Bipolaritet

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det må være vanskelig med akkurat denne mannen, men mange bipolare er så godt som frisk når de går på de rette medisinene. Kanskje dere finner tilbake til hverandre når han har fått den hjelpen han trenger.

Uansett så skal ikke du være i et forhold som er destruktivt for deg -uansett grunn.

Psykisk syke kan være en utfordring på mange måter. Jeg hadde selv en periode hvor jeg var så syk at kjæresten min slo opp. Jeg klandrer ham ikke Men nå er jeg frisk og helt normaltfungerende, går på medisiner, og så lenge jeg tar dem er jeg frisk!

Det finnes håp for oss "galninger" også

Man må vel gjøre som med alle andre mennesker: Se individet og bestemme seg ut ifra det, og ikke diagnosen

Må vel komme med den klassiske: Du kan ikke gre alle med samme kam (Jeg husker aldri om det er sånn ordtaket er, men dere skjønner hva jeg mener;))

Om du må ta medisiner for sykdomså er duikke frisk men stabil og symptomfri

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[AnonymBruker]

Dette er da individuelt. Om det er vanskelig å opprettholde et forhold for din del så er det ikke dermed sagt at det er vanskelig for alle.

Er selv bipolar men har likevel 2 lange forhold bak meg.

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

Jeg har ikke sagt at det er vanskelig for alle. Men det er vanskelig for mange.

Anonymous poster hash: a609c...86a

[Ano1]

Du beskriver bare en hvilken som helst fyr, det har ingenting å gjøre med bipolar.

Dette har veldig mye med lidelsen å gjøre. Poenget mitt var at han var veldig av og på, og veldig intens uansett om han var interessert eller ei. Han har veldig mange forhold bak seg, som illustrerer hvordan han ville noe intenst i et øyeblikk, og trekker seg helt unna i et annet øyeblikk. Dette er "vanlig" kjennetegn ved den bipolare lidelsen.

[AnonymBruker]

Dette har såvisst noe med bipolar lidelse å gjøre. Dualitet er jo hele kjernen i sykdommen, det burde du vite hvis du har bipolar lidelse selv. Så er det selvfølgelig variasjoner innenfor lidelsen, pluss personens personlighet, men selv uten å noengang ha truffet eks-daten til AB #12, kan jeg meget vel relatere til ham og mekanismene som driver ham. Jeg er kvinne.

Anonymous poster hash: a609c...86a

Ok, jeg er sikkert helt idiot, men dette må du forklare tydeligere for meg. Jeg er forresten også kvinne uten at det er relevant

Anonymous poster hash: d56c3...822

[altflyter]

Om du må ta medisiner for sykdomså er duikke frisk men stabil og symptomfri

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

Ok. "Stabil og symptomsfri", for meg, så betyr det å være frisk

[AnonymBruker]

Ok, jeg er sikkert helt idiot, men dette må du forklare tydeligere for meg. Jeg er forresten også kvinne uten at det er relevant

Anonymous poster hash: d56c3...822

Vel... hvordan tror du det føles å være overstrømmende lykkelig en dag? Livet er fantastisk! Du har møtt en person du liker veldig godt, du tror det kan bli noe mer. Solen skinner, ingenting kan få humøret ditt ned. Du tar med deg personen og 50 av dine nærmeste venner. Du er den morsomme, den som holder det hele sammen. Du stråler, glitrer. Den nye personen du har møtt ser på deg som den mest interessante, mest spennende og populære personen hun/han noen gang har møtt. Du er full av energi, du har masse å gi og du gir det. Penger, oppmerksomhet, alt.

Dagen etter våkner du med en svart sky over hodet. Personen du ble kjent med i går ligger ved siden av deg, og du har lyst til å dø innvendig. Ganske snart vil personen våkne og oppdage ditt virkelige jeg. Den mislykkede, kjedelige personen som er redd for alt og ikke har noe å gi. Du vil bare bort. Fort, før personen våkner. Du drar jakka over hodet så bare nesetippen stikker ut og går hjem. Drar for alle gardinene, legger deg under dyna, gråter. Telefonen ringer. Du tar den ikke.

Neste dag våkner du og solen skinner! Du finner ut at du skal ringe den personen du møtte her om dagen, hun/han var jo bare et nydelig menneske. Du ringer 20 av dine nærmeste venner i samme slengen. Du har jo tross alt masse å gi! Du stråler av positiv energi og kan ikke skjønne hvorfor noen sier at du er humørsyk.

Neste dag....

Så kan du selv putte inn situasjon og tidsperspektiv etter eget valg. Bytte hvert minutt? Dag? Uke? Måned? En variasjon kanskje? Ferie? Kjøpe noe? Jobbe? Flytte? Bare være til.

Skal jeg gjøre det klarere?

Anonymous poster hash: a609c...86a

[Blod]

Dette har veldig mye med lidelsen å gjøre. Poenget mitt var at han var veldig av og på, og veldig intens uansett om han var interessert eller ei. Han har veldig mange forhold bak seg, som illustrerer hvordan han ville noe intenst i et øyeblikk, og trekker seg helt unna i et annet øyeblikk. Dette er "vanlig" kjennetegn ved den bipolare lidelsen.

Der er jeg uenig. Jeg er selv bipolar og jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen.

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og bipolar. Det er utrolig vanskelig å opprettholde et forhold med noen som er bipolar. Jeg har valgt å være alene. Både fordi det sliter enormt på meg psykisk å ta hensyn til en annen person, men også fordi jeg synes det er dårlig gjort mot noen å involvere dem i noe som jeg vet kommer til å bli utrolig vanskelig. Det kan være derfor eksen din skyver deg unna. Min bipolaritet gjelder ikke kun mani/depresjon. Det gjelder også vil/vil ikke, føler/føler ikke, kan/ kan ikke. Dvs at jeg kan elske noen med all inderlighet i verden den ene uka, for så å ta fullstendig avstand neste uke. Det ble for mye for meg, jeg klarte ikke.

Det er kjempevanskelig å ha det på den måten, og det er helt sikkert forferdelig å være vitne til(og offer for) et så usikkert liv.

Anonymous poster hash: a609c...86a

Godt du ikke har barn, da. Det måtte jo vert forferdelig.

Anonymous poster hash: f3383...dfb

[AnonymBruker]

Vel... hvordan tror du det føles å være overstrømmende lykkelig en dag? Livet er fantastisk! Du har møtt en person du liker veldig godt, du tror det kan bli noe mer. Solen skinner, ingenting kan få humøret ditt ned. Du tar med deg personen og 50 av dine nærmeste venner. Du er den morsomme, den som holder det hele sammen. Du stråler, glitrer. Den nye personen du har møtt ser på deg som den mest interessante, mest spennende og populære personen hun/han noen gang har møtt. Du er full av energi, du har masse å gi og du gir det. Penger, oppmerksomhet, alt.

Dagen etter våkner du med en svart sky over hodet. Personen du ble kjent med i går ligger ved siden av deg, og du har lyst til å dø innvendig. Ganske snart vil personen våkne og oppdage ditt virkelige jeg. Den mislykkede, kjedelige personen som er redd for alt og ikke har noe å gi. Du vil bare bort. Fort, før personen våkner. Du drar jakka over hodet så bare nesetippen stikker ut og går hjem. Drar for alle gardinene, legger deg under dyna, gråter. Telefonen ringer. Du tar den ikke.

Neste dag våkner du og solen skinner! Du finner ut at du skal ringe den personen du møtte her om dagen, hun/han var jo bare et nydelig menneske. Du ringer 20 av dine nærmeste venner i samme slengen. Du har jo tross alt masse å gi! Du stråler av positiv energi og kan ikke skjønne hvorfor noen sier at du er humørsyk.

Neste dag....

Så kan du selv putte inn situasjon og tidsperspektiv etter eget valg. Bytte hvert minutt? Dag? Uke? Måned? En variasjon kanskje? Ferie? Kjøpe noe? Jobbe? Flytte? Bare være til.

Skal jeg gjøre det klarere?

Anonymous poster hash: a609c...86a

Poenget mitt var at det som ble beskrevet ikke nødvendigvis hørtes ut som om det trengte å ha noe med personens bipolare lidelse å gjøre. Det finnes da massevis av menn (og kvinner) som oppfører seg slik han gjorde, uten at de har bipolar lidelse. Om det er slik at hans oppførsel var et direkte resultat av sykdommen - for eksempel at han stadig byttet kjærester ettersom humøret svingte - må han jo ha vært rimelig syk og med rapid cycling over flere år. Og han kan jo være det for alt jeg vet. Men da er det jo rart at han tilsynelatende har klart seg fint på alle andre områder.

Det kan jo godt være at du har rett og jeg tar feil og hans oppførsel faktisk er typisk for de med bipolar lidelse. Men den er likevel ikke typisk for meg og de jeg kjenner og har hørt om med bipolar lidelse - i korte perioder ja - men ikke når den foregår over veldig lang tid slik det som ble forklart i innlegget jeg kommenterte. Jeg tror ikke han som er beskrevet er representativ for voksne mennesker med bipolar lidelse selv om det sikkert finnes mange med bipolar som forstår ham og hvorfor han oppfører seg slik.

Godt forklart forresten og sorry om jeg har gjort deg sint, slik det virker.

Anonymous poster hash: d56c3...822

[AnonymBruker]

Dette har veldig mye med lidelsen å gjøre. Poenget mitt var at han var veldig av og på, og veldig intens uansett om han var interessert eller ei. Han har veldig mange forhold bak seg, som illustrerer hvordan han ville noe intenst i et øyeblikk, og trekker seg helt unna i et annet øyeblikk. Dette er "vanlig" kjennetegn ved den bipolare lidelsen.

Nei det er faktisk ikke et av de mest vanlige symptomene..

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[AnonymBruker]

Og dere som tror det er så fantstisk å være manisk, tro om igjen.for mange er det ikke fantastisk i det hele tstt. Drt er ikke alle som flyter rundt på en rosa sky i maniske perioder og er lykkelige.

Irritabel, agressiv, lite søvn behov, tankekjør,rask og usammenhengende tale er mest fremtredende hos meg. Mani er ikke bare lykke. Faktisk er manien verre for mindel enn depresjonen.

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[altflyter]

Nei det er faktisk ikke et av de mest vanlige symptomene..

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

Helt enig. Det er det absolutt ikke. Da snakker vi mer om stereotypiene rundt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

[AnonymBruker]

Poenget mitt var at det som ble beskrevet ikke nødvendigvis hørtes ut som om det trengte å ha noe med personens bipolare lidelse å gjøre. Det finnes da massevis av menn (og kvinner) som oppfører seg slik han gjorde, uten at de har bipolar lidelse. Om det er slik at hans oppførsel var et direkte resultat av sykdommen - for eksempel at han stadig byttet kjærester ettersom humøret svingte - må han jo ha vært rimelig syk og med rapid cycling over flere år. Og han kan jo være det for alt jeg vet. Men da er det jo rart at han tilsynelatende har klart seg fint på alle andre områder.Det kan jo godt være at du har rett og jeg tar feil og hans oppførsel faktisk er typisk for de med bipolar lidelse. Men den er likevel ikke typisk for meg og de jeg kjenner og har hørt om med bipolar lidelse - i korte perioder ja - men ikke når den foregår over veldig lang tid slik det som ble forklart i innlegget jeg kommenterte. Jeg tror ikke han som er beskrevet er representativ for voksne mennesker med bipolar lidelse selv om det sikkert finnes mange med bipolar som forstår ham og hvorfor han oppfører seg slik. Godt forklart forresten og sorry om jeg har gjort deg sint, slik det virker. Anonymous poster hash: d56c3...822

Enig.bytter han så raskt er han et ekstremt tilfelle

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[AnonymBruker]

Og dere som tror det er så fantstisk å være manisk, tro om igjen.for mange er det ikke fantastisk i det hele tstt. Drt er ikke alle som flyter rundt på en rosa sky i maniske perioder og er lykkelige.

Irritabel, agressiv, lite søvn behov, tankekjør,rask og usammenhengende tale er mest fremtredende hos meg. Mani er ikke bare lykke. Faktisk er manien verre for mindel enn depresjonen.

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

ENIG

Anonymous poster hash: d56c3...822

[AnonymBruker]

Helt enig. Det er det absolutt ikke. Da snakker vi mer om stereotypiene rundt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Jepp. Men mange med bipolar lidelse får også emosjonell personlighetsforstyrrelse som underdiagnose. Denne forsvinner ofte med medisinering. Men det er absolutt ikke noe typisk tegn for bipolare

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[AnonymBruker]

For meg er bipolare mennesker total kræsj.

Jeg er rolig, trenger mye søvn og mye tid på ting. + at jeg trenger stabile mennesker og gode rutiner rundt meg.

Men jeg vet om flere bipolare som har lykkelige forhold.

Anonymous poster hash: a78b5...07d

[AnonymBruker]

For meg er bipolare mennesker total kræsj.Jeg er rolig, trenger mye søvn og mye tid på ting. + at jeg trenger stabile mennesker og gode rutiner rundt meg.Men jeg vet om flere bipolare som har lykkelige forhold. Anonymous poster hash: a78b5...07d

Vel, tro det eller ei. Vi trenger også rutiner,søvn og tid på ting. Hvorfor tror du at bipolare ikke trenger det?

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[AnonymBruker]

Du har blitt avvist to ganger, og vil ikke forsøke igjen, selv om du savner han fælt?

Kanskje veien hans for å forstå sykdommen sin ville blitt lettere om du var ved hans side? Du skriver at du ikke vet hvilke sinnstilstander som kan tilskrives sykdommen eller ikke. Hva med å lese deg opp, eller prate med en lege?

Du sier at han sier han er stabil, men at psykiateren sier han er manisk. Hvordan vet du? Har han sagt det selv, eller har psykiateren sagt det til deg?

Anonymous poster hash: 210e0...f94

Dette går jo også på å ta vare på meg selv opp i det hele. Jeg har ikke noe ansvar for å bruke energi på en som ikke behandler meg noe særlig bra? Hva det skyldes er jo revnende likegyldig. Jeg må forholde meg til ham som en person (som er ansvarlig for sine handlinger), og ikke til diagnosen hans.

Savnet etter han er det jo lite jeg kan gjøre noe med.

Jeg kan jo ikke krype etter en som ikke vil?

Jeg ville jo være tilstede for han og gå veien med ham, men det var jo han som plutselig ikke ville ha meg der. Og tro meg, jeg har lest side opp og ned om bipolaritet

Han sa at han var stabil, og det var han som fortalte meg at psykiateren hans kalte han manisk. Jeg hadde ingen kontakt med helsepersonellet som behandlet han.

Anonymous poster hash: c9064...042

[AnonymBruker]

Vel, tro det eller ei. Vi trenger også rutiner,søvn og tid på ting. Hvorfor tror du at bipolare ikke trenger det?

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

Sa ikke, "bipolare mennesker trenger ikke søvn"

Men med tanke på rastløshet, impulsivitet, osv så passer det dårlig.

Tenker nok også litt på det andre jeg skrev, trygghet og rutiner for meg er på en annen måte. Jeg trenger noen til å være min klippe. Bipolare mennesker trenger sin egen klippe.

Men uansett hva man sier i diskusjon om hvordan bipolare mennesker er, så får man en eller annen negativ kommentar på sin mening.

Mulig dere ikke er sånn eller sånn, men slik blir det oppfattet. Jobber sammen med bipolare mennesker og har flere i familien. Så jeg kjenner på meg at det blir kræsj i hva man trenger i ett forhold. Jeg klarer ikke være den sterke støtten i forholdet.

Anonymous poster hash: a78b5...07d

[AnonymBruker]

Sa ikke, "bipolare mennesker trenger ikke søvn" Men med tanke på rastløshet, impulsivitet, osv så passer det dårlig.Tenker nok også litt på det andre jeg skrev, trygghet og rutiner for meg er på en annen måte. Jeg trenger noen til å være min klippe. Bipolare mennesker trenger sin egen klippe.Men uansett hva man sier i diskusjon om hvordan bipolare mennesker er, så får man en eller annen negativ kommentar på sin mening.Mulig dere ikke er sånn eller sånn, men slik blir det oppfattet. Jobber sammen med bipolare mennesker og har flere i familien. Så jeg kjenner på meg at det blir kræsj i hva man trenger i ett forhold. Jeg klarer ikke være den sterke støtten i forholdet. Anonymous poster hash: a78b5...07d

Vel, tro det eller ei, jeg trenger ingen klippe i livet mitt for å fungere til tross for at jeg er bipolar jeg har aldri vært den " svake" i mitt forhold,tvert i mot. Så om du trenger en klippe så sier det vel mer om deg enn om bipolare

Anonymous poster hash: 3ab86...b77