Dum og naiv vennine

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig dum og naiv vennine som ofte faller offer for utspekulerte menn. Jeg vil gjerne hjelpe hun...

La meg fortelle litt om bakgrunnen for dette først.

Hun og jeg er omtrent uadskillelige. Jeg har kjent hun fra vi var 14 år, vi er barndomsvenner og har vært gjennom tykt og tynt sammen opp gjennom årene.

Det begynte i tenårene at vi begge ble seksuelt aktive. Jeg debuterte litt senere enn hun og har fortsatt samme type. Hun er om ikke noe promiskuøs, men jeg holder ikke det i mot henne. Hun er virkelig en gullklump og har alltid stilt opp for meg når jeg trenger det. Vi henger sammen hele tiden og jeg elsker hun virkelig for de små stundene vi har sammen. Hadde det ikke vært for henne er det mange ganger hvor jeg tror jeg hadde fallt igjennom gjennom flere år med bipolar lidelse.

Jeg er engstelig for hun. Nå sist har hun vært gjennom et skikkelig hardkjør med nye sexpartnere omtrent hver eneste helg. Hun blir regelrett brukt som en puledokke av guttene. Hun virker deprimert når jeg snakker med henne. Hun har ingen som er der for henne som kan hjelpe henne med de tingene hun trenger og jeg bor et godt stykke unna henne, så jeg har ikke hatt noen mulighet til å være der for hun. Greia er at jeg flytter til samme by som henne om ikke lenge, og da tenkte jeg å ta henne under mine vinger.

Hun er desverre ikke så intelektuell av seg og er den tammeste personen jeg kjenner til. Ofte våger hun ikke stå opp for seg selv hvis hun møter konfrontasjon. Hun er snill og vennlig av seg. Det finnes ikke noe vondt i henne. Jeg har så lyst til at hun blir med og finner på noe sammen med meg.

Jeg ønsker forslag til hvordan jeg kan hjelpe hun med å takle hverdagen.

Anonymous poster hash: 01fb3...332

[anybody]

Jeg vet ikke om jeg forstår deg helt, er det av din oppfatning at hun sliter, eller har hun uttrykt til deg at hun sliter?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg forstår deg helt, er det av din oppfatning at hun sliter, eller har hun uttrykt til deg at hun sliter?

Hun har ikke direkte uttalt det til meg; Jeg bare vet at hun sliter. Ved et par anledninger har hun uttrykt bekymring til meg, selv om hun forsøker å skjule det så godt hun kan.

Anonymous poster hash: 01fb3...332

[Marie90]

Er ikke stort annet du kan gjore enn aa si at du er der for henne, sporre om alt er bra og om hun vil prate. Sannsynligvis er hun ogsaa ensom.

[AnonymBruker]

Reagerer en smule på at du kaller en god venninne for dum, naiv, ikke så intellektuell av seg og den tammeste du kjenner..

Anonymous poster hash: 1aae1...f6c

[AnonymBruker]

Er ikke stort annet du kan gjore enn aa si at du er der for henne, sporre om alt er bra og om hun vil prate. Sannsynligvis er hun ogsaa ensom.

Som sagt er det vanskelig for meg å være der for henne når hun bor i en annen by, men det ønsker jeg å endre på nå.

Anonymous poster hash: 01fb3...332

[AnonymBruker]

Reagerer en smule på at du kaller en god venninne for dum, naiv, ikke så intellektuell av seg og den tammeste du kjenner..

Anonymous poster hash: 1aae1...f6c

Vel, tingenes tilstand tilside, så er hun en smule naiv. Men det endrer ikke det faktum at hun er min beste venn og at jeg ønsker ivareta henne på best mulige måte.

Anonymous poster hash: 01fb3...332

[absinthia]

Det hjelper nok godt på, om du rett og slett bare satser på å være en god venn! Det er mye hjelp i at man vet at man har noen.

Endret 25. februar 2014 av absinthia

[AnonymBruker]

Det hjelper nok godt på, om du rett og slett bare satser på å være en god venn! Det er mye hjelp i at man vet at man har noen.

Ja!!! Jeg ønsker å være en god vennine for henne. Vi har vært igjennom så mye sammen, hun og jeg. Og jeg ønsker at vi i fremtiden skal få til så mye mer. Før fant vi på mye sprell sammen og hun vet at jeg elsker henne og at jeg er der for henne.

Anonymous poster hash: 01fb3...332

[AnonymBruker]

Å kalle ei venninne dum er ikke så kult.

Folk som har seg i hytt og pine har gjerne et tomrom som de prøver å fylle. Som at andre trøstespiser, drikker mye alkohol osv.

Kan nesten banne på at forholdet hun har hatt til faren opp igjennom tiden ikke har vært så bra.

Anonymous poster hash: 984b3...f7b

[AnonymBruker]

Å kalle ei venninne dum er ikke så kult.

Folk som har seg i hytt og pine har gjerne et tomrom som de prøver å fylle. Som at andre trøstespiser, drikker mye alkohol osv.

Kan nesten banne på at forholdet hun har hatt til faren opp igjennom tiden ikke har vært så bra.

Anonymous poster hash: 984b3...f7b

Stemmer sikkert det. Hun er adoptert og har aldri knyttet seg så mye til foreldrene. Jeg har forsøkt å snakke med henne om det, men for meg er det et mørkt kappitel og jeg vet rett og slett ikke så mye om livet hennes før jeg ble kjent med henne. Jeg tror faktisk heller jeg aldri kommer til å få vite noe, fordi hun har aldri snakket med meg om det.

Anonymous poster hash: 01fb3...332

[AnonymBruker]

La meg bare spesifisere at hun stiller seg svært negativ til sånt prat. Hun ønsker ikke prate om sin fortid eller familie. Jeg aner ikke hvorfor. Sannheten er at jeg rett og slett ikke vet så jeg kan ikke svare deg på det.

Anonymous poster hash: 01fb3...332

[anybody]

Vær der for henne, ikke konfronter eller grav i hennes følelser, men gjør henne trygg og gi henne tid til å åpne seg for deg.

[AnonymBruker]

Vær der for henne, ikke konfronter eller grav i hennes følelser, men gjør henne trygg og gi henne tid til å åpne seg for deg.

Jeg har tidligere vært svært åpen med henne. Før hun flyttet ble hun gradvis værre, etter det har jeg hatt sporadisk kontakt med henne. I dag er hun (unnskyld meg, av mangel på et bedre ord) et billig ludder. Og det gjør vondt for meg å bare stå å se på. Jeg er der for henne, men det virker ikke som ordene mine siver ordentlig inn. Hun er helt klart såret så jeg føler jeg må gjøre noe drastisk før hun utsetter seg for feil mannfolk og virkelig brenner seg. For det ønsker jeg virkelig ikke, hun har opplevd nok vondt allerede.

Anonymous poster hash: 01fb3...332

[anybody]

Jeg har tidligere vært svært åpen med henne. Før hun flyttet ble hun gradvis værre, etter det har jeg hatt sporadisk kontakt med henne. I dag er hun (unnskyld meg, av mangel på et bedre ord) et billig ludder. Og det gjør vondt for meg å bare stå å se på. Jeg er der for henne, men det virker ikke som ordene mine siver ordentlig inn. Hun er helt klart såret så jeg føler jeg må gjøre noe drastisk før hun utsetter seg for feil mannfolk og virkelig brenner seg. For det ønsker jeg virkelig ikke, hun har opplevd nok vondt allerede.

Anonymous poster hash: 01fb3...332

Noen ting er bare ikke ditt å ordne opp i, selv om det er vondt for deg å se på -så er det faktisk hun som må lære. Ikke gjør noe som skremmer henne mer utenfor stupet. Vær der når hun faller, og løft henne opp når hun trenger det.

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig dum og naiv vennine som ofte faller offer for utspekulerte menn. Jeg vil gjerne hjelpe hun...

La meg fortelle litt om bakgrunnen for dette først.

Hun og jeg er omtrent uadskillelige. Jeg har kjent hun fra vi var 14 år, vi er barndomsvenner og har vært gjennom tykt og tynt sammen opp gjennom årene.

Det begynte i tenårene at vi begge ble seksuelt aktive. Jeg debuterte litt senere enn hun og har fortsatt samme type. Hun er om ikke noe promiskuøs, men jeg holder ikke det i mot henne. Hun er virkelig en gullklump og har alltid stilt opp for meg når jeg trenger det. Vi henger sammen hele tiden og jeg elsker hun virkelig for de små stundene vi har sammen. Hadde det ikke vært for henne er det mange ganger hvor jeg tror jeg hadde fallt igjennom gjennom flere år med bipolar lidelse.

Jeg er engstelig for hun. Nå sist har hun vært gjennom et skikkelig hardkjør med nye sexpartnere omtrent hver eneste helg. Hun blir regelrett brukt som en puledokke av guttene. Hun virker deprimert når jeg snakker med henne. Hun har ingen som er der for henne som kan hjelpe henne med de tingene hun trenger og jeg bor et godt stykke unna henne, så jeg har ikke hatt noen mulighet til å være der for hun. Greia er at jeg flytter til samme by som henne om ikke lenge, og da tenkte jeg å ta henne under mine vinger.

Hun er desverre ikke så intelektuell av seg og er den tammeste personen jeg kjenner til. Ofte våger hun ikke stå opp for seg selv hvis hun møter konfrontasjon. Hun er snill og vennlig av seg. Det finnes ikke noe vondt i henne. Jeg har så lyst til at hun blir med og finner på noe sammen med meg.

Jeg ønsker forslag til hvordan jeg kan hjelpe hun med å takle hverdagen.

Anonymous poster hash: 01fb3...332

Jeg blir rimelig bekymret av å lese innlegget ditt, men ikke bekymret av deg....!

Det skinner igjennom at du forsøker å kamuflere den manglende respekten og forakten som du har for henne i innlegget her, og forsøker å fremstå som godhjertet og en god venn!

Hun har mest sannsynlig ikke behov for en venn og hjelp av noen som tolker henne slik du gjør.

Innlegget ditt er dessuten veldig slitsomt å lese med alle skrivefeilene...

Anonymous poster hash: 308bb...f95

[AnonymBruker]

Hun har ikke direkte uttalt det til meg; Jeg bare vet at hun sliter. Ved et par anledninger har hun uttrykt bekymring til meg, selv om hun forsøker å skjule det så godt hun kan.

Anonymous poster hash: 01fb3...332

Overskriften i innlegget ditt er "Dum og naiv venninne"...!!

Det virker som om du mangler både innsikt og ekte omsorg, du fremhever deg selv ved å stakkarsliggjøre din venninne og forherlige deg selv, og forstår kanskje heller ikke forskjellen på å tilby hjelp og det å invadere noens privatliv uønsket...

Anonymous poster hash: 308bb...f95

[Gjest]

Tråden er ryddet for språkdebatt!

Ann Christin

- MOD -

[AnonymBruker]

Vel, tingenes tilstand tilside, så er hun en smule naiv. Men det endrer ikke det faktum at hun er min beste venn og at jeg ønsker ivareta henne på best mulige måte.

Anonymous poster hash: 01fb3...332

Tingenes tilstand til side (at du mener at kvinnen er dum - som er din personlige mening og ikke nødvendigvis sannheten) så er din venninne et voksent menneske.

Voksne mennesker trenger ikke en "venninne" (les støttekontakt) som kan ivareta dem.

Det eneste jeg får ut av hovedinlegget ditt er at dere etter tenårene har (som normalt for barndomsvenner) utviklet dere i ulike retninger. Hun utforsker sin seksualitet og er singel, du har valgt forhold. Du har også valgt å fordømme hennes livsstil (uklart hvorfor). Hun har kanskje også valgt å fordømme din? Å ta til takke med den første personen som vil ha en vitner om svært dårlig selvtillitt, noe som også kan være grunnen til at du kjenner behov for å rakke ned på din venninne?

For dette er muligens din beste venninne, ts. Men med venner som deg trenger hun neppe fiender. La henne gå og finne seg noen som er ekte venner, du.

Anonymous poster hash: 79e14...7e3

[AnonymBruker]

Det staves "intellektuell", TS (ikke intelektuell).

Synes du har ganske nedlatende og fordømmende tanker om din venninne (billig ludder, naiv osv). Det er derfor litt vanskelig å tro på deg når du sier du ønsker å hjelpe. Før du kan hjelpe noen, må du forstå hvorfor de tenker og handler som de gjør. Ikke ha masse fordommer.

Anonymous poster hash: 4957b...bb2