Jugde på seg drept datter.

[AnonymBruker]

Da jeg ble kjent med denne mannen, så var han for meg en kjedelig tass som som jeg bare avviste, til tross for alle forsøk.. Mye frem og tilbake, og plutselig sa han at han har noe å fortelle meg. Han fortalte i detaljer om drapet på den fire år gamle datra si. Sendte meg bilder, saksdokumenter, obduksjonsrapporten, og fortalte om hva de hadde gjort sammen osv. Han sa at det var sårt å se den ene datra mi, for hun minnet han så om hans egen begravde datter. Jeg fikk så vondt av han, så gutten i et anna lys, og falt etterhver for han.. Etter hver prata han mindre og mindre på henne, og når jeg spurte ang henne en gang, så ble han som et spmtegn før det gikk opp et lys, og han stamma frem et svar. Dette fikk meg til å lure, og begynte å sjekke opp saken. Viste seg å være bare oppspinn. Tok det opp med han, og han sa at han sa det for å få meg interessert. Han unnskyldte seg, og ba om tilgivelse, noe jeg ga han etter mye turbulens. I ettertid har jeg tatt han i å juge om alt mulig rart. Alt fra hva han spiste til lunch, til å si at han eier leiligheten han leier. Enda så elsker jeg den idioten. Kan sånne folk forandre seg????

Anonymous poster hash: c8246...d18

[Snowblind]

Han høres ut som en psykopat. Normale mennesker har ikke sånne påfunn...

[AnonymBruker]

Jeg er som han og har dessverre løyet sinnsykt mye for å få en mann interessert i meg en gang. Så ble alt veldig seriøst og jeg ble dypt forelsket og etter noen år kom sannheten for en dag. Jeg vil si at man definitivt kan forandre seg, det er tragisk nok bare et uttrykk for en ekstremt stor usikkerhet (å ikke føle seg interessant nok, og det var han jo i dette tilfellet heller ikke). Det er selvfølgelig veldig langt å dra det å lyve om en datters død, men jeg tror ikke han er psykopat slik som nevnes over. Jeg tror likevel at DU kanskje ikke vil gi helt slipp på det, det er vel sånn som gnager litt over tid og gjør at ting aldri blir helt bra. Forholdet deres er jo også basert på en løgn og det er jo ikke et godt utgangspunkt. Jeg tror det vil plage deg ettersom du oppdager at mer og mer er løgn, og tror helt ærlig det er best å la det gå. Min erfaring er hvertfall at løgn blir en vane og at det derfor vil fortsette. For din egen del ville jeg avsluttet det, men husk at han nok aldri har ment å såre deg ved å lyve.

Anonymous poster hash: 878db...452

[AnonymBruker]

Ja, har en tendens til å dra på meg sånne... Men nå har jeg brukt to år på denne mannen. Gitt utallige sjanser. Elsker han virkelig, men skjønner jo at dette ikke går. Mens han på sin side sier at det er vanskelig å ha et forhold til meg når jeg har så lite tillit.

Anonymous poster hash: c8246...d18

[AnonymBruker]

Han høres ut som en psykopat. Normale mennesker har ikke sånne påfunn...

Enig der. Ville vært litt på vakt.

Anonymous poster hash: d63b0...2ec

[AnonymBruker]

Mulig du har rett, anonym. Men fortsatte du bare å juge etter du ble ferska? Jeg blir hele tiden påminnet juginga hans ved at han fortsetter. Jeg har egt kommet over den løgnen, men måtte skrive det her for å få frem historien på riktig måte.

Anonymous poster hash: c8246...d18

[AnonymBruker]

Mulig du har rett, anonym. Men fortsatte du bare å juge etter du ble ferska? Jeg blir hele tiden påminnet juginga hans ved at han fortsetter. Jeg har egt kommet over den løgnen, men måtte skrive det her for å få frem historien på riktig måte.

Anonymous poster hash: c8246...d18

Nettet av løgner var stort. Noen ting hadde jeg måttet lyve om for å gjøre "hovedløgnen" realistisk, andre ting var helt unødvendige løgner som bare kom på automatikk omtrent fordi jeg kunne. Plutselig kunne jeg være nøyaktig den personen jeg ville, for han ville jo aldri sjekket opp at snittet jeg hevdet å ha fra studier stemte osv. Det er lystløgnere vi er, og jeg tror det ligger ganske dypt i oss. Nå lyver jeg ikke lenger om store saker, opprettholder bare noen gamle løgner som i grunn ikke er av betydning lenger, men som må opprettholdes for at jeg ikke skal tape ansikt. Sånn sett har jeg jo forandret meg, men likevel er det en del igjen. Anbefaler deg å google lystløgner, finnes en del ok lesestoff som kan gjøre at du kanskje lettere forstår greia

Anonymous poster hash: 878db...452

[AnonymBruker]

Fyttikatta...da har han havna med feil berte, for jeg sjekker opp alt! Hvordan reagerer du når du blir konfrontert? Han her nekter først. Hva tror du om meg, spør han.. Og legger til at nå er han ærlig, også møter han ingen tillit. Så forteller jeg hvordan jeg vet. Da blir han helt stille. Og da lurer jeg på hva som rører seg oppi det lille hodet. Ser han tenker så det knaker, selv om han er helt stiv i blikket. Prøvd å google, men kom veldig mange forskjellig type løgnere opp, og egt lite råd om hvordan man skal forholde seg til en som kommer med så mye rart. Fristende å bare la han gå, og la ei anna ta over problemene, men som sagt elsker jeg han..om det er dødfødt så må jeg kaste inn håndkleet, men er villig til å jobbe med han igjennom dette. Hvis det finnes håp om bedring..

Anonymous poster hash: c8246...d18

[Gjest Corto Maltese]

Han høres ut som en psykopat. Normale mennesker har ikke sånne påfunn...

Du skulle bare vist hva normale mennesker er i stand til å gjøre.

[AnonymBruker]

Fyttikatta...da har han havna med feil berte, for jeg sjekker opp alt! Hvordan reagerer du når du blir konfrontert? Han her nekter først. Hva tror du om meg, spør han.. Og legger til at nå er han ærlig, også møter han ingen tillit. Så forteller jeg hvordan jeg vet. Da blir han helt stille. Og da lurer jeg på hva som rører seg oppi det lille hodet. Ser han tenker så det knaker, selv om han er helt stiv i blikket. Prøvd å google, men kom veldig mange forskjellig type løgnere opp, og egt lite råd om hvordan man skal forholde seg til en som kommer med så mye rart. Fristende å bare la han gå, og la ei anna ta over problemene, men som sagt elsker jeg han..om det er dødfødt så må jeg kaste inn håndkleet, men er villig til å jobbe med han igjennom dette. Hvis det finnes håp om bedring..

Anonymous poster hash: c8246...d18

Jeg blir fly forbanna når jeg blir konfrontert. Det oppleves som, og er, et direkte angrep på min karakter som er sykt vanskelig å svelge selv om jeg vet at det stemmer og vet at jeg har gjort feil. I denne artikkelen står det litt om hvordan man kan forholde seg til lystløgnere. Synes rådene der var ok, men du må være forberedt på at han vil nekte og gå i forsvarsposisjon.

Hvis han er som meg og lyver uten å ha noen grunn til det så gjør konfrontasjon ikke noe godt. Jeg nekter for deg og blir sint, samtidig venter vedkommende som konfronterer på en forklaring som ikke finnes. Og jeg vil gjerne si unnskyld og kunne forklare det, men jeg kan ikke forklare det. Det bare blir sånn, og et unnskyld uten forklaring og rom for noe stor forbedring er sjelden nok.

Anonymous poster hash: 878db...452

[Djungelvrål]

Da jeg ble kjent med denne mannen, så var han for meg en kjedelig tass som som jeg bare avviste, til tross for alle forsøk.. Mye frem og tilbake, og plutselig sa han at han har noe å fortelle meg. Han fortalte i detaljer om drapet på den fire år gamle datra si. Sendte meg bilder, saksdokumenter, obduksjonsrapporten, og fortalte om hva de hadde gjort sammen osv. Han sa at det var sårt å se den ene datra mi, for hun minnet han så om hans egen begravde datter. Jeg fikk så vondt av han, så gutten i et anna lys, og falt etterhver for han.. Etter hver prata han mindre og mindre på henne, og når jeg spurte ang henne en gang, så ble han som et spmtegn før det gikk opp et lys, og han stamma frem et svar. Dette fikk meg til å lure, og begynte å sjekke opp saken. Viste seg å være bare oppspinn. Tok det opp med han, og han sa at han sa det for å få meg interessert. Han unnskyldte seg, og ba om tilgivelse, noe jeg ga han etter mye turbulens. I ettertid har jeg tatt han i å juge om alt mulig rart. Alt fra hva han spiste til lunch, til å si at han eier leiligheten han leier. Enda så elsker jeg den idioten. Kan sånne folk forandre seg????

Anonymous poster hash: c8246...d18

Er du i dette forholdet enda? Seriøst? Ikke mye som forundrer meg på kg lengre, kvinnfolk finner seg jo faen i alt mulig! Ta deg sammen!

[AnonymBruker]

Får da virkelig ikke håpe at dette er normalt. Begynner virkelig å lure på hva det er med meg som gjør at folk kan oppføre seg sånn mot meg! -TS

Anonymous poster hash: c8246...d18

[AnonymBruker]

Til AB: dette må slite på dere??? Ser det på han her og.. Nesten ingen venner, dårlig forhold til slekta, problemer på jobb som gjør at han bytter ofte.. Noe som selvfølgelig aldri er hans skyld. Etter to år så nekter han meg fremdeles å bli kjent med slekta hans. Tror nesten jeg er den eneste han har vært sammen med som er fra real life, ellers har han funnet jentene på bl.a møteplassen.

Anonymous poster hash: c8246...d18

[AnonymBruker]

KGdama: Sånn ståa er nå, så har han ikke lyst til å være i forhold med meg fordi jeg er slitsom.. ;p han sier det er veldig vanskelig når jeg ikke har tillit. VET jeg skulle stikki av for lenge siden. Hjertet og hodet blir aldri enige ;p det er slutt annahve mnd, men ender sammen igjen med lovord om at det er slutt på juginga. Da har det alltid stått på meg, mens det nå faktisk er han som holder tilbake. Jeg er svak.. Men fortsetter han å nekte så er jo problemet løst.

Anonymous poster hash: c8246...d18

[AnonymBruker]

Til AB: dette må slite på dere??? Ser det på han her og.. Nesten ingen venner, dårlig forhold til slekta, problemer på jobb som gjør at han bytter ofte.. Noe som selvfølgelig aldri er hans skyld. Etter to år så nekter han meg fremdeles å bli kjent med slekta hans. Tror nesten jeg er den eneste han har vært sammen med som er fra real life, ellers har han funnet jentene på bl.a møteplassen.

Anonymous poster hash: c8246...d18

Absolutt! Lyvingen ødelegger livet mitt. Det finnes ingen jeg kan være ærlig med, og det er veldig ensomt. Har også dårlig forhold til familien, mange venner men få nære. Det er vanskelig å ha nære forhold fordi de alltid vil være på en viss avstand ettersom de ser på meg som en annen person enn det jeg egentlig er. Jeg liker ikke å "blande roller". Dvs. å la venner møte familie, venner fra en krets møte venner fra en annen krets, kjæreste møter venner osv. fordi alle forholder seg til ulike sett at løgner og selv om mange har tilnærmet samme historie er jeg redd for å bli fersket for noe.

Holder forresten på med en lystløgner nå fortiden, så har sett litt den siden også. Skjønner hvor frustrerende det er å alltid være i tvil. Men det er jo litt morsomt da, to lystløgnere sammen. Får smake vår egen medisin så det holder, men fortsetter likevel.

Anonymous poster hash: 878db...452

[Geneva]

Det er virkelig ikke normalt å lyve om at man har mistet en datter. En ting er løgnen (som i seg selv er hinsides), men å forfalske saksdokumenter etc.? Dokumentforfalskning er kriminelt. Å i tillegg lyve om alt fra hvor han spiser lunsj til at han eier leiligheten han bor i gjør det hele enda verre. Man skal være forsiktig med å slenge ut diagnoser i hytt og pine, men det første som slår meg er lystløgner.

Hvordan kan du fortsette å være sammen med en mann som i lang tid har latt deg tro at han hadde en død datter, og snakket om henne med innlevelse? Han innrømmet ikke løgnen selv en gang, du måtte presse det ut av ham.

Det er ikke ofte jeg sier dette på KG, men løp. Han har imidlertid rett i en ting; du burde ikke ha tillit til ham. Åpenbart at han ikke er tilliten verdig.

[AnonymBruker]

Haha, du får meg virkelig til å snurre film i hodet ser for meg hvordan en samtale rundt middagsbordet deres er!! Var på tide med en god latter Veldig takknemlig for at du svarer meg her inne. Har ofte tatt denne juginga personlig, og tenkt at det må være noe med meg som gjør at jeg ikke blir respektert. Kjenner han igjen i alt du beskriver. Kanskje derfor han prøver å dytte meg unna seg nå. Det at han føler seg så gjenomskua er neppe en ok følelse.

Anonymous poster hash: c8246...d18

[AnonymBruker]

Geneva: han forfalsket brev som handlet om en rettsak ang dette drapet..å papir med logo og underskrift av advokat. Obduksjonsrapporten var klippet og limt fra christoffersaken. Bildene av henne var datra til en eks ettersom jeg skjønte. Synes folk generelt tar for lett på forhold. Ingen skal si at jeg ga opp lett i hvert fall ;p løgnen er en ting, men han beklager seg aldri. Det er det mest sårende. Spør jeg hvorfor, så vet han ikke. Jeg har ingen forklaring, pleier han å si..

Anonymous poster hash: c8246...d18

[Geneva]

At folk tar lett på det å gå inn og ut av et forhold skal jeg ikke si meg uenig i, men det du beskriver her er såpass sykelig at jeg ikke synes det kan gå under kategorien "å gi opp." Å forfalske et brev og en obduksjonsrapport på den måten er langt utover en vanlig løgn av typen; "Datteren min ble drept." Her har han manipulert viktige dokumenter for å gjøre løgnen mer troverdig, det gjør situasjonen flere hakk mer alvorlig i mine øyne.

Jeg spør meg; hvordan vet du at han ikke forfalsker andre ting? Kan du stole på at han aldri vil forfalske din signatur med tanke på økonomiske situasjoner som kan oppstå? Når han går til straffbare skritt så raskt og tilsynelatende uten grunn kan man begynne å undre.

Det er åpenbart at denne mannen sliter med et eller annet, og jeg tror det er mer enn "usikkerhet og frykt for å ikke være god nok", spesielt med tanke på at løgnene vedvarer. Om du noen gang skal få tillit til ham må han innse dette selv, beklage og oppsøke hjelp. Personlig tror jeg at han er lost case, iallfall slik du beskriver ham nå, men du avgjør selvfølgelig selv om du vil fortsette. Les likevel gjennom det du har skrevet, og spør du selv; hva ville du rådet din bestevenninne til i denne situasjonen? Du fortjener bedre enn å leve sammen med noen som fører deg bak lyset og som ikke en gang unnskylder seg.

[AnonymBruker]

Geneva: jeg har allerede mista min beste venninne pga han. Hun gjennomskua han,og tok opp problemet med han på en saklig måte. Det likte han lite, og endte med å meg velge. Dum som jeg var, og er.. Etter det har jeg såklart ikke sagt noe til noen. Kan godt være han forfalsker andre ting uten at jeg vet det. De papirene så helt ekte ut, så jeg vet andre kan la seg lure av han. Jeg har en trang til å stoppe dette i forhold til moren hans bl.a. Jeg har absolutt ikke noe med det, men han serverer ganske røffe historier om henne, mens hun ikke vet noe. Han gjør det samme om meg til henne, for det må være hans største skrekk, at hun og jeg blir kjent.. Har vært i forhold før, og aldri brukt lang tid på å bli en del av svigerfamilien, så sier til meg selv at dette ikke er pga meg.

Anonymous poster hash: c8246...d18