Vold i hjemmet. Slite flere år senere..?

[AnonymBruker]

Fra jeg var 6 år til jeg ble 11 år bodde jeg med en ekstremt voldelig stefar. Det var daglig med krangling, slossing, drapstrusler og i enkelte tilfeller politi. Jeg husker lite fra før 12års-alderen, men noe henger igjen enda, og jeg er i senere tid blitt fortalt mye som skjedde med meg som jeg selv ikke husker. Får ofte flashbacks selvom det nå er 10 år siden. Jeg var alltid den som måtte tørke blod, dra kniver ut fra veggen og gulvet, og berolige politiet med at dette er engangstilfelle, med oppmuntring fra min mor og hjerteskjærende unnskyldninger og bestikkelser fra min stefar. Jeg er blitt fortalt av min søster(vi er to søsken) at jeg ble misbrukt seksuelt, men dette husker jeg heldigvis ikke selv bortsett fra enkelte "småting".

Min mor er nå blitt alkoholiker, og kroppen hennes er ødelagt av å ha blitt slengt i veggen, ødelagt rygg, knust kjeve osv, og jeg har lite kontakt, faren min vet ingenting om noe som har skjedd tidligere. Ingen vet om det, bare jeg, mamma, stefar og min søster. Stefaren er ute av bildet og har vært det siden jeg var rundt 11 år.

Jeg sliter med angst, mye av grunnen til dette er nok dårlig selvtillit tror jeg. Jeg har EKSTREMT dårlig selvtillit og ser ingen absolutt ingen verdi i meg selv. Jeg er veldig god på å skjule min usikkerhet i det daglige overfor kjæreste, venner og bekjente, men innerst inne skjønner jeg ikke hvorfor noen gidder å være med meg. Jeg spiller daglig skuespill og blir sett som omgjengelig og humoristisk, men nå blir jeg veldig sliten av å være sosial. Er alltid blitt ledd av at jeg kobler ut ofte i samtaler, folk tror jeg kjeder meg, men jeg klarer bare ikke helt å følge med og forsvinner helt i tankene. Jeg avskjærer meg mer og mer fra omverdenen, og nå er det gått så langt at det skremmer meg litt. Jeg har gått til psykolog, men klarer ikke å forklare min historie, jeg vil ikke ha noens sympati eller medlidenhet,

Dette er bare skummet på overflaten, men jeg lurer på om min barndom kan ha noe med min selvtillit så mange år etterpå? Lærere og leger har trodd jeg har adhd, men er aldri utredet for det. Kan psykologer hjelpe meg? Jeg vil for alt i verden bli kvitt angsten og den dårlige selvtilliten, men jeg skjønner ikke helt hvordan det skal gå..?

Anonymous poster hash: c21ef...b05

[AnonymBruker]

Kjære deg! Forstår godt alt du opplevde i barndommen fortsatt preger deg. Dine reaksjoner er normale. Jeg synes du burde snakke med en psykolog om dette. Det kan hjelpe å sette ord på det og sortere de vonde minnene.

Hvis du leser om posttraumatisk stress vil du kanskje kjenne igjen noen symptomer?

Anonymous poster hash: 56b46...862

[AnonymBruker]

Kjæreste deg, dette kan helt klart ha en sammenheng. Ikke snakk med folk om det for å få medlidenhet - men for å hjelpe deg selv til å få en bedre hverdag. Det fortjener du. Du har brukt mange år som barn på å "hjelpe" de voksne, nå må du hjelpe deg selv.

Anonymous poster hash: dd3ec...85d

[AnonymBruker]

Takker for svar!

Posttraumatisk stress kjente jeg meg veldig igjen i ja! Jeg ser bare ikke hva godt en psykolog kan gjøre. Jeg har jo gått før, men ting blir jo bare verre og verre synes jeg. Jeg vil ikke huske det jeg har glemt heller.. Finnes det ikke noe jeg kan gjøre på egenhånd? Aner ikke hvordan jeg kommer meg ut av dette her, hele livet mitt er blitt en ond sirkel i det siste. Har ikke overskudd til noe, klarer ikke å stå opp, klarer ikke å sove, ALT er tungt.
Føles veldig rart å sitte å bælje om det på et forum og.

Anonymous poster hash: c21ef...b05

[Gjest Mona Lisa]

Med en så turbulent barndom er det ikke utenkelig at det har satt seg dype spor. Spor som også preger deg i voksenlivet. Mange med slike opplevelser blir diagnostisert med PTSD. Og mange dissosierer bort vonde opplevelser. Dette er kroppens forsvarsmekanisme for å kunne overleve. Men alikevel ligger det under overflaten og sender små påminnelser.

Jeg vet av mange som har hatt godt utbytte av poliklinisk behandling. Skal en begynne å gå inn disse minnene er det godt å ha en profesjonell med seg på ferden. Mange som har hatt en vanskelig oppvekst har blitt hjulpet gjennom såkallt traumebehandling. Det kan sette enorme følelser i sving i starten men med tiden er det du som kontrollerer minnene og ikke omvendt.

[AnonymBruker]

Takker for svar!

Posttraumatisk stress kjente jeg meg veldig igjen i ja! Jeg ser bare ikke hva godt en psykolog kan gjøre. Jeg har jo gått før, men ting blir jo bare verre og verre synes jeg. Jeg vil ikke huske det jeg har glemt heller.. Finnes det ikke noe jeg kan gjøre på egenhånd? Aner ikke hvordan jeg kommer meg ut av dette her, hele livet mitt er blitt en ond sirkel i det siste. Har ikke overskudd til noe, klarer ikke å stå opp, klarer ikke å sove, ALT er tungt.

Føles veldig rart å sitte å bælje om det på et forum og.

Anonymous poster hash: c21ef...b05

Han lytter og får deg til å fortelle. Det å snakke om ting er terapi. Du får det ut av systemet. Du trenger absolutt ikke sette deg selv i en offerrolle om du ikke ønsker det. Du kan fremdeles være en veldig sterk og stolt person, men det er viktig å SNAKKE.

Anonymous poster hash: f059c...8fd

[Nordvesta]

Takker for svar!

Posttraumatisk stress kjente jeg meg veldig igjen i ja! Jeg ser bare ikke hva godt en psykolog kan gjøre. Jeg har jo gått før, men ting blir jo bare verre og verre synes jeg. Jeg vil ikke huske det jeg har glemt heller.. Finnes det ikke noe jeg kan gjøre på egenhånd? Aner ikke hvordan jeg kommer meg ut av dette her, hele livet mitt er blitt en ond sirkel i det siste. Har ikke overskudd til noe, klarer ikke å stå opp, klarer ikke å sove, ALT er tungt.

Føles veldig rart å sitte å bælje om det på et forum og.

Anonymous poster hash: c21ef...b05

En god psykolog kan hjelpe deg slik at du ikke forblir traumatisert. Traumene vil alltid være en del av deg, men om det "bare" blir en del av deg og ikke er deg så kan du komme deg ut av det traumatiserte. Du kan lære deg å integrere traumene i deg slik at du kan håndtere dem og leve med dem.

[AnonymBruker]

Det ville overrasket meg om man ikke hadde en viss grad av pstd etter slike opplevelser.

Jeg vokste og opp med en voldelig samboer til mor, men ikke like ille sol du beskriver- og det har satt spor for meg iform av angst.

Jeg har oppsøkt behandling for lenge siden, det anbefaler jeg deg også å gjøre

Gjerne DPS eller liknende hvor de har spesialkompetanse.

Ikke underdriv når du går til fastlegen, legg korta kort men ærlig på bordet og si du trenger henvisning til eksempelvis DPS eller annet tilbud som er mer enn bare generell psykolog.

Anonymous poster hash: fca74...9e5

[AnonymBruker]

Takker for svar dere!
Har tenkt over det og takket ja til å gå videre til DPS.
Vet noen om det er vanlig at psykologer vil at man skal prøve å huske alt, eller kan jeg regne med å kun måtte fortelle det jeg har skrevet her og gå videre fra det?

Anonymous poster hash: c21ef...b05

[AnonymBruker]

Vil aller først gi deg en stor klem.

Du trenger absolutt å få en form for behandling, jeg vil tro det er veldig sannsynlig at du har etterreaksjoner på en traumatisk barndom.

Vet ikke svaret på det siste spørsmålet ditt, men tenkte jeg skulle si at en psykolog også vil lære deg verktøy slik at du klarer å håndtere hverdagen fremover.

Anonymous poster hash: a7221...4b6