SiMa Skrevet 14. juni 2014 #41 Skrevet 14. juni 2014 (endret) Nå har jeg ikke noen umiddelbare planer om å gifte meg, men om det skulle skje, måtte nok moren min vært forloveren min... Har ingen venninner og har heller ikke et veldig nært forhold til søsteren min (eller andre i familien min for den saks skyld), så da står jeg altså igjen med moren min - hun er den nærmeste jeg har sett bort fra samboeren min og barnet vårt. Anonymous poster hash: 2b59c...eda Hvis du venter noen år, til barnet er 18, kan du ha en egenprodusert forlover. Endret 14. juni 2014 av SiMa
SiMa Skrevet 14. juni 2014 #42 Skrevet 14. juni 2014 Min tidligere barndomsvenninne og jeg skulle være hverandres forlovere dersom den dagen kom, men nå har vi ikke hatt kontakt på flere år etter en kjedelig disputt. Min søster har meldt seg ut av familien, så hun er heller ikke en naturlig kandidat. Jeg har alltid hatt flere guttekompiser enn venninner, og lurer på om jeg kan spørre en av dem til å være forlover? Kan man ha et utdrikningslag som består av både hunkjønn og hannkjønn? Eller bare hannkjønn til brudens utdrikningslag? Litt sært sikkert, men nå har jeg aldri vært særlig A4 og det er tvilsomt jeg noensinne kommer til å bli det... Det er fritt frem. Det eneste som kreves av forloveren er at han/hun er myndig og skriver under forlovererklæringen. Det er nok litt uvanlig at utdrikningslag består av begge kjønn, men det er ingenting i veien for det. Det er opp til deg/dere. Hensikten er at bruden og de andre gjestene skal ha det gøy, ikke leve opp til forestillinger om hvordan ting "skal være".
SiMa Skrevet 14. juni 2014 #43 Skrevet 14. juni 2014 Jeg skal ha min yngste søster som forlover. Hun har vært der for meg gjennom tykt og tynt, og vi har alltid stilt opp for hverandre. Jeg ser det som det mest naturlige av verden at jeg velger henne som forlover, og hun ble glad da jeg spurte. Utdrikningslag har jeg sagt jeg ikke vil ha, (men lurer på om det ikke hadde vært hyggelig med en liten sammenkomst av noe slag allikevel). Her inne på kg har jeg også lært at det bare er kvinnelige gjester i bryllupet som skal inviteres i utdrikningslaget, så med et lite bryllup ville det blitt få gjester. For meg virker det også mest naturlig å begrense det til min generasjon, ikke invitere min mor og gamle tanter. Og hvis jeg i tillegg trekker fra de som bor et stykke unna (måtte overnattet) blir vi vel maks fire.
Gjest Tekola Skrevet 16. juni 2014 #44 Skrevet 16. juni 2014 Min tidligere barndomsvenninne og jeg skulle være hverandres forlovere dersom den dagen kom, men nå har vi ikke hatt kontakt på flere år etter en kjedelig disputt. Min søster har meldt seg ut av familien, så hun er heller ikke en naturlig kandidat. Jeg har alltid hatt flere guttekompiser enn venninner, og lurer på om jeg kan spørre en av dem til å være forlover? Kan man ha et utdrikningslag som består av både hunkjønn og hannkjønn? Eller bare hannkjønn til brudens utdrikningslag? Litt sært sikkert, men nå har jeg aldri vært særlig A4 og det er tvilsomt jeg noensinne kommer til å bli det... Ei venninne av meg hadde mannlig forlover, det var ikke rart på utdrikningslaget i det hele tatt
Athena27 Skrevet 20. juni 2014 #45 Skrevet 20. juni 2014 (endret) Jeg har også dette problemet. Kjæresten og jeg er ikke forlovet pr. dags dato, men vi har snakket mye om å gifte oss lenge nå, det er det vi begge vil. Jeg har også mistet kontakten med mine barndomsvenninner. Men, om jeg hadde hatt kontakt med disse enda, så tror jeg ikke det ville føles riktig å be noen av de. Vi alle har forandret oss for mye, jeg tror jeg ville følt det ble for unaturlig. Jeg har en venninne som er en mulighet. Vi har kun kjent hverandre 1 år, så jeg vet ikke om det er "normalt" å spørre personer man har kjent så kort tid? Jeg har ingen nære relasjoner i familie som det ville være naturlig å spørre heller, så dette ser jeg ikke på som et alternativ. Jeg har aller mest lyst å reise bort med kjæresten og gifte oss bare vi to. Da kunne vi bare ordnet med to vitner der vi dro. Men, familien hans familie har sterke tradisjoner knyttet til bryllup, så dette blir vel bare med drømmen tenker jeg. Jeg vet at min mor også hadde blitt såret om vi gjorde dette. En annen som jeg anser som en veldig nær venn, er gutt. Han har jeg kjent mye lenger, og føles som et mye mer naturlig valg. Men, jeg vet ikke hvor vanlig det er å ha en mann som forlover når man er kvinne. Kunne kanskje kommet noen reaksjoner på det... Endret 20. juni 2014 av Athena27
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå