Bipolaritet

[AnonymBruker]

Hei jeg er har ikke fått diagnosen bipolar, selv om noen personer i min slekt har det, blant annet fetteren min.Jeg var til utredning, men jeg sa ikke hvor ille det egentlig var, med selvmordstanker, hallusinasjoner, paranoide tanker.

Men jeg føler meg til tider bipolar, og tenker på meg selv som det, jeg skal til nok en utredning for det.

For meg er alt bare blitt verre med tiden, jeg har tre menn jeg har kontakt med, den ene er jeg sammen med, den andre også, i følge han, jeg vet aldri hva jeg vil, en dag elsker jeg den ene, den neste dagen er jeg fryktelig forelsket i den andre,den ene av dem burde fått en medalje for å holde ut med meg, for jeg er så forvirret, jeg klarer ikke bestemme meg for hvem jeg vil ha, jeg vil være fri, samtidig som jeg vil ha noen der, men hvem, jeg vet aldri når følelsene mine blir den neste dagen, hvem jeg føler mest for da.Jeg aner ikke hva jeg vil, jeg har nettopp i dag blitt sammen med eksen som jeg slo opp med forrige uke, men nå rett etter angrer jeg, så jeg tror egentlig det er best å være alene, stakkars de mennene som har kontakt med meg

Anonymous poster hash: c6527...123

En av dem kaller meg crazy, er du crazy igjen spør han, og jeg er nok enig i det, jeg skifter mening hele tiden om jeg vil ha han.

Anonymous poster hash: c6527...123

[AnonymBruker]

Har erfaring med en fyr jeg datet som var bipolar, han fortalte meg at han var bipolar ganske tidlig og jeg hadde ingen problemer med det. Han var vell mer interessert i meg i starten enn det jeg var, men jeg falt for han ganske fort. Endte opp med å bli så forelsket som jeg aldri trodde var mulig. Det som skjedde var at etter noen måneder så ''forsvant'' han plutselig, sluttet å melde, ringe, ta kontakt osv. Og det er det som er greia når man er bipolar, man blir veldig engasjert i et ''prosjekt'' også mister man totalt interessen, han var tydelig på at det ikke hadde noe med meg som person å gjøre ( vi møttes for å snakke om ''oss'' )

Bipolare personer vet veldig godt hvordan sykdommen deres fungerer og at det er vanskelig å opprettholde et forhold. Så det har ingenting med deg å gjøre som person, han liker deg nok, men han prøver å ikke såre deg fordi han vet følgene som følger med sykdommen. Likevel så klarer han ikke holde seg unna deg, og søker kontakt igjen, kutter kontakt, søker kontakt og sånn går regla. Jeg vet utrolig godt hvordan du har det fordi jeg er døds forelsket i fyren enda og har vært det lenge etter vi avsluttet det hele. Jeg har prøvd ut uttalige råd fra venninner om hva jeg skal gjøre for å glemme han og ingenting har fungert så langt. Det beste er å kutte kontakt, dra ut på byen en fredag og ta et glass vin med venniner, kanskje kommer det en kjekk fyr bort til bordet deres og har et godt øye til deg. Det viktigste er å bare tvinge seg ut i dating gamet igjen og se for seg selv at det faktisk er masse flotte menn der ute som kan sjamere deg like mye som han du nå er forelsket i.

Dersom du ikke er klar til å prøve å finne noen andre, kos deg med venniner i mellomtiden! Inviter venniner på cava kveld, sette i gang prosjekter, starte en ny hobby, finn på noe som får tankene dine bort fra han og over på det positive!

Anonymous poster hash: bbeca...fd5

Anonymous poster hash: bbeca...fd5

Anonymous poster hash: bbeca...fd5

[AnonymBruker]

Heller ikke aggressiv ovenfor motforestillinger. Huff! Amatørhobbypsykologer leser psykologi som Fanden leser Bibelen.

Anonymous poster hash: 742d8...b87

?

At du ikke er enige med noen, betyr ikke nødvendigvis at de bare synser og mangler fagkunnskap . Og du tenker at du vet mer om dette enn psykologer og forskere tilknyttet norsk psykologforening, siden du selv har diagnosen...?

Det er naturligvis ikke slik at absolutt alle symptomer vil være gjeldende for absolutt alle individer med en lidelse, men forekomsten av bestemte symptomer hos dem med en lidelse er statistisk beregnet (prevalens).

Anonymous poster hash: d791d...09a

[AnonymBruker]

stemmer men nå har du kun tatt for deg hypomani. det finnes også mani, som er langt verre og pasienten som er i mani kan gå inn i psykose.

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

Ser ikke noe poeng i å mate dem som ikke kan lese selv med teskje .

Jeg kopierte kun inn det som er relevant, samt spesielt interessant og overraskende selv for dem med kunnskaper på området- og for meg var dette det som sto om hypomani. Du snakker om psykose, og det er langt mer enn vrangforestillinger som diskusjonen her egentlig handlet om. Men ja, som de fleste som vet bittelitt om lidelsen vet og som artikkelen sier så kan psykose opptre ved alvorlig grad av mani.

Jeg fant som jeg skriver ingen forskning om vrangforestillingers prevalens ved bipolar lidelse, men mener å huske fra tidligere studier at prevalensen for psykose er relativt lav- dvs. at 85-90 % med bipolar lidelse ikke noen gang får symptomer på psykose. Det kan hende jeg husker litt feil, men tallene skal ikke være langt unna.

Anonymous poster hash: d791d...09a

[AnonymBruker]

En av dem kaller meg crazy, er du crazy igjen spør han, og jeg er nok enig i det, jeg skifter mening hele tiden om jeg vil ha han.

Anonymous poster hash: c6527...123

vel, man er ikke bipolar fordi man ikke grier å bestemme seg. jeg har samme problemet hver gang jeg møter noen jeg får litt interesse for. og jeg er ikke bipolar

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[AnonymBruker]

Har erfaring med en fyr jeg datet som var bipolar, han fortalte meg at han var bipolar ganske tidlig og jeg hadde ingen problemer med det. Han var vell mer interessert i meg i starten enn det jeg var, men jeg falt for han ganske fort. Endte opp med å bli så forelsket som jeg aldri trodde var mulig. Det som skjedde var at etter noen måneder så ''forsvant'' han plutselig, sluttet å melde, ringe, ta kontakt osv. Og det er det som er greia når man er bipolar, man blir veldig engasjert i et ''prosjekt'' også mister man totalt interessen, han var tydelig på at det ikke hadde noe med meg som person å gjøre ( vi møttes for å snakke om ''oss'' )

Bipolare personer vet veldig godt hvordan sykdommen deres fungerer og at det er vanskelig å opprettholde et forhold. Så det har ingenting med deg å gjøre som person, han liker deg nok, men han prøver å ikke såre deg fordi han vet følgene som følger med sykdommen. Likevel så klarer han ikke holde seg unna deg, og søker kontakt igjen, kutter kontakt, søker kontakt og sånn går regla. Jeg vet utrolig godt hvordan du har det fordi jeg er døds forelsket i fyren enda og har vært det lenge etter vi avsluttet det hele. Jeg har prøvd ut uttalige råd fra venninner om hva jeg skal gjøre for å glemme han og ingenting har fungert så langt. Det beste er å kutte kontakt, dra ut på byen en fredag og ta et glass vin med venniner, kanskje kommer det en kjekk fyr bort til bordet deres og har et godt øye til deg. Det viktigste er å bare tvinge seg ut i dating gamet igjen og se for seg selv at det faktisk er masse flotte menn der ute som kan sjamere deg like mye som han du nå er forelsket i.

Dersom du ikke er klar til å prøve å finne noen andre, kos deg med venniner i mellomtiden! Inviter venniner på cava kveld, sette i gang prosjekter, starte en ny hobby, finn på noe som får tankene dine bort fra han og over på det positive!

Anonymous poster hash: bbeca...fd5

Anonymous poster hash: bbeca...fd5

Anonymous poster hash: bbeca...fd5

ikke helt riktig. at bipolare fatter interesse for prosjekter for så å backe ut kan skje i mani. men nå er det få som er maniske i månedsvis. kan hende han bare mista interessen...

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[AnonymBruker]

herregud da. selv om en mann mister interessen for dere så betyr ikke deet at det har noe med diagnosen hans å gjøre. jeg er selv bipolar og mister raskt interessen for en date men det har ingenting med min diagnose å gjøre. det er bar en del av hvordan jeg er og ikke at jeg er manisk. når jeg er manisk har jeg ingen interesse av dating uansett, hodet mitt erhelt andre steder da

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[AnonymBruker]

Høres ut som vi har blitt utsatt for samme mann! Har helt lignende opplevelse.

Har blitt kontaktet ca hver fjerde mnd, selv om jeg har bedt å være i fred :/

Hva som kan tilskrives diagnosen er jeg usikker på, men det spiller jo liten rolle egentlig. Vil jo ikke ha en mann som er så vinglete.

Men det blir jo håpløst å komme over han, når han stadig tar kontakt.

Har erfaring med en fyr jeg datet som var bipolar, han fortalte meg at han var bipolar ganske tidlig og jeg hadde ingen problemer med det. Han var vell mer interessert i meg i starten enn det jeg var, men jeg falt for han ganske fort. Endte opp med å bli så forelsket som jeg aldri trodde var mulig. Det som skjedde var at etter noen måneder så ''forsvant'' han plutselig, sluttet å melde, ringe, ta kontakt osv. Og det er det som er greia når man er bipolar, man blir veldig engasjert i et ''prosjekt'' også mister man totalt interessen, han var tydelig på at det ikke hadde noe med meg som person å gjøre ( vi møttes for å snakke om ''oss'' )

Bipolare personer vet veldig godt hvordan sykdommen deres fungerer og at det er vanskelig å opprettholde et forhold. Så det har ingenting med deg å gjøre som person, han liker deg nok, men han prøver å ikke såre deg fordi han vet følgene som følger med sykdommen. Likevel så klarer han ikke holde seg unna deg, og søker kontakt igjen, kutter kontakt, søker kontakt og sånn går regla. Jeg vet utrolig godt hvordan du har det fordi jeg er døds forelsket i fyren enda og har vært det lenge etter vi avsluttet det hele. Jeg har prøvd ut uttalige råd fra venninner om hva jeg skal gjøre for å glemme han og ingenting har fungert så langt. Det beste er å kutte kontakt, dra ut på byen en fredag og ta et glass vin med venniner, kanskje kommer det en kjekk fyr bort til bordet deres og har et godt øye til deg. Det viktigste er å bare tvinge seg ut i dating gamet igjen og se for seg selv at det faktisk er masse flotte menn der ute som kan sjamere deg like mye som han du nå er forelsket i.

Dersom du ikke er klar til å prøve å finne noen andre, kos deg med venniner i mellomtiden! Inviter venniner på cava kveld, sette i gang prosjekter, starte en ny hobby, finn på noe som får tankene dine bort fra han og over på det positive!

Anonymous poster hash: bbeca...fd5

Anonymous poster hash: bbeca...fd5

Anonymous poster hash: bbeca...fd5

Anonymous poster hash: c9064...042

[AnonymBruker]

Ser ikke noe poeng i å mate dem som ikke kan lese selv med teskje .

Jeg kopierte kun inn det som er relevant, samt spesielt interessant og overraskende selv for dem med kunnskaper på området- og for meg var dette det som sto om hypomani. Du snakker om psykose, og det er langt mer enn vrangforestillinger som diskusjonen her egentlig handlet om. Men ja, som de fleste som vet bittelitt om lidelsen vet og som artikkelen sier så kan psykose opptre ved alvorlig grad av mani.

Jeg fant som jeg skriver ingen forskning om vrangforestillingers prevalens ved bipolar lidelse, men mener å huske fra tidligere studier at prevalensen for psykose er relativt lav- dvs. at 85-90 % med bipolar lidelse ikke noen gang får symptomer på psykose. Det kan hende jeg husker litt feil, men tallene skal ikke være langt unna.

Anonymous poster hash: d791d...09a

nei det stemmer nok det du sier. er svært få som blir psykotiske

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: c9064...042

Har erfaring med en fyr jeg datet som var bipolar, han fortalte meg at han var bipolar ganske tidlig og jeg hadde ingen problemer med det. Han var vell mer interessert i meg i starten enn det jeg var, men jeg falt for han ganske fort. Endte opp med å bli så forelsket som jeg aldri trodde var mulig. Det som skjedde var at etter noen måneder så ''forsvant'' han plutselig, sluttet å melde, ringe, ta kontakt osv. Og det er det som er greia når man er bipolar, man blir veldig engasjert i et ''prosjekt'' også mister man totalt interessen, han var tydelig på at det ikke hadde noe med meg som person å gjøre ( vi møttes for å snakke om ''oss'' )

Bipolare personer vet veldig godt hvordan sykdommen deres fungerer og at det er vanskelig å opprettholde et forhold. Så det har ingenting med deg å gjøre som person, han liker deg nok, men han prøver å ikke såre deg fordi han vet følgene som følger med sykdommen. Likevel så klarer han ikke holde seg unna deg, og søker kontakt igjen, kutter kontakt, søker kontakt og sånn går regla. Jeg vet utrolig godt hvordan du har det fordi jeg er døds forelsket i fyren enda og har vært det lenge etter vi avsluttet det hele. Jeg har prøvd ut uttalige råd fra venninner om hva jeg skal gjøre for å glemme han og ingenting har fungert så langt. Det beste er å kutte kontakt, dra ut på byen en fredag og ta et glass vin med venniner, kanskje kommer det en kjekk fyr bort til bordet deres og har et godt øye til deg. Det viktigste er å bare tvinge seg ut i dating gamet igjen og se for seg selv at det faktisk er masse flotte menn der ute som kan sjamere deg like mye som han du nå er forelsket i.

Dersom du ikke er klar til å prøve å finne noen andre, kos deg med venniner i mellomtiden! Inviter venniner på cava kveld, sette i gang prosjekter, starte en ny hobby, finn på noe som får tankene dine bort fra han og over på det positive!

Anonymous poster hash: bbeca...fd5

Anonymous poster hash: bbeca...fd5

Anonymous poster hash: bbeca...fd5

nei det er langt ifra alle som vet hvordan dems sykdomsbilde fungerer. er nettopp derfor at man får tilbud om kurs slik at man kan lære seg det. og det erikke gjort på en dag. det er helt tydelig at du ikke har peiling på hva du snakker om. nesten litt provoserende å lese uvitende mennesker skal belære meg om min egen sykdom

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[LDM]

nei det er langt ifra alle som vet hvordan dems sykdomsbilde fungerer. er nettopp derfor at man får tilbud om kurs slik at man kan lære seg det. og det erikke gjort på en dag. det er helt tydelig at du ikke har peiling på hva du snakker om. nesten litt provoserende å lese uvitende mennesker skal belære meg om min egen sykdom

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

Prøver på ingen måte å belære deg om din egen sykdom. Jeg delte kun min erfaring med denne fyren og jeg prøver heller ikke å stigmatisere bipolare mennesker. Bestevennina mi er bipolar og noe av det jeg skrev om hvordan bipolare mennesker KAN være, er erfaringer hun har delt med meg.

[AnonymBruker]

nei det er langt ifra alle som vet hvordan dems sykdomsbilde fungerer. er nettopp derfor at man får tilbud om kurs slik at man kan lære seg det. og det erikke gjort på en dag. det er helt tydelig at du ikke har peiling på hva du snakker om. nesten litt provoserende å lese uvitende mennesker skal belære meg om min egen sykdom

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

Kjære deg, vi forsøker jo bare å dele erfaringer....ikke belære noen!

Selv om vi ikke selv er bipolare, er vi ikke uvitende.

Vi som har forsøkt å gå inn i forhold med bipolare, vet vel mer enn noen om dette enn andre, tror du ikke?

Anonymous poster hash: c9064...042

[AnonymBruker]

Kjære deg, vi forsøker jo bare å dele erfaringer....ikke belære noen!

Selv om vi ikke selv er bipolare, er vi ikke uvitende.

Vi som har forsøkt å gå inn i forhold med bipolare, vet vel mer enn noen om dette enn andre, tror du ikke?

Anonymous poster hash: c9064...042

jo det er flere her som sier at bipolare er slik og slik. virker ikke som om de tenker over at noe er faktisk bare en del av vår personlighet og har ingenting med sykdommen å gjøre. du sier FORSØKT å gå inn i forhold. det vil da si at dere egentlig ikke kjenner personen godt nok til å skille hva som er sykdom og hva som ikke er. jeg bytter ikke ut menn som sokker fordi jeg er bipolar, men fordi jeg er ekstremt kresen. ingen skal fortelle meg at grunnen er fordi jeg er bipolar. ingen er i mani hele tiden. tilfeldig sex er vanlig hos mange i mani, å mise interessen for noen har lite med diagnose å gjøre.

og nei jeg tror den som er bipolar vet mer enn de som har prøvd å date en bipolar

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[AnonymBruker]

Prøver på ingen måte å belære deg om din egen sykdom. Jeg delte kun min erfaring med denne fyren og jeg prøver heller ikke å stigmatisere bipolare mennesker. Bestevennina mi er bipolar og noe av det jeg skrev om hvordan bipolare mennesker KAN være, er erfaringer hun har delt med meg.

selv om venninna di er sånn og sånn i sykdomsperioden så betyr ikke det at daten din er likedan. du kjenner mest sannsynlig ikke fyren godt nok til å skille personlighet og sykdomsbilde. at han mista interessen har ofte ikke noe med sykdommen å gjøre i det hele tatt. vi kan faktisk miste interessen av naturlige årsaker uten at det har med diagnosen å gjøre. han fyren din har neppe vært i mani i flere mnd, ergo: han mistet interessen fordi du ikke var noe for han

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[LDM]

selv om venninna di er sånn og sånn i sykdomsperioden så betyr ikke det at daten din er likedan. du kjenner mest sannsynlig ikke fyren godt nok til å skille personlighet og sykdomsbilde. at han mista interessen har ofte ikke noe med sykdommen å gjøre i det hele tatt. vi kan faktisk miste interessen av naturlige årsaker uten at det har med diagnosen å gjøre. han fyren din har neppe vært i mani i flere mnd, ergo: han mistet interessen fordi du ikke var noe for han

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

Kjen hant i over 1 år så jeg vet å skille sykdommen og personligheten hans.Har aldri sagt at han hadde mani, skjønner ikke hvor du har det fra? les litt mellom linjene. Vi ha enda kontakt den dag men vi dater ikke nå mer. Hvorfor orker jeg ikke å gå inn på da det er en privat sak. Hele poenget med at jeg la inn et innlegg på dette forumet var for å dele en erfaring jeg hadde, ikke for å sitte her å brette ut om ditt og datt.

[AnonymBruker]

Kjen hant i over 1 år så jeg vet å skille sykdommen og personligheten hans.Har aldri sagt at han hadde mani, skjønner ikke hvor du har det fra? les litt mellom linjene. Vi ha enda kontakt den dag men vi dater ikke nå mer. Hvorfor orker jeg ikke å gå inn på da det er en privat sak. Hele poenget med at jeg la inn et innlegg på dette forumet var for å dele en erfaring jeg hadde, ikke for å sitte her å brette ut om ditt og datt.

vel, om du mener han mister fort interessen og dette har med hans sykdom å gjøre så har han vært i mani. det er jo nettopp et av symptomene på mani. påbegynne prosjekter og dermed miste interessen.

vi er ikke slik hele tiden, tro det eller ei.

min samboer kjente meg i 6 år uten å ha Clue over hva som var sykdom og hva som var "meg". at han mista interessen for deg har neppe noe med sykdommen hans å gjøre

Anonymous poster hash: 3ab86...b77