Nå er det slutt, hvordan takle dette?

[AnonymBruker]

Vi har bodd sammen i 4 år og nå er det slutt. Vi som hadde det så bra, vi som er så glad i hverandre og vi som skulle bli gamle sammen. Dette er så vondt, hvordan kunne han gå fra meg? Jeg har aldri kjent på en slik smerte før, bare vagt tidligere når jeg har kjent på frykten for at nettopp dette skulle skje. Jeg har mye som trenger min oppmerksomhet for tiden, men jeg klarer ikke fokusere. Jeg har ikke noe nettverk rundt meg. Hvordan skal jeg overleve dette?

Noen som har noen gode råd i en slik situasjon, hvordan komme over bruddet på best mulig måte?

Jeg vil så gjerne at vi skal være venner, men man råder jo til å bryte all kontakt. Samtidig tror jeg vi skal klare det, for han vil ikke miste meg som venn. Og jeg er ikke sur på han, bare veldig såret - samtidig som jeg forstår hans valg.

Anonymous poster hash: 018fc...bf9

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å beholde vennskap etter et brudd, så jeg ville ikke fokusert så veldig på det. Hvis vennskapet er der etter at du er kommet i orden med ditt nye liv, da blir det noe annet. Men svært ofte sier mange at de ønsker å være venner, men så betyr det at det bare er et vennskap på overflaten, rent offisielt. Uten at det virkelig er noe vennskap.

Skriv ned det du må ordne opp i. Bolig og andre praktiske ting. Hold deg opptatt med det. Lykke til, fra en som vet hvor hardt det kan være.

Anonymous poster hash: 17071...857

[AnonymBruker]

Det er ikke så lenge siden jeg var der selv. Han ville vi skulle være venner. Mest fordi at han var ferdig med meg som kjæreste, men ville selvfølgeli ha meg i livet sitt. Dette ble vanskelig for meg da jeg ønsket noe mer fremedeles. Vi valgte å bryte kontakten helt og tok bare kontakt om det var nødvendig.

Av erfarig er dette det lureste du gjør nå. Du må tenke på deg selv, sørge for åså gå vidre med livet ditt. Gjør ting som gjør deg glad og ta vare på deg selv

Anonymous poster hash: 1c33f...275

[xXAmorXx]

Å forbli venner vil gjøre vondt verre, spessielt om dere begynte å se en liten fremtid sammen. Å se han plutselig treffe ei ny en vil bare skjære gjennom hjertet ditt. Fokuser på deg selv og de små hverdagsgledene. Vet det er tøft og vanskelig, men tro meg, alt vil bli bra til slutt.

"Though times don't last, though people do". Dette ordtaket har jeg alltid med meg i hodet når jeg går gjennom noe tungt. Også om det hjelper:

Stoooor klem til deg fra meg

[AnonymBruker]

Hei

Har nettopp ( for noen mnd siden) vært gjennom det samme , bare at det var hun som gikk

Det var ett Helvete for å si det mildt , og jeg så ingen vei framover

Hun har ett ønske om at vi skal kunne være venner , noe jeg egentlig gjerne vil men vet jeg ikke klarer og har derfor kun kontakt å ting rundt ungen vi har sammen

Først den dagen hun flyttet ut fikk jeg muligheten til å jobbe meg videre

Det har vært tøft , og jeg unner ingen andre dette

Men jeg var såpass sta med meg selv at jeg sto i jobb (uten at det var mye som ble gjort) , jeg holdt kontakt med mine venner , og jeg var dønn fair og ærlig i oppgjøret som fulgte

I dag er jeg mer eller mindre kommet helt over den knekken jwg fikk ,og har det på mange måter bedre enn jeg hadde det det siste året

Så selv om det ser svart ut så vil det bedre seg

Jeg trodde ikke på det når jeg fikk det svaret , men det viste seg sant

Uansett så føler jeg med deg

Anonymous poster hash: c1ab8...687

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen

Jeg prøver å ikke være lei meg, ikke gråte, holde meg opptatt. Vet ikke hva som er best, grave seg ned å kjenne på følelsene - eller prøve så godt jeg kan å skyve de bort?

Jeg ønsker så gjerne at vi skal være venner, og kanskje bli sammen igjen… vet jo at han fortsatt har følelser for meg. Samtidig så blir jo bare sorgen dobbelt så ille om han ikke vil bli sammen igjen. Dette er forferdelig ille, kan liksom ikke tro at noen har følt det samme som meg før - selv om jeg vet at det selvfølgelig ikke er sant. Håper jeg kan komme sterkere ut av dette, håper bare ikke det tar så forferdelig lang tid

Anonymous poster hash: 018fc...bf9

[Gjest Mrs. Random Nick]

Takk for svar alle sammen

Jeg prøver å ikke være lei meg, ikke gråte, holde meg opptatt. Vet ikke hva som er best, grave seg ned å kjenne på følelsene - eller prøve så godt jeg kan å skyve de bort?

Anonymous poster hash: 018fc...bf9

Jeg tror ikke det er bra å fortrenge disse følelsene. Det er normalt å være lei seg om man har slått opp med en som man har vært sammen med i fire år. Jeg hadde heller bare passet på å alltid ha med meg mascara, concealer, og sminkefjernerservietter i veska hele tiden slik at du kan ta deg en time-out for å gråte når du føler for det.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen Jeg prøver å ikke være lei meg, ikke gråte, holde meg opptatt. Vet ikke hva som er best, grave seg ned å kjenne på følelsene - eller prøve så godt jeg kan å skyve de bort? Jeg ønsker så gjerne at vi skal være venner, og kanskje bli sammen igjen… vet jo at han fortsatt har følelser for meg. Samtidig så blir jo bare sorgen dobbelt så ille om han ikke vil bli sammen igjen. Dette er forferdelig ille, kan liksom ikke tro at noen har følt det samme som meg før - selv om jeg vet at det selvfølgelig ikke er sant. Håper jeg kan komme sterkere ut av dette, håper bare ikke det tar så forferdelig lang tid Anonymous poster hash: 018fc...bf9

Du kommer gjennom det, selv om det er hardt og du kommer nok til å være lei deg en god stund og føle du kanskje har mistet fotfestet og tryggheten din. Men det blir bedre. Husk at å stenge følelser inne er ikke bra og det kan komme til å ta lenger tid å komme seg videre hvis du lever i en slags fornektelse ved å nekte å gråte og reflektere.

Anonymous poster hash: 16af8...8fe

[AnonymBruker]

Du kommer gjennom det, selv om det er hardt og du kommer nok til å være lei deg en god stund og føle du kanskje har mistet fotfestet og tryggheten din. Men det blir bedre. Husk at å stenge følelser inne er ikke bra og det kan komme til å ta lenger tid å komme seg videre hvis du lever i en slags fornektelse ved å nekte å gråte og reflektere.

Anonymous poster hash: 16af8...8fe

Ja, jeg går rundt med en skikkelig vond følelse inni meg, og prøvde å gråte ordentlig idag - men jeg får det ikke til! Gråt mye første og andre dagen, men nå er det bare den forferdelige følelsen i kroppen. Kjenner jeg har lyst til å gråte for å få det ordentlig ut, men går liksom ikke. Kan hende det kommer etterhvert, eller når vi ser hverandre igjen.

Jeg syns også det er utrolig skamfullt og flaut å ha blitt dumpet. Tenker at alle skjønner at han ikke vil være sammen med ubetydelige og sjenerte meg.. Det er ingen god følelse. :frown:

har ikke lyst til å gå gjennom dette

Anonymous poster hash: 018fc...bf9

[JamesHardy]

Det er helt klart vanskelig å takle brudd når man ikke ønsker dette og iallefall ikke er klar for eller har akseptert at nå er en fase over. Dog, tiden vil lindre på mye sammen med bearbeidelse av det som har vært.

Du har lært mye, utrolig mye og det er viktig å være takknemlig for dette. Takknemlig for alt du har fått oppleve og dele med et annet menneske. Dette gjelder selv om det er vonde eller også fæle ting fordi man lærer så mye av det hele som en tar med seg videre.

Det er ikke noe galt med å kjenne på følelsene. De vil være der til det er gått igjennom og kommet på avstand. Hvor lang tid dette vil ta er veldig individuelt og det er viktig å gi seg lov til å kjenne på at det er vanskelig og hardt å stå i det.

Når man reiser seg igjen vil man være mange erfaringer rikere og dette vil gjøre deg bedre rustet til veien videre. Det er mye som ikke gir mening før det kommer på avstand og det er jo også derfor det er vanskelig å forholde seg til alt når det later til å rase ned rundt ørene på en.

Nå er ikke jeg noen ekspert på dette og har ei heller mengder med erfaringer. Jeg har vært igjennom et par brudd som har vært veldig vanskelige, men jeg er fortsatt utrolig takknemlig for alt jeg fikk se, oppleve og lære av det hele. Det har gjort meg sterkere på mange områder og gitt meg mye mer innsikt i hva det er å være et menneske.

Ønsker deg iallefall alt godt for fremtiden.

[AnonymBruker]

(…)

Nå er ikke jeg noen ekspert på dette og har ei heller mengder med erfaringer. Jeg har vært igjennom et par brudd som har vært veldig vanskelige, men jeg er fortsatt utrolig takknemlig for alt jeg fikk se, oppleve og lære av det hele. Det har gjort meg sterkere på mange områder og gitt meg mye mer innsikt i hva det er å være et menneske.

Ønsker deg iallefall alt godt for fremtiden.

Tusen tak for svar, jeg prøver å tenke sånn - at jeg har vært utrolig heldig som har fått oppleve så mye med han og at jeg er takknemlig for alt vi har hatt sammen. Samtidig klarer jeg ikke la vær å tenke at ting hadde vært bedre om vi ikke hadde blitt sammen i det hele tatt. Nå står jeg igjen helt alene, ingen å prate med, ingen venner slik jeg hadde før

Anonymous poster hash: 018fc...bf9

[AnonymBruker]

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver.

Ensomheten er nesten det værste, det å ikke ha noen å legge planer med fremover. Til våren og sommeren.

Jeg sliter med å skjønne hvorfor eksen gjorde det slutt da han gjorde (3 mnd siden....) og at han ikke vil ha kontakt med meg. Ikke kontakt, for jeg vil ikke være venner, men forsøke igjen. Vi hadde jo så mye bra også.....!
Huff får håpe dette styrker oss og at vi ikke blir skeptiske til nye forhold!

Anonymous poster hash: 99de8...65a

[AnonymBruker]

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver.

Ensomheten er nesten det værste, det å ikke ha noen å legge planer med fremover. Til våren og sommeren.

Jeg sliter med å skjønne hvorfor eksen gjorde det slutt da han gjorde (3 mnd siden....) og at han ikke vil ha kontakt med meg. Ikke kontakt, for jeg vil ikke være venner, men forsøke igjen. Vi hadde jo så mye bra også.....!

Huff får håpe dette styrker oss og at vi ikke blir skeptiske til nye forhold!

Anonymous poster hash: 99de8...65a

TS

Ja, jeg er enig, skulle gjerne hatt noen å legge planer med. Håper det går litt bedre etter 3 måneder? Orker ikke tanken på å føle meg slik som nå i 3 mnd..

Jeg vil også forsøke igjen, men vil vurdere å bare være venner hvis det er det eneste alternativet.. Er så redd for å bli helt alene. Han tar mye kontakt nå, jeg svarer ikke. Vil at han skal kjenne på savnet, men vet ikke hva som er lurt..

Jeg er så utrolig redd for fremtiden, tenk om det ikke blir bra igjen! Og så leser jeg om folk som etter 1-2-3 år fortsatt ikke har kommet over eksen. Jeg vil ikke bli en av dem!

Jeg vil så gjerne spole tilbake tiden, tenk at jeg har hatt det så fantastisk for bare noen måneder siden.. det er helt uvirkelig for meg. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å gi slipp.

Anonymous poster hash: 018fc...bf9

[JamesHardy]

TS

Ja, jeg er enig, skulle gjerne hatt noen å legge planer med. Håper det går litt bedre etter 3 måneder? Orker ikke tanken på å føle meg slik som nå i 3 mnd..

Jeg vil også forsøke igjen, men vil vurdere å bare være venner hvis det er det eneste alternativet.. Er så redd for å bli helt alene. Han tar mye kontakt nå, jeg svarer ikke. Vil at han skal kjenne på savnet, men vet ikke hva som er lurt..

Jeg er så utrolig redd for fremtiden, tenk om det ikke blir bra igjen! Og så leser jeg om folk som etter 1-2-3 år fortsatt ikke har kommet over eksen. Jeg vil ikke bli en av dem!

Jeg vil så gjerne spole tilbake tiden, tenk at jeg har hatt det så fantastisk for bare noen måneder siden.. det er helt uvirkelig for meg. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å gi slipp.

Anonymous poster hash: 018fc...bf9

At et forhold ender betyr ikke at du ikke kan starte opp et annet vet du. Viktig å få bearbeidet litt først da så du ikke bare er i lag med noen fordi du ikke takler å være alene. Det er viktig å kunne være alene også for å stå sterkere rustet når du er sammen med noen.

Om noen bruker ett, to, tre år eller hele livet for å komme over en annen så gjelder ikke dette deg. La vær å holde fokus på hvor fælt det kan være og kjenn bare på det som er. Da vil det gå mye enklere.

Det er ganske normalt å ha de tankene som du har også forsåvidt. Så det er ikke noe galt med det heller. Dog må du skifte fokuset over på hva du vil fremover og hva du trenger å gjøre for å oppnå dette. Så vil ting falle litt mer på plass mens du beveger deg i riktig retning. Det er ikke alt som gir mening i dag, men som kan være av veldig stor betydning et år frem i tid f.eks.

Det å ønske seg tilbake vil gjøre deg deprimert. Det å frykte fremtiden vil gi deg angst. Ha fokus på hvem du er her og nå og ta det ett steg av gangen derfra. Hent inn litt support, snakk med nye mennesker, les en bok, gå en tur eller noe annet du liker å gjøre. Og vær mer i nuet i det du gjør fremfor å være vekke andre steder i mentale reiser til noe som kun eksisterer i fantasien. Så skal du nok se at ting ordner seg for deg også.

[AnonymBruker]

TS

Følelsene går i berg og dal-bane. I et lite glimt klarer jeg å se fordelene ved å være singel. I neste prøver jeg desperat å holde på det som var. Noen ganger i løpet av dagen ser jeg svart, jeg tenker at livet bør ta slutt. Men så skjerper jeg meg igjen. Gruer meg til å møte folk, vil ikke fortelle, vil ikke innse.

Hva var det med meg? Hvorfor var ikke jeg bra nok? Vil jeg finne en ny? tankespinn.. kvalme.. uutholdelig smerte..

Anonymous poster hash: 018fc...bf9