Føler meg mindre verdt enn min yngre kusine. Hun har alt, jeg ingenting!

[AnonymBruker]

Jeg er 33 år, og jeg er singel og barnløs og har heller ingen utdannelse. Jeg har slitt veldig i alle år, og har derfor bodd mye hjemme og vært under NAV lenge ...

Jeg har vel kommet dertil at jeg føler at jeg begynner å bli gammel og at det er for sent med alt, og jeg ser mange i 20-årene som har "alt" og får til det meste ...

Jeg føler meg ekstremt dum når min yngre kusine på 27 år er ferdig med lang utdannelse er gift, eier bolig og har jobbet et par år, og er nå gravid.

Føler meg mindre verdt ...

Dette føler jeg i forhold til ganske mange som er yngre enn meg.

Kjenner en jente som er 23 år, og hun er gift og har utdannelse og er gravid med sitt andre barn..

Jeg føler mange som er yngre enn meg ser ned på meg? Det er også mange som ikke forstår ...

Hadde livet mitt vært annerledes ville jeg vært den som hadde utdannelse, bra jobb, ektemann og barn og hus og sånt ...

Anonymous poster hash: ae8fc...1d5

[AnonymBruker]

"Hadde livet mitt vært annerledes ville jeg vært den som hadde utdannelse, bra jobb, ektemann og barn og hus og sånt ...""Hadde livet mitt vært annerledes ville jeg vært den som hadde utdannelse, bra jobb, ektemann og barn og hus og sånt ..."

Ja hadde det vært annerledes saa hadde det vært annerledes. Det er åpenbart.

Det er lite verdi i å være selvmedlidende, med mindre denne selvmedlidenheten gir deg energi til å ta tak. Hva vil du ha ut av livet? Hva er viktigst for deg på en dag-til-dag basis? Hva mangler du for å ha livet du ønsker deg - er det hele "pakken" som alle andre har, eller handler det mest om å enten være i et godt forhold eller i en jobb du er fornøyd med?

Hvis du skal ha utdannelse, karriere, mann og barn så er dette litt for mye å "skvise" inn de neste årene. Det vil si at du må gjøre noen valg og prioriteringer.

Vet du hva du er interessert i og hva du er flink til? Finnes det muligheter for nettstudier eller deltidsstudier ved siden av jobben du har nå? Vet du hva du ser etter hos en mann, har du et sosialt nettverk du kan utvide og går du inn for å sette deg selv i situasjoner der du kan treffe den rette?
Fordelen du har over yngre jenter er erfaring. Selv om du kanskje ikke har nådd milepælene du skulle ønske i løpet av tyveårene så har du antakeligvis gjort deg noen erfaringer, noen refleksjoner og tenkt over hva du vil.

Mens yngre kvinner vader gjennom datinglandskapet og kaster bort tid på drittsekker og time wasters fordi de ikke se tegnene eller har erfaringen til å filtrere ut skikkelig. Om du så ikke for like mye tilbud som yngre jenter, har du muligheten til å gå på fler matnyttige dater enn en yngre kvinne.

Velg også hvem du sammenlikner deg med. De fleste 23 åringer venter ikke sitt andre barn, det er faktisk heller ikke målet for de aller fleste (ikke for meg heller). De fleste eier heller ikke egen bolig på den alderen - dog det kommer helt an på hvilket eiendomsmarked man forsøker seg på.

Jeg synes det er greit å være selvkritisk nok til å få litt flammer under rumpa - å innse at det er du som er ansvarlig for ditt romantiske, profesjonelle og sosiale liv og ingen andre. Gjør du som du alltid har gjort så får du det du alltid har fatt.

Samtidig skal man ikke legge en svart sky over fremtiden og heller hente inspirasjon fra mennesker man ser opp til (heller enn misunnelse, hvilket er kontraproduktivt).

Anonymous poster hash: f6d24...17d

[AnonymBruker]

Du har rett.

Jeg burde satse på en rik mann som jeg kan få barn med. Så kan jeg heller studere ved siden av mens barna vokser til.

Men jeg har sosiale problemer, så derfor er det stor sjanse for at jeg blir uføretrygded ... og hvem vil ha meg da?

Jeg har masse å gi. Jeg er gode kreative og kunsteriske evner som jeg ikke får brukt.

Anonymous poster hash: ae8fc...1d5

[Hjertefisk]

Livet er hva du gjør det til.
Du kan HELT fint ha det like bra som alle andre. Kjenner flere som har "alt" som sliter med sitt de også. Å være gift, ha barn, jobb og utdannelse er ikke oppskriften på lykke. Den kommer innenfra.
Men det er ikke nok å sitte og ønske at man hadde det bedre. Man må finne viljen til å pushe seg ut av den negative tralten man har havnet innpå.

[AnonymBruker]

Du har rett.

Jeg burde satse på en rik mann som jeg kan få barn med. Så kan jeg heller studere ved siden av mens barna vokser til.

Men jeg har sosiale problemer, så derfor er det stor sjanse for at jeg blir uføretrygded ... og hvem vil ha meg da?

Jeg har masse å gi. Jeg er gode kreative og kunsteriske evner som jeg ikke får brukt.

Anonymous poster hash: ae8fc...1d5

Har du psykolog? Har du hatt flere til du finner en som passer? Hva gjør du i det daglige for å utfordre deg selv og overvinne angst?

Anonymous poster hash: f6d24...17d

[AnonymBruker]

Ta det med ro, hadde jeg hatt det som deg hadde jeg også følt meg verdiløs. Du er ikke alene om det.

Anonymous poster hash: 05676...29d

[Gjest Blomsterert]

Det er aldri for sent.

Men de tankene du har, blir verre etter som årene går! Har du mulighet, så start opp med utdannelse.

Tok høyskole-utdannelse etter fylte tredve jeg. Bruk evnene dine! Ett skritt, så føles det bedre. Gjør n o e :-)

[Gjest Vevila]

Kan du ikke fortelle litt om hva du sliter med så blir det enklere å komme med råd? Du er fortsatt ung og har masser av tid til å forme livet ditt slik du vil! Hva skal til for å gjøre deg lykkelig?

[AnonymBruker]

slutt å sammenligne deg med "alle andre". Du skal leve som du selv ønsker og ikke som "alle andre".

Jeg er 32, har kun fagbrev men en jobb jrg trives ekstremt godt i. Jeg har heller ikke hus,mann og barn. Og ønsker drt ikke heller. En mann skal jeg vel ha etterhvert men hus og barn er ikke aktuelt for meg

Anonymous poster hash: 3a4fe...a20

[AnonymBruker]

At du ikke har en utdanning er din egen feil. Ta utdanning og slutt å klage, herregud..

Anonymous poster hash: 14313...e36

[AnonymBruker]

Synd at du ikke har kommet så lang i livet som du kunne ønske deg. Det kan du jo prøve å gjøre noe med?

Men det er da ikke din kusines feil. Hun bare lever livet sitt og forsøker å ha et godt liv.

Anonymous poster hash: b600b...0c3

[AnonymBruker]

Jeg føler mange som er yngre enn meg ser ned på meg? Det er også mange som ikke forstår ...

Hadde livet mitt vært annerledes ville jeg vært den som hadde utdannelse, bra jobb, ektemann og barn og hus og sånt ...

Anonymous poster hash: ae8fc...1d5

Du kan føle og tenke akkurat hva du vil om at andre tenker sånn eller slik om deg. Det vet du faktisk ingenting om. Du kan ikke lese tanker. Men du velger selv å tenke at de tenker.....gjør du det plager du bare deg selv med unødvendige tanker som gjør deg dårlig. Hvordan du er som menneske handler om hvordan du tenker om deg selv.

Jeg forstår deg godt, og kjenner meg selv igjen i det du skriver. Men det stopper der. Jeg har fikset opp i mye som var galt i mitt liv. Jeg har hatt en kjip bagasje. Det tok sin tid og jeg er vel en "late bloomer" - men det betyr ikke at jeg er dårligere enn noen andre. Jeg har gjort ting de siste årene som jeg aldri trodde jeg skulle klare.

Drit i alle andre, vær så bra som du selv kan. Det er det som teller.

Hilsen mann.

Anonymous poster hash: e8c87...e47

[Smestad]

Er jo ikke sånn at hus, utdannelse og alt kommer gratis. De fleste har sine egne problemer, tviler på at noen ser ned på deg.