Har vi en fremtid med barn? Laaaang post.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger noen råd, da jeg bruker mye tid på å gruble på dette.

Jeg har vært i forhold med en fyr i 2 år. Vi har samme humor, samme drømmer og veldig godt seksuelt samliv. Jeg har så lyst å se for meg en framtid med han, han er fantastisk med barn, men vi er helt forskjellige på 2 punkter, som gjør at jeg blir usikker på om det er en framtid med barn for oss.

Han har prøvd mye forskjellig stoff. Bruker ingenting nå og har aldri vært avhengig av noe, men sier det er en god erfaring å ha prøvd, for nå vet han hva det gjør med kroppen/hodet og kan dele sine erfaringer om dette. Jeg har aldri prøvd noe, aldri vært interessert i å prøve, og er redd for at mine barn vil prøve narkotika også. I min familie har ingen prøvd noe stoff. Det er tabu.

Han har fyllekjørt tusenvis av ganger, men han gjør det nesten ikke nå lengre. Han kan ta seg et par øl og så kjøre hjem (det er vanlig i landet vi bor i), men han drikker seg ikke dritings som han gjorde før vi møttes. Det som skremmer meg (ved siden av at han har denne holdningen om at et par øl gå greit...) er at han alltid skal ta imot når noen tilbyr han... Han sier aldri nei takk, selv om han vet han skal kjøre. Hvis jeg påpeker at han ikke skal ta imot, så sier han at jeg kan kjøre hjem... Da sier jeg nei og blir sur, men vi krangler aldri - da begynner han bare å drikke et par bokser cola og venter i en time før vi kjører hjem... Alltid i godt humør, aldri aggressiv.

Men jeg er livredd for at han skal komme dritings hjem når vi får unger. Han sier selv at det ikke gjør noe om han kommer dritings hjem én gang, men når jeg spurte om hans far noen gang har gjort det mot han, så er svaret nei... I min familie handler det ikke om alkohol når vi har familiefester, i hans familie er det helt normalt. Det er det også i landet vi bor i. Faren hans er lege, men kan fint ta seg en øl kl 12 om dagen når han er på ferie, før han tar bilen og kjører hjem.

Vi krangler om dette med jevne mellomrom, for jeg vet ikke om jeg orker å ha disse kranglene i fremtiden når vi har barn. Jeg blir lei meg fordi forholdet vårt er fantastisk ellers, men disse to tingene føler jeg selv er ganske viktig og jeg vil IKKE at mine barn skal høre en slik krangel. Skal vi ikke være på lag?

På en annen side så er jo dette bare teoretisk. Han sier selv at han ikke kommer til å drikke og kjøre bil med sine egne barn, og han kommer aldri til å bruke stoff igjen og barna hans vil få seg en lekse de sent glemmer dersom de prøver, men han sier at han aldri kommer til å lyve til ungene sine dersom de spør. Hva gjør egentlig det med et barn å høre at faren prøvde stoff? Jeg vil ikke at mine barn skal prøve, men jeg har en teori om at barn ofte bruker foreldrene som unnskyldninger (venner som sier at "de begynte å røyke som 13 åringer, samme alder som foreldrene begynte å røyke, så foreldrene har ingenting de skulle sagt").

Hva tror dere?

Jeg stoler ikke helt på han når han sier det sånn, og jeg har sagt at måten han snakker på er noe han ville sagt til nevøen sin, og at det vil være mer følelser i bildet når han skal snakke til sine egne barn om stoff, men han påstår at det er det samme...

Jeg har kjent han i tre år, han elsker meg over alt på jord, foreldrene har kjøpt et hus til han/oss (!!!) og han sier at jeg skal stå i kontrakten så jeg eier halvparten i tilfelle det blir slutt mellom oss (noe han sier det aldri vil). Ingen har noen gang elsket meg så høyt, vært så gentleman og gavmild, morsom, så utrolig snill mot meg - vi har bare forskjellig syn på erfaringer med stoff og alkohol. Han vet hvordan vi nordmenn er - og vi vil begge oppdra barna våre i Norge, men allikevel. Jeg er engstelig.

Råd? Har dere liknende erfaringer? Med egne barn? Er jeg for tidlig ute med bekymringene mine? Er jeg allerede en overbeskyttende mamma? Vi har lyst på barn. Han sier selv at ungene hans ikke vil røyke eller bruke stoff, for de skal bli atleter :-P Vi elsker begge to sport. Æsj, er jeg bare overdramatisk når det kommer til worst case scenario?

Ja, ja. Håper på svar!

Anonymous poster hash: eed8a...9da

[AnonymBruker]

At han har brukt stoff før er vel ikke en big deal. Det gjør han jo også mer rustet til å se tegn på sine egne barn, noe som er en god ting. At han har fyllekjørt og gjør det fremdeles hadde vært fullstendig dealbreaker for meg. Å sette andre i fare fordi man er en idiot er forkastelig

Anonymous poster hash: f674e...bc8

[AnonymBruker]

Han er jo ikke enkel å leve med allerede nå, ikke sant? Han er alkoholiker. Og hvordan vet du sikkert at han ikke bruker dop?

Dump han.

Anonymous poster hash: e442e...8c5

[AnonymBruker]

Takk for svar. Alkoholiker er han ikke. Vi drikker ekstremt sjeldent, det er i forbindelse med høytider, grillfester (dette er jo ikke ofte) og bursdager. Men når vi er i den situasjonen at vi ikke er hjemme de få gangene vi drikker, så kjører han hjem. Det plager meg at han tror å vente en time og drikke tre colabokser gjør han klar i hodet. Og det at han ikke sier "nei takk" når noen tilbyr. Jeg har sagt mye stygt til han, at han ikke eier selvdisiplin eller styrke til å stå imot gruppepress...

Han synes LSD er gøy å ta (men har ikke tatt det på mange år) og at marijuana ikke er narkotika. Sistnevnte er nå greit nok, det er lovlig i mange land, men jeg liker det ikke og han gjør det aldri med meg. Men han gjør det med kompisene sine når jeg er i utlandet (og da drikker han og kjører bil gjerne også...) Grunnen til at vi kjører er fordi det ikke finnes annen transport. Dersom vi avtaler at jeg skal kjøre oss hjem, så rører jeg ALDRI alkohol (jeg er ille nok sjåfør som det er, og vil ALDRI sette andre sitt liv i fare), men han mener at han kan drikke to/tre glass uten å bli påvirket. Det gjør meg så forbanna! Jeg viser han artikler med folk som har fått livene ødelagt pga fyllakjøring osv, men han tror jo at det aldri kommer til å skje han, pluss at det aldri har skjedd noen av kompisene hans - og derfor tror han at de er udødelige...

Det er stygt å si det, men noen ganger skulle jeg ønske at han eller kompisene fucket skikkelig opp seg selv og bilene sine mens de er påvirket - bare for å lære. Jeg vil bare at han skal ha samme mening som meg... Jeg vil bare våkne opp i morgen til at han er den perfekte kjæresten som deler mine verdier.

Det høres helt blåst ut, men jeg håper og vil at det skal skje. Men fornuften min sier jeg er dum...

Anonymous poster hash: eed8a...9da

[AnonymBruker]

Han er faktisk veldig enkel å leve med (i ukedagene) og de helgene vi ikke er invitert noen steder. Og når vi er i Norge. Han gjør hverdagen min lett og er en veldig god kjæreste. Vi bare passer ikke sammen når det kommer til disse to verdiene og jeg er redd for en framtid med han så lenge jeg føler at vi ikke er på samme lag på akkurat disse to temaene.

Anonymous poster hash: eed8a...9da

[Katana]

Jeg ville aldri vurdert en fremtid sammen med en som brukte dop, selv om det var sporadisk.

Helt uaktuelt.

[AnonymBruker]

Du skriver at han fyllekjører nesten ikke nå lenger, men har gjort det tusenvis av ganger. Og han bruker dop.

ALARM ALARM ALARM

Ikke få barn med denne mannen. Han virker ansvarsløs og vil ikke bli en god far. Dette temaet kommer til å bli enda viktigere for deg når du eventuelt får barn med ham. Hva om han kommer full hjem og barna ser det?

Det hjelper ikke å vise ham artikler om fyllekjøringens baksider. Hva om han dreper noen i fylla?

Du vil aldri kunne tilgi deg selv. VÅKN OPP.

Anonymous poster hash: 3d3f9...b11