Drøm

[BREKKA LILL]

Jeg har et problem.. For meg er det et stort problem.. Jeg har mistanke om at den jeg elsker er utro.. eller er forelsket i en annen enn meg.

Har spurt han, men han sier nei.. Han holder mld på mobilen hemmelig og er blitt "kald" mot meg..

Tenker så mye på det at jeg drømmer om natten at han er utro..

Min insuisjon er meget sterk, så når jeg får slike følelser, bruker det å stemme.. Derfor klarer jeg ikke å slå dette vekk som bare "sjalusi" ( for han har ikke vist noen andre oppmerksomhet mens vi har vært ute sammen, men han liker ikke at vi går ut sammen.. Han har det først moro når jeg har gått, har andre sagt til meg..

øynene hans er kalde og han liker ikke at jeg er nær han. det er ekstremt slitsomt..

hvordan kan jeg finne ut om han virkelig er utro.. ? jeg kan jo ringe til ei synsk ei??

[Bitte]

Jeg tror i utganspunktet at du ikke kan gjøre så mye her. Å ringe synske tror jeg kan gjøre vondt værre. Ikke alle som er like seriøse på det feltet.

Ikke for å være slem: "Ingen røyk ,uten ild" Hvis man virkelig har på følelsen av at noe er på gang,er det også ofte det.

Du beskriver han som hemmelighetsfull og kald mot deg. Det er greit at han synes det er gøy å gå på byen uten deg...men at han først begynner å ha det gøy når du går hjem,høres rart ut.

Uansett skal man ikke gå rundt å ha det som du har det nå....det er ikke sånn forhold skal være.

Ønsker deg lykke til!

[Suzy]

Slik du beskriver denne situasjonen syns jeg ikke det spiller noen rolle om han er utro mot deg eller ikke - det er åpenbart ikke bra mellom dere og det er det du kan gripe tak i og få endret.

Når han sier han ikke har det morsomt sammen med deg og han oppfører seg kaldt mot deg, så må du kunne sette deg ned med ham og si at du ikke har det bra fordi det er slik...?

Sett deg ned og prat om dere. Spør om han er fornøyd og syns at dere har det bra, si hva du syns og - om du mener det er verdt det - forsøk å få ordnet opp og få en endring.

Alt kommer før eller senere for en dag BrekkaLill og om han ER utro mot deg nå så kommer du til å finne det ut, men det DU kan få gjort noe med nå er situasjonen du er i; så ta tak i den - du må ikke bevise utroskap for å bevise at du ikke har det bra.

[Gjest ¤Humlen¤]

- du må ikke bevise utroskap for å bevise at du ikke har det bra.

[BREKKA LILL]

Bitte, suzy og stine

takk for svarene... Jeg vet at forholdet vakler, det vet han også, men sier at det ikke skyldes en annen dame, men han vil ikke fortelle meg hvorfor heller..

Han sier at han er glad i meg, men elsker meg ikke.. Han vil at jeg skal bo sammen med han, men siden han sier han ikke elsker meg, så er det vel en hushjelp han vil ha i meg og ikke noe annet. Jeg elsker han, derfor blir jeg..

Jeg er ikke av den typen som gjør det slutt bare fordi ting ikke går greit en stund, men det virker ikke som om han orker o gjøre noe for at forholdet skal forbedres, hanlagger alt ansvaret til meg. Det føles slik i allefall... han er snill mot meg, men han er mer som en venn overfor meg, mens jeg vil ha han som en kjærest..

vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette... Derfor kommer tankene og frustrasjonene om at han har har en ny dame i kikkerten..

Hva som er best? Gå fra han eller bli hos han? Jeg vet ikke...

Han sier at jeg ikke må gjøre ting så komplisert, men ta det som det kommer, MEN jeg må vite om han virkelig er glad i meg eller ikke. Jeg vet det ikke og jeg tolker alle signaler på fraværenhet som om han var ute etter å "jage" meg bort, slik at han slipper å være den "skyldige" i et evt brudd :veldigsur:

[Suzy]

Hva som er best? Gå fra han eller bli hos han? Jeg vet ikke...

Han sier at jeg ikke må gjøre ting så komplisert, men ta det som det kommer

Komplisert? KOMPLISERT?!! :evil:

Nå blir jeg sint på dine vegne!

Det er da ikke å gjøre det komplisert å påpeke at man har det vondt! Du blir fortalt at du ikke er elsket, du føler deg bedratt, du blir fortalt at han har det triveligst UTEN deg og føler han vil ha en hushjelp og ikke kjæreste...

Tro meg, det er ingen som ville mistenke deg for å søke noen lettvinne løsninger om du tok alt du eide og flyttet fra denne slampen! :-?

MEN jeg må vite om han virkelig er glad i meg eller ikke. Jeg vet det ikke og jeg tolker alle signaler på fraværenhet som om han var ute etter å "jage" meg bort' date=' slik at han slipper å være den "skyldige" i et evt brudd:[/quote']

Han sier at han ikke elsker deg - hva i all verden lurer du på da???

Se på deg sjøl i speilet og fortell henne der inne at hun fortjener å være elsket og verdsatt - og gjør noe med det!

STÅ PÅ! :trøste:

[Siam]

:trøste: Stakkars deg.

Det høres ikke ut som noen fin situasjon, nei!

Jeg tror nok jeg ville ha prøvd å sette meg ned sammen med han og virkelig få han til å fortelle hva han mener med forholdet deres. Hvis dere har helt forskjellige innstillinger er det en av dere som kommer til å lide til slutt, uansett.

Det kan jo hende han innser alvoret og skjerper seg.

Men blir det slutt er det like greit å gjøre det før enn senere. Det virker jo ikke som om det er noen ideell situasjon for deg.

[BREKKA LILL]

[Suzy]

[BREKKA LILL]

super C

Jeg har lært at menn kan bruke ganske så lang tid på å bestemme seg for noe og at de ikke bestandig skjønner alvoret for det er for sent..

Jeg venter på at han skal finne ut hva han føler... Han er usikker..

men hans usikkerhet har en negativ virkning på meg.. Det har jeg sagt til han, men han ikke helt omfanget..

Så lenge han er snill mot meg så godtar jeg ganske mye - dessverre...

vi har ptatet ganske mye sammen om dette - før, men ikke nå lenger.. Det blir bare å gå gjennom det samme hele tiden..

Han sier at jeg krever for mye av han - i den intime delen av forholdet..og da sluttet jeg å være pågående, så nå har vi lite intim kontakt.. Han vil ikke.. årsak? han er for trøtt, men samtidig vil han ikke legge seg tidligere -sammen med meg.. frustrerende :-?

[Bitte]

Dette bør ikke være noe å lure på.

Man skal ikke nøye seg med å leve sånn.... Ikke si at det er vanskelig,for hvis du har respekt for deg selv om den personen du er,så VET du at du fortjener så myyyye bedre!

Dette fixer du.

La han sitte igjen med skjegget i postkassa.

[BREKKA LILL]

"]Jeg VET *klemmer litt på BrekkaLill*' date=' I've been there og jammen var det bedre her på utsiden :-?[/quote']

Takk for støtten, jeg får se hva jeg blir å gjøre.. Men jeg er tålmodig med det meste, så jeg får se...

Jeg bør kanskje nevne at jeg barn også.. og de kommer svært godt overens med han... bedre enn vi to gjør..

jeg er ikke sjalu på dem, det er godt å se at barna har det bra og det er en av grunnene til at det er vanskelig å bare gå... foreldrene mine liker han og barna kommer godt overens med hans familie..

Men jeg ble ikke sammen med han for å få en far til barna, men for at jeg skulle ha en kjæreste.. det at han kommer godt overens med han, var en viktig grunn for at jeg falt for han, men også den oppmerksomheten han viste, som han nå har kuttet ut..

Savner en kjæreste... Det jeg skriver er egentlig veldig egoistisk, fordi jeg ser at de andre har det bra - inkludert han jeg bor med, han har det bra med barna, jobben og alt, bare ikke med meg.. Det er barna som er grunnen til at jeg forsatt bor der - har han sagt..

:-?

[BREKKA LILL]

Dette fixer du.

La han sitte igjen med skjegget i postkassa.

Jeg har ingen ønske om å straffe han eller gjøre han nedfor... Han er snill og grei, og vil alle bare godt.

Jeg må bare finne en måte slik at jeg også kan ha det godt modt opp i alt dette...

jeg har begynt å ta konakt med venner i bl.a. utlandet, slik at jeg -når barna blir større - kan reise litt og hente inn den ømheten jeg mangler, fra et annet sted.. det er ikke utroskap jeg snakker om, men det å prate med andre, le, være i et annet miljø.. av og til..

kanskje det vil føre til at stemningen endrer seg mellom oss.. han vil ikke gjøre noe sammen med meg, så lenge det ikke har noe med hans største interesse å gjøre...

[Suzy]

Vet du Brekka, det spiller ingen rolle om alle andre mener noe er en god ide når det ikke fungerer for deg! (hadde du kastet deg i Vøringsfossen fordi alle de andre i familien mente det var lurt og bra?)

Klart det er fint at barna liker ham, men si meg; ville ikke du vært en morsommere/gladere person i barnas liv om du hadde det bra?

Det fins helt sikkert også andre menn der uten som kan sette pris på ungene dine...

Det KAN ikke bare være ditt ansvar at ting skal fungerer og når han neglisjerer dine behov så grundig er det IKKE din feil at du ikke har det godt. Dere må jobbe med det begge to og sånn "hadde det ikke vært for ungene.." replikker fra fyren er helt håpløst. Det er å fraskrive seg ethvert ansvar for relasjonen mellom dere!

Det er bra å være tålmodig, men ikke vær så tålmodig og tilpasningsdyktig at du går under av det. Jeg var nær ved å gå helt dukken fordi jeg ikke trodde på min egen smerte. Ikke vær like dum som jeg var - det har tatt mange år å reparere og det fins sår der ennå, for min del.

Ta vare på deg selv, ta ansvar for egen lykke og slep ham til familierådgiving (om du ikke vil dra). Sett hardt mot hardt og forlang en endring - det har du krav på!

Du kan jo spørre ham hvordan han ville følt det om du sa til ham at du ikke elsket ham, eller brydde deg noe særlig, men du ble der fordi han var så god å ha når du trengte å skifte dekk... :-?

[Gjest Anonymous]

Kjenner meg igjen her. Fikk mistanke om at samboere min hadde en annen. Mobilen gjemt, kald mot meg osv. Fikk til slutt ut av han at han hadde et forhold.

For oss har det vært en lang kamp. Jeg ville at vi skulle fortsette. Vi har to barn og har hatt et godt forhold. Det har vært en periode hvor han ikke ville ha noe særlig fysisk kontakt, sa han ikke var så glad i meg lengre.

Fremdeles så sliter vi, men det vil nok løse seg.

Vil du at det skal fortsette så bør du gi forholdet og mannen litt tid. Snakk mye om problemene, og vær tolmodig. Det er tøft og vanskelig.

Hvis du ikke klarer dette, så er det best for barna at du bryter ut og finner deg en kjæreste som elsker deg. Barne har det best når du også har det bra.

Lykke til !

[BREKKA LILL]

suzy

du har rett i det... Det er greit å være tålmodig, men bare til et visst punkt..

Jeg har sagt til han at jeg kom til å flytte hvis ting ikke ble bedre. Vi ga det frist til å sommer.. Han kommer bedre og bedre overens med barna og min familie og han vet at jeg tar stor hensyn til de også.. Men vårt forhold sammen er ikke forandret.. jeg har bare godtatt at det er slik.. og det har jeg sagt til han..

jeg er frustrert, for jeg må ta opp temaet med han snart og jeg vet ikke resultatet.. feil, jeg vet resultatet - jeg blir på de samme premissene som før..

Jeg har en backup-plan for fremtidn og det er at når barna har flyttet ut, da gjør jeg det samme... det er bare 6 år til... hvis ikke han har funnet ut hva han føler da... Hvis han ikke innen da viser følelser for meg, har jeg ikke noe der å gjøre lenger.. :-(

[BREKKA LILL]

Kjenner meg igjen her. Fikk mistanke om at samboere min hadde en annen. Mobilen gjemt, kald mot meg osv. Fikk til slutt ut av han at han hadde et forhold.

Lykke til !

jeg godtar ikke utroskap over hode.. Så er han utro - slik jeg nå tro, så må vi enten bo adskilt i huset ( hvert vårt soverom) eller så må vi gå hver vår vei... begge løsningene er ikke noe å trakte etter.. :-?

jeg ønsker at han skal være slik han var.. før...

[Gjest gjest1]

BrekkaLill -

det er ikke farlig å være alene vel? Det verste som kan skje er at du blir ledig på markedet lenge nok til at noen andre og bedre kan finne deg.

Du må ikke gjøre deg selv til en av disse jentene/kvinnene som føler seg mindreverdige eller ufullstendige uten enn mann ved sin side.

Hvis du er redd for å bli alene så kanskje det nettopp er det du trenger. Trenger tid for deg selv til å finne deg sjøl og bli en selvstendig person. Man kan ikke gjøre seg avhengig av andre menneskers admirasjon for å være et lykkelig menneske selv.

Ellers vil jeg si som jeg leste i en annen tråd her: Hvis det var en venninne av deg som var i den situasjonen du er i nå - hvilket råd ville du gitt henne?

[Dragoline]

HEY!!!

Ta deg en ferie...

Har du ingen hobbyer du kan drive med.

Så kan du tenke litt på andre ting og ikke være tilgjengelig hele tiden.

Hørres jo ut som om barna dine er ganske store og kan klare seg litt selv.

En hobby hvor du treffer nye folk med samme interesser.

Som du kan ha det gøy med. Kansje finne på ting sammen med dem.

Han føler kansje du ikke er interessang nok. Stell deg opp hver dag, finn på noe gøy. Vis at du kan ha det bra uten han.

Lev ditt eget liv. Samtidig som dere bor sammen.

Se om han ikke får øynene opp da.

Han var interessert i begynnelsen,må jo ligge noe bak da.

Gresset er ikke grønnere på andre siden. Hvis han det.

Vær selvstendig.Hvis at du er noe

[Gjest Jente 32]

Hei du,

Dette høres nesten ut som meg i fjor høst. Jeg var så å si samboer med en som sa han var glad i meg, men som ikke kunne si at han elsket meg.

Men min situasjon var at da bruddet kom var jeg helt sjokkert og uvitende om at han i lang tid ikke var fornøyd. Det var blitt mindre kos og klem, men jeg tenkte at det skyldtes hverdagens stress og at det normalt ville bli mindre når det første halvårets nyforelskelse dabbet av. Han ville også mer ut på by'n, og selv om jeg var med så så jeg ikke noe til han, da var han rundt og flørtet og pratet med de tusenvis av menneskene han kjente og ikke kjente.

Det er ikke alltid lett å merke at noe ikke stemmer når en er veldig forelsket og glad i en person. Kjærligheten gjør blind. Men i ettertid kan det være bittert å tenke på at jeg burde ha sett tegnene. Det var ingen ny dame som var årsaken til bruddet, han måtte bare ha friheten sin (i en alder på nesten 40).

Vel han tok ihvertfall en "pause" som det så fint heter, i hele 2 måneder før jeg endelig fikk fatt i ham slik at han kunne komme og hente sakene sine.

Om jeg var aldri så mye glad i ham, så fortjener vi nå å bli behandlet med respekt og jeg vil absolutt ikke ha en som ikke vil ha meg!!!

Ønsker deg lykke til uansett hva du gjør, men jeg håper for din del at noe skjer snart for det kan slite ganske godt på å gå i uvisshet.