gunnmor Skrevet 26. februar 2014 #1 Skrevet 26. februar 2014 Jeg er gift med en mann som aldri har fått noen diagnose, men som like utvilsomt er en psykopat. Jeg finner han igjen i de fleste kjennetegn jeg leser og kanskje viktigst av alt så kjenner jeg nesten daglig at han ikke er noen god mann for meg å leve sammen med. Jeg har flere ganger bestemt meg for at jeg ikke lenger kan ha han i livet mitt, men så ser jeg mine barn i øynene og tenker at jeg klarer ikke å si til de at jeg vil skilles fra faren deres. Vi har levd et rotløst liv og endelig har vi klart å få kjøpt oss et hus. Det ville også bety at vi måtte flytte igjen med restgjeld etter boligen og barna ville nok en gang opplevt å blir flyttet fra hjemmet deres. Dette er grunnene til at jeg sitter fanget i et familieliv som sliter meg ut. Jeg tror jeg er klar over alle argumenter for det ene eller andre. Jeg er klar over at barna mine isolert sett ville fått det bedre med meg som en kanskje tilogmed lykkelig skilt mor. Jeg bruker så mye tid daglig på å tenke frem og tilbake på hvodan livet mitt skal arte seg i fremtiden. Regner på hvor lenge jeg har igjen til barna er voksne, blir det enklere for de å takle en skilsmisse når de blir eldre og hvor mye eldre. Dersom jeg ser at det er mulig for meg å beholde huset alene, blir det da enklere? Trøster meg stadig med tanken på at en dag.... Det vanskligste er at jeg ikke har noen å prate med dette om. Jeg har en venninne som har fått med seg mye, men så lenge hun ikke vet hvordan det er å leve sånn så føles det som at jeg belemrer henne med å komme til stadighet og "syte" over mitt liv. Overfor søstrene mine og andre venner er det flaut å fortelle at jeg lever et liv der jeg finner meg i så uendelig mye skitt og jeg har ikke tenkt å endre på det med første heller. Tenker det finnes flere enn meg der ut som bor i et slags fengsel som dette og vil gjerne ha kontakt med noen som også trenger å fortelle hvodan de har det avogtil og som kan trøste noen ganger når det behøves.
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2014 #2 Skrevet 26. februar 2014 Har ikke så mye å si jeg...annet enn at du bør gåAnonymous poster hash: f22e9...5ea
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2014 #3 Skrevet 26. februar 2014 Slår han deg også? I såfall MÅ du komme deg vekk. Fortest mulig. Du kommer til å slite deg helt ut på denne mannen og det livet du har nå. Hvor gamle er barna? De merker nok også hvordan det er hjemme. Forstår godt at du er redd for deg selv og barna og hvordan fremtiden vil bli. Men du kan ikke ofre deg selv for å holde på noe som kommer til å rakne en eller annen dag uansett.Kontakt JURK.( Jussformidling for kvinner). Eventuelt dra på krisesenteret.Søk iallefall hjelp av noen som vet hva dette dreier seg om.Kanskje det finnes andre steder som ikke jeg har oversikt over som kan hjelpe deg? Kampen for et bedre liv er vanskelig å klare helt alene. Søk friheten nå før du blir helt ødelagt! Anonymous poster hash: 506f0...465 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå