Har vi en fremtid med barn? Laaaang post.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg trenger noen råd, da jeg bruker mye tid på å gruble på dette.

Jeg har vært i forhold med en fyr i 2 år. Vi har samme humor, samme drømmer og veldig godt seksuelt samliv. Jeg har så lyst å se for meg en framtid med han, han er fantastisk med barn, men vi er helt forskjellige på 2 punkter, som gjør at jeg blir usikker på om det er en framtid med barn for oss.

Han har prøvd mye forskjellig stoff. Bruker ingenting nå og har aldri vært avhengig av noe, men sier det er en god erfaring å ha prøvd, for nå vet han hva det gjør med kroppen/hodet og kan dele sine erfaringer om dette. Jeg har aldri prøvd noe, aldri vært interessert i å prøve, og er redd for at mine barn vil prøve narkotika også. I min familie har ingen prøvd noe stoff. Det er tabu.

Han har fyllekjørt tusenvis av ganger, men han gjør det nesten ikke nå lengre. Han kan ta seg et par øl og så kjøre hjem (det er vanlig i landet vi bor i), men han drikker seg ikke dritings som han gjorde før vi møttes. Det som skremmer meg (ved siden av at han har denne holdningen om at et par øl gå greit...) er at han alltid skal ta imot når noen tilbyr han... Han sier aldri nei takk, selv om han vet han skal kjøre. Hvis jeg påpeker at han ikke skal ta imot, så sier han at jeg kan kjøre hjem... Da sier jeg nei og blir sur, men vi krangler aldri - da begynner han bare å drikke et par bokser cola og venter i en time før vi kjører hjem... Alltid i godt humør, aldri aggressiv.

Men jeg er livredd for at han skal komme dritings hjem når vi får unger. Han sier selv at det ikke gjør noe om han kommer dritings hjem én gang, men når jeg spurte om hans far noen gang har gjort det mot han, så er svaret nei... I min familie handler det ikke om alkohol når vi har familiefester, i hans familie er det helt normalt. Det er det også i landet vi bor i. Faren hans er lege, men kan fint ta seg en øl kl 12 om dagen når han er på ferie, før han tar bilen og kjører hjem.

Vi krangler om dette med jevne mellomrom, for jeg vet ikke om jeg orker å ha disse kranglene i fremtiden når vi har barn. Jeg blir lei meg fordi forholdet vårt er fantastisk ellers, men disse to tingene føler jeg selv er ganske viktig og jeg vil IKKE at mine barn skal høre en slik krangel. Skal vi ikke være på lag?

På en annen side så er jo dette bare teoretisk. Han sier selv at han ikke kommer til å drikke og kjøre bil med sine egne barn, og han kommer aldri til å bruke stoff igjen og barna hans vil få seg en lekse de sent glemmer dersom de prøver, men han sier at han aldri kommer til å lyve til ungene sine dersom de spør. Hva gjør egentlig det med et barn å høre at faren prøvde stoff? Jeg vil ikke at mine barn skal prøve, men jeg har en teori om at barn ofte bruker foreldrene som unnskyldninger (venner som sier at "de begynte å røyke som 13 åringer, samme alder som foreldrene begynte å røyke, så foreldrene har ingenting de skulle sagt").

Hva tror dere?

Jeg stoler ikke helt på han når han sier det sånn, og jeg har sagt at måten han snakker på er noe han ville sagt til nevøen sin, og at det vil være mer følelser i bildet når han skal snakke til sine egne barn om stoff, men han påstår at det er det samme...

Jeg har kjent han i tre år, han elsker meg over alt på jord, foreldrene har kjøpt et hus til han/oss (!!!) og han sier at jeg skal stå i kontrakten så jeg eier halvparten i tilfelle det blir slutt mellom oss (noe han sier det aldri vil). Ingen har noen gang elsket meg så høyt, vært så gentleman og gavmild, morsom, så utrolig snill mot meg - vi har bare forskjellig syn på erfaringer med stoff og alkohol. Han vet hvordan vi nordmenn er - og vi vil begge oppdra barna våre i Norge, men allikevel. Jeg er engstelig.

Råd? Har dere liknende erfaringer? Med egne barn? Er jeg for tidlig ute med bekymringene mine? Er jeg allerede en overbeskyttende mamma? Vi har lyst på barn. Han sier selv at ungene hans ikke vil røyke eller bruke stoff, for de skal bli atleter :-P Vi elsker begge to sport. Æsj, er jeg bare overdramatisk når det kommer til worst case scenario?

Ja, ja. Håper på svar!

Anonymous poster hash: eed8a...9da

[absinthia]

At du ikke stoler og at du er engstelig i forhold til dette er igrunn en god grunn til å enten ikke få barn eller vente helt til du klarer å stole på ham, med å gjøre det.

Endret 11. april 2014 av absinthia

[AnonymBruker]

Her må jeg bare si: Nei! Han har jo ikke selvkontroll! Fyllekjører gang på gang. Det er jo helt lavmål. Skygg banen, jente

Anonymous poster hash: 6f439...582

[septemberbrura]

De uenighetene dere har nå vil bare forsterke seg når dere får barn. En som har hang til stoff og kjører i fylla er ikke noe godt utgangpunkt for et seriøst forhold med barn.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt om han fyllekjører eller om han drikker to øl og så kjører bil, noe som er vanlig i mange land. Om det er det siste, så er det jo ikke helt de vi vil klassifisere som fyllekjøring? Jeg mener selv at man ikke bør kjøre bil etter så mye som to øl, men dette er kulturelt også. Der det er vanlig, så ser de jo ikke på det på samme måte som oss. Han hadde sikkert ikke gjort det samme i Norge og risikert straff?

Jeg har bodd i et annet europeisk land der flere lettere narkotiske stoffer var helt vanlig, og spesielt mariuana kulturelt akseptert, selv om det var ulovlig. Jeg kjenner mange mennesker der som har festet nokså mye i ung alder, men som er noen av de snilleste og beste menneskene jeg kjenner. En av de verste gutta er nå blitt voksen og far, og han er en veldig god far. Han tar sikkert et glass vin eller en øl og kjører hjem, men det er lov der. Røyker sikkert litt mariuana i noen sammenhenger også, men sønnen er alltid prioritert øverst og vil ikke bli påvirket negativt. En annen ting med denne kulturen er at selv om de "fester" ofte, så er det ikke like vanlig å bli stupefull som det er her. Spesielt for jenter/kvinner er det meget upassende.

Poenget er at det er vanskelig å lese ut fra innlegget ditt om forskjellene dere imellom er kulturelle eller om han virkelig er en utagerende person som ikke har roet seg. Det er stor forskjell!

Og om du ikke klarer å forstå kulturelle ulikheter kan det bli et vanskelig samliv!

Anonymous poster hash: 97111...e8b

[AnonymBruker]

Det er tydelig at han har en annen kultur enn deg, en du kanskje like på de fleste punkter, men ikke når det kommer til drikking.

Har ingen tro på at foreldres tidligere narkotika bruk har noe som helst innflytelse på barns, så lenge det var eksperimentering i ungdoms tiden. Selv om foreldre røyker, eller snuser, betyr ikke det nødvendigvis at barnet vil gjøre det.

Hvis du ikke liker at han fyllekjører så tar du ansvar og kjører selv. Tydlig at de har en annen kultur til det. Eller så kan du ta bilen selv og la han gå hjem om han egentlig skulle kjøre, men drakk istedenfor. Si at det er uakseptabelt å sitte på med han når han har drukket, noe du har gjort hittil og vist at det er greit, selv om du blir sur, du har jo fortsatt latt han kjøre. Slutt med det, og vær litt streng.

Anonymous poster hash: 4d998...351

[Gjest Tingelinling]

Så. Kulturelt betinget promillekjøring er sikkert helt greit det. Sett bort fra at det er forbudt ved lov her i landet og at det er en kalkulert risiko for at barna dine innimellom sitter på med en fyllekjører...

[AnonymBruker]

Dere er kanskje litt unge enda?

Og enda litt tidlig i forholdet?

Anonymous poster hash: e6d04...fcc

[Thinkerbell.]

Jeg synes du har liten toleranse for at andre tenker og handler anderledes enn deg. Barn tåler å møte forskjellige mennesker og holdninger. Det utvider deres perspektiv. Foreldre må ikke være helt samkjørte og like. Jeg synes du lager problemer av bagateller. Det må være veldig slitsomt for mannen din når du maser om dette hele tiden. Han er fri til å være som han vil uten dine kritiske irettesettelser!