samboern har vært arbeidsledig i mer eller mindre 4 år. Jeg er så fortvilet

[AnonymBruker]

Mannen jeg skulle få barn med og gifte meg med, mannen jeg er så glad i, går på nav. Jeg vet han vil ut i arbeidslivet igjen, men han virker til å ha gitt opp for lenge siden. Han jobbet igjen en liten periode, men etter at han mistet jobben i 2010 har han i grunn vært ledig. Han studerte igjenbi ca.1, 5 år, da så jeg lyst på det, men en del ting gjorde det vanskelig å fortsette. Igjen er han ledig. Det han har gpr til hans 9 år gamle sønn. Han betaler naturligvis leie, men jeg føler at han holder meg så tilbake. Jeg sparer i smug. Vi er veldig glad i hverandre, men lei av situasjonen. Han er godt over 30 og er ikke helt det jeg hadde drømt om. Jeg er samtidig veldig glad i han og ser ikke for meg en annen. Samtidig er jeg ennå ung. Hva gjør jeg? Han gir ikke nok for å komme seg ut i arbeid. Han jobber med litt snømåking på vintern. Ellers går det bare i tv, film, svømming, kaffe med andre navere og bilkjøring med sønnen.

Anonymous poster hash: d87ee...bac

[Gjest Runforit]

Du må nesten kjenne på dette selv. Om han har mulighet til å jobbe og bare sitter hjemme hvorfor krever ikke NAV at han tar seg en jobb?

For min del hadde jeg ikke orket å være sammen med en frisk mann som kan jobbe som bare sitter hjemme uten noen ambisjoner.

[AnonymBruker]

Høres ut som han er i en ond sirkel. Eller god.

Orker ikke å jobbe så lenge han får penger uten å gjøre noe.

Du får stille han en ultimatum.

Høre om han er villig til å skaffe seg jobb, for å beholde deg?

Anonymous poster hash: d41e2...022

[AnonymBruker]

Det sies at jo lengre man står utenfor arbeidslivet jo verre blir det å finne lyst, tiltak og ork. Snakker han noe om det og om hvordan han egentlig har det? Er det en grunn til at han ikke jobber? Jeg mener: Han finner seg sikkert en eller annen jobb, om han vil, men vil han jobbe?

Anonymous poster hash: ad103...629

[Topplue]

Hvor ønsker han å være om ti år og hvor ønsker du å være om ti år?

[AnonymBruker]

han må jo ha noen form for inntekt? fra nav, dagpenger? begge deler krever jo at man deltar på kurs, aktiviteter ol

Anonymous poster hash: 4710f...172

[Medusa13]

Det er ikke nødvendigvis hans feil og motvilje mot å jobbe. Her for noen dager siden hadde Aftenposten en artikkel om at det var nesten 600 søkere på en vanlig kassajobb på Rimi.

[AnonymBruker]

Dump han. Du kan ikke fikse livet hans, det må han gjøre selv. Flytt for deg selv, slik at han må tvinges til å ta ansvar for eget liv.

Anonymous poster hash: f5a8c...56e

[zaia]

jeg skjønner at du syns dette er vanskelig.

hva ønsker du deg av en mann?

gir han deg det du trenger?

er det umulig å få seg en jobb i hans tilfelle?

stanser han deg i å kunne leve det livet du ønsker å leve?

jeg ville stilt meg selv slike spørsmål for å sortere, deretter stille et ultimatum med en klar dato eller tatt et valg.

[Gjest Cartman]

jeg skjønner at du syns dette er vanskelig.

hva ønsker du deg av en mann?

gir han deg det du trenger?

er det umulig å få seg en jobb i hans tilfelle?

stanser han deg i å kunne leve det livet du ønsker å leve?

jeg ville stilt meg selv slike spørsmål for å sortere, deretter stille et ultimatum med en klar dato eller tatt et valg.

Hahaha klar dato? Trodde poenget med forhold var at man skulle støtte hverandre, ikke stille ultimatum?

Du må ikke være så formell. Dato, sortere og ultimatum er som å høre en toppbyråkrat

[Gjest Cartman]

Greia er vell at han har mistet troen på seg selv. Du bør støtte han så godt du kan og hjelpe han med jobbsøkinga. Hvis du og mannen din har det fint sammen, så burde dere være sammen.

Selv var jeg arbeidsledig i 2 måneder i 2012. Jeg ble bare deppa og mista litt troa på meg selv. Men til syvende og sist skaffet jeg meg en ok jobb. Det er mentalt slitsomt og ikke ha jobb....

[Sylvari]

Jeg er på 6 måneden uten jobb nå. Søker på det jeg er kvalifisert til og noen jobber der jeg ikke er kvalifisert, men jeg prøver nå likevel. Etter 6 måneder med avslag så blir man litt...tja, demotivert.

Kjenner selv jeg er på vei til kjelleren mentalt sett.

Jeg søker i hjembyen og over hele Norge ellers.

En dag får jeg nok jobb, og tanken på det er det eneste som holder meg gående akkurat nå. For å føle seg såpass ubrukelig at ingen vil ansette en er vanskelig å takle.

Kan ikke engang forestille meg hva 4 år ville gjort med meg, grøsser ved tanken.

[Djungelvrål]

Jeg fatter ikke hvorfor NAV tillater dette, det gjør meg forbanna!

[Miss moneypenny]

Vet du hva? Dette er verre for han enn for deg. Han kjenner nok på den følelsen hver dag, av at du er misfornøyd med han, han er blakk, ingen vil ha han i jobb, ingen vil ha hans tjenester. Han lurer på når du kommer til å dumpe han, han lurer på hva venner og familie synes om han, han føler seg som en taper. Han har ingen muligheter til å spare penger til barnet sitt, ingen mulighet til å sikre sin egen fremtid økonomisk.

Dette er sånn jeg føler det etter å ha søkt på jobber siden april 2013. Tenk deg hvordan han har det, etter 4 år med (sannsynligvis) noe tilsvarende tanker. Og jo lenger han er ledig, jo vanskeligere blir det å få en jobb. Og ja, det er mange søkere på jobbene nå om dagen, og mange av søkerne er som regel bedre kvalifisert.

[AnonymBruker]

Det er en tung situasjon å gå på Nav, folk som ikke har gjort det, tror det er en dans på roser, men det er slitsomt og nedverdigende. (jeg er syk og kan ikke jobbe, men mitt høyeste ønske er å komme i en jobb) Man føler seg mindreverdige når man ikke klarer å jobbe, det er et menneskelig behov å føle seg 'viktig' og tjene til livets opphold.

Det jeg forsøker å si er at det er en skikkelig ond sirkel han har kommet i, vet jo ikke hvorfor han ikke jobber, men hvis det er fordi han ikke får jobb, er det en real støkk i selvtilliten.

Kanskje han trenger støtte for å komme gang, eller kanskje beste støtten er at han blir tvunget til å gjøre noe drastisk( at du flytter.... ).

Det er vanskelig å si, men i en slik situasjon må det ofte noe drastisk til for at man skal forstå at her må det gjøres noe! Anonymous poster hash: e4d35...1e4

[AnonymBruker]

KG dama, on 28 Feb 2014 - 03:24, said:

Jeg fatter ikke hvorfor NAV tillater dette, det gjør meg forbanna!

Det er slik det er å være en del av et sivilisert samfunn.

Kan tenke meg du har mottatt en del av fellesskapet uten at du engang tenker over det. Du har kanskje aldri gått på skole? trengt lege? ?? eller 10000 andre tjenester samfunnet betaler for? Anonymous poster hash: e4d35...1e4

[Gjest Tekola]

Ryddet for personangrep.

Tekola, mod.

[AnonymBruker]

Min har stått utenfor arbeidslivet i rundt 7 år nå. Han har vært på enkelte tiltak i regi av nav, fått gode skussmål men null jobb videre. De fleste som tar imot fra NAV ansetter ikke, men utnytter situasjonen til å få gratis arbeidskraft en periode.

Vi har vært sammen i tre år, og han har søkt utallige jobber under denne tiden. Han har grei utdannelse i bunnen, har mange ressurser og jeg anser han som mer oppadgående enn mange andre jeg kjenner - men jobb uteblir.

Det gjør jobbene for min del også, selv om jeg har vært i arbeid i over 20 år. Nå har jeg vært ledig i 5 måneder, søkt flere jobber, men blir ikke engang vurdert til intervju på tross av kompetanse og erfaring. Og jeg kjenner allerede NÅ at jeg begynner å bli demotivert.

Fortsetter det som dette er jeg redd vi ender opp som herr og fru Nav. Men støtte han, dét gjør jeg uansett. Jeg vet hvor hardt han prøver, og nå har jeg forsøkt meg i hans sko noen måneder og vet hvordan det er.

Anonymous poster hash: c8265...b71