Uten en rød tråd

[¤flicka¤]

Sukk. Jeg blir så engasjert. Har i hvert fall som ambisjon å fortsette med å ha er godt forhold til barnas venner. Mine er jo små, men Eldstemann har jo venner på besøk uten foreldre i blant. Og da prøver jeg å tenke at også jeg kan tilføre barna noe. Ikle nødvendigvis i form av noe mer avansert enn at jeg snakker med dem og hører på hva de har å si, enten det er om Lego eller andre ting.

Akkurat dette har jeg tenkt mye på, og etterhvert føler jeg det egentlig som en plikt å være oppmerksom på barna rundt oss. Jeg tror det er litt undervurdert hvor mye vi voksne kan bidra med ved bare å være tilstede og se barna, ikke bare våre egne barn men også andres. Det kan faktisk være motvekt til mange mindre trivelige ting, og en nødvendig "trygg havn" som akkurat det barnet kan gå til. Dessuten gir det jo verdifull innsikt i egne barns hverdag, hvem de omgås, hva de prater om osv. Det er en fin bonus

[Gjest AllisHagtorn]

Siden jeg er så multitaskende har jeg jo også jobbet betalt med frivillighet, og jeg har noen forslag som lar seg kombinere med unger.

Begge er i Røde Kors, og det er besøksvenn hos eldre som synes det er koselig å ha med en unge på tur/hjemmebesøk(man kan også ha med hund i et eget prosjekt), eller, flyktningeguide. Da blir man koplet med noen andre som også har barn, og så finner man på diverse ting.

Himla koselig!

Ludo er hobby om man tenker på det og prioriterer det høyt

[Susa]

Jeg holdt omtrent på å forgå av latter da tanta til mannen fortalte om at hun hadde sittet oppe ei natt med flere voksne og spilt ludo det ble til slutt oppklart at det var drikkeludo det var snakk om.

Jeg er så kjedelig at jeg løser kryssord. Liker å bruke hjernen min til å pusle på med sånt. Har faktisk vunnet en del også!

[Gjest Nesevisa]

Kryssord er jo kjempegøy!

[Skravla]

Jeg vet om ei som sluttet i jobben sin i barnevernet fordi hun ble helt nedbrutt av alle ungene de ikke fikk hjulpet. Hun kaller barnevernet "foreldrevernet". Sier ganske mye.

Det heter jo "melde bekymring", ikke "melde fra om foreldrene man mener skal bli fratatt barna sine".

For all del, hadde barnevernet stått på døra mi hadde jeg virkelig fått meg en smell. Men det er jo bedre det, enn at barn lever under forhold som skader dem.

Sukk. Jeg blir så engasjert. Har i hvert fall som ambisjon å fortsette med å ha er godt forhold til barnas venner. Mine er jo små, men Eldstemann har jo venner på besøk uten foreldre i blant. Og da prøver jeg å tenke at også jeg kan tilføre barna noe. Ikle nødvendigvis i form av noe mer avansert enn at jeg snakker med dem og hører på hva de har å si, enten det er om Lego eller andre ting.

Det mange forbinder med barnevernet er at de tar barna eller oppsøker hjemmet pga omsorgssvikt. Men det mange glemmer er at barnevernet er det for å hjelpe. De kan rådgi foreldre, hjelpe med avlastning i vanskelige tider - uten at det nødvendigvis er omsorgssvikt osv. Jeg vet om foreldre som har fått "foreldreskole" i forhold til det å sette grenser etc. Jeg vet også om noen som har fått avlastning i en begrenset periode for å komme seg på beina igjen.

[Skravla]

Hobby er fine ting.

Jeg strikker, hekler (litt), broderer (ikke så mye nå som før), sliter ned gulvet i operaen, konserthuset og byens teatere. Det blir også lest noen bøker i løpet av året.

Jeg hører på musikk, men burde sikkert bli flinkere til å lytte til musikk.

[Gjest AllisHagtorn]

Enda er orkelspørsmål!

Forøvrig kom elektriker - nå virker ikke vvsberederen

Det jeg lurer på et anbud på utvask. Jeg har lagt ut, og prisen varierer bra 2-4000. Mye ligger på ca 3.

De som tar 2000 har gode referanser og hjemmeside, men jeg tenker med en gang sosial dumping. Hvordan finner man ut av sånt?

[Gjest Nesevisa]

Sliter med samme spørsmål sjæl!

Skal dere flytte?

Orkelspørsmål, er det noe fra Ringenes Herre?

Endret 5. november 2014 av Nesevisa

[Skravla]

Finner man noe i Brønnøysundregistrene... tariffavtaler, antall ansatte etc. Eller kontakt skatteetaten - de vet kanskje noe.

[Ciara]

Kommer med svar i morgen!

Men før jeg legger meg må jeg bare dele noen tanker om Eldstemann.

Eldstemann har skutt i været - han er 115 cm høy, og har store hender og føtter. Og så i hodet har han blitt et større barn. Det er mer avansert humor, vanskeligere spørsmål, høyere sosialt spill.

Han bruker andre ord enn før, selv om han i blant ikke forstår rekkevidden av det han sier. Nå sier han for eksempel mye "hater" - "Jeg HATER Fantorangen!" eller "Jeg HATER blått!" Jeg har sagt at jeg synes det er bedre å si "liker ikke" som regel, fordi "hater" er så veldig strengt. Og da spør han: "Hva betyr egentlig "hater" da, mamma?"

Men det jeg skulle si - selv om han er en stor gutt med (for) store ord, er han fortsatt liten, særlig om kvelden. Et par kvelder i uka vil han helst at jeg skal ligge ved siden av ham i senga til han sovner. Og jeg pleier å gjøre det. Fordi det ikke er hver kveld, fordi han sovner på ti minutter, og fordi jeg tenker at jeg får nyte denne fasen mens den er her.

I helgen er mannen bortreist, og da har jeg lovet Eldstemann at han skal få sove i dobbeltsenga sammen med meg. Han gleder seg, vel, som et barn

[Mafalda]

Store unger i senga kan være riktig så koselig, når det ikke skjer for ofte. Tenker dere får en fin helg sammen! Jeg forstår veldig godt følelsen av å måtte nyte tiden mens den er her, for det går virkelig fort! Før du vet ordet av det sitter dere og vurderer videregående skoler...

Når det gjelder sosial dumping kommer jeg på da min stemor ville ha nye fliser på kjøkkenet. Hun fikk et supertilbud fra noen rumenere med gode referanser, og valgte dem- under forutsetning av at hun fikk betale dem skikkelig!

[Gjest Nesevisa]

Mafalda, stemoren din høres rimelig kul ut!

[Ciara]

Hobbyer? Er ikke det sånt man har for å realisere seg selv?

Jeg både strikker, studerer, leser, klatrer og rir (hesteversjonen, av frykt for at det skal misforstå her i tråden), men når noen spør om jeg har noen hobbyer eller hva jeg gjør på fritida blir hjernen min alltid helt blank

Hesteversjonen

Jeg blir også helt blank når noen spør sånn. Ja, hva GJØR jeg egentlig, liksom?

Jeg synes det er veldig vanskelig. Jobber delvis med barn,og noen ganger har jeg hatt en dårlig følelse/intuisjon som gjør meg bekymret på barnets vegne. Men jeg blir usikker fordi jeg er redd for at det er fordommene mine som gjør at jeg føler det slik. Fordommer mot noen foreldretyper. Jeg er så redd for å ta feil. Jeg vet at barnevernet ikke kommer og tar barnet på grunnlag av en bekymringsmelding,men usikkerheten gjør at jeg velger å avvente. Jeg skulle ønske at etatene samarbeidet mer med hverandre på tvers av fylkene. Som f.eks skole,helsestasjon og tannlege. Jeg tenker at det er lettere å handle hvis en annen har vært bekymret før deg og det har blitt notert et sted.

Det skjønner jeg veldig godt! Intuisjon er jo liksom ikke så greit å argumentere med. Jeg hadde nok heller ikke sendt bekymringsmelding med mindre jeg hadde noe mer konkret å vise til.

Jeg drømmer også om å ta pianotimer. Fant en pianolærer rett i nærheten av der vi bor og planen var at jeg skulle sette i gang da jeg var i mammaperm. Hadde lest at babyer sov 16-20 timer i døgnet, så jeg hadde store planer om å lære meg spansk i tillegg til pianoundervisningen. Slik gikk det altså ikke. Men det er en av de tingene som står på to-do-lista før jeg dør.

Oh lord, flere av oss har vært der. Gud bedre, så mye jeg skulle gjøre i permisjonen med Eldstemann! Og god bedre, så lite jeg fikk gjort!

Jeg tar mye naturbilder, særlig av blomster. Og de siste årene har jeg tatt veldig mange bilder av ungene, naturlig nok.

Liker også å fange stemninger som dukker opp. Da blir det oftest med mobilkameraet - speilrefleksen er jo så stor å drasse med seg overalt.

Tok faktisk et fotokurs en gang i tida - det var moro!

Blomster høres det gøy ut å fotografere. Jeg liker naturbilder veldig godt. Jeg bor jo rett ved marka, så det er en masse motiver ti minutters gange unna. Skogstjern, for eksempel.

Det er det jeg sier til sønnen min når han sutrer over pianoleksa: En dag, min sønn, kommer du til å takke meg for dette!

Og det tror jeg virkelig. Å spille piano er utrolig moro. Selv Nani må innrømme at det er litt stas å kunne akkompagnere seg selv (selv om det for omgivelsene ikke er all verdens å høre på når drar i gang What are words eller Viva la vida... )

Piano er bra. Kjør på!

Hehe, setningen alle foreldre sier til sine barn.

Jeg er en av dem som mener at man skal melde fra selv om man er usikker. Hvis det skal være noe poeng i å ha et barnevern må vi nesten stole på at det fungerer som det skal, og at de vet hva de driver med. Dessuten, omsorgsovertakelse er siste utvei og det minst brukte tiltaket barnevernet setter inn. Tenk på at dersom du melder fra, så kan en familie få hjelp før det går så langt at omsorgsovertakelse i det hele tatt blir nødvendig.

Selvfølgelig skal også barnevernet følge reglene og ha gode rutiner, og ja, de gjør feil. Men å la være å melde fra i enkeltsaker hvor man er oppriktig bekymret på barnets vegne er også omsorgssvikt.

Ja, helt enig. Jeg kan ikke tenke at barnevernet ikke kan jobben sin, da blir det umulig å varsle om noe som helst.

Jeg tok litt pianotimer i to år(fordi jeg gikk på musikklinjen og måtte velge biinstrumenter), og jeg kan virkelig ikke spille noe som helst

Tverrfløyte derimot

Jeg føler ikke det kvalifiserer til hobby hvis man gjør det mindre enn 1 gang i uka eller noe sånt. Mao; det bør være noe man virkelig liker, eller virkelig vil lære seg.

Jeg har dog hatt nyttårsforsett om å drikke mer, da (klarte faktisk ikke holde det).

Du er en den første jeg har hørt om med et sånt forsett.

[Ciara]

Jeg er åpenbart en uskyldig sjel - ikke et øyeblikk tenkte jeg på ludo som annet enn brettspillet - selv om jeg syntes det var en litt pussig ting å framheve som hobby Jeg er så rødvinstante (riktignok drikker jeg ikke vin, men til gjengjeld handler jeg en stadig større andel av mine flagrende gevanter hos Gudrun Sjödén...) at jeg i tillegg til å sy og brodere (jeg er ikke så god på å strikke...) har kultur som hobby. Med abonnement både i operaen og filharmonien i tillegg til hyppige teaterbesøk er mindre enn tre ting på en uke en stille uke Ikke så lett å kombinere med småbarnstilværelse, da.

Men jeg kan anbefale både piano og kor, har drevet med begge deler

Hehe, ludospilling som hobby!

Kultur som hobby er jo helt supert. Tre ting på en stille uke? Oisann. Men så bra! Du er et virkelig kultivert menneske!

Jeg har egentlig en "hobby" jeg brenner mer for enn det meste annet, og det er noe så tørt som "organisering av kulturvirksomhet". Har ganske mange års erfaring med å planlegge og koordinere konserter, forestillinger og diverse, jobbe som inspisient, sette opp prøveplaner og styre med rigging. Aller helst deltar jeg på scenen selv også (som statist eller en i koret), men det morsomste jeg vet er å være med i kulissene og sørge for at ting flyter.

Men så var det denne småbarnstilværelsen, da - slike aktiviteter foregår jo utelukkende på kveldstid, og er gjerne ganske intensive i prøveperioder og i forbindelse med forestillinger. Så hvis jeg skal få drevet med noe sånt framover, krever det en god del av mannen...

Spørs om dette må vente til poden begynner på skolen og de begynner med forestillinger. Da kommer jeg nok dessverre til å bli så ivrig at de andre foreldrene hater meg

Det hørtes gøy ut! Men ser at det er vanskelig å kombinere med små barn. Men snart blir det enklere igjen, og det blir helt sikkert supert for dem å vokse opp med forestillinger!

Vi er vel mange som har opplevd som barn og ungdom at det ofte kunne være lettere snakke med venners foreldre enn sine egne om enkelte ting - å være den voksne andre barn føler de kan komme til og snakke med og ha et godt forhold til tror jeg er noe av det viktigste du kan gjøre. Alle barn burde ha voksne utenfor den nærmeste familien å kunne betro seg til - både om de store og de små tingene.

Jeg lærte etter eget ønske en del akkord-spilling da jeg gikk og lærte som barn - det er det jeg har hatt mest glede av i ettertid, selv om jeg bare spiller til husbruk (les: i enerom ).

Helt enig! Det er jo ikke til å stikke under en stol at det var faser i oppveksten hvor jeg syntes mine egne foreldre var verdens kjedeligste/dummeste/sett-det-som-passer. Andre foreldre kunne man snakke med uten at de kom med formaninger i samme slengen.

Nei, når jeg tenker meg om er det nok ikke pianotimene sin skyld, han er bare veldig musikalsk og spiller på gehør. Så nå har han fått "lov" til å sette den knallrøde nord stage-synten i stua, og det er faktisk veldig koselig! Guttungen vil gjerne høre pappa spille, så det er jo en hobby som er fin for hele familien.

Selv er jeg litt sløv på hobbyfronten for tida, men hvis rødvin er en hobby så er det heldigvis ikke helt dødt. Har et mål om å skjerpe meg og gjøre mer som bare er for MEG

Rødvin som hobby! Liker det.

Lesing er jo en veldig bra hobby, da! Det er sikkert masse morsomme kurs man kunne tatt osv, men som småbarnsmor er det veldig kjekt med noe man kan gjøre hjemme. Ellers anbefaler jeg absolutt å spille/lære seg et instrument. :tommel1:

Og enig med Allis. Kor er gøy på konsert, men den evinnelige innøvingen av alle stemmene på øving...urk.

Egentlig burde jeg tatt opp fiolinspilling, spilte det i årevis som barn. Men lenge siden jeg la den på hylla, angrer litt.

Akkurat dette har jeg tenkt mye på, og etterhvert føler jeg det egentlig som en plikt å være oppmerksom på barna rundt oss. Jeg tror det er litt undervurdert hvor mye vi voksne kan bidra med ved bare å være tilstede og se barna, ikke bare våre egne barn men også andres. Det kan faktisk være motvekt til mange mindre trivelige ting, og en nødvendig "trygg havn" som akkurat det barnet kan gå til. Dessuten gir det jo verdifull innsikt i egne barns hverdag, hvem de omgås, hva de prater om osv. Det er en fin bonus

Først og fremst er de så koselige. Jeg får klemmer av de små vennene til Eldstemann, og jeg blir helt varm om hjerterøttene! Dessuten bør man jo, som du sier, tenke over at det kan være at noen av dem trenger et lyspunkt i tilværelsen.

Siden jeg er så multitaskende har jeg jo også jobbet betalt med frivillighet, og jeg har noen forslag som lar seg kombinere med unger.

Begge er i Røde Kors, og det er besøksvenn hos eldre som synes det er koselig å ha med en unge på tur/hjemmebesøk(man kan også ha med hund i et eget prosjekt), eller, flyktningeguide. Da blir man koplet med noen andre som også har barn, og så finner man på diverse ting.

Himla koselig!

Ludo er hobby om man tenker på det og prioriterer det høyt

Genialt forslag! Skal sjekkes ut.

Jeg holdt omtrent på å forgå av latter da tanta til mannen fortalte om at hun hadde sittet oppe ei natt med flere voksne og spilt ludo det ble til slutt oppklart at det var drikkeludo det var snakk om.

Jeg er så kjedelig at jeg løser kryssord. Liker å bruke hjernen min til å pusle på med sånt. Har faktisk vunnet en del også!

haha! Ludo med flere voksne! Kryssord er gøy!

Det mange forbinder med barnevernet er at de tar barna eller oppsøker hjemmet pga omsorgssvikt. Men det mange glemmer er at barnevernet er det for å hjelpe. De kan rådgi foreldre, hjelpe med avlastning i vanskelige tider - uten at det nødvendigvis er omsorgssvikt osv. Jeg vet om foreldre som har fått "foreldreskole" i forhold til det å sette grenser etc. Jeg vet også om noen som har fått avlastning i en begrenset periode for å komme seg på beina igjen.

Ikke sant? Og når man ser slik på det - foreldrekurs kunne jammen mange av oss trengt i perioder.

Hobby er fine ting.

Jeg strikker, hekler (litt), broderer (ikke så mye nå som før), sliter ned gulvet i operaen, konserthuset og byens teatere. Det blir også lest noen bøker i løpet av året.

Jeg hører på musikk, men burde sikkert bli flinkere til å lytte til musikk.

Heia kulturkjerringer! Nettopp det, det står ofte musikk på her, men sjelden jeg virkelig lytter.

Enda er orkelspørsmål!

Forøvrig kom elektriker - nå virker ikke vvsberederen

Det jeg lurer på et anbud på utvask. Jeg har lagt ut, og prisen varierer bra 2-4000. Mye ligger på ca 3.

De som tar 2000 har gode referanser og hjemmeside, men jeg tenker med en gang sosial dumping. Hvordan finner man ut av sånt?

Aner ikke. Men sjekk brreg.no!

Store unger i senga kan være riktig så koselig, når det ikke skjer for ofte. Tenker dere får en fin helg sammen! Jeg forstår veldig godt følelsen av å måtte nyte tiden mens den er her, for det går virkelig fort! Før du vet ordet av det sitter dere og vurderer videregående skoler...

Huff, ja! Jeg koser meg. I dag morges kom Eldstemann tassende inn i senga. Der pleier han å stikke de kalde føttene sine bort til lårene mine. Så sier han: "Jeg elsker varmen din, mamma." Sukk.

[SmallTalk]

Puh, som denne tråden flyr videre i alle retninger uten at man helt klarer å følge med! "Uten en rød tråd" passer ihvertfall veldig godt som tittel, med barnevernsdiskusjoner, hobbydiskusjoner, avklaring av definisjoner (ref: Ludo v.s ludo), lampediskusjoner og generelle hverdagsbetraktninger samlet på et sted.

Hobby er noe jeg har hørt om, men som jeg ikke har selv. Samboeren har en hobby, men jeg for min del har ikke funnet noe jeg har tålmodighet nok til å bruke mye tid på over lengre tid av gangen. Unntaket må vel bli Allis sin definisjon av ludo, selv om jeg ikke akkurat vil kalle dette for noen hobby, også liker jeg godt å lese (men ikke samtidig med ludoen. ).

Noen barnevernsbetraktninger har jeg også, og det er at det er helt horribelt at det ikke finnes noe form for samarbeid mellom barnevernet kommunene imellom. Slik det er per dags dato så kan ikke barnevernet i en kommune gi noen som helst informasjon til barnevernet i en annen kommune om eventuelle pågående saker og man kan i realiteten flytte fra kommune til kommune for å unngå barnevernet dersom man skulle ha behov for dette.

Dersom et barn har skilte foreldre som bor i hver sin kommune, og barnevernet blir involvert hos den ene parten pga problemer i familien der (som det skilte barnet er en del av annenhver helg), så får visst ikke barnevernet i barnets hjemkommune nok informasjon om saken til at det er mulig å gjøre en vurdering av om barnet bør holdes vekk fra samvær eller ikke. Og den kommunen som har opprettet saken vil ikke ta denne vurderingen ettersom dette barnet ikke faller innunder dem. Dette er ihvertfall casen hos noen i omgangskretsen min nå, hvor det er trøbbel hos samværsforelderen, mens forelderen med hovedansvaret ikke får noen som helst anbefaling på hva han/hun bør gjøre angående samvær utover å følge sin egen magefølelse. Det synes jeg er ille, for i realiteten så kan trenering av samvær (som det vil være uten at barnevernet har kommet med en anbefaling om at samvær ikke er til barnets beste) smelle tilbake på hovedforsørger igjen.

Endret 6. november 2014 av SmallTalk

[Ciara]

Puh, som denne tråden flyr videre i alle retninger uten at man helt klarer å følge med! "Uten en rød tråd" passer ihvertfall veldig godt som tittel, med barnevernsdiskusjoner, hobbydiskusjoner, avklaring av definisjoner (ref: Ludo v.s ludo), lampediskusjoner og generelle hverdagsbetraktninger samlet på et sted.

Hobby er noe jeg har hørt om, men som jeg ikke har selv. Samboeren har en hobby, men jeg for min del har ikke funnet noe jeg har tålmodighet nok til å bruke mye tid på over lengre tid av gangen. Unntaket må vel bli Allis sin definisjon av ludo, selv om jeg ikke akkurat vil kalle dette for noen hobby, også liker jeg godt å lese (men ikke samtidig med ludoen. ).

Noen barnevernsbetraktninger har jeg også, og det er at det er helt horribelt at det ikke finnes noe form for samarbeid mellom barnevernet kommunene imellom. Slik det er per dags dato så kan ikke barnevernet i en kommune gi noen som helst informasjon til barnevernet i en annen kommune om eventuelle pågående saker og man kan i realiteten flytte fra kommune til kommune for å unngå barnevernet dersom man skulle ha behov for dette.

Dersom et barn har skilte foreldre som bor i hver sin kommune, og barnevernet blir involvert hos den ene parten pga problemer i familien der (som det skilte barnet er en del av annenhver helg), så får visst ikke barnevernet i barnets hjemkommune nok informasjon om saken til at det er mulig å gjøre en vurdering av om barnet bør holdes vekk fra samvær eller ikke. Og den kommunen som har opprettet saken vil ikke ta denne vurderingen ettersom dette barnet ikke faller innunder dem. Dette er ihvertfall casen hos noen i omgangskretsen min nå, hvor det er trøbbel hos samværsforelderen, mens forelderen med hovedansvaret ikke får noen som helst anbefaling på hva han/hun bør gjøre angående samvær utover å følge sin egen magefølelse. Det synes jeg er ille, for i realiteten så kan trenering av samvær (som det vil være uten at barnevernet har kommet med en anbefaling om at samvær ikke er til barnets beste) smelle tilbake på hovedforsørger igjen.

Det er jo helt ubegripelig at det er mulig. Det var vel også litt av problemet i Alvdal-saken, om jeg ikke husker feil? De bodde i en annen kommune før, og det var null kommunikasjon kommunene i mellom. Nei, mer ressurser til barnevernet! Fler folk, bedre systemer!

Nå har det forresten kommet ut at tiåringen i Oslo døde av sult. Fy faen, tenk at et barn kan sulte ihjel hjemme hos sin egen mor. Jeg lurer veldig på hva undersøkelsen barnevernet hadde i det hjemmet i april IKKE avslørte. Og hvor mange som må ha ant uråd uten å varsle. Det er så stygt.

[Ciara]

...og ja, her spriker det i alle retninger.

Jeg har hatt en veldig hyggelig fredag. Fant verdens beste farsdagsgave i dag (knivsett på tilbud), hadde veldig hyggelig lunsj, tok tidlig helg fra kontoret og fikk rasket med meg lilla tulipaner og rødvin på vei hjem.

Nå er foreldrene mine her i mannens fravær (for all del, han må ikke være fraværende for at de skal komme, bare så det er sagt!). Jeg har vasket kåken, tulipanene står på bordet, rødvinen er i glassene, vi spiser marsipan fra Anton Berg og telysene er tent.

Vi har det altså koselig: http://afroginthefjord.com/2014/02/02/how-to-make-things-koselig/

[Gjest Nesevisa]

Det er jo helt ubegripelig at det er mulig. Det var vel også litt av problemet i Alvdal-saken, om jeg ikke husker feil? De bodde i en annen kommune før, og det var null kommunikasjon kommunene i mellom. Nei, mer ressurser til barnevernet! Fler folk, bedre systemer!

Nå har det forresten kommet ut at tiåringen i Oslo døde av sult. Fy faen, tenk at et barn kan sulte ihjel hjemme hos sin egen mor. Jeg lurer veldig på hva undersøkelsen barnevernet hadde i det hjemmet i april IKKE avslørte. Og hvor mange som må ha ant uråd uten å varsle. Det er så stygt.

Jeg tror det må være noe av det verste jeg har lest. Død av sult, i Norge 2014 hos sin egen mamma. Det gjør vondt å lese.

[Gjest AllisHagtorn]

Det triste i slike saker er at jeg mister troen på at barns rettigheter noensinne vil veie tyngst.

Det er så mange som lar være å ta grep, og man ser jo stadig bare i tråder her inne at folk i fullt alvor(og en ganske stor andel også) mener man skal hensynta foreldrene fremfor barnet.

"Ikke si ifra, dette er ikke din sak, dette skal ikke du bry deg med".........og så er det jo enda mer håpløst når noen, som i tilfelle med naboen til 10åringen, varsler mange ganger og det fortsatt ikke skjer noe.

Politisk er det jo heller ikke særlig godt prioritert, jeg synes ikke spesielt mange politikere bortsett fra Inga Marte Torkildsen har virket spesielt engasjert i å gjøre betydelige endringer på feltet.

[¤flicka¤]

Det er jo helt absurd, jeg prøver å forestille meg hva denne gutten har gått gjennom men det nytter ikke. Å dø av underernæring gjør man ikke ved et uhell, eller over natten. Det er helt grusomt å tenke på, jeg klarer ikke sette ord på det.