Bipolaritet

[AnonymBruker]

Noen som har erfaring med å være i et forhold med en person som er bipolar 1?

Har forsøkt for andre gang med en mann jeg er så tiltrukket av, men det endte som det gjorde sist med at han trakk seg unna.

Han var så forelsket og jeg var hans livs kjærlighet den ene dagen , og neste dag var det adjø. Følelsesmessig berg og dal-bane for meg, og nå orker jeg ikke mer :/

Erfaringer anyone?

Anonymous poster hash: c9064...042

[Hanna!]

Jeg har ikke erfaring med akkurat bipolaritet. Men det var en mann som var depressiv som var forelsket i meg. Jeg likte han godt, men ville ikke satse på det. Å leve med noen med psykiske lidelser er ganske vanskelig. Det er veldig risikabelt. Det kan jo funke, men vanligvis må dere da begge jobbe ekstra hardt.

[Gjest rådyr]

Ja, jeg visste det ikke da, men har hørt han har blitt diagnostisert i ettertid. Kan ikke si jeg ble særlig overrasket. Han hadde mange gode siden, men det ble for mye kaos for meg til slutt.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke erfaring med akkurat bipolaritet. Men det var en mann som var depressiv som var forelsket i meg. Jeg likte han godt, men ville ikke satse på det. Å leve med noen med psykiske lidelser er ganske vanskelig. Det er veldig risikabelt. Det kan jo funke, men vanligvis må dere da begge jobbe ekstra hardt.

Omtrent halvparten av befolkningen vil oppleve en depresjon en eller annen gang i løpet av livet.

Det høres ut som om fordommene dine gjorde at du uten å undersøke mer bare gav avkall på noe som kanskje kunne ha blitt veldig bra.

Anonymous poster hash: d791d...09a

[AnonymBruker]

Jeg har bipolar lidelse. Og jeg har godtatt at det er godt mulig at jeg aldri kommer til å bli gift. Har allerede bestemt meg for at jeg ikke skal ha barn.

Når det er sagt, så tror jeg godt at man kan ha et godt forhold med noen med bipolar lidelse så lenge den syke tar sykdommen på alvor, kommunikasjonen er god og partneren klarer å være støttende og samtidig ta vare på seg selv. Hvis han ble diagnostisert i ettertid så betyr det at du var sammen med ham da han var umedisinert og uten behandling? Det er ikke rart det ble voldsomt. Det tar lang tid å lære seg å få kontroll på symptomene.

Anonymous poster hash: d56c3...822

[AnonymBruker]

Første runde var han udiagnostisert og ubehandlet. Han holdt på å innkjøre seg på riktig dosering nå. Han påstod at han var stabil, men psykiateren hans sa at han var manisk ennå.

Så trist egentlig, for han har så mange flotte sider som jeg liker.

Anonymous poster hash: c9064...042

[thomas76]

Jeg er ikke fast bruker her på forumet, men kom tilfeldigvis inn på diskusjonen via google. Siden jeg er mann og har diagnosen bipolar I, så tenkte jeg at det kunne være greit å fortelle litt fra mitt ståsted.

Jeg har vært gift i 15 år, siden jeg var 22. Det har vært en del oppturer og nedturer, men siden jeg ikke hadde noen diagnose på det tidspunktet, tenkte jeg at det er sånn livet er. Det var først senere at jeg fant ut om hypomanier, manier og depressive episoder. Alt i alt har jeg et godt liv og et godt forhold til min kone, noe hun også kan skrive under på.

Jeg opplevde jeg min første maniske episode for to år siden. Den endte med innleggelse på akuttposten ved den lokale psyk. klinikken. Det stabiliserte seg imidlertid raskt og jeg ble skrevet ut etter 6 dager, fortsatt litt hypoman, men på vei ned.

Siden den episoden har jeg ikke hatt noen flere alvorlige episoder. Jeg har tatt sykdommen på alvor, og satt meg godt inn i den. Jeg har gått på 15 ukers bipolarskole med gruppebehandling, og fått god innsikt i tidlige symptomer på maniske og depressive episoder. Dette gjør det mulig å få hjelp før man kommer "for høyt eller lavt" i stemningsleie.

En svært viktig faktor her er medisinering. De fleste trenger medikamentell behandling for å klare å leve med bipolar lidelse. Hvis han holder på med opptrapping av medisin nå, så må jo det bety at han tar sykdommen sin på alvor, og ønsker å bli så stabil som mulig. Det er et godt tegn.

Mitt poeng her er at det går an å leve et stabilt og godt liv med bipolar lidelse, og det er så absolutt mulig å være i et seriøst og givende forhold med en som har lidelsen. Jeg sier ikke at det ikke krever arbeid, men det gjør jo et hvert forhold i grunnen.

Hvis du har følelser for ham, så kanskje du bør gi ham en sjanse til? Jeg kan nok ikke fortelle deg hva du skal gjøre, du må nesten følge ditt eget hjerte og lytte til dine egne følelser.

Håper du finner ut av det!

[AnonymBruker]

Tusen takk for flott svar, så glad for at du deler

Toget er dessverre gått for oss.

Jeg var klar til å gå inn i dette med hud og hår, men han dyttet meg unna igjen, og jeg taklet det ikke mer :/

Jeg opplevde han som meget egosentrisk og manipulativ, og vet ikke hva jeg kan "tilskrive" sykdommen hans.

Jeg tror han har en vei å gå ved å forstå sykdommen sin bedre.

Jeg skulle så gjerne ønske at det ble oss, og savner han fælt. Bipolar eller ei, følelsene er det fint lite å gjøre noe med

Anonymous poster hash: c9064...042

[AnonymBruker]

Tusen takk for flott svar, så glad for at du deler

Toget er dessverre gått for oss.

Jeg var klar til å gå inn i dette med hud og hår, men han dyttet meg unna igjen, og jeg taklet det ikke mer :/

Jeg opplevde han som meget egosentrisk og manipulativ, og vet ikke hva jeg kan "tilskrive" sykdommen hans.

Jeg tror han har en vei å gå ved å forstå sykdommen sin bedre.

Jeg skulle så gjerne ønske at det ble oss, og savner han fælt. Bipolar eller ei, følelsene er det fint lite å gjøre noe med

Anonymous poster hash: c9064...042

Du har blitt avvist to ganger, og vil ikke forsøke igjen, selv om du savner han fælt?

Kanskje veien hans for å forstå sykdommen sin ville blitt lettere om du var ved hans side? Du skriver at du ikke vet hvilke sinnstilstander som kan tilskrives sykdommen eller ikke. Hva med å lese deg opp, eller prate med en lege?

Du sier at han sier han er stabil, men at psykiateren sier han er manisk. Hvordan vet du? Har han sagt det selv, eller har psykiateren sagt det til deg?

Anonymous poster hash: 210e0...f94

[AnonymBruker]

Én ting er å være bipolar, men man har jo en personlighet i tillegg til det. Det er også grader av pipolaritet og svigninger. Med medisinerin går det for mange som ikke er voldsomt alvorlig rammet ok, selv om det kan butte i stressende situasjoner, f.eks.

Hvis denne mannen ikke ville ha et forhold, er det ikke gitt at det var fordi han er bipolar. Dessuten TS, har du ingen plikt til å bruke store krefter på å "forstå" denne mannen. Kan hende gjør han det ikke selv, og hvis han forstår, forklarer han det til deg om han vil det. Tror jeg.

Anonymous poster hash: 12a1b...2ad

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og bipolar. Det er utrolig vanskelig å opprettholde et forhold med noen som er bipolar. Jeg har valgt å være alene. Både fordi det sliter enormt på meg psykisk å ta hensyn til en annen person, men også fordi jeg synes det er dårlig gjort mot noen å involvere dem i noe som jeg vet kommer til å bli utrolig vanskelig. Det kan være derfor eksen din skyver deg unna. Min bipolaritet gjelder ikke kun mani/depresjon. Det gjelder også vil/vil ikke, føler/føler ikke, kan/ kan ikke. Dvs at jeg kan elske noen med all inderlighet i verden den ene uka, for så å ta fullstendig avstand neste uke. Det ble for mye for meg, jeg klarte ikke.

Det er kjempevanskelig å ha det på den måten, og det er helt sikkert forferdelig å være vitne til(og offer for) et så usikkert liv.

Anonymous poster hash: a609c...86a

[Ano1]

Jeg har selv datet en mann som var bipolar for noen få år siden. Det var en berg- og dalbanetur som jeg ikke ønsker å gjenta. Han var veldig snill og morsom å omgås, i tillegg til høy utdanning og god jobb. Han hadde veldig lett for å få jenter. Vi datet ikke mer enn i ca to måneders tid, og det var han som valgte å avslutte det. Gjentatte ganger forsøkte han derimot å komme tilbake, men når jeg ble interessert, så trakk han seg alltid unna etterhvert. Det virket som om han ruset seg på jenter og nye forhold, og når han fikk vite at en jente var forelsket, så trakk han seg før eller siden. Nå i etterkant vet jeg at han har hatt ca 2-3 samboere i løpet av 4-5 år, og hatt enda flere kjærester. Når han er singel pleier han som regel å ha "en god venninne" som han omgås med veldig mye.

Jeg mener ikke å si at alle bipolare gutter er sånn, men jeg må si at dette ikke funket for meg. Nå som jeg har han og situasjonen helt på avstand (men samtidig vet hva han gjør, siden vi har mange felles bekjente), så er jeg veldig glad for at jeg ikke har valgt å legge mine kort på ham. Jeg har ingen tro på at han kommer til å finne en han ønsker å være sammen med i mer enn 2-4 år..

[altflyter]

Jeg forstår at det må være vanskelig med akkurat denne mannen, men mange bipolare er så godt som frisk når de går på de rette medisinene. Kanskje dere finner tilbake til hverandre når han har fått den hjelpen han trenger.

Uansett så skal ikke du være i et forhold som er destruktivt for deg -uansett grunn.

Psykisk syke kan være en utfordring på mange måter. Jeg hadde selv en periode hvor jeg var så syk at kjæresten min slo opp. Jeg klandrer ham ikke Men nå er jeg frisk og helt normaltfungerende, går på medisiner, og så lenge jeg tar dem er jeg frisk!

Det finnes håp for oss "galninger" også

Man må vel gjøre som med alle andre mennesker: Se individet og bestemme seg ut ifra det, og ikke diagnosen

Må vel komme med den klassiske: Du kan ikke gre alle med samme kam (Jeg husker aldri om det er sånn ordtaket er, men dere skjønner hva jeg mener;))

[AnonymBruker]

Jeg har selv datet en mann som var bipolar for noen få år siden. Det var en berg- og dalbanetur som jeg ikke ønsker å gjenta. Han var veldig snill og morsom å omgås, i tillegg til høy utdanning og god jobb. Han hadde veldig lett for å få jenter. Vi datet ikke mer enn i ca to måneders tid, og det var han som valgte å avslutte det. Gjentatte ganger forsøkte han derimot å komme tilbake, men når jeg ble interessert, så trakk han seg alltid unna etterhvert. Det virket som om han ruset seg på jenter og nye forhold, og når han fikk vite at en jente var forelsket, så trakk han seg før eller siden. Nå i etterkant vet jeg at han har hatt ca 2-3 samboere i løpet av 4-5 år, og hatt enda flere kjærester. Når han er singel pleier han som regel å ha "en god venninne" som han omgås med veldig mye.

Jeg mener ikke å si at alle bipolare gutter er sånn, men jeg må si at dette ikke funket for meg. Nå som jeg har han og situasjonen helt på avstand (men samtidig vet hva han gjør, siden vi har mange felles bekjente), så er jeg veldig glad for at jeg ikke har valgt å legge mine kort på ham. Jeg har ingen tro på at han kommer til å finne en han ønsker å være sammen med i mer enn 2-4 år..

Dette høres jo ikke morro ut, men det du skriver om han har ingenting med bipolar lidelse å gjøre. Det er som du sier, ikke alle bipolare gutter er sånn

Anonymous poster hash: d56c3...822

[AnonymBruker]

Om en med bipolar lidelse er egoistisk og manipulativ er h*n muligens feildiagnostisert. De fleste bipolare er langt over gjennomsnittet empatiske. De er mer sannsynlig borderline.

Anonymous poster hash: 351fe...38d

[Blod]

Du må ikke la det ene forholdet ødelegge. Alle er ikke like

[Blod]

Jeg har selv datet en mann som var bipolar for noen få år siden. Det var en berg- og dalbanetur som jeg ikke ønsker å gjenta. Han var veldig snill og morsom å omgås, i tillegg til høy utdanning og god jobb. Han hadde veldig lett for å få jenter. Vi datet ikke mer enn i ca to måneders tid, og det var han som valgte å avslutte det. Gjentatte ganger forsøkte han derimot å komme tilbake, men når jeg ble interessert, så trakk han seg alltid unna etterhvert. Det virket som om han ruset seg på jenter og nye forhold, og når han fikk vite at en jente var forelsket, så trakk han seg før eller siden. Nå i etterkant vet jeg at han har hatt ca 2-3 samboere i løpet av 4-5 år, og hatt enda flere kjærester. Når han er singel pleier han som regel å ha "en god venninne" som han omgås med veldig mye.

Jeg mener ikke å si at alle bipolare gutter er sånn, men jeg må si at dette ikke funket for meg. Nå som jeg har han og situasjonen helt på avstand (men samtidig vet hva han gjør, siden vi har mange felles bekjente), så er jeg veldig glad for at jeg ikke har valgt å legge mine kort på ham. Jeg har ingen tro på at han kommer til å finne en han ønsker å være sammen med i mer enn 2-4 år..

Du beskriver bare en hvilken som helst fyr, det har ingenting å gjøre med bipolar.

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og bipolar. Det er utrolig vanskelig å opprettholde et forhold med noen som er bipolar. Jeg har valgt å være alene. Både fordi det sliter enormt på meg psykisk å ta hensyn til en annen person, men også fordi jeg synes det er dårlig gjort mot noen å involvere dem i noe som jeg vet kommer til å bli utrolig vanskelig. Det kan være derfor eksen din skyver deg unna. Min bipolaritet gjelder ikke kun mani/depresjon. Det gjelder også vil/vil ikke, føler/føler ikke, kan/ kan ikke. Dvs at jeg kan elske noen med all inderlighet i verden den ene uka, for så å ta fullstendig avstand neste uke. Det ble for mye for meg, jeg klarte ikke. Det er kjempevanskelig å ha det på den måten, og det er helt sikkert forferdelig å være vitne til(og offer for) et så usikkert liv. Anonymous poster hash: a609c...86a

Dette er da individuelt. Om det er vanskelig å opprettholde et forhold for din del så er det ikke dermed sagt at det er vanskelig for alle.

Er selv bipolar men har likevel 2 lange forhold bak meg.

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[AnonymBruker]

Du beskriver bare en hvilken som helst fyr, det har ingenting å gjøre med bipolar.

Enig

Anonymous poster hash: 3ab86...b77

[AnonymBruker]

Dette høres jo ikke morro ut, men det du skriver om han har ingenting med bipolar lidelse å gjøre. Det er som du sier, ikke alle bipolare gutter er sånn

Anonymous poster hash: d56c3...822

Dette har såvisst noe med bipolar lidelse å gjøre. Dualitet er jo hele kjernen i sykdommen, det burde du vite hvis du har bipolar lidelse selv. Så er det selvfølgelig variasjoner innenfor lidelsen, pluss personens personlighet, men selv uten å noengang ha truffet eks-daten til AB #12, kan jeg meget vel relatere til ham og mekanismene som driver ham. Jeg er kvinne.

Anonymous poster hash: a609c...86a