Kriminalitet og sosial status

[Gjest TomKrus]

Ville gjerne fortsette på en liten rød tråd jeg syntes å skimte i debatten "Jeg er så sinna..."

Er det ikke slik at det er blant samfunnets "tapere", blant de som er nederst på samfunnets sosiale stige, vi tradisjonelt sett har funnet flest kriminelle, iallfall utøvere av lett synlig kriminalitet? Er det ikke slik at det er de som har lite, de som føler seg urettferdig behandlet, de som vil ha en del av den velferden de ser andre har overflod av, som ønsker å ta en snarvei for å oppnå dette?

Hvem er det i dagens Norge som er en del av denne underklassen?

[Gjest Poirot]

En kriminell er i dag i hht kriminalstatisitkken en ung mann uten utdannelse.

[Gjest Moonshadow]

Jeg er en del av den klassen tror jeg :roll:'

Driver ikke med så mye kriminelt, men jeg er nok en av taperene ja..

[Gjest TomKrus]

En kriminell er i dag i hht kriminalstatisitkken en ung mann uten utdannelse.

Og sånn har det vel egentlig alltid vært, ikke sant?

[Gjest Anonymous]

Ressurssterke personer er flinkere til å skjule sine kriminelle handlinger. De har også råd til dyktige advokater som kan forsvare dem. De skjuler eller vinner saker som ellers ville blitt en del av kriminalstatistikken.

[Gjest Poirot]

Og sånn har det vel egentlig alltid vært, ikke sant?

Mulig. Men det er litt forskejll på type kriminalitet.

[Gjest TomKrus]

Mulig. Men det er litt forskejll på type kriminalitet.

Joa, vet det. Det var derfor jeg nevnte synlig kriminalitet (vold, narkotika, ran etc)

[Gjest lurven]

jeg er en ung mann uten utdannelse

pass dere for meg

[Gjest Lizbet]

Om man med kriminalitet mene vinnings- og voldsforbrytelser er det vel det skiktet om man kan finne dem i. Forbryterene altså. Men jeg mener at begrepet kriminalitet per i dag omfatter ganske mye mer. Man har for eksempel dette med økonomist kriminalitet og miljøkriminalitet.

Og her tror jeg man vil finne andre enn unge menn uten utdannelse...

[Gjest Baardsen]

Er det ikke slik at det er blant samfunnets "tapere", blant de som er nederst på samfunnets sosiale stige, vi tradisjonelt sett har funnet flest kriminelle, iallfall utøvere av lett synlig kriminalitet? (...) Hvem er det i dagens Norge som er en del av denne underklassen?

Ker kan det jo være et spørsmål om høna og egget. Hva kom først. Ble du en kriminell fordi du var en taper, eller ble du en taper fordi du slo inn på en kriminell løpebane?

En paralell debatt har vi hatt i den forskning på mobbing som er drevet gjennom de senere år.

I den tradisjonelle (sosialdemokratiske og rousseauiansk-inspirerte) pedagogikken har man trodd at mobbing skyldes samfunnet. Det er visse sosiale skjevheter i samfunnet, som skaper slike fenomener. De som mobber, de er selv offre for disse skjeve samfunnsforholdene, og det ligger vel også tjukt utenpå denne teorien at de som blir mobbet på en eller annen måte har gjort seg fortjent til det.

Enslags naiv tro på at mennesket er godt på bunnen, at verden i bunn og grunn er rettferdig, men at det som korrumperer oss, det er samfunnet, kulturen, omgivelsene, de andre.

Det man imidlertid har kommet fram til som forklaringen i den omfattende forskning på mobbing som er drevert gjennom de senere år (Dan Ulvæus), det er at mobbing ikke kommer av sosiale eller økonomiske skjevheter, eller andre slike ting. Det kommer rett og slett av at noen mennesker blir stimulert av å plage og ydmyke andre. Med andre ord, det er ikke noen annet enn alminnelig menneskelig ondskap.

På samme måte har du det i diskusjonen om kvinner som blir voldtatt. Noen tror altså at verden skulle være et rettferdig sted, slik at de som blir utsatt for voldtekt på en måte har gjort seg fortjent til det selv, eller at de i det minste har seg selv å takke. For eksempel henviser en til at kvinner kler seg utfordrende, er uforsiktige osv.

For å trekke dette enda litt lenger, hadde man diskusjonen etter den annen verdenskrig, om de som hadde begått forbrytelser, men som var påvirket av et sykt samfunn til å gjøre det, om de hadde ansvaret for de forbrytelser de selv hadde begått.

[Gjest TomKrus]

Tar opp denne tråden igjen.

Følgende utklipp er fra ssb-rapporten "Innvandrere og nordmenn som

offer og gjerningsmenn" og gjelder overrepresentajonen av ikke-vestlige invandrere i kriminalstatistikken.

"Statistikken bør også leses på bakgrunn av den

kunnskap vi har om levekår blant ikke- vestlige

innvandrere. Innvandrere fra ikke-vestlige land har

lavere utdanning enn nordmenn. De har en langt

lavere andel sysselsatte, selv blant høyt utdannede.

Husholdsinntekten per forbruksenhet er knapt to

tredjedeler av nordmenns inntekt, og de bor billigere

og trangere enn nordmenn. Flere ikke-vestlige innvandrere

enn nordmenn forteller at de er ensomme.

Dårlig kontakt med det norske samfunnet og svakt

familienettverk bidrar til isolasjon og ensomhet.

Nervøse lidelser er mer utbredt enn blant nordmenn.

Dette er noen av hovedresultatene fra undersøkelsen

Levekår blant ikke-vestlige innvandrere fra 1996 (Blom

1998). Med dårlige levekår følger ofte kriminalitet. I

Danmark er det påvist samvariasjon mellom sosioøkonomisk

status og kriminalitet, også for innvandrere,

noe som fremheves som en vesentlig del av forklaringen

på at innvandrere i Danmark relativt ofte ble

registrert for kriminalitet i 1995 (Danmarks Statistik

1998).

I tillegg til at det er påvist sammenhenger mellom

sosioøkonomisk status og kriminalitet, er også

sosioøkonomiske variabler nær knyttet til høyere

oppdagelsesrisiko (Balvig og Høigård 1988). Muligens

er både dårligere levekår og høyere oppdagelsesrisiko

med på å forklare noe av forskjellen i registrert

kriminalitet blant ikke-vestlige innvandrere og blant

nordmenn."