Grusom kjærlighetssorg

[AnonymBruker]

For noen uker siden ble det slutt mellom meg og kjæresten min. Han var virkelig alt for meg, vi var samboere et og et halvt år. Det var han som plutselig dumpet meg ut av det blå, og jeg følte han var den eneste som brydde seg om meg. Jeg føler han tok kjempelett på det at det ble slutt og lever det gode singellivet nå. Jeg bodde hos han og hadde jobb og livet i orden, det eneste er, at jeg som mange andre, kuttet mye kontakt med vennene mine, så nå som det er slutt sitter jeg her da. Uten venner, uten kjæresten, uten jobb. Jeg har prøvd å ta opp kontakten med noen av vennene mine, nærmest mast, men ingen viser noe som helst interesse for å være med meg. Jeg har virkelig ingen. Ingen. Jeg måtte flytte hjem til foreldrene mine og trives overhodet ikke her. Det har jeg aldri gjort heller. Tenker jo selvfølgelig å skaffe meg ny jobb, men jeg har jo ingen venner. Jeg har ingenting lenger. Har ingen livsglede. Får ikke i meg mat, har gått ned 5 kg på to uker og jeg ser ut som er skjelett. Vil bare våkne opp fra dette marerittet. Jeg er forresten 19 år. Kan vær så snill noen komme med noen gode råd?
Anonymous poster hash: e9608...44c

Endret 2. mars 2014 av Rainbow81

[AnonymBruker]

Du er bare 19 år. Livet går opp og ned. Eneste ting du kan gjøre er å kjempe deg ut av det. Å ta selvmord er jo ikke noe alternativ engang. For da er jo alt slutt...

Anonymous poster hash: cce43...c21

[AnonymBruker]

For noen uker siden ble det slutt mellom meg og kjæresten min. Han var virkelig alt for meg, vi var samboere et og et halvt år. Det var han som plutselig dumpet meg ut av det blå, og jeg følte han var den eneste som brydde seg om meg. Jeg føler han tok kjempelett på det at det ble slutt og lever det gode singellivet nå. Jeg bodde hos han og hadde jobb og livet i orden, det eneste er, at jeg som mange andre, kuttet mye kontakt med vennene mine, så nå som det er slutt sitter jeg her da. Uten venner, uten kjæresten, uten jobb. Jeg har prøvd å ta opp kontakten med noen av vennene mine, nærmest mast, men ingen viser noe som helst interesse for å være med meg. Jeg har virkelig ingen. Ingen. Jeg måtte flytte hjem til foreldrene mine og trives overhodet ikke her. Det har jeg aldri gjort heller. Tenker jo selvfølgelig å skaffe meg ny jobb, men jeg har jo ingen venner. Jeg har ingenting lenger. Har ingen livsglede. Får ikke i meg mat, har gått ned 5 kg på to uker og jeg ser ut som er skjelett. Vil bare våkne opp fra dette marerittet. Jeg er forresten 19 år. Kan vær så snill noen komme med noen gode råd? Tørr ikke ta livet av meg, selvom det frister veldig.

Anonymous poster hash: e9608...44c

Du er bare 19 år og har hele livet foran deg. Begynn å studer ta et år på folkehøyskole, jobb/reis feks så treffer du folk.

Anonymous poster hash: d8524...0c6

[AnonymBruker]

Åhh snille ,lille gode deg

Nå vil jeg at du skal høre på meg! Jeg er en del å eldre enn deg og jeg vet hva jeg snakker om, ikke pga at jeg har hørt det, men for at jeg har vært der !! Flere ganger til og med.

Du er bare 19 år, når man får kjærlighetssorg første gang så tror man at livet er over. Men det er ikke det da skjønner du, du må bare gjennom det og det klarer du fint. Ikke lag denne exen din til et glansbilde som han ikke er. Om noen år så kan du ikke skjønne hvorfor du bodde sammen med HAN liksom ? ( det er sant ) . Du har hele livet foran deg nå , du skal ha nye venner, du skal ha ny jobb, og du kommer garantert til å finne en du vil dele livet ditt med! Men man må kysse noen frosker først !

Jeg sitter også oppi en kjærlighetssorg nå, men jeg lar ikke meg selv forfalle for det ,han er ikke verdt det , han var bare nok en "frosk"....MIN prins finnes der ute et sted og jeg kan garantere deg at det gjør DIN også !

Opp med haka og lykke til med starten på ditt nye flotte liv! Gled deg

Anonymous poster hash: a49c7...66c

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du føler det. Nå er jeg 21 år, men når jeg var 18 år opplevde jeg mye det samme. Ville ikke leve mer, og orket ingenting. men det er ikke løsningen.

Ting vil bli bedre etterhvert selvom det ikke virker slik nå! Dra på folkehøyskole, begynn å studer, skaff deg jobb! Oppsøk psykolog om du trenger det! Gjør noe du synes er kjekt, selvom det bare er noe så enkelt som å se på en spennende serie!

Etterhvert vil den følelsen du sitter med nå komme på avstand! det lover jeg!

Anonymous poster hash: bacf8...4bd

[AnonymBruker]

Har hatt kjærlighetssorg mange ganger og det gjør jævlig vondt. Vet alt om det! Det er virkelig fælt, men som voksen dame (i førtiårene, nå) så vet jeg at det går over.Og du kommer etterhvert til å lure på hva du har sett i denne personen du var så forelsket i

Mitt råd er, selv om det kan føles meningsløst nå. Du må tvinge deg ut. Du MÅ spise og begynn å trene litt om du ikke gjør det,gjør alt du kan så du ikke bare sitter og tenker..Du kommer til å treffe en fantastisk mann en dag. Ja kanskje flere og da må du være klar! For kjærligheten kommer når du minst venter det. Men det er ikke sannsynlig at noen bare banker på soveromsdøra di. Du må åpne døren og gå ut. I dette sekund er det garantert en som ser etter akkurat deg og som virkelig er verdt det.Da kommer det du hittil har følt til å være ingenting mot det du skal komme til å føle!

Jeg trodde ikke jeg kunne føle noe sterkere enn det jeg har følt for min avdøde mann,men jeg tok veldig feil, har nå verdens beste mann og er glad jeg ikke ble liggende under dyna den gangen. Tvang meg opp, selv om det var blytungt.Gjør det samme kjære du og gå våren i møte med blanke ark! PLEASE

Anonymous poster hash: 9c070...b03

[Rainbow]

Trådtittelen og noe av førsteinnlegget er endret iht Kvinneguidens regler og tråden flyttet til samliv og relasjoner.

Rainbow81, mod

[Version 2.0]

Åhh snille ,lille gode deg

Nå vil jeg at du skal høre på meg! Jeg er en del å eldre enn deg og jeg vet hva jeg snakker om, ikke pga at jeg har hørt det, men for at jeg har vært der !! Flere ganger til og med.

Du er bare 19 år, når man får kjærlighetssorg første gang så tror man at livet er over. Men det er ikke det da skjønner du, du må bare gjennom det og det klarer du fint. Ikke lag denne exen din til et glansbilde som han ikke er. Om noen år så kan du ikke skjønne hvorfor du bodde sammen med HAN liksom ? ( det er sant ) . Du har hele livet foran deg nå , du skal ha nye venner, du skal ha ny jobb, og du kommer garantert til å finne en du vil dele livet ditt med! Men man må kysse noen frosker først !

Jeg sitter også oppi en kjærlighetssorg nå, men jeg lar ikke meg selv forfalle for det ,han er ikke verdt det , han var bare nok en "frosk"....MIN prins finnes der ute et sted og jeg kan garantere deg at det gjør DIN også !

Opp med haka og lykke til med starten på ditt nye flotte liv! Gled deg

Anonymous poster hash: a49c7...66c

Du mener det sikkert godt, men jeg tror ikke TS synes dette innlegget var særlig til trøst. "Lille, gode deg!" og "jeg er en del år eldre enn deg og vet alt mye bedre enn deg" er ikke veldig hjelpsomt å høre når man sliter med et reellt problem i hverdagen som kan være grusomt smertefullt uansett alder.

Jeg hadde min første kjærlighetssorg for ca 2 år siden, og det tok meg 1 år å føle meg ok. "Ok" vil si bedre, ikke bra. Man reagerer forskjellig og noen elsker kanskje høyere og mer intenst enn andre, samt at selv om sorgprosessene er noenlunde lik hos de fleste, så sørger vi i praksis veldig forskjellig.

Joda, det går som oftest over, men det kan være et helvete på veien dit.

Jeg anbefaler deg, TS, og få en skikkelig avslutning med eksen din om det er mulig. Få svar på hvorfor han gikk fra deg, så slipper du å gå rundt å lure på hva som gikk galt og om det er noe galt med deg. Det er nok ingenting galt med deg, men man kan raskt tro det selv, og da graver man seg ennå lengre tid. Neste råd er å kutte han ut fra overalt, Facebook, telefonnummer osv. Også må du prise deg lykkelig for at dere ikke har barn sammen!

God klem!

Ellers kan det være lurt med en makeover, begynn å trene, få deg et liv uten han, få opp selvtilliten sakte men sikkert!

[AnonymBruker]

Du har fått mange gode råd her, synes jeg.

Det som hjalp meg en gang i samme situasjon, var å skrive en liste over alt jeg hadde irritert meg over med han da vi var sammen. List det opp. Og så kikker du på den lista hver gang du begynner å tenke at han var "fantastisk" og dere "hadde det så fint" og sånn.

Selvsagt har han sikkert mange gode sider, som du husker, men har helt sikkert noen dårlige også, det har alle. Og disse dårlige sidene slipper du nå framover.

Forøvrig har du gjort en klassisk feil som mange jenter før deg har gjort (inkludert meg selv), og det er å kutte kontakt med venner når man får kjæreste. Det er veldig dumt. Men om ikke lenge sitter du med nye venner og kanskje ny kjæreste. Ikke kutt vennene når du får deg ny kjæreste! Man skal aldri legge alle eggene i èn kurv!

Som noen over her sier - meld deg på et kurs eller utdanning (folkehøgskole er veldig sosialt).

Du er ung og har livet foran deg. Jeg lover deg at dette kommer til å ordne seg.

Klem fra ei som har levd en stund.

Anonymous poster hash: d56f8...281

[AnonymBruker]

Menn er idioter, de gir oss kvinner psykiske problemer. Pga drittoppførselen sin. Vet godt hvordan du har det ts, jeg koser meg med whisky og antidepressiva etter bruddet med min ex. Kommer vel over det en gang, selv om han har ødelagt meg.

Anbefaler å begynne med noe helt nytt, du er jo så ung så kan gjøre hva du vil. Dra til Hawaii og studer et eller annet f.eks. Det hadde jeg gjort!

Anonymous poster hash: 2106d...ae3

[AnonymBruker]

Føler med deg ts! Jeg er i samme situasjon selv, har heller ingen venner igjen og klarer ikke studiene jeg går på. Vi var sammen i 3 år, kanskje jeg om 3 år har kommet over han.. Det er den vondeste følelsen jeg har hatt noen sinne, og det er det sikkert for deg også. Hjelper å komme seg litt ut, men begynn i det små. Ta deg en pause og vær snill mot deg selv!

Anonymous poster hash: b345c...4b3

[AnonymBruker]

Du mener det sikkert godt, men jeg tror ikke TS synes dette innlegget var særlig til trøst. "Lille, gode deg!" og "jeg er en del år eldre enn deg og vet alt mye bedre enn deg" er ikke veldig hjelpsomt å høre når man sliter med et reellt problem i hverdagen som kan være grusomt smertefullt uansett alder.

Jeg hadde min første kjærlighetssorg for ca 2 år siden, og det tok meg 1 år å føle meg ok. "Ok" vil si bedre, ikke bra. Man reagerer forskjellig og noen elsker kanskje høyere og mer intenst enn andre, samt at selv om sorgprosessene er noenlunde lik hos de fleste, så sørger vi i praksis veldig forskjellig.

Joda, det går som oftest over, men det kan være et helvete på veien dit.

Jeg anbefaler deg, TS, og få en skikkelig avslutning med eksen din om det er mulig. Få svar på hvorfor han gikk fra deg, så slipper du å gå rundt å lure på hva som gikk galt og om det er noe galt med deg. Det er nok ingenting galt med deg, men man kan raskt tro det selv, og da graver man seg ennå lengre tid. Neste råd er å kutte han ut fra overalt, Facebook, telefonnummer osv. Også må du prise deg lykkelig for at dere ikke har barn sammen!

God klem!

Ellers kan det være lurt med en makeover, begynn å trene, få deg et liv uten han, få opp selvtilliten sakte men sikkert!

Anonymous poster hash: 2c939...65a

[AnonymBruker]

Du mener det sikkert godt, men jeg tror ikke TS synes dette innlegget var særlig til trøst. "Lille, gode deg!" og "jeg er en del år eldre enn deg og vet alt mye bedre enn deg" er ikke veldig hjelpsomt å høre når man sliter med et reellt problem i hverdagen som kan være grusomt smertefullt uansett alder.

Jeg hadde min første kjærlighetssorg for ca 2 år siden, og det tok meg 1 år å føle meg ok. "Ok" vil si bedre, ikke bra. Man reagerer forskjellig og noen elsker kanskje høyere og mer intenst enn andre, samt at selv om sorgprosessene er noenlunde lik hos de fleste, så sørger vi i praksis veldig forskjellig.

Joda, det går som oftest over, men det kan være et helvete på veien dit.

Jeg anbefaler deg, TS, og få en skikkelig avslutning med eksen din om det er mulig. Få svar på hvorfor han gikk fra deg, så slipper du å gå rundt å lure på hva som gikk galt og om det er noe galt med deg. Det er nok ingenting galt med deg, men man kan raskt tro det selv, og da graver man seg ennå lengre tid. Neste råd er å kutte han ut fra overalt, Facebook, telefonnummer osv. Også må du prise deg lykkelig for at dere ikke har barn sammen!

God klem!

Ellers kan det være lurt med en makeover, begynn å trene, få deg et liv uten han, få opp selvtilliten sakte men sikkert!

Ja, dette mente jeg ikke noe annet enn godt ! Jeg Er eldre enn TS og jeg kan tillate meg å si sånt pga erfaringer. Det er av erfaringer man lærer og kan dele med andre som spør etter råd. Sitter selv i kjærlighetssorg nå, men etter mine erfaringer så vet jeg at det går over etterhvert. Jeg har også opplevd å miste en kjæreste i en ulykke, det har vel aldri gått over men forandret seg.

Så jeg tror ikke du skal belære meg med at jeg ikke vet hva det føles å gå gjennom et helvete når man mister noen enten på den ene eller den andre måten.

Alt jeg ønsket var å vise TS at det er en veg ut av dette her og om jeg kalte henne " Lille gode deg ", så kan jeg ikke se hva som var galt i det i det hele tatt ? Og iallefall ikke å bagatellisere sorgen hennes sånn som det kan virke utfra din kommentar.

Anonymous poster hash: 2c939...65a

[AnonymBruker]

Ikke kontakt mannen og be om en forklaring. Tror det vil gjøre vondt verre. Da kan det virke som hun kryper og hva skal han si til henne da? Det er ikke deg, det er meg? En dag er hun kanskje sjeleglad for at det ble slutt, men da har hun ivertfall ikke dummet seg ut med å be om en forklaring. Damer må slutte med dette spørsmålet de stadig stiller seg selv. Var det min feil? Gå videre, livet venter!

Anonymous poster hash: 303d8...65f

[Avalon]

Jeg har hatt min del av kjærlighetssorg jeg også. Det var like jævlig hver eneste gang.

Det kjennes som om hele verden raser sammen rundt deg.

Det er lov å være lei seg, det er lov å gråte, hyle, være sint. Du må bare få det ut.

For meg gikk det alltid i litt bølgedaler, jeg var lei meg, så ble jeg sint, nummen, brydde meg ikke, trodde at NÅ er jeg over det! Så dukket det opp igjen, og jeg gikk gjennom alle følelsene på nytt. Ganske mange ganger.

Men, etterhvert som tiden går så blir det faktisk bedre! Du kommer faktisk over det.

Det beste du kan gjøre er å bare la han være, ikke send sms, ikke ring han. Tenk på deg selv, vær egoistisk. Kjenn på følelsene og ta en dag omgangen.