Jeg begynner å like en annen, jeg må gjøre et valg...

[AnonymBruker]

Hei.
Jeg har vært i et utrolig slitsomt forhold med min samboer i 1 års tid. Jeg gir og gir av meg selv på alle måter, og får ikke det samme tilbake. Alltid forventninger til meg, aldri motsatt. Vet han er litt klar over dette selv også, noe som igrunn bare i hovedsak irriterer meg mer for da vet han at han kunne gjort noe for å gjort det bedre.

Han har også et rusproblem. Eller, han har vært slik i så mange år at han sier han ikke får "effekten" lengre engang. (Ja han er der, men grunnen til at vi har klart å holde ut også er fordi han ikke virker rusa og klart å holde seg "normal", selv om det høres dumt ut er det bare slik jeg kan forklare det.)

Men.... Nå har forholdet skurret så mye, og ting er ikke lett. Typen er også veldig psykisk voldelig og jeg har tidligere skrevet innlegg om han ang det her på forumet...


Ting har aldri vært lett... men nå, så har det gått opp noe for meg: Jeg fortjener noen som setter meg like "høyt" som jeg også setter vedkommende. Jeg fortjener å føle meg verdifull og ikke verdiløs..

En fyr (La oss kalle han Kristian) med barn har tatt kontakt med meg i det siste på FB. Han vet hvordan det står til med meg, og ber meg komme meg ut av forholdet før jeg sitter helt fast. Jeg jobber forresten i barnehage, og han har også en sønn på 3 år som er utrolig søt, og jeg tror han liker extra godt at jeg har den jobben jeg har og at han liker meg for den jeg er, liker å snakke med meg osv. I tillegg er han en fyr som liker å ha det rydding og fint, rake motsetningen av typen jeg er med...

Jeg føler at Kristian matcher meg 9/10 mens typen min matcher 2/10.....
Jeg føler meg nesten slem, jeg vil ikke ha følelsen av å gå bak ryggen på typen...Vet han er utrolig glad i meg, men jeg takler ikke mer.

Hvordan "rydder" jeg veien for dette, hva gjør jeg? Hva ville du gjort?

Anonymous poster hash: 94e74...71a

[Surriball]

Uansett om du velger å gå videre med Kristian eller ikke, kom deg ut av forholdet med han andre. Det høres ikke ut som dere har det noe bra sammen, med rus og psykisk vold og alt.

[AnonymBruker]

Uansett om du velger å gå videre med Kristian eller ikke, kom deg ut av forholdet med han andre. Det høres ikke ut som dere har det noe bra sammen, med rus og psykisk vold og alt.

Takk for svar!

Nei det er ikke et bra forhold. Men slike typer som han jeg er med - De kan være veldig gode på en ting: snike seg til å klare å bli tilgitt ganske fort. Jeg har alltid tilgitt han (men inni meg - nei, aldri klart å ordentlig tilgi han, for alt han har gjort å sagt mot meg har fortsatt dype sår i meg og plager meg). Vi kan ha det veldig bra sammen nå vi først har det bra, og når han tar med meg ut (selv om det ikke er ofte har det hjulpet veldig der og da) - Men nå skal det sies at jeg er en person som er lett å bli kjent med / komme i kontakt med, kommer overens med folk og har alltid fått høre at humoren min er smittsom, hadde de tikke vært for min "personlighet" i forholdet hadde det ikke funket i det hele tatt. Det er ikke for å høre innbilsk ut at jeg sier dette, men det stemmer...

-TS.

Anonymous poster hash: 94e74...71a

[mrrte]

Vet du hva kjære deg: Som du sier, det har HELDIGVIS gått opp for deg at du fortjener noen som setter pris på deg! I et forhold skal begge partner være med på å gi og ta. La oss si at typen din hadde gitt alt fra 10 -20% mens du derimot virkelig sliter deg ut og gir alt av deg selv, det er totalt feil.

Ikke bare det som er feil her, men også det faktum at han har et rusproblem.
Jeg skal ikke dømme deg, men du må forstå at du blir ikke lykkelig i lengden i det forholdet du sitter i. Jeg vet du er glad i han (for ellers hadde du vel ikke vært med han om jeg retter riktig), men noen ganger er det dessverre slik at man får det bedre uten det mennesket man tror man ikke klarer seg uten. Og i din sak her, la oss bare si det slik at du kan få et så mye bedre liv om du velger å gi slipp på typen din.

Vet det ikke er lett, men du kan ikke klamre deg til de mindre betydningsfulle tingene som at han iblandt kan gjøre deg glad - det kan ikke være årsaken til at du blir sittende igjen.

Du vet hva du må gjøre, tror du kjenner deg veldig godt på magefølelsen