Pappa misbrukte meg én gang - fortelle familien?

[AnonymBruker]

Da jeg var cirka åtte år, var jeg og pappa alene hjemme en helg. Da jeg hadde lagt meg og slått av lyset, kom han inn og satte seg på sengekanten. Først begynte han å stryke på meg, så tok han hendene under nattklærne, og ned i underlivet. Han "gned" meg og tok av meg trusa under dyna, og kysset meg mellom beina. Han hadde også hånda nedi sin egen bukse. Jeg var veldig forvirra og skjønte at noe var "rart" og sa ikke noe, og så gikk han etter å ha sagt godnatt. Etterpå var alt helt som før. Jeg husker denne episoden veldig klart.

Etter dette skjedde det aldri noe mer, men jeg har tenkt på den episoden med jevne mellomrom, mer og mer med tida.. Og ser jo som voksen (23 år) at dette var et overgrep! Kontakten med pappa har vært OK hele tida, og jeg har aldri nevnt for noen dette overgrepet. Mamma og pappa har et lykkelig ekteskap, broren min er veldig close med pappa, og pappa er sett på som en kjernekar både i slekta og i nærmiljøet. Å fortelle om den episoden ville jo slått ned som en bombe og ødelagt hele familien. Føler ikke det går an å gjøre, men samtidig merker jeg at det har gnagd på meg. Pappa har vært en veldig god far for meg egentlig, han har stilt opp på idrettsgreier og oppmuntret meg og tatt meg med på masse, og det var jo uansett bare én gang dette skjedde.. For mange år siden.

Jeg vet ikke hva jeg burde gjøre. Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: e559d...3ef

[SillySue]

En gang er en gang for mye.

[tingeling]

Uff, det er virkelig ikke lett å vite.

Jeg tror ikke jeg ville fortalt det til resten av familien. Sjansen er stor for at du ikke blir trodd. Derimot, hvis du orker og klarer, ville jeg tatt det opp med faren din og sagt at dette husker du skjedde og at han ikke kommer til å få være alene med fremtidige barn, samt at det blir opp til ham å forklare hvorfor til moren din.

Håper at det ordner seg, TS

[AnonymBruker]

Nesten samme har skjedd med meg, bare at det var broren min, og han gikk litt lenger. Så kjenner meg veldig igjen. KANSKJE det hadde hjulpet meg å fortelle det, men det hadde ødelagt hele familien, så jeg lar det ligge. Det er likevel synd.. Håper det går bra med deg

Anonymous poster hash: dfa6a...8de

[AnonymBruker]

Off så ekkelt:( Ikke gøy å ha dette minnet! Uansett hva du gjør, pass på at han ALDRI er alene med dine eller dine søskens framtidige barn. Han har det tydeligvis i seg.. Dersom du plages av dette, ville jeg uansett søkt noe hjelp for din egen del.

Anonymous poster hash: d8a30...b3b

[SillySue]

Ble kanskje et litt kort svar der,og var ikke meningen å virke ufølsom..

Det jeg mente med det er vel at jeg ville trolig sagt det. Selv om det er lenge siden,og du har ett OK forhold til din far idag.. Jeg ville i alle fall pratet med han,og sagt at dette er noe som har blitt med deg videre i livet.

Han gjorde noe ingen voksne skal gjøre mot ett barn,dog heller ikke mot ett voksent menneske uten tillatelse.

[minister-mio]

Det der burde aldri faren din gjort, TS, så leit at det skjedde. Det er faren din sin skyld og du burde aldri opplevd det. Om du velger å fortelle eller å tie for å holde familien lykkelig uvitende er kun ditt valg. Du har min støtte uansett

[GammelKaktus]

Hadde det vært meg så hadde jeg fortalt det, rett og slett av redsel for at han skulle gjøre det mot andre barn. Du vet jo ikke om han faktisk har misbrukt andre barn opp gjennom årene... Du sier han har stilt opp på en del idrettsgreier, ja der er det vel mange valgmuligheter...

Jeg mener at her har du et ansvar ikke bare for dine søskens barn men for alle barn å fortelle hva denne mannen er i stand til. Han kan ødelegge liv.

Jeg hadde ikke klart å ha det på samvittigheten, at jeg visste men aldri sa noe.

Mener ikke å være hard, kan forstå at det er vanskelig for deg, men som sagt du har et ansvar.

[AnonymBruker]

Er i akkurat samme situasjon som deg og like gammel, bortsett fra at han ikke tok på oss... Vi (meg og søsteren min) bestemte oss for å aldri si det. Syntes ikke det er verdt det å ødelegge familien. Har ikke tenkt så mye på det med framtidige barn... Men har heller ikke planer om å få ett.

Anonymous poster hash: b001c...9d1

[AnonymBruker]

Da jeg var cirka åtte år, var jeg og pappa alene hjemme en helg. Da jeg hadde lagt meg og slått av lyset, kom han inn og satte seg på sengekanten. Først begynte han å stryke på meg, så tok han hendene under nattklærne, og ned i underlivet. Han "gned" meg og tok av meg trusa under dyna, og kysset meg mellom beina. Han hadde også hånda nedi sin egen bukse. Jeg var veldig forvirra og skjønte at noe var "rart" og sa ikke noe, og så gikk han etter å ha sagt godnatt. Etterpå var alt helt som før. Jeg husker denne episoden veldig klart.

Etter dette skjedde det aldri noe mer, men jeg har tenkt på den episoden med jevne mellomrom, mer og mer med tida.. Og ser jo som voksen (23 år) at dette var et overgrep! Kontakten med pappa har vært OK hele tida, og jeg har aldri nevnt for noen dette overgrepet. Mamma og pappa har et lykkelig ekteskap, broren min er veldig close med pappa, og pappa er sett på som en kjernekar både i slekta og i nærmiljøet. Å fortelle om den episoden ville jo slått ned som en bombe og ødelagt hele familien. Føler ikke det går an å gjøre, men samtidig merker jeg at det har gnagd på meg. Pappa har vært en veldig god far for meg egentlig, han har stilt opp på idrettsgreier og oppmuntret meg og tatt meg med på masse, og det var jo uansett bare én gang dette skjedde.. For mange år siden.

Jeg vet ikke hva jeg burde gjøre. Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: e559d...3ef

Jeg er i samme situasjon, bare at dette skjedde flere ganger over noen år.

Jeg bestemte meg for å late som det aldri skjedde. Mamma og pappa er lykkelig gift, broren min er close med pappa, vi er close med pappas slekt, og han har vært og fortsatt er en god far for meg.

Men han kommer aldri til å være alene med mine fremtidige barn.

Anonymous poster hash: f76ac...ac1

[AnonymBruker]

Hvaaa jenter- detter er forferdelig!! Fedrene som har gjort disse tingene ER overgrepsmenn, og dere har bestemt dere for å ikke si noe..?! Jeg skjønner at det vil bli beintøft å oute dette til familien etter alle disse årene og etter at alt "har vært normalt" i så mange år. Men ærlig talt: dette må ut, siden menn som faktisk er i stand til å gå over en så syk grense i forhold til sin egen lille datter, de er i stand til det meste! Det kan bety at det er andre barn som blir/er blitt misbrukt av disse mennene. Det kan være fremtidige barnebarn i fare for å "ødelegges". Det kan være at de misbruker barneporno og dermed understøtter en forferdelig business som også ødelegger barn!!!

Menn som i det hele tatt kan få seg til slike ting er ødelagt i hodet på en måte. Å gjøre slikt mot et uskydlig barn, ta fra henne tryggheten i sitt eget hjem, fra sin egen pappa, skape usikkerhet, forvirring, redsel- kanskje slike følelser for resten av livet, kanskje vansker i forhold som voksen.. Fy for et svin pappaen din er Ts. Jeg skjønner at han ellers har "stilt opp"- men å gå inn på rommet til en liten jente på 8 og gjøre noe slikt som far??? han er jo en barneovergriper.. Jeg ville konfrontert denne faren, forklart ham hva dette har gjort med deg og bedt om en forklaring. Jeg ville også fortalt broren din. Moren blir vel dett verste, men fortjener hun ikke å vite hva han har gjort med datteren hennes? snakk det i hjel, heller enn tie det i hjel, mener jeg. Hater menn som det!!! Måtte mine døtre aldri, aldri utsettes for slike menn. Jeg vet at min mann aldri kunne gjort noe slikt, han har så stor kjærlighet og ømhet for barna sine. det samme hadde min pappa. Menn som din far må barn beskyttes fra.. Stakkars ts (og dere andre med lignende historier)-- du må jo ha blitt redd og forvirret etterpå...? for en vond hemmelighet..

Anonymous poster hash: d0baa...43f

[AnonymBruker]

Skjønner dette er veldig vanskelig. Spesielt siden det skjedde bare en gang, forhåpentligvis var det, fordi han forsto hvor forferdelig galt det var. Derfor aldri gjorde det igjen.

Jeg ble grovt seksuelt misbrukt av min far, over mange år. Jeg valgte å ikke si noe, så lenge han var i live. Men jeg hadde lite kontakt. Og de barnebarna som eksisterte vet jeg, at var der veldig sjelden, og bare med foreldrene sine. Jeg fortalte om det da han døde. Og det setter mye følelser i sving i en familie. Nå var jeg heldig og fikk støtte. Dette og fordi vi hadde et dårlig forhold til han. Ingen andre var utsatt for dette. Jeg var eneste jente som vokste opp med han. Men selv om jeg fikk støtte, er det og noen som har trukket seg unna. Jeg er glad for at jeg aldri fortalte dette mens min far levde. Min mor fikk heller ikke vite noe, da hun hadde dødelig kreft da min far døde. Men hun var fullstendig klar over hva som hadde skjedd. Glad fordi, de ville bare nektet for det, og delt familien.

Anonymous poster hash: 5349c...7c3

[AnonymBruker]

Skjønner dette er veldig vanskelig. Spesielt siden det skjedde bare en gang, forhåpentligvis var det, fordi han forsto hvor forferdelig galt det var. Derfor aldri gjorde det igjen.

Jeg ble grovt seksuelt misbrukt av min far, over mange år. Jeg valgte å ikke si noe, så lenge han var i live. Men jeg hadde lite kontakt. Og de barnebarna som eksisterte vet jeg, at var der veldig sjelden, og bare med foreldrene sine. Jeg fortalte om det da han døde. Og det setter mye følelser i sving i en familie. Nå var jeg heldig og fikk støtte. Dette og fordi vi hadde et dårlig forhold til han. Ingen andre var utsatt for dette. Jeg var eneste jente som vokste opp med han. Men selv om jeg fikk støtte, er det og noen som har trukket seg unna. Jeg er glad for at jeg aldri fortalte dette mens min far levde. Min mor fikk heller ikke vite noe, da hun hadde dødelig kreft da min far døde. Men hun var fullstendig klar over hva som hadde skjedd. Glad fordi, de ville bare nektet for det, og delt familien.

Anonymous poster hash: 5349c...7c3

Åååå så grusomme historier--- Får helt vondt i meg for de stakkars små barna jenter som deg var.. Jeg skjønte dog ikke helt det siste du skrev, du sier at "min mor fikk heller ikke vite noe" og så sier du "men hun var fullstendig klar over hva som hadde skjedd"? Og hvem ville nektet for det og delt familien, dine foreldre? Visste din mor altså hva han gjorde?? uten å beskytte deg..? Det er sjelden jeg sier dette og mener det, men måtte dine foreldre i så fall begge brenne et visst sted. Misbruk av uskyldige barn er vel omtrent det mest grusomme og ondskapsfulle av alle handlinger jeg kan tenke meg....

Jeg håper det går bra med deg i dag... Og jeg håper at jenter som opplever ting som beskrives her tar bladet fra munnen og forteller folk rundt hva som bor i slike menn.. problemet er vel lojalitetskonflikten man opplever som barn og ungdom.. og ofte og som voksen.

men ts- selv om noen over skrev at han sikkert innså hvor galt det var og aldri rørte deg mer-- hvem vet hvem andre han rørte..? Evt i stedet? Når grensa er krysset en gang.. tenker jeg.. Tenk på fremtidige barnebarn av slike menn- advar deres søstre og brødre om å ikke la barnebarna overnatte alene der.. Og ts når faren din gjorde dette var det jo uttrykk for en stor lyst- for det er stort skritt å ta. å gjøre det han gjorde. Han må jo ha det i seg...enda?

Anonymous poster hash: d0baa...43f

[AnonymBruker]

det han gjorde mot deg er ikke normalt.

han tenner jo tydligvis på små barn.

du skal ikke se bortifra at han gjør det mot andre barn.

jeg hadde sagt det!

men skjønner det er vanskelig.

hva med å fortelle det til bare en nær i familien. også ta det derifra?

Anonymous poster hash: c6ddc...a0c

[Enyya]

Jeg tenker at når han har gjort dette en gang mot et barn, så et han jo pedofil. Og tror sjansen er stor for at andre barn har opplevd eller kommer til å oppleve det samme. Hvis han har sånne lyster, tror jeg det er vanskelig å undertrykke de. Så jeg hadde helt klart sagt det, ihvertfall slik at alle er klar over dette i forhold til andre barn han vil omgås. Og hadde aldri latt barnebarn være sammen med han alene i fremtiden.

[Gjest navnelapp]

Skjønner dette er veldig vanskelig. Spesielt siden det skjedde bare en gang, forhåpentligvis var det, fordi han forsto hvor forferdelig galt det var. Derfor aldri gjorde det igjen.

Jeg ble grovt seksuelt misbrukt av min far, over mange år. Jeg valgte å ikke si noe, så lenge han var i live. Men jeg hadde lite kontakt. Og de barnebarna som eksisterte vet jeg, at var der veldig sjelden, og bare med foreldrene sine. Jeg fortalte om det da han døde. Og det setter mye følelser i sving i en familie. Nå var jeg heldig og fikk støtte. Dette og fordi vi hadde et dårlig forhold til han. Ingen andre var utsatt for dette. Jeg var eneste jente som vokste opp med han. Men selv om jeg fikk støtte, er det og noen som har trukket seg unna. Jeg er glad for at jeg aldri fortalte dette mens min far levde. Min mor fikk heller ikke vite noe, da hun hadde dødelig kreft da min far døde. Men hun var fullstendig klar over hva som hadde skjedd. Glad fordi, de ville bare nektet for det, og delt familien.

Anonymous poster hash: 5349c...7c3

Dette syns eg er det jævlegaste, når mødre ofrar barna sine på denne måten. Eg blir kvalm og uendeleg trist på dei misbrukte barna sine vegne. Og at det skal ligge på barnet å halde familien saman syns eg er heilt feil. Det er misbrukaren som må støtast ut. Problemet er berre at mødrene ofte har gjort seg økonomisk avhengige av mannen, og klarer ikkje å stå på eigne bein. Dermed vert fornektelse og faktisk også avvising av barnet einaste levelege veg ut. Pføy.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når han har gjort dette en gang mot et barn, så et han jo pedofil. Og tror sjansen er stor for at andre barn har opplevd eller kommer til å oppleve det samme. Hvis han har sånne lyster, tror jeg det er vanskelig å undertrykke de. Så jeg hadde helt klart sagt det, ihvertfall slik at alle er klar over dette i forhold til andre barn han vil omgås. Og hadde aldri latt barnebarn være sammen med han alene i fremtiden.

Alle dere som har opplevd overgrep fra fedre eller andre: Det er politiet som er rett adresse for alle disse episodene. Disse mennene må stå til rette for sine overgrep, og de skal fengsles i årevis. Alle kvinner, barn (og andre for den saks skyld) må anmelde et hvert overgrep slik at voldtektsmennene kan få sin rettferdige straff.

Anonymous poster hash: ace54...c85

[AnonymBruker]

Huff, fryktelig vanskelig.

Jeg tror at dersom jeg hadde følt meg så sikker som jeg kunne vært på at han ikke forgriper seg på andre barn (skjønt - det kan man kanskje ikke?), så ville jeg sannsynligvis ikke fortalt det til familien. Jeg tror at jeg heller ville oppsøkt en psykolog for å få "snakket av meg" episoden, eller i hvertfall lært meg å forholde meg til den på en slik måte at den ikke ødela (mer) for meg. Men jeg vet ikke, jeg bare tror.

Anonymous poster hash: 60bf9...88e

[AnonymBruker]

Har tenkt mer, og jeg tror jeg er enig med meg selv. I denne situasjonen tror jeg hadde latt være å fortelle - mye av hensyn til min mor. Det ville ødelagt henne fullstendig.

Men som sagt - jeg måtte vært sikker på at det ikke skjedde overgrep lenger.

Anonymous poster hash: 60bf9...88e

[kubrak]

Da jeg var cirka åtte år, var jeg og pappa alene hjemme en helg. Da jeg hadde lagt meg og slått av lyset, kom han inn og satte seg på sengekanten. Først begynte han å stryke på meg, så tok han hendene under nattklærne, og ned i underlivet. Han "gned" meg og tok av meg trusa under dyna, og kysset meg mellom beina. Han hadde også hånda nedi sin egen bukse. Jeg var veldig forvirra og skjønte at noe var "rart" og sa ikke noe, og så gikk han etter å ha sagt godnatt. Etterpå var alt helt som før. Jeg husker denne episoden veldig klart.

Etter dette skjedde det aldri noe mer, men jeg har tenkt på den episoden med jevne mellomrom, mer og mer med tida.. Og ser jo som voksen (23 år) at dette var et overgrep! Kontakten med pappa har vært OK hele tida, og jeg har aldri nevnt for noen dette overgrepet. Mamma og pappa har et lykkelig ekteskap, broren min er veldig close med pappa, og pappa er sett på som en kjernekar både i slekta og i nærmiljøet. Å fortelle om den episoden ville jo slått ned som en bombe og ødelagt hele familien. Føler ikke det går an å gjøre, men samtidig merker jeg at det har gnagd på meg. Pappa har vært en veldig god far for meg egentlig, han har stilt opp på idrettsgreier og oppmuntret meg og tatt meg med på masse, og det var jo uansett bare én gang dette skjedde.. For mange år siden.

Jeg vet ikke hva jeg burde gjøre. Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: e559d...3ef

i en sånn situasjon ville jeg nok holdt kjeft. Og det sier jeg ikke til forsvar for faren din. Jeg tror det vil skape drama for ikke bare faren din men også deg og familien rundt. Jeg tror at totalt sett har hverken du eller noen andre godt av det

Når det er sagt er det totalt uforståelig at noen kan få seg til å gjøre noe slikt og ikke minst mot sin egen datter.