Hvis man er i et dødt forhold, møter en ny, og vil ut. Bør man fortelle?

[AnonymBruker]

Si du har vært gift i mange år, har to store barn (over 10 år), og de siste årene (mer enn 5 år) har dere bare vært sammen for barnas skyld. Dere snakker ikke sammen, og dere tilbringer null tid sammen. Så treffer du en ny, og det blir det berømte "sparket i ræva" som gjør at du faktisk begynner den prosessen det er å bryte opp et ekteskap som har vart så lenge.

Du og mannen er enige i at dere bør gå fra hverandre. Og du har egentlig visst lenge at mannen også ville det. I utgangspunktet er det altså slutt, men det er praktiske ting som må ordnes før den ene får flyttet, og det kan ta litt tid.

Bør man fortelle at man har møtt en annen? Selv om mannen også vil ut av forholdet så vet du at han kommer til å bli bitter og si det til barna.

Du og "den nye" har planer om å ta ting sakte, det er ikke snakk om å flytte rett inn til hverandre, men se hva det kan bli ut av ting etter at du er ute (den nye er også nettopp blitt singel og har også barn).

Anonymous poster hash: 2ec08...374

[AnonymBruker]

Dersom du vil prøve eller "se an" ned en annen, mener jeg at du må fortelle det til mannen din. Hvis ikke er du jo uærlig og utro!

Om mannen din blir bitter, er det veldig synd, og særlig om han er så svak at han må involvere barna deres i det. Men du må jo uansett kunne se deg selv og barns i øynene, og da må du spille med åpne kort.

Er forholdet til din mann så dødt som du sier, bør han jo egentlig bare være glad for at noen endelig tar tak i situasjonen. Hvordan barna tar det, har jo veldig mye med hvordsn du og din mann takler situasjonen. Fryktelig synd om du nå skulle oppdage at du valgte å få barn med en mann som setter sine egne følelser framfor barnas.

Anonymous poster hash: 643f3...3b0

[AnonymBruker]

Dersom du vil prøve eller "se an" ned en annen, mener jeg at du må fortelle det til mannen din. Hvis ikke er du jo uærlig og utro!

Om mannen din blir bitter, er det veldig synd, og særlig om han er så svak at han må involvere barna deres i det. Men du må jo uansett kunne se deg selv og barns i øynene, og da må du spille med åpne kort.

Er forholdet til din mann så dødt som du sier, bør han jo egentlig bare være glad for at noen endelig tar tak i situasjonen. Hvordan barna tar det, har jo veldig mye med hvordsn du og din mann takler situasjonen. Fryktelig synd om du nå skulle oppdage at du valgte å få barn med en mann som setter sine egne følelser framfor barnas.

Anonymous poster hash: 643f3...3b0

Utro er jeg vel egentlig ikke nå, ingenting skjedde med denne nye mannen før vi var enige om at det var over.. Men i praksis må vi jo snike oss rundt fordi vi fortsatt bor sammen..

Anonymous poster hash: 2ec08...374

[Tba]

Fortell det så fort som mulig, det vil bare bli værre jo lenger du venter.

Hvis du holder det hemlig, så er du utro og blir den slemme i alles øyne.

[Mike Waters]

Er det over mellom dere så er det vel dette innafor, men MÅ du absolutt fortelle om det nå?

Kan jo tenkes at det blir litt voldsomt for barna?

Endret 27. februar 2014 av Mike Waters

[Chloe-]

Si til den nye mannen at han får vente på deg helt til alt det praktiske er over. Er han ikke såpass tålmodig er han ikke noe å spare på.

Du skylder far til dine barn å ikke snike rundt bak hans rygg/ bli erstattet med en ny før dere i det hele tatt har rukket å flytte fra hverandre. Hvertfall når det er et såpass rent brudd ellers.

[AnonymBruker]

Det beste er da å ha sex med broren eller bestekompisen hans. Også filmer du det.

Og etter middagen mens familien er sammlet i stua forran TV'en så setter du på filmen mens du lager høye apelyder og hopper opp og ned i sofaen.

Pleier å fungere kjempebra og det kjedelige forholdet blir slutt med umiddelbar virkning.

Anonymous poster hash: 62c74...c7c

[AnonymBruker]

… hva skal du oppnå med å involvere din kommende eks i forholdet som du og den nye har avtalt at skal vente til du er ute?

Anonymous poster hash: 8c908...a5c

[emilia12]

Jeg ville nokk sagt i fra FØR det ble såpass kontakt mellom dere! Er nettopp kommet ut av ett brudd med barn involver. Vi var begge enige og har god tone mellom oss. Jeg ville blitt veldig skuffet og såret om han hadde funnet en ny med en gang eller enda værre FØR han hadde flytta ut. Jeg synes det handler om respekt. Selv om man ikke passer sammen lengere og vill ut av forholde så er det jo sårt å bli erstattet av en annen. Så jeg synes du skal fortelle han det fortest mulig!

[Tba]

Er det over mellom dere så er det vel dette innafor, men MÅ du absolutt fortelle om det nå?

Kan jo tenkes at det blir litt voldsomt for barna?

Det blir en vanskelig situasjon for barna uansett. Jeg har liten tro på skyve problemer foran seg.

Problemene har en tendens til å bli enda større da.

Som rollemodell for barna så er best at moren er ærlig, i et større tidsperspektiv.

[Teethgrinding]

Jeg har generelt lite til overs for voksne mennesker som ikke evner å være nettopp dét: Voksne. I min oppvekst var de voksne ansvarsfulle og utdannede mennesker som hadde reflekterte svar på vriene spørsmål, sterk økonomi og stor grad av personlig kontroll. Tilfeldighetene rår ikke over de som tar kontroll over sine omgivelser.

Når en voksen forelder lar seg tilsynelatende flyte med i forelskelsens rus, ut av ekteskapet og inn i noe nytt og gøy, står det for meg som et monument av lav grad av personlig kontroll. Når det er sagt er det ikke uvanlig at man skiller seg. Jeg syns TS og mannen gjorde det riktige ved å holde sammen til barna ble eldre. Jeg syns det er helt legitimt at man skiller seg når man ikke er verken gode venner eller elsker hverandre i bunn. Derimot er det ingen grunn til at barna behøver å lære seg at mor lar seg bli dratt ut med bølgene til det ukjente. Den følelsen er antakeligvis ganske fremmed for et barn som aldri har opplevd mor eller far med nye kjærester. Jeg tror det har potensielt eksplosiver nok i seg til å rokke ved trygghetsforståelsen til barn. Over tid vil barn/unge tilpasse seg nye situasjoner, men det behøver ikke skje over natten.

Poenget mitt er ikke å henge ut TS. Jeg syns hun gjør noe helt normalt ved å treffe en ny og forelske seg. Det jeg kritiserer er timing og langsiktighet. De foreldrene jeg vokste opp med, inkludert de i omgivelsene, var bautaer som bare alltid var der. Tilsynelatende uforanderlige, trygge, inkluderende, kontrollerte. Jeg tror tryggheten til barna bør komme før gleden av en ny forelskelse. Så kan man tolke det ut i handling i hver enkelt skilsmisse.

[AnonymBruker]

Ja. Snakk om sånt.
På samme måte som man snakker om man blir betatt av noen i et forhold - barnløst eller ikke.
ÅPEN KOMMUNIKASJON folkens. Viktig i et forhold, uansett. Kanskje det bringer fram gnister i forholdet også. Eller bevarer et vennskap etter et brudd (som er viktig når det er barn i bildet)

Jeg hadde blitt snurt om jeg i ettertid hadde fått vite at partneren har fått følelser/øynene åpne for noen andre i ettertid. Slikt liker jeg ikke. Det jeg derimot respekterer i et forhold, er at den andre er et individ som har følelser, som kan gjøre feil, som kan slite med ting - som ikke nødvendigvis vil gjøre det "bra" for meg, men et samliv handler om to personer, to individer, som kommuniserer. På godt og vondt.

Anonymous poster hash: d5857...363

[AnonymBruker]

Jeg går ikke fordi det er en ny, jeg ville gått uansett, jeg var bare redd for det praktiske. Vi har vært på vei fra hverandre før, men valgt å ikke gjøre det pga barna. Nå er situasjonen verre (vi har for eks ikke hatt sex på to år, spiser ikke middag sammen, og den eneste kommunikasjonen oss i mellom er praktiske ting, ellers sitter vi på separate rom..), så jeg vet jo at det ikke er bra å bli for barna uansett. Jeg er bare i tvil om jeg bør fortelle at det er en annen jeg har følelser for (vi har ikke innledet noe forhold), men jeg tror ærlig talt det bare gjør ting verre..

TS

Anonymous poster hash: 2ec08...374

[Tba]

Jeg går ikke fordi det er en ny, jeg ville gått uansett, jeg var bare redd for det praktiske. Vi har vært på vei fra hverandre før, men valgt å ikke gjøre det pga barna. Nå er situasjonen verre (vi har for eks ikke hatt sex på to år, spiser ikke middag sammen, og den eneste kommunikasjonen oss i mellom er praktiske ting, ellers sitter vi på separate rom..), så jeg vet jo at det ikke er bra å bli for barna uansett. Jeg er bare i tvil om jeg bør fortelle at det er en annen jeg har følelser for (vi har ikke innledet noe forhold), men jeg tror ærlig talt det bare gjør ting verre..

TSAnonymous poster hash: 2ec08...374

Slik dere har det nå må være forferdelig for barna. Dere bør flytte ifra hverandre så fort som mulig.

Det må være bedre for barna at dere går fra hverandre.

Jeg er en veldig tilhenger av åpenhet og ærlighet, men ingen regel uten unntak.

Hvis mannen vil reagere veldig sterkt og negativt så er kanskje best flytte fort, og fortelle senere.

Det er ikke lett, lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke fortalt dette.

Litt fordi samarbeid/brudd vil bli konfliktfylt og gå sterkt utover barna, litt fordi man ikke aner om det nye varer så tidlig i forløpet og litt fordi jeg mener jeg/han har rett på privatliv etter man er enige om brudd.

Hadde selg foretrukket å leve i uvitenhet fremfor å føle meg såret over noe man må face en gang uansett og akseptere at skjer.

Anonymous poster hash: d38cc...ae7

[AnonymBruker]

Slik dere har det nå må være forferdelig for barna. Dere bør flytte ifra hverandre så fort som mulig.

Det må være bedre for barna at dere går fra hverandre.

Jeg er en veldig tilhenger av åpenhet og ærlighet, men ingen regel uten unntak.

Hvis mannen vil reagere veldig sterkt og negativt så er kanskje best flytte fort, og fortelle senere.

Det er ikke lett, lykke til.

Takk. Jeg tror ikke mannen min har en eneste god følelse igjen for meg, men jeg vet at han er typen til å bruke alt mot meg for det det er verdt, derfor er jeg redd det blir kjent.

Jeg vet det ikke er bra for barna sånn som vi har det, og det er hovedsakelig derfor jeg vil bort. Hvis det ikke fungerer mellom meg og han nye så vil jeg aldri i verden tilbake til dette. Jeg prøver å være bevisst på at jeg ville gått uansett og ikke er blindet av en forelskelse.

Anonymous poster hash: 2ec08...374

[AnonymBruker]

Jeg går ikke fordi det er en ny, jeg ville gått uansett, jeg var bare redd for det praktiske. Vi har vært på vei fra hverandre før, men valgt å ikke gjøre det pga barna. Nå er situasjonen verre (vi har for eks ikke hatt sex på to år, spiser ikke middag sammen, og den eneste kommunikasjonen oss i mellom er praktiske ting, ellers sitter vi på separate rom..), så jeg vet jo at det ikke er bra å bli for barna uansett. Jeg er bare i tvil om jeg bør fortelle at det er en annen jeg har følelser for (vi har ikke innledet noe forhold), men jeg tror ærlig talt det bare gjør ting verre..

TS

Anonymous poster hash: 2ec08...374

I mine øyne er du utro. Du driver med en annen mann mens du fremdeles bor med mannen din og faren til dine barn. Du har åpnet for en forelskelse før du var formelt "fri".

Jada, dere sier at forholdet er over, men i barnas/familiens/venners/naboers etc øyne er dere et par. Ergo utroskap.

Hadde du hatt ryggrad og moral, hadde du ventet med dette nye til alt det praktiske og følelsesmessige rundt skilsmissen er avgjort. Snakk om dårlig timing og dårlig tid!

Anonymous poster hash: b5743...fbc

[AnonymBruker]

Man kan ikke styre følelser. Vi planla ikke å falle for hverandre, men det ble nå sånn, vi har kjent hverandre i mange år. Og vi har lagt alt på is til jeg er ute, og er også enige om at vi ikke skal "rushe" inn i noe, men bli kjent med hverandre "på den måten" før vi går inn i noe forhold etter at jeg og (eks)mannen har flyttet fra hverandre.

Ja, jeg er på et vis utro, selv om jeg ikke lenger er utro mot mannen min, fordi vi er enige om at det er over. Hadde han hatt seg med noen andre hadde jeg ikke brydd meg i det hele tatt.

TS

Anonymous poster hash: 2ec08...374

[Gjest Gjest]

Helvetes veikt å ikke avslutte før man begynner med en annen fyr da.

[Mike Waters]

Det blir en vanskelig situasjon for barna uansett. Jeg har liten tro på skyve problemer foran seg.

Problemene har en tendens til å bli enda større da.

Som rollemodell for barna så er best at moren er ærlig, i et større tidsperspektiv.

Tja, nja, muligens, men kansje ikke i et mindre perspektiv

Om det skulle vise seg at dette nye forholdet ikke var så spennende så tenker jeg som så at barna ikke nødvendigvis trenger å vite så mye om akkurat den biten.

Som rollemodell har man et ansvar om å være ærlig, men man har ikke automatisk et ansvar om å dele alt med alt og alle, så det må jo vektes litt fram og tilbake. Værre er det vel hvis barna beint ut spør, da blir det vanskelig å ikke være ærlig.