Svigermonster! *OBS lang tekst*

[AnonymBruker]

Heihei alle KG-damer! Nå kommer nok en "svigermonster"-tråd...!

Jeg blir så utrolig forbanna, lei og nedtrykt over alt svigers har gjor/sagt over de siste årene. Hvordan de behandler oss og fnyser av våre meninger angående våres felles gutt. Han er knapt 1 år, og de pakker i han søtsaker o.l hele tiden selv om vi sier klart i fra at nei, vi vil ikke at han skal ha sånn. Han finner fort nok ut hva det er, så å pakke på han den vanen synes vi ingenting om. Han koser seg med f.eks blåbær, så hvorfor skal han absolutt få sjokoladebiter? De fnyser og kan komme med kommentarer som "hahh.... Han er da vel ikke en porselensdukke da skjønner dere vel, dere spiser da godterier dagenlang men gir aldri noe til stakkars gutten". Hvis de gir noe sier vi "nok nå da, kanskje"... Nei, de fortsetter. De enser ikke engang våres meninger. De driter i det, og tar sin frihet til å gjøre hva de vil med guttungen..

Jeg har alltid vært så sjenert, rolig og forsiktig. Jeg synes det er så utrolig ekkelt å si i fra, så sambo har tatt den delen lenge. Men de tar han ikke seriøst. Til slutt tenkte jeg at de måtte da vel sikkert ta det mer seriøst når jeg satt ned foten også. Nei, de gjorde nok ikke det. Jeg blir så...:!!!!

Jeg kan komme med flere eksempler på hva de har gjort/sagt:

Vi bestemte oss for å ikke døpe guttungen, av den enkle grunn at verken jeg eller sambo er kristne, og har ingen planer om å oppdra gutten vår i kristen tro. Dette synes jeg er noe gutten skal få velge selv når han er gammel nok til å ta det valget. Svigers ble kjempesint, og bestemt sa svigemor til oss at "Vettu hva! Å bli døpt er en tradisjon i våres familie! Stakkars barn som ikke skal få døpes" osvosv. Vi bestemte oss faktisk senere for å døpe gutten vår likevel, da bf ombestemte seg og ville døpe likevel (tror det var mye pga svigers...). Noen uker før dåpen ble min bestemor brått veldig dårlig (kreft), og vi ringte til svigers og forklarte at vi kom til å avlyse dåpen pga bestemors tilstand. De ble kjempesinte og hadde ingen forståelse for hvorfor vi alikevel skulle avlyse dåpen. Vi gjorde det likevel, og min familie ble veldig glad for at vi gjorde det. Vi er en liten familie som står hverandre veldig nært. Bestemoren min døde tre dager før dåpsdagen egentlig skulle vært.

Jeg er veldig tynn (naturlig tynn slik som min mor), og dermed driver de å maser under middagsbesøk f.eks "spis nå da, for en gangs skyld. hahaha" *og alle utenom meg og sambo ler*. Må legge til at det er ikke det at jeg ikke spiser, jeg spiser normalt, men jeg er likevel tynn. De kommenterer at jeg er så tynn at det skrangler når jeg går og lager etterlignende lyder. Her forleden kommenterte svigerfar at "oi, spiser du du også ja, *****?" istedenfor å snakke meg bort fra det denne gangen svarte jeg "Ja, det gjør jeg. Akkurat som til vanlig" hvorpå han svarte noe sånt som "Ja, først i det siste det iallefall. Kinnene dine begynner å gå utover istedenfor innover som et skjellet". Jeg bare smilte for å unngå å vise at jeg ble veldig, veldig såret. Skjønner de ikke det at slikt sårer? Jeg klarer bare ikke vise det... Jeg unngår så mye å være der for å slippe slike kommentarer.

De kaller meg eksen hans sitt navn feks, med vilje for å være "morsom" foran andre. Alle ler. De kommer med ekle kommentarer på alt med barnet. Hvordan vi kler barnet, gjør ting osvosv. Utrolig ubehagelig!!

En person litt ut i familien tulla en gang med at nå må det da vel snart komme en nr 2?? Nei, deet blir det lenge til svarte vi og lo. Hvorpå svigermor må kommentere at "Ja, først må dere hvertfall klare å ta dere av det barnet derre allerede har!!" Helt seriøst. Hva????

De er så sykt dominerende og snakker stygt om andre hele tiden. "Spionerer" på naboer og samles senere for å fortelle hva de har hørt, sett osvosv.. Blir helt paff! Svigermor spurte meg en gang om moren min kjente ei ved navn ****, og lurte på om jeg visste hvor hun hadde henne fra? For svigermor hadde nemlig vært innpå min mors facebookprofil (de har ikke møttes før), og fant ut at hun var venn med henne, og hun var jo helt syk i hodet. Min mor og denne "syke" damen er veldig gode venner, og det vet de nå. Likevel må de snakke om henne og hvor syk i hodet hun er når jeg er tilstede.

Dette ble en lang tekst, og kunne fortsatt i det uendelige. Kan legge til at de også har klipt sønnen min når de passet han en kveld mens jeg var på et møte med jobben. Jeg sa klart nei til de dagen før. Jeg ser dette neste morgen, og spør de om de har klipt han. Nei, ingen har klipt han. Det værste i det hele er vel at de nekter for det. Skjønner ikke greia???

Noen andre som har "svigermonstre" her? Hva skal jeg gjøre? Orker ikke mer!!!

Mvh oppgitt svigerdatter.

Anonymous poster hash: 1fbb2...ba9

Anonymous poster hash: 41cae...bf6

[AnonymBruker]

Dump han! Da slipper du de forferdelige menneskene som har oppdratt en som din mann (for han kan da ikke være godt oppdratt med slike foreldre?!)

Anonymous poster hash: 423c0...5a5

[AnonymBruker]

Kutt henne ut

Anonymous poster hash: a6f0c...287

[AnonymBruker]

Hva synes samboer om dette da?

Han får ta en alvorlig prat med dem og gi beskjed om at sånn oppfører man seg ikke. Enten får de skjerpe seg, eller så er det tydelig at de ikke liker dere noe særlig, så da slutter dere å komme på besøk.

Anonymous poster hash: e2630...3e2

[AnonymBruker]

Dere lar dere bli tråkket på. Slutt med sytingen og å føle dere som offer, gjør noe med problemet.

Anonymous poster hash: 8646f...fb3

[Skogsprinsessa]

Herregud, dette var jo skikkelig drøyt!! Kan dere kutte dem ut?

[nameme]

Ts her. Takk for svar!

Jeg glemte å legge ved en ting. Vi skulle kjøpe ny bilstol og hadde en diskusjon som de tok opp flere ganger om hva som er best - forovervendt eller bakovervendt. Jeg sto selvfølgelig på mitt med bakovervendt. Svigers kunne ikke skjønne dette, dumskap sa de. Stakkars barnet blir kvalm av å sitte bakovervendt. Jeg orket ikke kommentere dette engang, og viste de heller filmen om kollisjon med bilstol bakovervendt og forovervendt, og sa at mitt barn skal sitte bakovervendt - dette øker faktisk sikkerheten med 90%.

Svigers kjørte med bilstolen forovervendt i framsetet en dag de passet ham, og fortalte dette til oss ved en senere anledning med å si at barnet satt der som en konge og smiiilte! "Dere må ha han framover, han var så fornøyd!". Vi ble forbanna, og jeg la ansvaret over på sambo for å si ifra. Sambo sa klart i fra at dette var uakseptabelt. Greit nok med slike "småting" som med kaker, men når det går på barnets sikkerhet!!!! Vi hadde gjort det ganske klart hva vi mente. De ble sure og så på hverandre mens de sukket, og blikket sa "heeerregud..."

Samoberen min blir ofte sint, eller går ut av rommet hvis jeg tar det opp med han når jeg synes svigers har gjort noe feil. Jeg skjønner han jo godt, det er jo ikke noe gøy! Feks ved å klippe barnet. Vet det er en "filleting", men det er faktisk utrolig irriterende at de klipper barnet mitt bak ryggen på meg når jeg har sagt nei! Hvis jeg skulle klipt han var dette noe jeg selvfølgelig ville ha gjort selv..

[AnonymBruker]

Wow! Jeg ser at jeg må ta et oppgjør med svigermor nå, før det utvikler seg til å bli slik. Kjenner meg veldig igjen i alt du skriver, bortsett fra at vi ikke har barn ennå og at samboeren min virkelig stiller opp og "tar" henne dersom det blir for ille.
Jeg hadde nektet å ha noe med de å gjøre dersom de ikke klarer å oppføre seg som voksne rollemodeller.

Anonymous poster hash: ba7e1...e8b

[Gjest Blondie65]

Dere - begge to, i fellesskap - tar en alvorsprat med dem om trakasseringen av deg og den totale ignoreringen dere opplever av det dere sier og har som regler for gutten deres.

Selv om jeg mener at det kan være greit å spise lørdagsgodt, mener jeg at det er foreldrenes grense som skal gjelde her. På en et år gammel gutt må det uansett være lov å si nei til dette.

Hårklipp, utseende kommentarer og at de kommenterer når du spiser er ren trakassering. Spør dem om de ville gjort det samme dersom det var en feit person.

Dersom de ikke skjerper seg skikkelig så må dere redusere jevnlig kontakt med dem til et minimum og barnet får da ikke være alene hos dem siden dere ikke kan garantere for at deres regler blir fulgt.

Du må være forberedt på drama og ramaskrik når dette blir sagt, men dere må stå på deres og fortelle at det ikke er greit at de brauter seg vei inn på områder de ikke har anledning til. Og at det oppleves som umyndiggjørende og trakasserende å bli behandlet slik.

[Heilo]

Jeg hadde nektet å ha noe med dem å gjøre. Jeg hadde også nektet dem å ha noe med barnet å gjøre. Hadde aldri latt dem passe barnet, hadde ikke besøkt dem og hadde forlatt huset med barnet dersom de kom på besøk.

De mobber deg jo.

[Lou Salome]

Men i alle dager, hvorfor er dere sammen med disse menneskene i det hele tatt da? Annet enn pliktbesøk i julen, hadde jeg skygget langt unna. Og de må da ikke få anledning til slike ting som å klippe barnet eller kjøre med ham i bil, du må sette foten ned og stoppe all barnepass/samvær med barnet alene. Og fellesmiddager og slikt, det er da bare å la være? Når de spør hvorfor, sier dere det som det er, det er alldeles ikke noe hyggelig, dere vil ikke.

[AnonymBruker]

For din egen skyld og barnet, må du bare sette ned foten og si at hvis de ikke respekterer dere og barnet, kommer dere til å bryte kontakten helt. Både du og barnet blir jo helt ødelagt av dette.

Anonymous poster hash: 6db03...5b0

[Pinto2013]

Jeg tror du først og fremst må snakke med samboeren din. Det er tross alt hans familie, og det kommer ikke til å hjelpe situasjonen hvis han ikke er "på ditt lag" fullt og helt. Hvis han f. eks jatter med familien sin når du ikke er der, eller at han heller ikke sier fra og er konsekvent, så kommer de bare til å fortsette sånn. Det kan jo virke som de ikke er så fan av deg, og at de ønsker at det skal bli ufred mellom deg og samboeren din. Derfor er det viktig at du setter deg ned og har en lang samtale med samboeren din der du forklarer han akkurat hva du mener, men uten å angripe han eller familien hans. Du må være sikker på at dere er helt enige om hva dere syns om oppførselen til svigers.

Videre, når dere begge er enige og inneforstått med at svigers oppførsel er uakseptabel, kan dere sammen forklare dette for svigermoren din eller hele svigerfamilien. Der kan dere si til dem at konsekvensen av deres dårlige oppførsel vil bli at dere ikke ønsker å tilbringe tid med dem, og at de ikke kommer til å få passe på barnebarnet sitt før du ser noen merkbar endring i oppførselen deres. De må også (selvfølgelig) respektere deres regler når det kommer til barneoppdragelse, og dette bør være minimumskrav for at de skal få være alene med barnet.

[AnonymBruker]

Enig med dem over her, hold deg UNNA svigerfamilien, og vær helt åpne om grunnen. Synes det var mange steg over grensa for OK oppførsel her. De kaller deg med eksens navn, du som faktisk er mor til hans barn.....

Tenk på deg selv. Gå ut på tur med barnet dersom de kommer på besøk. Takk nei til alle invitasjoner fra deres kant. Si til din mann at du og barnet må ha en lang pause fra familien hans.

Anonymous poster hash: e332a...3f6

[Ruby_Tuesday]

Fy faen det hørtes slitsomt ut! Hadde blitt så forbanna, og ikke minst lei meg av "Ja, først må dere hvertfall klare å ta dere av det barnet dere allerede har" kommentaren. Er jo litt vanskelig når man har sånne svigerforeldre, siden man nesten bare må godta at de er i livet ditt.

[Snooks]

Hvorfor får de lov til å ha noe med barnet å gjøre i det hele tatt når de oppfører seg sånn?

[AnonymBruker]

Fy faen.

Anonymous poster hash: 912a5...a41

[Monstrum]

Jeg hadde kuttet ned kontakten så langt som overhodet mulig, og hvertfall ikke latt de ha ungen alene. Skal du overlate ungen til de, må du kunne stole på at de følger deres regler

[-Missi-]

Ts jeg tror du må prøve å sette ned foten her. vet det er fryktelig vanskelig. Da jeg var samboer så var svigermor skikkelig ille, vi bodde i tilegg i nabohuset. Følte meg konstant ovevåket og det gikk så langt at jeg ikke brukte ytterdøren på slutten, brukte terassedøren og snek meg ut av mitt eget hus! En stor del av grunnen for at det ble slutt mellom meg og xn er nettop svigermor. Jeg følte aldri at jeg passet inn i den familien.

Håper du får ordnet opp før det går så langt

[Gjest crazycatlady]

Fy faen for noen mennesker! Trodde svigermoren mi var fæl jeg som stikker nesa si i alt og kommer med flåsete kommentarer, men hun er jo en helgen i forhold til dine. Jeg hadde kuttet all kontakt med dem og nektet dem å se barnet. Hadde nektet dem å komme på besøk og sagt til samboeren at skal han besøke dem blir det uten meg. Men hvorfor sier han dem ikke imot? Jeg hadde klikka om mine foreldre mobbet min samboer.