Uten en rød tråd

[Ciara]

De siste par ukene har vi hatt skikkelig opprydding og fiksing her.

-Kjelleren er ryddet

-Vi har kastet en masse

-Vi har sortert ut babyutstyr og klær og gitt videre

-Vi har fått ferdig kontoret i kjelleren

-...som medførte at vi kunne rydde et par skap på kjøkken og vaskerom og flytte ting derfra til kontoret. Nå har vi bedre plass overalt!

-Mannen min laget legobord til guttene på stua

-Vi monterte opp en lampe i gangen (Flos Parentesi, for de som måtte interessere seg for sånt)

-Sommersko og utstyr er ryddet vekk, vinterklær tatt fram

-Alt av papirer er ryddet. Vi har hatt papirer her og der overalt føltes det som. Nå er permer og dokumenter sortert og satt på kontoret. Gamle papirer vi ikke trenger lenger er kastet.

-...og den nye vaskemaskinen er på plass

Fy søren, det er noe herk mens det står på, men så deilig når det er gjort!

[Vera Vinge]

Å nei, hvorfor gikk jeg inn her nå. Det dere har gjort, er akkurat det vi trenger også. Flytting av saker og ting til mer egnet oppbevaring. Utrolig bra jobba av dere, for sånt er så kjedelig! Det blir bedre av at det er et felles prosjekt, da. Her har mannen en forventning om at jeg skal ta en del sånt på dagtid, men jeg kommer ikke i gang... Glad jeg kan skylde på at baby får tenner...

Men det må være utrolig deilig å ha fått det unna!

[Ciara]

Å nei, hvorfor gikk jeg inn her nå. Det dere har gjort, er akkurat det vi trenger også. Flytting av saker og ting til mer egnet oppbevaring. Utrolig bra jobba av dere, for sånt er så kjedelig! Det blir bedre av at det er et felles prosjekt, da. Her har mannen en forventning om at jeg skal ta en del sånt på dagtid, men jeg kommer ikke i gang... Glad jeg kan skylde på at baby får tenner...

Men det må være utrolig deilig å ha fått det unna!

Det startet med at vi fikk besteforeldre hit til å leke med ungene mens vi tok den største sjauen i kjelleren. Og etterhvert som vi så hvor bra det ble, ble vi faktisk enormt motiverte begge to. Når først kontoret er nytt og tomt er det for eksempel mye enklere å rydde i papirer for å få det ordentlig med en gang. Men særlig sånn papirrydding synes jeg er grenseløst kjedelig. Så kjedelig, faktisk, at jeg fant selvangivelsen min fra 2005 der nede - den har altså vært med i to flyttelass

Jeg kjenner sånn rydding som en fysisk lettelse, nesten. Og mindre daglig irritasjon. Vi har for eksempel brukt et overskap på kjøkkenet til kontorting, og det har vært så fullt at det har vært rasfare der inne. Irriterende når man må skynde seg å smelle igjen døra før regningene siger ut...

Men: Vi har altså bodd her i to år før vi fikk gjort dette. Ikke så rart i og med at vi har pusset opp, men likevel. Jeg gjorde ingenting sånt da jeg var hjemme i permisjon.

En annen positiv ting: Vi har jo egentlig et ganske stort rekkehus. Med rubb og stubb av boder er det rett under 200 kvadratmeter. Men vi har ikke følt at det har vært så stort fordi mye av arealet har vært lagring for andre rom vi har pusset opp i. Nå er det slutt på det, og vi gjenoppdager nesten huset vårt. Eldstemann synes også det er gøy, han insisterer stadig vekk på at vi skal gå ned i kjellerstua og se på tv der

[Ciara]

Jeg er så utrolig takknemlig for huset mitt.

Før vi flyttet hit bodde vi i Oslo sentrum på knappe 70 kvadratmeter. Jeg elsket å bo der, og det var suverent mens vi bare hadde Eldstemann. Kort vei til jobb, gangavstand til det meste, fine turmuligheter. Men vi så ingen fremtid der. Skolen har omdiskutert kvalitet, og det er mye trafikk på veien dit. Det er ikke et strøk hvor man sender ut barna alene for å leke. Og skal man ha en stor leilighet er det forferdelig dyrt.

Så vi lette etter rekkehus. Vi gikk på 30 visninger i et halvt år og ble danket ut av budrunde etter budrunde. Til slutt fikk vi drømmerekkehuset.

Skjønt mine foreldre ble litt bleke om nebbet første gang de så det. For her bodde det en dement dame før vi flyttet inn, og ingenting gjort siden 1985. Det var vannlekkasje fra vaskerommet og ned til badet i kjelleren. Og etterhvert også vannlekkasje fra badet oppe og ned i stua. El-kapasiteten for dårlig, sikringene gikk i hytt og pine om vinteren. Og så alt det andre: Gamle, slitte overflater overalt, utdatert og upraktisk kjøkken, vegg-til-vegg-tepper på soverommene.

Men så mye positivt: God plass, gangavstand og bilfritt til barnehager og skole, gode kollektivforbindelser til sentrum, god planløsning.

Så hadde vi verdens største flaks og arvet penger uventet (uten at noen av foreldrene våre døde først, bank i bordet). Og kunne dermed pusse opp alt sammen. Ikke så ubegrenset med penger at vi kunne sløse vilt, men nok til å oppgradere huset til dagens standard.

Og det har vi gjort. Vi har flyttet kjøkkenet til en annen del av huset, pusset opp bad, vaskerom, og alt annet bortsett fra stua som vi har nøyd oss med å male. Vi har drenert, bygd terrasse. Alt av rør og elektro er nytt. Og jeg er så utrolig takknemlig! Jeg slipper å kalkulere hvilken kurs jeg skal plugge i støvsugeren til for at sikringene ikke skal gå. Jeg slipper håpløse forhold i det gamle vaskerommet. Jeg slipper å ha det gulvkaldt. Alt er praktisk og lett å vaske.

Vi liker oss så godt her. Og det er en spesiell følelse å ha gjort så mye selv. For andre er det et helt vanlig rekkehus. For oss er det et rekkehus der vi har lagt ned et enormt antall arbeidstimer og valgt alle løsninger selv. Vi er stolte over det vi har fått til!

[venus78]

Du er heldig som bor i et stort rekkehus!

Gleder meg til vi får større plass. Har ikke helt bestemt oss for om det blir rekkehus,enebolig eller større leilighet. Er selv oppvokst i en bygårdsleilighet i sentrum og syntes det var fantastisk. I en ideell verden uten begrensende faktorer,så ville jeg valgt enebolig. Men med en mann som ikke en gang kan skifte en lyspære,så tror jeg ikke det er noe særlig lurt. Vi har ingen umiddelbare flytteplaner, men jeg liker å ha en plan om hva som muligens skal skje i nærmeste framtid.

[Susa]

Så herlig å lese om følelsene du har for huset ditt! Det skinner igjennom at du er veldig glad i tilværelsen som den er nå!

Og, noe av det beste må jo være at du har gjort alt til "ditt". Dere har valgt ut løsningene og fargene, flisene osv. Det blir mye mer personlig enn å kjøpe et ferdig oppusset hus! Det krever jo bra med mot å gå på et slikt oppusningsobjekt! Hørtes jo ille ut med de vannlekkasjene...

Så flinke dere har vært med ryddingen også!

[Ciara]

Du er heldig som bor i et stort rekkehus!

Gleder meg til vi får større plass. Har ikke helt bestemt oss for om det blir rekkehus,enebolig eller større leilighet. Er selv oppvokst i en bygårdsleilighet i sentrum og syntes det var fantastisk. I en ideell verden uten begrensende faktorer,så ville jeg valgt enebolig. Men med en mann som ikke en gang kan skifte en lyspære,så tror jeg ikke det er noe særlig lurt. Vi har ingen umiddelbare flytteplaner, men jeg liker å ha en plan om hva som muligens skal skje i nærmeste framtid.

I hvilken by bor du?

Jeg synes det høres supert ut å vokse opp i bygårdsleilighet. Jeg har jo vokst opp i leilighet selv, og har i grunnen bare positive ting å si om det

Enebolig kunne jeg godt hatt, men da måtte den vært i et veldig tettbygd område (som om jeg noen gang hadde hatt råd til en enebolig med tre mål tomt ) - jeg har bodd så tett på andre mennesker hele livet at jeg foretrekker å kunne høre en og annen lyd fra naboene Men det er nok en fordel å være litt handy, men det kan jo læres!

[Ciara]

Så herlig å lese om følelsene du har for huset ditt! Det skinner igjennom at du er veldig glad i tilværelsen som den er nå!

Og, noe av det beste må jo være at du har gjort alt til "ditt". Dere har valgt ut løsningene og fargene, flisene osv. Det blir mye mer personlig enn å kjøpe et ferdig oppusset hus! Det krever jo bra med mot å gå på et slikt oppusningsobjekt! Hørtes jo ille ut med de vannlekkasjene...

Så flinke dere har vært med ryddingen også!

Ja!

Det handler ikke om interiør, men om å ha skapt noe. Og det handler om trygghet. Da vi hadde ett fungerende bad og fryktet det ville ryke - det har ingen behagelig følelse. Det var også stressende med det elektriske anlegget - jeg har en (sunn) bekymring for strøm. Og enda mer med barn i huset.

Takk, Susa

[Mafalda]

Så herlig å lese beskrivelsen av huset deres.

Det høres ut som om du er klar for å bo der, og nyte det, i veldig mange år. Da er det nok absolutt verdt det, selv om jeg husker en viss frustrasjon over babytiden som forsvant i oppussing. Men dere klarte det, det gikk bra, og nå kan dere nyte resultatet, lenge-lenge!

Så, Softie er på gjentakelseskjøret? Det er litt moro, og litt slitsomt

Og apropos dette med lillebrortriks: det blir bare mer og mer utspekulert med årene. For å ta et eksempel fra søndagen her i huset. Nani og SnillVimsen småkranglet på rommet til HK-jenta (hva de egentlig skulle der å gjøre er et mysterium i seg selv). Så hører jeg lillebror rope "Mammaaaaaa, Nani sa at jeg var stygg!", og jeg svarer jo selvsagt med en eller annen form for halv-kjeft (av den litt uinspirerte typen, for jeg vet jo at de stort sett er akkurat like gode til å irritere hverandre). Nani kommer opp trappa, og jeg forsøker å vifte bort forklaringen hans. Men han sier "Mamma, hør da! Vet du hva SnillVimsen sa før han ropte til deg? Han sa "Nå skal jeg få mamma til å kjefte på deg"...!" Åh, de er herlige altså!

Også må jeg bare legge til, fordi jeg ikke er i noen tidsklemme (sånn egentlig, i alle fall ikke en med barn og sånt), at jeg synes Godt Levert var genialt fordi jeg manglet totalt inspirasjon på matfronten.

Akkurat det sliter jeg også med. Finnes ikke flink på kjøkkenet (bortsett fra kaker og desserter, det har liksom blitt min greie). Så jeg flyter nok litt på det at jeg kan lage den kjedelige maten, og så trår Gubben til og lager noe ordentlig godt innimellom. Men surprise surprise: er det noen som kan gjette hvilken type mat som lager mest rot og oppvask?

Men du er nå søt da, Mafalda. Du ender liksom argumentasjonen din med at vi med to barn sikkert har brukt for hjelp til alt, mens du - fru seksbarnsmor - får klare deg selv. Er det noen som burde hatt hjelp, så er det vel deg!

Men hvis vi blir litt mer filosofiske, så tenker jeg en del på følgende spørsmål: Hva skal vi egentlig bruke livene våre på? Og noen vil mene at nettopp det er argumentet for å få hjelp til huset, så man kan vie all tiden siden på barna (så de ikke begår selvmord senere i livet - litt intern referanse her...). Mens jeg like ofte tenker motsatt: Hva skal vi egentlig fylle livet vårt med når vi har satt vekk alle oppgavene vi ikke liker? Er det ikke helt greit å bruke tid på plikter, da? Givende, til og med? Det skal sies: Jeg synes ikke det er spesielt givende å støvsuge gangen for sand støtt og stadig. Men jeg synes jo det er tilfredsstillende å se omgivelsene mine og tenke: "Dette får jeg til."

Hehe, jeg ser den- men det er jo sant at de forskjellige typene hjelp passer best til "normalfamilier". Å betale 4-5000 i måneden for å få alle middagene på døra, og bare trenge å handle en gang for resten, ville jo vært rimelig. Men å betale 8-9000 og likevel måtte lage maten OG handle mange ganger i uka? Dårlig deal, altså. Og det blir det samme med vasking. Jeg tror min venninne på 70 kvm betaler nesten en tusenlapp annenhver uke for å få det vasket, hvitt og grundig. Gang prisen med tre (vi bor ikke i noe slott, altså, bare en litt romslig enebolig) og ta det ukentlig- og fremdeles er det masse husarbeid som gjenstår. Så det ville uansett kostet mer enn det smakte, føler jeg.

Og kanskje ikke overraskende synes jeg du sier det veldig bra fra det litt filosofiske perspektivet også. Det blir som med oppvaskmaskinen på hytta. OK, så var det ingen som hoppet i taket av glede over å være nestemann på lista, men når du først sto der med hendene i det varme vannet og skravlet med han/hun som hadde jobben med å tørke, så var det da riktig så hyggelig. Og jeg må ærlig innrømme at det største problemet her i huset ikke er tidsklemma, men min (og Gubbens) tendens til å skyve oppgaver foran oss.

Med tenåringer i hus kommer også det aspektet sterkere fram: de må rett og slett lære at ikke alt er så himla festlig, men det må gjøres likevel. Sånn er livet. Man skulle kanskje tro at det var åpenbart, men min erfaring er at det er det ikke. Et hederlig unntak for husets seksåring, som en dag da jeg nok en gang sto med feiebrettet og okket meg over all sanden i gangen, filosofisk nok utbrøt "Jaja, mamma. Livet er fullt av sand!" Kunne ikke sagt det bedre selv! Kjipt og kjedelig, men det hører jo med det også.

Med to gutter i hus kan du vel regne med litt hjelp fra den fronten også, etter hvert. Hagearbeid passer utmerket for gutter i slyngelalderen, har jeg hørt (vi skal sende eldstemann på opplæring hos bestemor til sommeren, hehe). Og Eldstemann virker jo svært praktisk og fornuftig anlagt- tross alt skjønte han helt av seg selv at det ikke er så smart å tisse på strømgjerder!

[Gjest AllisHagtorn]

Jeg skjønner hva du mener med "praktisk zen-følelse"(og er det estetisk i tillegg er det jo maks bra).

Jeg trives godt på litt mindre plass, og er faktisk litt husredd....utrolig teit, men jeg sover faktisk bedre i leilighet enn hus når jeg er alene.

Siden jeg aldri kommer til å få oppfylt min våte drøm om den perfekt tilpassede bolig med null vedlikehold omtrent så skal jeg oppsummere hva jeg ønsker meg til jul av bolignissen:

- Uteplass, helst med lite gress. Balkong duger altså lenge.

-Varmluftsovn(kun for knekkebrødenes skyld!)

-Fjernvarme(miljø&inneklima)

-Solceller på taket(litt vanskelig i leilighet)

-Eget vaskerom som ikke er fuktbefengt kott

- Badekar!

- Nok oppbevaringsplass OVERALT, ute av syne ute av sinn

- Tilgang på musikk og radio i absolutt omtrent alle rom

Det med dobbelt opp av alle hvitevarer har jeg allerede nevnt

Størrelsen kan ikke være mer enn 200 m2, og ikke mindre enn 60. På forhånd takk

[Mafalda]

Åh, er det tid for ønskelister til bolignissen?

Jeg ønsker meg det huset vi har nå, bare i leilighetsformat... (vi lette som gale etter leilighet med nok soverom- ikke flere stuer!- men fant jo ikke det. Ellers ville jeg definitivt ha gått for leilighet med lettstelt balkonghage!)

Og gjerne bad i en annen farge enn rosa med gulldetaljer

[Gjest AllisHagtorn]

Bare for å spørre om noe helt annet; pleier noen her å følge med på utspill fra Minerva?

Er det bare meg som synes det er smått nedsnødd?

[Ciara]

Så herlig å lese beskrivelsen av huset deres.

Det høres ut som om du er klar for å bo der, og nyte det, i veldig mange år. Da er det nok absolutt verdt det, selv om jeg husker en viss frustrasjon over babytiden som forsvant i oppussing. Men dere klarte det, det gikk bra, og nå kan dere nyte resultatet, lenge-lenge!

Så, Softie er på gjentakelseskjøret? Det er litt moro, og litt slitsomt

Og apropos dette med lillebrortriks: det blir bare mer og mer utspekulert med årene. For å ta et eksempel fra søndagen her i huset. Nani og SnillVimsen småkranglet på rommet til HK-jenta (hva de egentlig skulle der å gjøre er et mysterium i seg selv). Så hører jeg lillebror rope "Mammaaaaaa, Nani sa at jeg var stygg!", og jeg svarer jo selvsagt med en eller annen form for halv-kjeft (av den litt uinspirerte typen, for jeg vet jo at de stort sett er akkurat like gode til å irritere hverandre). Nani kommer opp trappa, og jeg forsøker å vifte bort forklaringen hans. Men han sier "Mamma, hør da! Vet du hva SnillVimsen sa før han ropte til deg? Han sa "Nå skal jeg få mamma til å kjefte på deg"...!" Åh, de er herlige altså!

Akkurat det sliter jeg også med. Finnes ikke flink på kjøkkenet (bortsett fra kaker og desserter, det har liksom blitt min greie). Så jeg flyter nok litt på det at jeg kan lage den kjedelige maten, og så trår Gubben til og lager noe ordentlig godt innimellom. Men surprise surprise: er det noen som kan gjette hvilken type mat som lager mest rot og oppvask?

Hehe, jeg ser den- men det er jo sant at de forskjellige typene hjelp passer best til "normalfamilier". Å betale 4-5000 i måneden for å få alle middagene på døra, og bare trenge å handle en gang for resten, ville jo vært rimelig. Men å betale 8-9000 og likevel måtte lage maten OG handle mange ganger i uka? Dårlig deal, altså. Og det blir det samme med vasking. Jeg tror min venninne på 70 kvm betaler nesten en tusenlapp annenhver uke for å få det vasket, hvitt og grundig. Gang prisen med tre (vi bor ikke i noe slott, altså, bare en litt romslig enebolig) og ta det ukentlig- og fremdeles er det masse husarbeid som gjenstår. Så det ville uansett kostet mer enn det smakte, føler jeg.

Og kanskje ikke overraskende synes jeg du sier det veldig bra fra det litt filosofiske perspektivet også. Det blir som med oppvaskmaskinen på hytta. OK, så var det ingen som hoppet i taket av glede over å være nestemann på lista, men når du først sto der med hendene i det varme vannet og skravlet med han/hun som hadde jobben med å tørke, så var det da riktig så hyggelig. Og jeg må ærlig innrømme at det største problemet her i huset ikke er tidsklemma, men min (og Gubbens) tendens til å skyve oppgaver foran oss.

Med tenåringer i hus kommer også det aspektet sterkere fram: de må rett og slett lære at ikke alt er så himla festlig, men det må gjøres likevel. Sånn er livet. Man skulle kanskje tro at det var åpenbart, men min erfaring er at det er det ikke. Et hederlig unntak for husets seksåring, som en dag da jeg nok en gang sto med feiebrettet og okket meg over all sanden i gangen, filosofisk nok utbrøt "Jaja, mamma. Livet er fullt av sand!" Kunne ikke sagt det bedre selv! Kjipt og kjedelig, men det hører jo med det også.

Med to gutter i hus kan du vel regne med litt hjelp fra den fronten også, etter hvert. Hagearbeid passer utmerket for gutter i slyngelalderen, har jeg hørt (vi skal sende eldstemann på opplæring hos bestemor til sommeren, hehe). Og Eldstemann virker jo svært praktisk og fornuftig anlagt- tross alt skjønte han helt av seg selv at det ikke er så smart å tisse på strømgjerder!

Jeg synes du har særdeles gode grunner til å velge som du gjør. Det er jo store summer du skisserer. Og jeg innbiller meg at med barn i huset ville det holdt seg ordentlig i sånn ca fem minutter, det gjør det i hvert fall når jeg vasker selv! Der står jeg og er strålende fornøyd over mine blanke, rene vinduer og klask! Så står Softie og slår på dem med et fornøyd glis.

Nei, skulle jeg kjøpt en tjeneste i huset, så skulle det kanskje vært en skikkelig rundvask to ganger i året? En i desember og en i mai? Dét høres deilig ut. Men jeg tror neppe det skjer noengang. Det har med pengene å gjøre. Hvis jeg først har tre tusen til overs vil jeg heller bruke dem på noe kulere enn vasking, liksom.

For en utspekulert Snillvims! Jeg og mannen, som er enebarn begge to, synes jo det er enormt fascinerende å studere dem. I dag løp de rundt og rundt i huset og Softie ropte: "Jøpe sammen!", tydelig fornøyd med situasjonen. Eldstemann syntes også det var gøy, lo og koste seg med å spurte fra lillebror. Og så, to minutter senere, kommer det: "Jeg synes Softie er teit." (En av mange situasjoner hvor jeg må anstrenge meg for ikke å fnise ) Så det går visst opp og ned.

Glemte forresten å si at vi er rørende enige i pliktperspektivet. Plikt er ikke en dum ting, og det er like greit å venne seg til at man har plikter mens man bor hjemme. Jeg har forlengst sluttet å bruke noe særlig energi på å irritere meg over pliktene mine, de må jeg gjøre og jeg kan like gjerne gjøre det beste ut av det. Grei lekse å ha med seg inn i både skole og arbeidsliv. (Men nå tror jeg ikke at unger blir ræva arbeidstakere av at familien hadde vaskehjelp, altså ).

[Ciara]

Jeg skjønner hva du mener med "praktisk zen-følelse"(og er det estetisk i tillegg er det jo maks bra).

Jeg trives godt på litt mindre plass, og er faktisk litt husredd....utrolig teit, men jeg sover faktisk bedre i leilighet enn hus når jeg er alene.

Siden jeg aldri kommer til å få oppfylt min våte drøm om den perfekt tilpassede bolig med null vedlikehold omtrent så skal jeg oppsummere hva jeg ønsker meg til jul av bolignissen:

- Uteplass, helst med lite gress. Balkong duger altså lenge.

-Varmluftsovn(kun for knekkebrødenes skyld!)

-Fjernvarme(miljø&inneklima)

-Solceller på taket(litt vanskelig i leilighet)

-Eget vaskerom som ikke er fuktbefengt kott

- Badekar!

- Nok oppbevaringsplass OVERALT, ute av syne ute av sinn

- Tilgang på musikk og radio i absolutt omtrent alle rom

Det med dobbelt opp av alle hvitevarer har jeg allerede nevnt

Størrelsen kan ikke være mer enn 200 m2, og ikke mindre enn 60. På forhånd takk

Jeg elsker sånne lister, dagdrømmer som jeg er.

Jeg er også litt husredd. Før jeg flyttet hit hadde jeg bare bodd i leilighet. Nå tenker jeg ikke så mye over det, annet enn når mannen er bortreist en og annen helg. Da sjekker jeg en ekstra gang at alt er låst, og beholder gjerne en og annen lampe på om natta.

(Minner meg om første alenehelg her i huset. Huset så helt jævlig ut, det var kaldt og trekkfullt og knirkete, og det var mange rom som var avstengte + stor, uoversiktlig kjeller med rom på rom. Og her skulle jeg være alene med ungene en regnfull novemberhelg! Fredag kveld brukte jeg lang tid på å roe meg ned i senga. Så hører jeg et høyt knirk, og vurderer sterkt å løpe over til naboen i bare trusa. Da hører jeg fra Eldstemanns rom: "Mamma, et spøøøøøøøkelse!" Trodde jeg skulle dø Det sier ALT om kjærligheten til ungene mine at jeg ikke bare rømte.)

Øverst på min ønskeliste er ny peisovn. Vi har en gammel peis som ikke varmer effektivt i det hele tatt. Jeg vil ha en ny

[Ciara]

Åh, er det tid for ønskelister til bolignissen?

Jeg ønsker meg det huset vi har nå, bare i leilighetsformat... (vi lette som gale etter leilighet med nok soverom- ikke flere stuer!- men fant jo ikke det. Ellers ville jeg definitivt ha gått for leilighet med lettstelt balkonghage!)

Og gjerne bad i en annen farge enn rosa med gulldetaljer

Leilighet med sju soverom? Men skjønner hva du mener. På Fgogneg får man jo de praktfulle leilighetene med tre stuer på rad og rekke, men det er jo ikke det samme - og de koster vel mer enn et hus, forsåvidt.

Jeg stemmer for bilde av rosa bad i bloggen

[Ciara]

Bare for å spørre om noe helt annet; pleier noen her å følge med på utspill fra Minerva?

Er det bare meg som synes det er smått nedsnødd?

Jeg skal ikke skryte på meg å være oppdatert på Minerva. Jeg leser en og annen artikkel fordi jeg kjenner et par som skriver der regelmessig, men da leser jeg bare artiklene som deles på Facebook, ikke hele blekka.

Ellers er vel fordommen min at det drives av Særdeles Pretensiøse Høire-Mænd, men det er kanskje ikke riktig så ille lenger.

[venus78]

I hvilken by bor du?

Jeg synes det høres supert ut å vokse opp i bygårdsleilighet. Jeg har jo vokst opp i leilighet selv, og har i grunnen bare positive ting å si om det

Enebolig kunne jeg godt hatt, men da måtte den vært i et veldig tettbygd område (som om jeg noen gang hadde hatt råd til en enebolig med tre mål tomt ) - jeg har bodd så tett på andre mennesker hele livet at jeg foretrekker å kunne høre en og annen lyd fra naboene Men det er nok en fordel å være litt handy, men det kan jo læres!

Jeg bor i Oslo :-)

Jeg kunne aldri ha bodd i et hus langt vekk fra all sivilisasjon. Jeg er,som deg, vant til å bo tett. Liker å ha naboer bare jeg slipper å måtte høre på 4alt de hører på :-)

[venus78]

Jeg har en mann som er livredd for spøkelser. Han elsker å se på programmer som Åndenes makt osv. Jeg tror ikke på spøkelser og er heller ikke redd for dem. Når vi en sjelden gang hører en lyd fra f.eks gangen,så må jeg alltid bli med han for å sjekke hvor den kommer fra. Noe så lite macho ;-) Det er egentlig litt rart,for han er ikke så pysete ellers. Kun når vi hører uforklarlige lyder

[Ciara]

Jeg bor i Oslo :-)

Jeg kunne aldri ha bodd i et hus langt vekk fra all sivilisasjon. Jeg er,som deg, vant til å bo tett. Liker å ha naboer bare jeg slipper å måtte høre på 4alt de hører på :-)

Jeg har mye familie som bor landet, og når de er hos meg synes de vi bor trangt og er uheldige som har litt innsyn fra en gangvei bak huset. Mens jeg får the creeps av tanken på å bo i et hus på 400 kvadrat i skogkanten og ingen naboer innenfor synsvidde. Pussig, det der.

[Ciara]

Jeg har en mann som er livredd for spøkelser. Han elsker å se på programmer som Åndenes makt osv. Jeg tror ikke på spøkelser og er heller ikke redd for dem. Når vi en sjelden gang hører en lyd fra f.eks gangen,så må jeg alltid bli med han for å sjekke hvor den kommer fra. Noe så lite macho ;-) Det er egentlig litt rart,for han er ikke så pysete ellers. Kun når vi hører uforklarlige lyder

Haha!

Det var jo ganske søtt, da!

Selv om det har sine praktiske fordeler å ha en mann som ikke er redd for sånt. Hører vi et knirk når vi begge har fått lagt oss godt tilrette under dyna, da vet vi begge hvem som må stå opp