Det evige godtemaset - fra besteforeldrene

[Schadenfreude]

Inspirert av en annen diskusjon: Hvordan håndterer dere besteforeldre som insisterer på å dytte så mye raffinert sukker og annen unyttig drit i ungene som det er fysisk mulig?

Jeg har en liten en på 20 måneder, som så mange andre små på den alderen selvsagt synes at godterier er det beste som finnes. Uten at han har fått så mye av det har han merket seg enkelte ord (bolle, kjeks, is) og kan fint få helt hakk i plata om noen kommer i fare for å si "ta deg en bolle!".

Dette har enkelte familiemedlemmer fått for seg at er fordi vi ikke har gitt ungen ubegrensede mengder med snop. Igjen, han er 20 måneder. Men han har visstnok fått helt dilla på søtsaker fordi vi nekter stakkars ungen godsakene.

Poden er strålende fornøyd med en neve havrefras eller oppskåren frukt, han. Hvorfor skal vi måke innpå med godterier når han strengt talt ikke har noe begrep om hva det er. Bortsett fra "bolle" da . EN eneste gang var nok, herregud for en gateway-drug!

Vi har virkelig ikke vært ekstremt strenge. Han fikk ikke søtsaker før juletider, da var han nesten halvannet. Etter det har han fått en liten kakebit, noen skjeer iskrem eller lignende hvis vi har vært i situasjoner der alle andre spiser det.

Men så er det det konstante gnålet om hvor FÆLE vi er som nekter ungen å spise, han har jo LYST på. Og med en gang vi snur ryggen til så dyttes det til ham flere godterier. Jeg kan si "han har spist to krumkaker allerede, det er NOK nå" og så får ungen likevel enda en i hånda.

Hele tiden denne konstante gnålingen om hvor strenge og slemme vi er. Eller, JEG er. Siden mannen gjerne holder seg litt på avstand. Jeg blir sprø!

Er det flere som har litt vansker med å banke vett inn i skolten på familie og venner?

Er det virkelig så "bekymringsverdig" at ungen maser om godterier når de står fremme - at det tyder på at ungen er underernært på søtsaker og kommer til å ete seg til en enorm ball så fort den får lommepenger og kan kjøpe godteriene selv?

Er det virkelig SÅ vanskelig å skjønne at tre seigmenn for en liten tass tilsvarer minst en hel pose for en voksen?

Og til slutt, hvordan i alle dager kan jeg ta dette opp med vedkommende på en måte som de faktisk skjønner. Jeg har virkelig prøvd fornuft. Det funker ikke.

[Gjest Runforit]

Når er dette snakk om? Når barnet er på besøk hos dem ved evt overnatting? En ting er når de besøker dere, men om barnet er hos dem en gang i blandt så ser jeg ikke problemet. Mine besteforeldre var sånn iallefall. Dh helgene jeg var hos dem så fikk jeg alltid godteri på lørdagskvelden og gjerne vaffler og boller utenom.

Det var kanskje en gang i mnd eller sjeldnere. Sånn er det med besteforeldre. De vil skjemme bort barnebarnet og jeg ser ikke problemet med det når det skjer en sjelden gang. Jeg led iallefall ikke under det

[Marie90]

Jeg ville filleristet dem.

Hverken jeg eller sosteren min fikk et spor av godteri på den alderen. Som storre barn - ja, men ikke som toåring. Som du selv erfarer er det som å gi barna dop - de blir helt hekta.

Barn maser om maten de vet de kan få og som de kjenner igjen. Jeg ble ammet til jeg var 1.5 og etter det fikk jeg moste gronnsaker eller grot laget av havre og vann. Det var alt jeg kjente til. Sosteren min smakte ikke brus for som tenaaring, og da syntes hun det var altfor sott.

Man "må" ikke gi barna noe som helst. Det er ikke synd på barn som ikke får godteri - de er heldige. Laeres de opp til at brokkoli er "nam", så synes de det.

Jeg ville satt hardt mot hardt overfor disse udugelige slektningene dine. De får laere seg opp til å finne på ting med barna som er koselig og stemningsfullt og ikke involverer godteri.

Jeg hadde slike besteforeldre selv. De "kjopte" oss med godteri og plantet oss foran TVen. Det gikk nesten sport i at vi skulle få alt vi ikke fikk hjemme. Mange besteforeldre er slik dessverre.

Endret 24. februar 2014 av Marie90

[Schadenfreude]

Det er hver gang de ser barnet og det serveres noe.

Det er egentlig ikke det at ungen får i seg snop som er problemet, men at de ikke evner å se at det fint kan begrenses til en halv bolle eller to seigmenn. Det er fremdeles bare en ettåring det er snakk om.

Hadde de ikke gnålt så himla mye over at vi "nekter ungen" å spise ubegrensede mengder snop, hadde jeg ikke sagt noe. Men jeg foretrekker at den lille ikke spiser seg mett på godterier, for det går faktisk ut over andre måltider. Hvorfor spise god middag når han har fått masse søte kjeks av besteforeldrene?

[AnonymBruker]

Det er hver gang de ser barnet og det serveres noe.

Det er egentlig ikke det at ungen får i seg snop som er problemet, men at de ikke evner å se at det fint kan begrenses til en halv bolle eller to seigmenn. Det er fremdeles bare en ettåring det er snakk om.

Hadde de ikke gnålt så himla mye over at vi "nekter ungen" å spise ubegrensede mengder snop, hadde jeg ikke sagt noe. Men jeg foretrekker at den lille ikke spiser seg mett på godterier, for det går faktisk ut over andre måltider. Hvorfor spise god middag når han har fått masse søte kjeks av besteforeldrene?

1. Ta det opp i en samtale i en rolig setting. Vis at du forstår deres side, men at det er dere som foreldre som bestemmer dette, og at det må repekteres. Fortell om (de mange!) gode grunnene til å ikke overøse ungen med godteri. Vær vennlig, men bestemt. Avbryt situasjonen raskt når det kommer opp.

2. Fortell mannen din at dere er et par, at det er vanskelig for deg når han trekker seg tilbake, og at selv om han synes det er ubehagelig, må han i det minste kunne brumme et: "Jeg er helt enig", når samtalen kommer opp.

Jeg ønsker deg lykke til, synes det er flott at foreldre er bevisste på godt kosthold for unger, spesielt når du ikke virker hysterisk på det. En ting er når man ser besteforeldre o.l et par ganger i året, en helt annen ting når man ser dem ofte. Og til syvende og sist er det faktisk dere som bestemmer dette.

Anonymous poster hash: 39429...fa2

[Gjest]

Hadde jeg vært i din situasjon, TS, at jeg som mor ble tilsidesatt, ignorert og rakket ned på fordi jeg ville det beste for barnet mitt, da hadde det blitt en hel del lengre mellom "hver gang vi møtes".

Og om det blir etterlyst besøk, så hadde jeg ikke skammet meg for å fortelle i klartekst hvorfor jeg holdt meg unna med ungen!

Send de litt info om fedme blandt barn! Grunnlaget legges i ung alder.

[Moija]

Jeg er av den oppfatning at besteforeldre er til for å "skjemme bort" sine barnebarn. Da tenker jeg ikke bare på godteri osv, men kanskje enda mer at de gir av sin tid, med kos, lek, gode opplevelser.

Mine barns besteforeldre får lov til å gi ungene litt ekstra godteri når vi sees, men vi som foreldre bestemmer når, og mengden! Ikke tale om at jeg hadde godtatt at morfar ødela middagsmåltidet til poden fordi han ble foret med seigmenn og kjeks før middag! Her spør de alltid oss foreldre før de gir barna noe, og oftest får de lov- fordi det er snakk om små mender om gangen, og ikke så ofte. Er ungene hos besteforeldre alene, så bruker de huet sjøl og gjør omtrent som oss, vi er heldigvis to ganske like familier mht barneoppdragelse...

Å overkjøre foreldre på den måten syns jeg er respektløst. Og jeg syns ikke du virker for streng mht godteri:)

[AnonymBruker]

Akkurat samme situasjon her, litt håpløst. Virker faktisk som om det "går sport" i å gi ungen mest mulig godteri. Vi opplevde at det roet seg litt da vi selv ga han ei julekake el., først da trodde de på at han fikk smake annet enn vanlig sunn mat. Virker som om de føler et slags ansvar for at sukkerinntaket skal være på et visst nivå.

Min mor sendte i halvannetåringen vår et stort bløtkakestykke, og da han spydde tok hun det opp med meg og kjeftet på meg fordi jeg hadde skapt et barn med "skjør" fordøyelse. Såpass måtte da alle tåle!

Anonymous poster hash: 18910...1df

[AnonymBruker]

Er det dine foreldre det er snakk om? (Sikkert ikke kjenner jeg kgére rett , sikkert svigers).

For om det er dine foreldre regner jeg med at de gjorde det samme med deg da du var liten? Og isåfall: Har du tatt skade av det? Om det er svigers: Har mannen din tatt skade av godteriet/kjeksen/bolla?

Anonymous poster hash: d1586...988

[Gjest Maman]

Vi har det samme problemet... Hun får ubegrenset med kake og kjeks, og får pastillesker og det som er. Noen ganger rett før middag også. De sees flere ganger i uka, så det har blitt et problem. Forrige uke begynte datteren min, snart tre, å gå på sukkerjakt i skapet vårt fordi hun trengte det etter middag. Blodsukkeret kjører berg og dal-bane..Da har det gått for langt. Ved neste anledning skal jeg si i fra skikkelig, har bare prøvd å si i fra i en vennlig tone hittil og da smiler hun unnskyldende men gir godiset likevel.

Her gjelder det svigers ja, men det er ikke fordi de er "svigers". Det er fordi jeg TØR å si skikkelig i fra til min egen mor, så hun har lært seg for lenge siden at datteren min ikke skal ha snop med mindre det er bursdag e.l. Så hun har bedret seg. Svigermor har derimot blitt verre, hun har begynt å ha godteri i veska hver gang hun er på besøk. På en familiefeiring for en stund siden fikk datteren min tre pastillesker av henne i løpet av kvelden, det er mye for en liten kropp og spesielt når det kommer på toppen av dessert og kaker. Var ikke mye matlyst å spore da for å si det sånn..

[AnonymBruker]

Er det dine foreldre det er snakk om? (Sikkert ikke kjenner jeg kgére rett , sikkert svigers).

For om det er dine foreldre regner jeg med at de gjorde det samme med deg da du var liten? Og isåfall: Har du tatt skade av det? Om det er svigers: Har mannen din tatt skade av godteriet/kjeksen/bolla?

Anonymous poster hash: d1586...988

Med så mange livsstilssykdommer og fedme/overvekt som vi har, så er det vel ingen tvil om at veldig mange har tatt skade av det, er det vel? Neida, ikke en enslig bolle eller seigmann nå og da, men dette at man alltid må ha noe godt å spise for å kose seg - snop, brus, kaker osv hele tiden. Og kanskje ikke du eller TS har tatt skade av det, men det er mer enn mange nok.

Og som TS sier, det er snakk om en ettåring, hva for noe godt gjør det å proppe ham full av sukker "bare fordi"? Hvorfor er det så innmari vanskelig å la være, når foreldrene sier nei?

Og hvilken rolle spiller det om det er foreldre eller svigerforeldre vel? De respekterer ikke hva foreldrene til dette barnet sier, og det er feil samme hva. Kan aldri tenke meg at de selv ble veldig fornøyde om noen blandet seg inn i deres oppdragelse når de var småbarnsforeldre.

Anonymous poster hash: e4397...64c

[Schadenfreude]

Er det dine foreldre det er snakk om? (Sikkert ikke kjenner jeg kgére rett , sikkert svigers).

For om det er dine foreldre regner jeg med at de gjorde det samme med deg da du var liten? Og isåfall: Har du tatt skade av det? Om det er svigers: Har mannen din tatt skade av godteriet/kjeksen/bolla?

Anonymous poster hash: d1586...988

Både mannen og jeg er overvektige. Dvs, ikke mannen lenger, fordi vi har jobbet hardt for å legge om vaner. Jeg har fremdeles 15kg til jeg vil ned, men er jo underveis.

Begge familiene er overvektige og har en hang til å bruke snop, kaker og snacks ved enhver anledning. Det er som om de ikke klarer å ha det hyggelig uten.

Ja, jeg vil si at jeg har tatt skade av en slik oppvekst, både jeg og mannen. Vi har brukt ti år på å rette opp i de skadene, og jeg har måttet lære om sunn og god mat helt på egenhånd.

I dag får poden mat laget fra bunn av hver dag, og vi prøver å unngå at han får samme problem med å assosiere "kos" med snop som vi har måttet avvenne oss. Og som familiene fremdeles har.

Igjen, vi snakker om en ettåring. Jeg ser virkelig ikke vitsen, han verken tåler eller bør ha så store mengder som de insisterer på.

[Gjest Maman]

Er det dine foreldre det er snakk om? (Sikkert ikke kjenner jeg kgére rett , sikkert svigers).For om det er dine foreldre regner jeg med at de gjorde det samme med deg da du var liten? Og isåfall: Har du tatt skade av det? Om det er svigers: Har mannen din tatt skade av godteriet/kjeksen/bolla? Anonymous poster hash: d1586...988

De gjør nødvendigvis ikke som da vi var små heller. I vårt tilfelle var mannens foreldre veldig strenge med søtsaker da barna vokste opp, men nå som de har barnebarn er det visst noe annet.

[Schadenfreude]

De gjør nødvendigvis ikke som da vi var små heller. I vårt tilfelle var mannens foreldre veldig strenge med søtsaker da barna vokste opp, men nå som de har barnebarn er det visst noe annet.

Mange ser ut til å skyve det besteforeldre skal skjemme bort barna-stempelet foran seg, særlig med tanke på nettopp snopet.

Jeg skjønner at det er koselig å gi ungene noe de blir glad for. Jeg ser jo selv hvordan poden lyser opp av en godtebit. Men det gjør han også når han får et eple! (Et helt ett, selv om han knapt klarer å gnage av biter, er kjempestas!)

Det må jo være bedre å skjemme de bort på oppmerksomhet. I hvert fall når de er så små som min. Sett deg ned på gulvet og bygg duplo med ham og han vil rådigge deg. Det er ikke så komplisert og han må ikke kjøpes med godterier.

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre var litt i denne kategorien. At besteforeldre skal skjemme bort barna. Men min mor påpekte litt mildt (i en svært hyggelig samtale) at hun synes tidsbruk er mer bortskjemming enn leker og godterier. Mine foreldre jobber fulltid ennå, men de har to barnebarn og mye fritid. De har flere ganger tatt avspasering og ferie og tatt med barna på lange fjellturer med appelsin og kvikklunsj i sekken, og drikker vann fra fjellbekker (noe som er DØDSSPENNENDE i forhold til å drikke brus), eller ut i skogen for å plukke blåbær og ting som jeg og far til barna har en tendens til å gå glipp av i tider, pga litt mer karrierejag, turn-timer, fotballturneringer og foreldremøter.

Såklart gjør vi også ting med barna våre, men for ungene våre har nå både mormor og morfar, og farmor og farfar blitt besteforeldre som drar dem ut av sofaen og viser dem verden. Farfar lærer dem å spikke pølsespidd, farmor har gitt hver an ungene en egen hageflekk i kjøkkenhagen sin og morfar tar dem med ut i båt for å fiske. De elsker dette. Hade de kun fått godis og blitt parkert foran TV'en så vet jeg ikke om de hadde blitt like oppglødd ved tanken på å besøke besteforeldrene.

Besteforeldre - skjem bort ungene med lek, kjærlighet og oppmerksomhet, ikke med sjokolade!

Anonymous poster hash: 8f4e5...d4e

[Blåball]

Jeg må rett og slett følge med på ungen konstant når vi er hos besteforeldra.. Har sagt klart og tydelig at det er lenge(!) til hu skal ha noe søtsaker. Hu er 6 mnd nå og har allerede fått sjokoladekrem.. Da var ikke mor blid. Hvis de ikke følger våre regler så får de ikke se jenta vår til slutt. Kan ikke ha det sånn at jeg må fotfølge de voksene når vi er der, bare fordi hu "mååå jo bare få hu og". Det blir for dumt.

[Litjpusi]

Mine svigerforeldre var litt i denne kategorien. At besteforeldre skal skjemme bort barna. Men min mor påpekte litt mildt (i en svært hyggelig samtale) at hun synes tidsbruk er mer bortskjemming enn leker og godterier. Mine foreldre jobber fulltid ennå, men de har to barnebarn og mye fritid. De har flere ganger tatt avspasering og ferie og tatt med barna på lange fjellturer med appelsin og kvikklunsj i sekken, og drikker vann fra fjellbekker (noe som er DØDSSPENNENDE i forhold til å drikke brus), eller ut i skogen for å plukke blåbær og ting som jeg og far til barna har en tendens til å gå glipp av i tider, pga litt mer karrierejag, turn-timer, fotballturneringer og foreldremøter.

Såklart gjør vi også ting med barna våre, men for ungene våre har nå både mormor og morfar, og farmor og farfar blitt besteforeldre som drar dem ut av sofaen og viser dem verden. Farfar lærer dem å spikke pølsespidd, farmor har gitt hver an ungene en egen hageflekk i kjøkkenhagen sin og morfar tar dem med ut i båt for å fiske. De elsker dette. Hade de kun fått godis og blitt parkert foran TV'en så vet jeg ikke om de hadde blitt like oppglødd ved tanken på å besøke besteforeldrene.

Besteforeldre - skjem bort ungene med lek, kjærlighet og oppmerksomhet, ikke med sjokolade!

Anonymous poster hash: 8f4e5...d4e

*Applaus* fra meg

Dette innlegget skal jeg huske den dagen jeg får barn og må ta kampen med besteforeldre om godteri! Flott skrevet!

[Schadenfreude]

*Applaus* fra meg

Dette innlegget skal jeg huske den dagen jeg får barn og må ta kampen med besteforeldre om godteri! Flott skrevet!

Ja, høres ut som besteforeldre som koser seg med barnebarna. Ingenting er bedre

[Sirah]

Jeg skjønner deg kjempegodt TS. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor barn på død og liv skal stappes i søtsaker fra de er små. Tiden kommer tidsnok når man "ikke har noe valg" lenger (barnebursdager osv), så å holde litt tilbake og ikke lære barna at sjokolade er nam før de har fyldt året tror jeg bare er bra.

Mine foreldre var kjempestrenge med søtsaker når jeg var liten. På lørdagene fikk vi gjerne potetgull (en kaffekopp fyldt opp hver^^), og det var superstas! Nå som jeg er voksen har jeg fremdeles ikke noe problem med å la være å stakke trynet fuldt av sukker hele tiden. Tror det er viktig å få inn gode vaner tidlig.