Blir de beste fyrene tatt tidlig i tjueåra?

[AnonymBruker]

Bare en observasjon jeg har gjort meg. Min kjæreste var ganske populær på vgs, men likevel ikke så populær at populariteten gikk til hodet på ham. Han slet lenge med å se at jenter likte ham. Da han var 21 ble han typisk good guy, vi møttes, og resten er historie. Han har behandet meg utrolig bra hele forholdet. Han er i disse dager ferdig med et studium som er veldig populært på sjekkemarkedet, selv nevner han ikke det en gang. Han vil få meget god lønn, ser bra ut, og er i det hele tatt en sympatisk, intelligent og oppegående fyr. Han har noen litt mer nerdete venner som er på samme måte, de har begynt å få jenter etter seg nå, men de er nå veldig kritiske til å inngå et forhold.

Funderer derfor på om de beste, eller iallfall mange av dem, er opptatt i ung alder?

For min del er det uaktuelt med en som er mange år eldre, vi er jevngamle.

Anonymous poster hash: d5ce3...820

[AnonymBruker]

Jeg tror det har mye å gjøre med om man ønsker kjæreste, om man er klar for det. Er mange som har dårlig selvtillit og sliter med et og annet, som ikke tør eller klarer eller orker å ha kjæreste.

Dette er uavhengig av om de er stygge eller ikke.

Så har vi de som lett får seg kjæreste, og har selvtillit til det, og ønsker det selv om de kanskje ikke er klar for det, eller de som føler de må selv om de har nok med seg selv.

Dette også er uavhengig om de er stygge eller ikke.

Derfor blir det vanskelig å si at alle kjekke gutter blir tatt, og alle mindre kjekke gutter er single ...

Anonymous poster hash: 182e1...c37

[Lea2]

Mange av dem ser også ut til å bli ledige igjen når de er rundt 35 eller 40, etter at ungene har blitt større.

[AnonymBruker]

Mange av dem ser også ut til å bli ledige igjen når de er rundt 35 eller 40, etter at ungene har blitt større.

Da kan vi som har gått single i 20 og 30-årene endelig får oss en kjæreste, med andres unger på slep ...

Anonymous poster hash: 182e1...c37

[AnonymBruker]

Da kan vi som har gått single i 20 og 30-årene endelig får oss en kjæreste, med andres unger på slep ...

Anonymous poster hash: 182e1...c37

Derfor er de objektivt sett best i tjueårene, de færreste ønsker seg vel stebarn, optimalt sett.

De som ikke er klar for et forhold i løpet av tjueårene har ofte issues som gjør at jeg ville vært skeptisk. Synes det er greit at de har flyttet ut, hatt noen forhold og bodd sammen med en kvinne før.

Anonymous poster hash: d5ce3...820

[AnonymBruker]

Derfor er de objektivt sett best i tjueårene, de færreste ønsker seg vel stebarn, optimalt sett.

De som ikke er klar for et forhold i løpet av tjueårene har ofte issues som gjør at jeg ville vært skeptisk. Synes det er greit at de har flyttet ut, hatt noen forhold og bodd sammen med en kvinne før.

Anonymous poster hash: d5ce3...820

Så lenge de studerer/har studert og jobber, eller bare har jobbet hele tiden, så må man jo ikke ha kjæreste. Det er mange ikke tar så lett på dette med kjæreste, fordi det er en stor greie. Noen trenger å bli trygge på seg selv, og bruker gjerne 20-årene på å finne seg selv først.

Det er mange som passerer 30-årene uten barn og forhold, men har jobb.

De har vokst veldig og blitt selvstendige og mer sikre på seg selv.

Livet er ikke A4.

Anonymous poster hash: 182e1...c37

[AnonymBruker]

Næ.

Kjæresten min møtte jeg jo ikke før han var i 30-åra. Jeg er noen år yngre, men ikke så mange. Vil ikke ha for stor aldersforskjell, men liker han er litt eldre. De fleste gutter tidlig i 20-åra er fortsatt temmelig umodne, vet ikke helt hva de vil med livet, har panikk for å binde seg til en jente og kommer til å forandre seg masse. Men slutten av 20/starten av 30 så kanskje ja.

Er vel unødvendig å si at jeg mener kjæresten min er en av "de beste fyrene". Faktisk den aller beste!

BTW, hva slags studie er det som er populært på sjekkemarkedet for tiden da? Visste ikke at det var en greie. Kom det med rosabloggenerasjonen?

Anonymous poster hash: 3b9e3...f55

[AnonymBruker]

Min observasjon er at det er de konformitetssøkende gutta som tilsynelatende er trygge, men egentlig har dårlig moral som blir langtidsopptatte tidlig i tjueåra. Når de blir 30-35 oppdager de at det konforme livet er dritkjedelig og får seg en elskerinne som har levd et mye kulere liv enn den kjedelige kona, og så blir det skilsmisse og hurramegrundt før kone nr to. Nei, gi meg heller en mann som levde skikkelig i tjueåra og som når han bikker tredve er genuint trygg på seg selv og hvem han er.

Anonymous poster hash: d6100...18c

[Chloe-]

Min observasjon er at det er de konformitetssøkende gutta som tilsynelatende er trygge, men egentlig har dårlig moral som blir langtidsopptatte tidlig i tjueåra. Når de blir 30-35 oppdager de at det konforme livet er dritkjedelig og får seg en elskerinne som har levd et mye kulere liv enn den kjedelige kona, og så blir det skilsmisse og hurramegrundt før kone nr to. Nei, gi meg heller en mann som levde skikkelig i tjueåra og som når han bikker tredve er genuint trygg på seg selv og hvem han er.

Anonymous poster hash: d6100...18c

Dette.

[AnonymBruker]

Ja. Og så er de ledige igjen i slutten av 30-årene.

Anonymous poster hash: f9dc4...3cd

[AnonymBruker]

nei. ettersom det er mange som ikke ønsker å binde seg så tidlig. men det betyr ikke at de ikke er gode gutter av den grunn.

Anonymous poster hash: 25808...82d

[AnonymBruker]

Å si at de blir tatt "tidlig i 20 åra" blir litt feil. De blir tatt så snart de er klare til å binde seg, så snart de kan kalles stabile. Og man kan gjerne si at "de gode med lav utdannelse" blir tatt tidlig i 20 årene, tenk feks en good-guy elektriker, ferdig med fagbrev når han er 20-21 og i stabil jobb allerede ved en alder av 22-23. Han er i en livssituasjon der han er klar til å binde seg. Mens hvis de flytter litt rundt på seg, feks tar et år på folkehøyskole og et arbeidsår før de går i gang med høyere utdannelse, så kan de fort bli 30 før noen får taket på dem.

Tror mange av "de beste" har en tendens til å unngå seriøse forhold med mindre de tror de kan vare. Feks avstandsforhold mellom en som studerer i Trondheim og ei i Oslo? Nei takk.

Anonymous poster hash: 2487b...e4d

[AnonymBruker]

Jeg tenker de beste mannfolka ofte havner i langvarige, bra forhold fra de er fra rundt 27 til et par og tretti.. Da er de klare til å virkelig slå seg ned. Damene er gjerne samme alder, eller litt yngre.

Mange av de jeg kjenner til som havner i lange forhold fra de så vidt har passert 20, får det til å funke greit mens den tidlige forelskelsen er der (et par år) og så kommer det kanskje en unge, og man holder sammen en stund til.. Og så skjærer det seg før man er 30.

Anonymous poster hash: a22e9...d76

[AnonymBruker]

Tror mange av "de beste" har en tendens til å unngå seriøse forhold med mindre de tror de kan vare.

Anonymous poster hash: 2487b...e4d

Hæ? Et seriøst forhold har man ikke med mindre man tror det kan vare. Langvarig kanskje, men ikke seriøst.

Anonymous poster hash: a22e9...d76

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg kjenner en veldig bra kar, han har alltid vært sånn at han ønsker forhold, han er sosial med et stort nettverk, over gjennomsnittet pen og selvstendig næringsdrivende. Han ble etter hva han har sagt først opptatt i 24 årsalderen og har 2 langvarige forhold bak seg. Han fant seg ny dame for noen år siden, i 35 årsalderen og han har ikke barn.

[AnonymBruker]

Samboeren min møtte jeg da han var på slutten av 30-årene. Han har valgt å reise jorda rundt, fokusere på en karriere, før han slår seg til ro. Han har aldri vært i noe langvarig forhold før meg, men har heller ingen issues. Han har også en jobb som er attraktiv på sjekkemarkedet.

Eksen min er som noen her beskriver at de vil etablere seg tidlig i 20-årene, og går lei på slutten av 20-årene. Heldigvis fikk jeg ikke barn med han.

Anonymous poster hash: f3c80...cf0