisører bruker jeg sjelden penger på. Jeg har blitt misfornøyd hver gang jeg har vært hos frisør,så har funnet ut at jeg bare dropper det.

[Serafina.]

Jeg tror ikke alle har råd til "alt", men at man klarer å prioritere litt innenfor egne interesser. Så er det noen som har litt dårlige vaner fra de bor hjemme og som sikkert får seg et slag i trynet når de skal begynne forsørge seg selv. Det er definitivt dyrere å bo nå enn da jeg var student for en evighet siden. Men hadde heller ikke spesielt dyre vaner. Siden jeg er såpass gammel kan jeg røpe at det var en glede å betale siste avdragsfrihet på studielånet. Og jeg har ikke hatt spesielt mye studielån.

Min sparekonto fylles og tømmes med jevne mellomrom og nå er jeg spent på om all den tiden jeg tilbringer på jobben gjør at kontoen blir mer fyldig...

Jeg venter også på innkalling fra Ciara.

[venus78]

Jeg tror at det har blitt vanligere å leve på kreditt i Norge. Jeg har flere venninner som har relativt høyt forbrukslån. Disse pengene har blitt brukt på reiser og shopping. I min omgangskrets så snakker vi om økonomi. Jeg har aldri tenkt over at folk kan bli fornærmet for at jeg spør om hva noe koster-det må jeg ha i bakhodet fremover ;-)

Shoppestopp defineres litt forskjellig,tror jeg. For min del dreier det seg om å slutte å bruke shopping som substitutt for dårlige følelser. Hvis jeg var litt smådeppa før,kunne jeg kjøpe meg et par fine pumps for å føle meg bra. Etter hvert så hopet det seg opp med klær,sko og vesker her hjemme og jeg hadde ikke plass til noen ting fordi jeg hadde så mye ting. Rett før jeg fikk barn,måtte jeg lage plass. Jeg kastet og gav bort enorme mengder med ting,og det var kjempedeilig. Nå er skapet mitt passe fullt, og det er veldig oversiktlig. Er joggeskoene mine utslitte,så kjøper jeg selvsagt et par nye.

Hva slags ansiktbehandling er det dere tar? Jeg har lyst på glatt,myk og jevn hud. Hvilken behandling kan gi meg det?

Jeg vil bli med og drikke vin :-) Men jeg er alenemor fra 24.jan-4.feb. Da skal mannen til Mexico.