Pause, det samme som slutt?

[AnonymBruker]

Heisann! Er i en situasjon der jeg kunne trengt litt råd. Jeg og kjæresten har hatt problemer nå i et halvt år, der vi har kranglet om filleting hver dag. Vi trenger begge å forandre oss på hversine måter for å kunne fungere ilag. Jeg har kommet frem til det at grunnen er nok rett og slett at vi har vokst fra hverandre, og er lei.

Tingen er at jeg er livredd for å savne han, at jeg angrer på avgjørelsen min, selv om jeg faktisk ikke ser noen framtid for oss da vi er alt for forskjellige. Han kommer selvfølgelig til å bli kjempelei seg, og ikke minst veldig skuffet i og med at han håper virkelig at dette skal fikse seg. Jeg tenker også slik at om vi kommer ilag igjen, så er det nok bra i 2 mnd, før vi detter tilbake i det samme sporet igjen.

Jeg bestemte meg tilslutt for at det var på tide å ta "den voksne praten" å slå opp. Han var forsåvidt enig, men har klart å mast seg til en pause, hvordan ser dere på dette? jeg føler pause bare er å utsette å gjøre det slutt.

Vi har jo snakket om dette at om vi skulle slått opp så skulle vi såklart vært venner blablabla. Når jeg tenker venner, så tenker jeg VENNER liksom, ikke noe sex, kyss å kos liksom. Han derimot, han mener at vi kan jo møtes regelmessig for å ha sex. Er ikke helt med på den tankegangen ass.

Kort utdrag av et stort problem, hehe!

Noen som har vært i samme situasjon?

Anonymous poster hash: 64f72...34a

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 7dbf3...336

[AnonymBruker]

dersom du har bestemt deg så bør det ikke være pause, men heller ta det onde ved roten.

Du vil nok angre og bli usikker, men dersom du føler det som du gjør nå så er det nok det riktige.

Det er jo uansett trist når noe du en gang trodde på tar slutt.....

Anonymous poster hash: d0850...b89