Flytte hjem igjen i voksen alder?

[AnonymBruker]

Jeg flyttet ut hjemmefra da jeg var ferdig på videregående, og siden da har det gått slag i slag.

Egentlig skulle jeg begynne å studere til høsten og har søkt skole, men foreldrene mine har tilbydd meg å få flytte hjem da jeg er fysisk og psykisk utslitt, og veldig usikker på hva jeg skal utdanne meg til. Det er selvsagt ikke snakk om å ligge på sofaen og ikke bidra til samfunnet eller familien. Men jeg skal få meg en ny jobb slik at jeg får spart penger/betale ned studiegjeld. I tillegg vurderer jeg å ta noen fag slik at jeg får realfagskompetanse.

Men det jeg tenker på; vil jeg bli sett på som en taper som flytter hjem i en alder av 22 år? Jeg føler det blir sett på som litt flaut å bo hjemme i voksen alder og at det er lite attraktivt med slike jenter.

På den andre siden ser jeg at jeg mest sannsynligvis kommer nok en gang til å ende opp med brutte studier og pasientnummer igjen hvis jeg fortsetter i samme tempo som nå.

Anonymous poster hash: 6a6e8...259

[AnonymBruker]

Jeg flyttet hjem da jeg var 23 år, fordi jeg slet psykisk og fysisk.

Det er en grunn til at man velger å flytte hjem, og det er ikke for moro skyld, som mange tror.

De fleste ønsker jo å klare seg selv og å få noe ut av livet sitt, men innimellom går ikke ting som planlagt, og da må man gjøre ting som man ikke ønsker.

Anonymous poster hash: d3c37...b07

[strawberry]

Ville gjort det som føltes rett, og i ditt tilfelle tror jeg nok det er å flytte hjem. Å være litt økonomisk bevisst og bruke året på å betale ned studielånet er heller ingen dum idé. Ville jo vært annerledes om du fremdeles bodde hjemme i en alder av 22 og hadde tenkt å gjøre det flere år fremover og deretter flytte rett sammen med en samboer/ektemann, men du har jo bodd for deg selv og vet hvordan det er å måtte ta ansvar og har sannsynligvis vokst på det.

[Gjest Blomsterert]

Flytt hjem du Ts.

Du har gode planer, så ta imot tilbudet til foreldrene dine. Så får du jo gjennomført dem! Er voksent tenkt, så tviler på dette "taper-stempelet"du frykter å få :-)

[SardintrollReturns]

Men det jeg tenker på; vil jeg bli sett på som en taper som flytter hjem i en alder av 22 år? Jeg føler det blir sett på som litt flaut å bo hjemme i voksen alder og at det er lite attraktivt med slike jenter.

Bedre enn å bo på gata, da.

[Steinar40]

TS er heldig som har foreldre som vil støtte henne.

[plix]

Og om det skulle dukke opp noen som dømmer uten fakta på bordet, så ignorer det tvert.

Synes forøvrig det å flytte hjem igjen høres lurest ut, fokuser på deg selv og familien så finner du med tiden ut av ting

[AnonymBruker]

Jeg flyttet hjem pga studier da jeg var 22. Jeg hadde riktignok ingen psykiske eller fysiske problemer som grunn til at jeg flyttet hjem, men jeg skjønner ikke hvorfor alle skal mene så mye om de som bor hjemme etter tenårene. En ting å bo hjemme når man er ferdig utdannet og i full jobb, men før den tid synes jeg det er lurt å bo hjemme hvis man kan det, sparer jo minst 100 000 i året.

Anonymous poster hash: c9f4d...4f6

[AnonymBruker]

Det høres ut som dette er noe du trenger akkurat nå, så da synes jeg du skal gjøre det som er best for deg i denne situasjonen. Jeg tipper at det kan lønne seg på sikt. Du kommer sikkert ikke til å bli boende hos foreldrene dine til evig tid, selv om du flytter tilbake for en periode. Hva andre måtte mene må du prøve å la være å bry deg om!

Det ene barnet mitt flyttet hjem til meg som 19-åring etter et par år på hybel. H*n bor fortsatt hjemme, to år etterpå, og jeg ser at det har gjort godt. H*n slet også med psykiske ting, så det å få litt orden og struktur rundt seg, hjalp på kaoset i følelseslivet også. Godt for en mor å se at en kan være noe for sine barn selv om de er blitt voksne.

Anonymous poster hash: 8dadb...e08

[AnonymBruker]

Ingen som er tapere uansett hvorfor de blir nødt til å flytte hjem. Det viktigste er at du får det bra.

Anonymous poster hash: 9cb45...836

[AnonymBruker]

Åh så godt å høre at det ikke virker som en dum plan! Jeg har jo liksom sagt til alle på jobb at jeg skal flytte og studere, og har derfor jobbet nærmere 170-180 timer i måneden det siste halvåret for å betale ned lån og spare til studiene. Det har ikke vært en god løsning verken for meg eller familie, siden de knapt får tak i meg eller sett meg når jeg jobbet døgnet rundt for å få råd til både studiene, gjelda OG for å bo alene.

Anonymous poster hash: 6a6e8...259

[AnonymBruker]

Om noen skulle mene noe om at du flytter hjem, så kan du jo spørre de om hvordan de ville reagert om de hadde et voksent barn som trengte hjelp?

Alle ønsker jo å hjelpe sine egne barn, men har sjelden forståelse for andres barn ...

Du er lurt av deg å flytte hjem og ordne opp i de tingene du trenger å ordne opp i. Så kommer du deg fortere ut av det også!

Om du skulle fortsette å bo borte, så villle du kanskje bruke lenger tid på ting, så når du har muligheten til å flytte hjem, så gjør du det!

Anonymous poster hash: d3c37...b07

[Gjest Heartbeat]

Så heldig du er som har slike foreldre. Flytt hjem du

[AnonymBruker]

Kjenner ei som er 37, har vært gift og har barn, og hun bor fremdeles hjemme hos foreldrene sine i perioder, fordi hun sliter psykisk.

22 er ingenting.

Anonymous poster hash: 63a6b...bbf

[Pepperbiff]

Jeg flyttet hjem pga studier da jeg var 22. Jeg hadde riktignok ingen psykiske eller fysiske problemer som grunn til at jeg flyttet hjem, men jeg skjønner ikke hvorfor alle skal mene så mye om de som bor hjemme etter tenårene. En ting å bo hjemme når man er ferdig utdannet og i full jobb, men før den tid synes jeg det er lurt å bo hjemme hvis man kan det, sparer jo minst 100 000 i året.

Anonymous poster hash: c9f4d...4f6

Helt enig med dette! Jeg jobber deltid ved siden av studiene, betaler diverse mat hjem + regninger, men slipper studielån på mangfoldige hundre tusen. Hvordan kan det være uattraktivt å være en jente uten lån?

[AnonymBruker]

Jeg flyttet ut hjemmefra da jeg var ferdig på videregående, og siden da har det gått slag i slag.

Egentlig skulle jeg begynne å studere til høsten og har søkt skole, men foreldrene mine har tilbydd meg å få flytte hjem da jeg er fysisk og psykisk utslitt, og veldig usikker på hva jeg skal utdanne meg til. Det er selvsagt ikke snakk om å ligge på sofaen og ikke bidra til samfunnet eller familien. Men jeg skal få meg en ny jobb slik at jeg får spart penger/betale ned studiegjeld. I tillegg vurderer jeg å ta noen fag slik at jeg får realfagskompetanse.

Men det jeg tenker på; vil jeg bli sett på som en taper som flytter hjem i en alder av 22 år? Jeg føler det blir sett på som litt flaut å bo hjemme i voksen alder og at det er lite attraktivt med slike jenter.

På den andre siden ser jeg at jeg mest sannsynligvis kommer nok en gang til å ende opp med brutte studier og pasientnummer igjen hvis jeg fortsetter i samme tempo som nå.

Anonymous poster hash: 6a6e8...259

Jeg flytta hjem igjen etter studiene da jeg var 27 å bodde der 1/2 år fordi jeg ikke hadde jobb. Når jeg fikk jobb så flytta jeg raskt ut .

Så lenge du ikke har jobb eller inntekt så synes jeg det er ok å bo hjemme og om jeg hadde hatt en datter vil jeg mer enn gjerne latt deg bo gratis til du var oppe igjen. Men å bo hjemme å ha jobb synes jeg er litt rart og jeg blir litt provosert av det.

Anonymous poster hash: d68ca...bc2

[Inwe]

Jeg flytta hjem for en liten periode da det ble slutt mellom meg og eksen, jeg var 24. Følte meg ikke som en taper, mer at jeg ikke hadde noe valg..

Endret 28. februar 2014 av Inwe

[Gjest Eurodice]

Jeg flyttet hjem pga studier da jeg var 22. Jeg hadde riktignok ingen psykiske eller fysiske problemer som grunn til at jeg flyttet hjem, men jeg skjønner ikke hvorfor alle skal mene så mye om de som bor hjemme etter tenårene. En ting å bo hjemme når man er ferdig utdannet og i full jobb, men før den tid synes jeg det er lurt å bo hjemme hvis man kan det, sparer jo minst 100 000 i året.

Anonymous poster hash: c9f4d...4f6

Vil det si at du ikke betaler noe for deg?

[Gjest Guilty]

Jeg flyttet ut når jeg var 18 og flyttet hjem igjen rett før jeg fylte 20. Er 21 og bor fortsatt hjemme, men kan hende det blir en endring til høsten da. Siden du har så snille foreldre som stiller opp synes jeg du skal ta det tilbudet! Jeg sliter fysisk og psykisk selv og har kjent på skammen ved dette men det er ingen som har dømt meg for det og når jeg tenker over det kjenner jeg veldig mange som bor hjemme hos foreldrene av forskjellige grunner fortsatt. Men husk at du ikke er en taper, du tar et smart valg med å lytte til kroppen din så du ikke blir helt ødelagt. Jeg lyttet ikke til kroppen min når den sa at nok var nok og jeg endte opp sengeliggende i flere måneder.

[LempikasPromise]

Om du har et godt forhold til dine foreldre, og tror at du vil trives med å bo der igjen, så skjønner jeg ikke hva du lurer på! Det er jo du som skal bo med dem, og så lenge dere har det bra, så er jo det det viktigste.

Jeg derimot hadde nok dødd på meg om jeg av en eller annen grunn var nødt til å flytte hjem, er blitt for vant med å klare meg selv og gjøre som jeg vil.