Jeg har vært alene i 35 år - skal jeg satse på han?

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i alle mine 34 leveår. Har aldri kommet noen min vei, inntil nå.

Det er en mann som er 46 år, og han viser stor interesse for meg.

Jeg liker han veldig godt, men samtidig har jeg null selvtillit når det gjelder menn. Har alltid vært singel, så har ingen erfaring med menn overhodet ...

Jeg er veldig usikker på dette, men har jo lyst til å prøve å se hva som skjer?

Tviler på at det kommer noen annen min vei, så er jo redd for at jeg aldri får sjansen igjen ...

Hva tenker dere jeg burde gjøre? Jeg føler meg veldig ung og uerfaren og vet ikke hva jeg skal gjøre egentlig.
Trenger noen å prate med.

Anonymous poster hash: 71fb2...4b6

[AnonymBruker]

Ser jeg har skrevet 35 i overskriften og 34 i hovedinnlegget. Saken er den at jeg er 34, men blir 35 senere i år.

Anonymous poster hash: 71fb2...4b6

[AnonymBruker]

Jeg har ingen barn heller ..

Anonymous poster hash: 71fb2...4b6

[Gjest Faerunpedia]

Det er jo bare å prøve og se hva som skjer, du har jo ingenting å tape. Og om ikke annet blir du ihvertfall en erfaring rikere.

[Betty Blue]

Så lenge han er singel og interessert i deg; hvorfor ikke ta det forsiktig og se hva som utvikler seg..?

Uerfaren er du kanskje, men det å oppleve besvarte følelser når man er av typen som sjelden forelsker seg.... det skal man ikke kimse av- ta sjansen du !

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt sjansen :-)

Går det ikke bra er du iallefall en erfaring rikere.

Anonymous poster hash: ea08c...af4

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke han har barn heller, ikke som jeg vet om iallfall.

Anonymous poster hash: 71fb2...4b6

[hjertesukka]

Dette høres ut som et godt utgangspunkt. Ikke tenkt så mye på giftermål og barn - ennå.

Ta det rolig og forsiktig og hvis alt klaffer, skal du se at det kan komme noe bra ut av dette. Hvis begge ønsker seg barn, så er jo ingenting bedre enn det.

Kanskje dette er sjansen du får i livet, man vet aldri. Men hvis det skulle bli knall og fall, så husk at de fleste opplever et nederlag eller to. Og du får, som sagt før her, en erfaring å ta med deg videre. Lykke til!

[Gjest Blomsterert]

Ta sjansen du Ts.

Han liker deg så langt, og du virker hverken bitter eller desperat.

Så mye mulig han ser på din usikkerhet som sjarmerende :-)

Lykke til.

[MarieC]

Det er aldri for sent å finne kjærligheten! Go for it, se hva som skjer. Jeg var single selv til jeg var 32, traff en bra mann, og vi har vært sammen i over 10 år. Og funker ikke dette med ham, er du i alle fall i gang. Lykke til.

[Steinar40]

Jeg har vært singel i alle mine 34 leveår. Har aldri kommet noen min vei, inntil nå.

Det er en mann som er 46 år, og han viser stor interesse for meg.

Jeg liker han veldig godt, men samtidig har jeg null selvtillit når det gjelder menn. Har alltid vært singel, så har ingen erfaring med menn overhodet ...

Jeg er veldig usikker på dette, men har jo lyst til å prøve å se hva som skjer?

Tviler på at det kommer noen annen min vei, så er jo redd for at jeg aldri får sjansen igjen ...

Hva tenker dere jeg burde gjøre? Jeg føler meg veldig ung og uerfaren og vet ikke hva jeg skal gjøre egentlig.

Trenger noen å prate med.

Anonymous poster hash: 71fb2...4b6

Hvis han bor i nærheten av deg så kan det jo ikke skade å bli bedre kjente.

Hvis han derimot bor langt unna så ville jeg betenkt meg.

[AnonymBruker]

Hvis han bor i nærheten av deg så kan det jo ikke skade å bli bedre kjente.

Hvis han derimot bor langt unna så ville jeg betenkt meg.

Hvorfor? Folk mister da ikke evnen til å flytte fordi de passerer 35

Anonymous poster hash: 017d7...5e0

[Steinar40]

Hvorfor? Folk mister da ikke evnen til å flytte fordi de passerer 35

Anonymous poster hash: 017d7...5e0

Akkurat det vil være veldig individuelt.

Noen kan flytte hvor som helst og trives. Mens andre er veldig stedbundne og hjemmekjære.

TS må isåfall være klar over at det vil være hun som må flytte til der han bor. Undervurder aldri hvor vanskelig det kan være.

[Gjest Snuppi]

Go for it!

[AnonymBruker]

Akkurat det vil være veldig individuelt.

Noen kan flytte hvor som helst og trives. Mens andre er veldig stedbundne og hjemmekjære.

TS må isåfall være klar over at det vil være hun som må flytte til der han bor. Undervurder aldri hvor vanskelig det kan være.

Det er veldig individuelt for mennesker i alle aldre. Jeg skjenner mange som har flyttet for kjærlighet sent i livet. Naboene mine fant hverandre som pensjonister og den ene av dem flyttet til et annet fylke.

Om TS synes flyttingen er et alternativ for henne, vet hun nok bedre enn deg.

Og hva han evt tenker om potensiell flytting må hun jo evt snakke med ham om. Jeg skjønner absolutt ikke hvorfor du er så skråsikker på at han ikke vil vurdere å flytte. Alt du vet om mannen er kjønn og alder, og det sier da ingenting om vilje eller evne til å flytte på seg. Jeg vet om fleree menn over 40 som har flyttet for kjærlighet.

Anonymous poster hash: 017d7...5e0

[AnonymBruker]

Hvis han bor i nærheten av deg så kan det jo ikke skade å bli bedre kjente.

Hvis han derimot bor langt unna så ville jeg betenkt meg.

Vi bor i samme by.

Anonymous poster hash: 71fb2...4b6

[Steinar40]

Vi bor i samme by.

Anonymous poster hash: 71fb2...4b6

Da har du jo alle muligheter til å bli kjent med ham på en enkel måte.

Vet ikke om det er så smart å se på han som din siste utvei da men.