.

[Nowayback]

.

Endret 12. mars 2017 av mann_86

[Galactica]

Du har så rett, så rett. Veldig synd at så mange ikke skjønner dette før de begynner å dra på åra. *plusser*

[Aldrisur]

Veldig, bra skrevet og veldig godt tenkt gutt 86.

Også veldig enig med Galactica.

*pluss til begge*

[absinthia]

Jeg synes ikke alltid at det er dumt å sammenligne andre med seg selv, om man heller tenker på hva man kan lære av andre, isteden for å fokusere på at man er misfornøyd med seg selv.

Dvs man bør tilstrebe å være fornøyd med seg selv, men man skal også være i utvikling og kan ha noe å lære av andre som er gode på noe som du også gjerne skulle blitt bedre på.

[plix]

Kunne ikke sagt det bedre... De periodene i livet mitt hvor "alt" gikk på huet og ræv ut både fysisk og psykisk, er uten tvil bunnet i det du nevner over her.

Jobber fortsatt med å bli den beste utgaven av meg selv, tar tid å snu tankemønster gitt

[plix]

Jeg synes ikke alltid at det er dumt å sammenligne andre med seg selv, om man heller tenker på hva man kan lære av andre, isteden for å fokusere på at man er misfornøyd med seg selv.

Dvs man bør tilstrebe å være fornøyd med seg selv, men man skal også være i utvikling og kan ha noe å lære av andre som er gode på noe som du også gjerne skulle blitt bedre på.

Det er også en måte å si det på, og et veldig viktig poeng.

Regner med du skjønte TS mente sammenligning på det negative planet- den kan virkelig rive i på både flere områder,så det blir for meg 2 av flere sider i samme sak uansett

[AnonymBruker]

Skriver under her. Absolutt ikke sunt å få rundt og sammenligne seg med andre.

Syns det er så trist med yngre gutter eller jenter, kanskje spesielt jenter, som begynner å lese disse "perfekte" bloggene. Der sitter de kanskje og leser hver eneste dag og får stadig påfyll av negative tanker om seg selv i forhold til denne "perfekte" personen.

Jeg jobber stadig med å akseptere meg selv, men merker at jeg ofte må ta meg selv i nakken spesielt på Facebook hvis jeg begynner å sjekke andre profilbilder o.s.v. Ikke bra. Ond sirkel.

Anonymous poster hash: 07448...b9b

[absinthia]

Det er også en måte å si det på, og et veldig viktig poeng.

Regner med du skjønte TS mente sammenligning på det negative planet- den kan virkelig rive i på både flere områder,så det blir for meg 2 av flere sider i samme sak uansett

jepp! Jeg ville bare ha med at man kan snu misunnelse og følelse av mislykkethet til noe mer matnyttig og positivt.

[Marie90]

Bør vi ikke i mye større grad være fornøyd med oss selv, og om så ikke er tilfelle; finne ut av hva vi kan gjøre for å fikse det?

Dette er det essensielle, men iblant kan andre minne oss på at det er mer vi vil ha i livene våre. Du kan repetere for deg selv at du trives i eget selskap, utenom å anerkjenne at du er ensom. Du kan si at det viktigste er å ikke gjøre prestisje for andre, uten å anerkjenne at du hadde trivdes mer om du utfordret deg selv og dine evner i valg av karriere.

Når man ser andre i stabile parforhold eller som fullfører master eller en vennegjeng på ferie og det faktisk gjør vondt i magen så er det som regel en grunn til det - at det er noe vi føler at vi mangler uten helt å ville vedkjenne oss det. Før vi står face to face med det.

Jeg synes det viktigste er at man ikke sammenlikner ens eget "backstage" med alle andres "sceneforestilling". Hvis du har et godt liv men føler deg som dritt mens du står ved oppvasken og ser gjennom andres facebookbilder fra Kypros, et bryllup eller New York fashion week, så trenger du en realitycheck. Alle har en front og alle har et - til tider trøblete - privatliv. Ingen er fullstendig fritatt fra kjærlighetssorg, vanskelige familieforhold eller krangler med venner.

Gjør noe som utfordrer deg selv hver dag, men sett milepælene selv.

[plix]

jepp! Jeg ville bare ha med at man kan snu misunnelse og følelse av mislykkethet til noe mer matnyttig og positivt.

Da jeg var på "er jeg god nok som jeg er, alle andre mestrer jo dette men ikke jeg"-stadiet måtte jeg først degradere sammenligninger, før jeg var klar for å tenke mer i de baner du nevnte. Absolutt matnyttig og positivt, dekkende beskrivelse :-)

[absinthia]

Da jeg var på "er jeg god nok som jeg er, alle andre mestrer jo dette men ikke jeg"-stadiet måtte jeg først degradere sammenligninger, før jeg var klar for å tenke mer i de baner du nevnte. Absolutt matnyttig og positivt, dekkende beskrivelse :-)

Ja, det er et steg videre, men det går ganske greit å komme seg dit. Jeg jobber med å implentere dette i små barn, så de skal bli mest mulig fornøyde med seg selv og andre, når de blir store.

[Nowayback]

På 28.2.2014 den 18.42, Marie90 skrev:

 

Endret 12. mars 2017 av mann_86

[Marie90]

Akkurat her mener jeg du bommer. Fins mange som overhodet ikke tenker å ta bachelor eller master, som er godt fornøyd med å ha fagbrev eller ha en grei jobb uten utdannelse.

Om man får vondt i magen av å høre at andre tar mastergrad, kan man fint være fornøyd med sitt eget fordet. Den vonde følelsen i magen skyldes kanskje samfunnets rangeringer av folk, at denne personen med mastergrad er verdt mer enn meg.. Og selv om man vet at dette ikke er tilfelle, sniker det seg inn slike tanker. Det er samfunnets skyld. Så denne vonde følelsen trenger ikke være fordi man mangler noe, tror jeg.

Dette handler jo helt om selvrefleksjon. Selvsagt er mange lykkelige uten utdannelse. Og jeg er sikker paa at mange foler et press, spesielt fra foreldre til aa innfri forventninger. Men saa lenge man ikke lenger er tenaaring saa staar man for egne valg og begynner aa bevege seg vekk fra det som forventes (spesielt av "samfunnet", og samfunnet bestaar tross alt kun av vaare innbyggere, som gjor mange forskjellige valg - hvis ikke nodvendigvis inkluderer hoyere utdannelse).

Hvis man faar "vondt i magen" av aa se paa det andre har oppnaadd er det som regel fordi man foeler man henger etter. Hvis man faktisk har klart aa utnytte sine evner, strekke seg og bli den beste personen man kan bli, saa kan man greit avskrive denne folelsen som urettmessig sammenlikning. Men mange i denne kategorien vil faa en vond folelse rett og slett fordi andre oppnaar ting man skulle onske for seg selv og vet man har evnene til aa oppnaa selv. Det krever selvinnsikt for aa se det og ikke bare avskrive det med "vaer deg selv".

[Nowayback]

På 28.2.2014 den 20.11, Marie90 skrev:

 

Endret 12. mars 2017 av mann_86

[Marie90]

Man kan sikkert få noen a-ha opplevelse når man ser på andres liv, og så lenge det fører til noe konstruktivt er det jo ingen fare, tvert imot.

Tror også du undervurderer folks oppfatning av samfunnspress. Kall meg gjerne umoden, men jeg har i voksen alder også følt press av samfunnet på ting jeg ikke selv har lyst til, men som er forventet at jeg skal. Klart også voksne kan bli preget av samfunnspress.

Klart det er samfunnspress for voksne ogsaa, men ting endrer seg naar man ogsaa faar mer erfaring og forstaar mer hvorfor noe press oppstaar.

F.eks. kan man som ung oppleve at det er press ift. livsstil, ha dyre klaer og fin bil. Naar man blir voksen skjonner man at dette ikke definerer en person, og at det kun er ytre symboler paa suksess. I den grad man bryr seg om fine klaer og artikler, saa kommer dette etter suksess, ikke foer.

Grunnen til at utdannelse henger hoyt i samfunnet er at det krever innsats, dedikasjon og at det er relatert til en rekke positive faktorer. Det aapner dorer profesjonelt sett, det utvider nettverket (et nettverk som bestaar av vennepar man vil ha i voksen alder, og et nettverk av en storrelse man ikke ville utviklet i like stor grad dersom man ikke studerte), det setter selvdisiplin paa prove og det utvikler nye evner - som en storre grad av reflekson, kunnskap og forskning.

Jeg sier ikke at ikke flere av disse tingene ikke kan oppnaas paa egenhaand. Men selvsagt ikke i samme grad som under press, mot objektiv vurdering og over lengre tid. Utdannelse er korrelatert til god helse, hoy levealder, god inntekt, godt sosialt liv og disse tingene bor ikke undervurderes.]

Om noen heller vil ha en yrkesutdannelse fordi de ikke er akademisk orientert, saa boer de gjore det. Vi trenger like mange elektrikere som advokater, like mange snekkere som okonomer. Jeg beundrer teknikken de har til tusen.

Men aa slaa fra seg hoyere utdannelse som samfunnspress, og aa insisterere hardt paa det fremstaar litt usikker for min del. Litt selv-overtalenende. En godt utdannet befolkning er en befolkning der demokratiet fungerer og skillet mellom folk blir mindre. Det finnes usunt press, men presset paa aa tilegne seg kunnskap er ikke et av dem. Hvis man bare ser hoyere utdannelse som en "merkelapp" tenker man ikke langt nok. Ironisk nok er det utdannelsen som fostrer evnen til aa tenke saapass langt.

[Gjest]

Bra skrevet!

[Gjest Crazycatlady]

Ja, jeg kjenner meg igjen. Jobber fortsatt med å forandre på den tankegangen som forteller meg at jeg ikke er god, at jeg ikke klarer noen ting og at jeg er mislykket.

For min del handler det om overdreven perfeksjonisme. Jeg stiller enorme krav til meg selv, men ikke til andre. Det er jo lite konstruktivt å alltid tenke at det er tilfeldig hvis man gjør noe bra og at alle andre gjøt det sikkert bedre.

På grunn av det så har det blitt sånn at jeg ikke har fått til ting som jeg hadde alle forutsetninger til å få til, sånn egentlig, men på grunn av det at jeg alltid følte meg mislykket så ble det at jeg ikke klarte det fordi det aldri var perfekt nok.

Ganske ekstremt i mitt tilfelle, men jeg sammenlignet meg alltid med de som det virket som om alltid gjorde det bra og tilsynelatende hadde alt.

Har gått i terapi for det en stund, og det sitter ganske hardt i når man fra man er ganske ung har blitt vant til å tenke sånn.

Men det gjør i hvert fall ikke noe godt å tenke sånn om seg selv og hele tiden sammenligne seg med andre.

[AnonymBruker]

Dette handler jo helt om selvrefleksjon. Selvsagt er mange lykkelige uten utdannelse. Og jeg er sikker paa at mange foler et press, spesielt fra foreldre til aa innfri forventninger. Men saa lenge man ikke lenger er tenaaring saa staar man for egne valg og begynner aa bevege seg vekk fra det som forventes (spesielt av "samfunnet", og samfunnet bestaar tross alt kun av vaare innbyggere, som gjor mange forskjellige valg - hvis ikke nodvendigvis inkluderer hoyere utdannelse).

Hvis man faar "vondt i magen" av aa se paa det andre har oppnaadd er det som regel fordi man foeler man henger etter. Hvis man faktisk har klart aa utnytte sine evner, strekke seg og bli den beste personen man kan bli, saa kan man greit avskrive denne folelsen som urettmessig sammenlikning. Men mange i denne kategorien vil faa en vond folelse rett og slett fordi andre oppnaar ting man skulle onske for seg selv og vet man har evnene til aa oppnaa selv. Det krever selvinnsikt for aa se det og ikke bare avskrive det med "vaer deg selv".

Du har så rett.

Kjenner meg igjen. Jeg holder meg unna jevnaldrende fordi de er kommet milevis lenger enn meg. Jeg har hatt en mye tyngre vei enn veldig mange andre, så det føles urettferdig.. Uttrykk som "det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere" fnyser jeg av. Tror vi skal kalle det; "det som ikke dreper deg, suger sakte krefter ut av deg og gjør deg svakere og svakere".

Anonymous poster hash: 33fc0...4fc

[Doge]

Meget kloke ord

[Steinar40]

Ettersom man typisk konkurrerer med andre individer av eget kjønn så er det vanskelig å unngå det.

I mange situasjoner er det også veldig viktig for å oppnå noe. F.eks en fotballspiller som ikke prøver å bli bedre enn de andre kommer i hvert fall ikke til å vinne mye.

Men nå er det jo sånn at de aller fleste bare er vanlige folk. Og da vil det være uheldig å sammenlikne seg selv med de som presterer bedre (av ulike årsaker).

Endret 1. mars 2014 av Steinar40