Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei,

Jeg og samboer har i det siste snakket mer og mer om barn, og vi har kommet frem til at vi er klare. Jeg er 23 og han er 25, vi har vært sammen i 2,5 år. Han ønsker å starte prøvingen nå, men jeg sier at jeg ikke vil prøve på baby uten å være gift.

Jeg har alltid sagt at jeg vil gifte meg først, så få barn, han har sagt seg enig i dette tidligere. Vi ønsker å bli førstegangsforeldre før vi fyller 30 og han begynner nok å kjenne litt på at han blir eldre.

Han sier at han vil prioritere huskjøp før bryllup, og det er jeg enig i, men ila et par måneder har vi kjøpt hus, og det tar jo et år eller mer å planlegge bryllup. Til slutt sa han at han føler det er så "voksent" å gifte seg. Han skjønner at det ikke er logisk å tenke at man er for ung til å gifte seg men gammel nok til å sette barn til verden. Allikevel føler han det sånn.. Han sier han vil være sammen med meg resten av livet, hvis ikke hadde han ikke villet ha barn med meg heller. Og han sier han vil gifte seg med meg i fremtiden. Men "fremtiden" er litt vagt synes jeg.. hehe

Problemet er at de siste månedene har jeg gått rundt med en helt ekstrem verpesyke. Jeg vil prøve jeg også, men jeg vil ikke gå på akkord med meg selv med tanke på å gifte meg.

Jeg er ikke religiøs, mine foreldre fikk meg før de giftet seg, jeg aner egentlig ikke hvorfor dette er så viktig for meg, men det er det altså.

Og nå er jeg på nippet til å kaste pillene og si at vi kan prøve.. Men hver gang jeg holder på å si det til han så får jeg en klump i magen med tanke på denne ringen på fingeren som ikke er der. Jeg vil ikke vente i to-tre år på at han skal fri, også kanskje bruke flere år på å prøve. Og ikke vil jeg presse han til å fri til meg.

Uff, føler meg så gammeldags og dum. Vet ikke hva jeg vil at dere skal svare heller, men jeg er bare veldig fortvila. Føler at jeg står ved et veiskille og jeg aner ikke hvilken retning jeg skal ta.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ekteskapet er en fin kontrakt, men den garanterer jo ingenting annet enn en rettferdig fordeling av verdier ved brudd.

Uansett må dere jo ha samboerkontrakt.



Anonymous poster hash: 4e583...038
Skrevet

Hvis han ikke er voksen nok til å gifte seg, er han ikke voksen nok til å få barn heller. Barn er en mye større forpliktelse. Stå på ditt.



Anonymous poster hash: 007e7...5d1
  • Liker 6
Skrevet

Ekteskapet er en fin kontrakt, men den garanterer jo ingenting annet enn en rettferdig fordeling av verdier ved brudd.

Uansett må dere jo ha samboerkontrakt.

Anonymous poster hash: 4e583...038

Samboerkontrakt er et must ja. Det er egentlig ikke det juridiske jeg tenker på, for der kan man sikre seg på alle bauger og kanter ellers.

Jeg føler mer at det er noe jeg har sett for meg som jeg ikke klarer å bevisst gå bort fra. Jeg hadde ikke tatt abort hvis jeg hadde blitt uplanlagt gravid, men det føles feil å planlegge et barn når man ikke har giftet seg.

Hvis han ikke er voksen nok til å gifte seg, er han ikke voksen nok til å få barn heller. Barn er en mye større forpliktelse. Stå på ditt.

Anonymous poster hash: 007e7...5d1

Enig. Godt med noen som kan støtte oppunder det også, selvom jeg aller helst vil høre "kjør på, bli gravid" akkurat nå. Hehe..

Gjest Daenerys
Skrevet

Kan dere ikke bare bli enige om at neste sommer skal dere gifte dere? Du er ikke nødt til å vente på at han skal fri :) Si at du gjerne vil ha barn, men du vil være gift først, og neste sommer passer det fint (rekker å spare opp osv), og at du kaster pillene på bryllupsnatten?

Jeg skjønner hva du mener med å være gift før man prøver, selv om man ikke er veldig religiøs. Jeg ønsker at han skal forplikte seg til meg før han forplikter seg til et felles barn, og er glad det blir slik nå. Vi gifter oss i oktober, og har enda ingen planer om når vi skal ha barn, annen et en om et par år.

Skrevet

Gift dere først:) Er mye morsommere å planlegge og gjennomføre bryllup før man får barn!



Anonymous poster hash: 0f369...6fd
Gjest Runforit
Skrevet

Stå på ditt. Vil han ha barn med deg så kan han gifte seg med deg. Barn er forpliktelse resten av livet så at ekteskap føles mer forpliktende ut i hans ører sier meg han ikke klar for baby heller.

Dere må jo ikke gifte dere dyrt. Dere kan ha et lite bryllup med nærmeste familie og heller ha en større fest med fornyelse av løftene om noen år. Da kan barnet være med også :)

  • Liker 2
Skrevet

Noen ganger tenker man irrasjonelt ja... i alla fall jeg- da jeg bestemte meg for å droppe prevensjonen var jeg helt klar for å få barn, men ikke for å gifte meg! Nå, etter seks år og to barn- er jeg fortsatt ikke i tvil om at jeg har kapret mannen i mitt liv, men å gifte seg??? Småskummelt... :rodme:

Har ikke fridd enda da ;)

Lykke til, jeg er som du ser ikke den rette til å gi råd, håper dere finner det rette for dere :)

Skrevet

Vi ble gravide først og så giftet vi oss nå nylig et par mnd før termin. For oss er det viktigere å få barn enn å gifte seg, men så kom vi på at det hadde vært tryggest å gifte seg i og med at vi er fra ulike land. Bryllupsdagen var helt perfekt selv med magen :)

Skrevet

Foresten så er vi litt eldre enn dere. Så trordere rekker å gifte dere før barn hvis dere ønsker det ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...