"Tell baklengs fra 100 før du får gå fra bordet".

[AnonymBruker]

Har ei skikkelig (i mine øyne) streng venninne. Når hun og marna hennes er på middag, er det sjelden noe trivsel, det er mye sammenligning mellom barna, hun sammenligner dem, og sier f.eks "nå har lillesøster spist tre skjeer mer enn deg", "du må spise minst fire skjeer til før du får drikke", "du må spise opp all maten før du får gå fra bordet", "du må sitte ti minutt lenger ved bordet enn lillesøster, da hun spiste ordentlig" , osv.. En gang sa hun at barna kunne velge hvorvidt de skulle rydde fatet sitt etter middagen. Den minste gjorde det, men den eldste ville ikke. Da ble hun kjempesur på den eldste, og sa hun måtte rydde likevel, fodri hun hadde ombestemt seg. Ofte går det utover det eldste barnet. Hele tiden er det mange regler, og ting barna må "oppfylle" for å få spise mer/mindre etc. Og, så er det feil om barnet spiser mye av en matsort og lite av en annen. Alt dette skaper mye stress og styr v.bordet synes jeg. Vi (min familie) snakker kun om "vanlige" ting mens vi spiser, og alle spiser til de er mette, uten så mye snakk om måltidet. Synes dere jeg overreagerer, er dette noe å reagere på? Og ja, overskriften er en av de mange påfunnene hun har hatt under middag.. Barna hennes er forresten 4 og 6 år gamle.

Anonymous poster hash: b8d8a...a30

[Alice123]

Ååååååh, gjett om de ungene kommer til å få et skikkelig trøblete forhold til mat senere i livet!

[AnonymBruker]

Dette hørtes ikke bra ut i det hele tatt! Matspising skal handle om kos!

Anonymous poster hash: 842b9...65e

[Meridian]

Sykt! Be henne roe seg ned, for jeg ble sliten bare av å lese dette. Hadde nok fått spiseforstyrrelse om moren min hadde holdt på sånn med meg.
Typisk foreldre som tror alt må være perfekt...men en dag våkner de opp og da er det for sent.

[AnonymBruker]

Stakkars barn

Anonymous poster hash: 842b9...65e

[Eudyptula]

Høres nesten litt tvangspreget ut.

[Meridian]

Spør om moren liker å herse med barna sine! Og spør om hun hadde likt å bli herset med på denne måten selv!

[Luckiness]

Huff, for en måte å takle ting på. Er vel helt normalt at den eldste spiser litt mer middag enn den yngste. Da må hun heller lære barna å kun forsyne seg med det de tror de orker å spise eller selv redusere mengden hun tar på tallerkenen til den minste.
Og man mååå få drikke når man selv ønsker. Hvorfor i all verden skal man ikke få drikke når man ønsker? Er man tørst så er man tørst.

Jeg tror nesten jeg ville sagt til hun venninnen under en felles middag "nå får du ikke lov å drikke før du har spist tre biter til. For jeg har spist mer enn deg" "du får ikke drikke før du har spist opp". Og sett hvordan hun hadde reagert og om hun hadde tatt poenget...

[Meridian]

Huff, for en måte å takle ting på. Er vel helt normalt at den eldste spiser litt mer middag enn den yngste. Da må hun heller lære barna å kun forsyne seg med det de tror de orker å spise eller selv redusere mengden hun tar på tallerkenen til den minste.

Og man mååå få drikke når man selv ønsker. Hvorfor i all verden skal man ikke få drikke når man ønsker? Er man tørst så er man tørst.

Jeg tror nesten jeg ville sagt til hun venninnen under en felles middag "nå får du ikke lov å drikke før du har spist tre biter til. For jeg har spist mer enn deg" "du får ikke drikke før du har spist opp". Og sett hvordan hun hadde reagert og om hun hadde tatt poenget...

Haha, genialt! Da vil hun nok bli paff!

[Luckiness]

Haha, genialt! Da vil hun nok bli paff!

Aller helst invitert henne på middag sammen med flere felles venner og sagt det da. Da ville hun venninen fått et forklaringsproblem når de andre rundt bordet spør hvorfor du sier det til henne.

Endret 28. februar 2014 av Luckiness

[Skogsprinsessa]

Stakkars barn :/

[AnonymBruker]

Altså, jeg er veldig for å lære bort bordskikk, at ungene så langt det er mulig bør spise opp det de har forsynt seg med og rydde opp etter seg og alt det der.

Men dette opplegget her kan jeg ikke se at er noe annet enn en skikkelig effektiv måte å ødelegge de barnas forhold til både mat og familiestunder på.

Telle antall biter før ungen får lov til å drikke, WTF!? Jeg ville faktisk tatt det opp, det er jo faktisk sånn at det går ut over deres måltidshygge også.

Holder hun på sånn når det gjelder andre ting også?

Anonymous poster hash: 62c67...6eb

[AnonymBruker]

Ja,sånn var mine foreldre.Både ved matbordet og i andre situasjoner.Alltid sammeligning,og "se så flink xxx er" hvis man gjorde noe de ikke likte eller "sånn gjør aldri xxx".

Det gjorde sånn at man hele tiden følte at det man gjorde ikke var rett,og det var vanskelig å føle seg verdsatt.

Jeg sliter fortsatt med noen typer mat,fordi det minner meg om de situasjonene fra barndommen.

Holder hun på sånn utenom når de spiser og eller?Sammenligner og er overstreng?

Anonymous poster hash: 20eb5...396

[minister-mio]

Helt forferdelig

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke noe om å legge press på barn når det gjelder mat. Har selv en småspist gutt, han er slank men frisk og aktiv så er ikke bekymret.

Vi spør om han er ferdig om han begynner å tulle med maten eller ikke spiser mer. Svarer han "ferdig" tar vi han vekk fra bordet og svarer han nei så sier vi at da må han spise (hvis han bare sitter og tuller).

Det fungerer fint her og etter tid har han blitt flinkere på å spise og mindre kresen.

Har ei i familien som legger ekstremt stort press på ungene sine når det gjelder mat og hun maser så sinnsykt om den vekta til ungene hele tiden. Hun sitter med skjea oppi ansiktet på ungene under hele måltidet og skriker "spis, spis, spis". Ser at barna ikke trives ved matbordet.

Svogeren min presser mat inn i munnen på ungene og skriker "SPIS DAA!!"

Får helt vondt inni meg.

Anonymous poster hash: f807f...202

[AnonymBruker]

Dette hørtes ikke bra ut i det hele tatt! Matspising skal handle om kos!

Anonymous poster hash: 842b9...65e

Å slok blir folk feite. En spiser etter behov, ikke for kos.

Anonymous poster hash: 96ef8...1ff

[LukaFrost]

Stakkars barn! Jeg skjønner ikke hvorfor enkelte må stresse sånn med maten. Av og til spiser man mer enn ellers og andre ganger spiser man mindre. Barn er ikke voksne i miniatyr. Smaksløkene er annerledes enn hos voksne og man oppfatter ting annerledes. Eldre barn spiser mer enn mindre barn. Aktive barn spiser mer enn rolige barn. Jeg ser ikke for meg at disse to kommet til å få noe godt forhold til mat.

Da jeg var liten var det ikke noe mas ved bordet. Spiste så mye jeg ville. Tok jeg på for mye gikk restene tll katten. Ville jeg ikke ha middagen spiste jeg knekkebrød. Jeg fikk lov til å ikke like ting. I dag spiser jeg mye forskjellig mat som jeg ikke likte som barn.

[AnonymBruker]

Å slok blir folk feite. En spiser etter behov, ikke for kos.

Anonymous poster hash: 96ef8...1ff

Nope. Folk som vokser opp med den type tvangstanker ved matbordet har mye større sjanse for å ende opp med spiseforstyrrelser, inkludert overspising, enn de som vokser opp med ro og kos rundt matbordet. Å kose seg ved matbordet betyr ikke nødvendigvis å overspise eller proppe seg med usunn mat. Det betyr å ta seg god tid og nyte maten.

De fleste feite koser seg ikke med maten, de svelger unna for å døyve smerter og problemer i livet. Feit og søt mat fungerer best til den slags da det setter i gang prosesser i hjernen som gir godfølelse.

Men jeg har på følelsen at du bare driter i å sette deg inn i dette fordi det er lettere å bare tviholde på fordommene sine om at feite mennesker storkoser seg med sin store kropp og forvrengte matvaner.

Anonymous poster hash: 07fc0...f91

[AnonymBruker]

Å slok blir folk feite. En spiser etter behov, ikke for kos.

Anonymous poster hash: 96ef8...1ff

Skjerpings, det går fint an å spise for kosens skyld og fortsatt lære "alt med måte".

Anonymous poster hash: 62c67...6eb

[AnonymBruker]

Huff, dette kjenner jeg igjen fra en av mine venninner også. Hvert eneste måltid er en kamp om hvor mye barna må spise av hvilke ting. Fire biter av skiva, tre store biter av skiva, to skjeer ris, tre biter med potet osv osv. Hvert eneste måltid. Barna liker i tillegg få matvarer, så de kan godt finne på å brekke seg ved bordet når de må spise en bit av noe de ikke liker. Det er småspiste barn og min venninne forklarer at det er derfor hun må gjøre dette. Samme venninne poengterer også til barna at "jeg vet ikke om du liker dette" før de har smakt, eller "dette smaker ikke helt likt som hjemme" dersom barna spiser andre steder. Det er så slitsomt. Hele måltidene består av at barna spør mamma hvor mye de må spise av de ulike matvarene før de kan gå fra bordet.

Anonymous poster hash: 9b35e...e13