Å gjøre det slutt med en uten stort nettverk rundt seg..

[AnonymBruker]

Hei. Jeg vil gjerne høre deres erfaringer.

Er det noen av dere som har gjort det slutt med en partner etter langtids forhold, men en partner som ikke har andre enn deg? (Ingen familie rundt, lite venner osv).

Jeg har luftet tanken litt om å gjøre det slutt med samboeren min, men om jeg gjør det er jeg redd han vil knekkes fullstendig og jeg vil jo ikke ødelegge hans liv. Han har ingen andre enn meg. Ingen familie, fåtall av venner..

Så klart skal man ikke være sammen med noen av den grunn, men det er helt klart vanskeligere å gå i fra noen som mer eller mindre er avhengig av deg, kontra noen som har ett godt nettverk rundt seg.

Hvordan gikk det med vedkommende dere gjorde det slutt med?

Anonymous poster hash: c7db8...3e5

[Anglofil]

Det var tøft, selvfølgelig, men samtidig måtte jeg jo tenke på meg selv. Det er klart jeg ikke unner noen å være ensomme, og derfor var det også en belastning å gå fra ex'en min, men det er på en måte noe jeg ikke kan tenke for mye på. Han ble veldig "masete" da jeg slo opp, ganske ekkel og opplevdes truende, spesielt mtp hva han har gjort tidligere.Til slutt skrev jeg bare at jeg hadde funnet meg en ny og da sluttet det.

Jeg vet han sliter, og jeg har hjulpet han litt praktisk for at overgangen skulle gå smidigere. Jeg kunne vært en skikkelig bitch mtp hvordan han har behandlet meg på, men jeg har valgt å la det være. Jeg har lagt til rette, blant ift bolig, rett og slett for at det også skal bli lettere for meg. Er det lettere for han blir det lettere for meg. Og vi slipper å krige og være uvenner.

Mvh Yvonne

Endret 23. februar 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Det var tøft, selvfølgelig, men samtidig måtte jeg jo tenke på meg selv. Det er klart jeg ikke unner noen å være ensomme, og derfor var det også en belastning å gå fra ex'en min, men det er på en måte noe jeg ikke kan tenke for mye på. Han ble veldig "masete" da jeg slo opp, ganske ekkel og opplevdes truende, spesielt mtp hva han har gjort tidligere.Til slutt skrev jeg bare at jeg hadde funnet meg en ny og da sluttet det.

Jeg vet han sliter, og jeg har hjulpet han litt praktisk for at overgangen skulle gå smidigere. Jeg kunne vært en skikkelig bitch mtp hvordan han har behandlet meg på, men jeg har valgt å la det være. Jeg har lagt til rette, blant ift bolig, rett og slett for at det også skal bli lettere for meg. Er det lettere for han blir det lettere for meg. Og vi slipper å krige og være uvenner.

Mvh Yvonne

Takk for svar Hvordan går det med han i dag da? Har han ny kjæreste? Flere venner?

Ts

Anonymous poster hash: c7db8...3e5

[AnonymBruker]

Hei, jeg er slik som din samboer, ikke familie og få venner. I mitt tilfelle var det jeg som gjorde det slutt. Og jeg greier meg fint.

Det blir nok tøft til å begynne med, men etterhvert må han jo ta ansvar for eget liv. Den byrden kan ikke du bære.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 37e17...55e

[AnonymBruker]

Det er ikke bra å bli fordi man synes synd på vedkommende i hvert fall. Bjørnetjenesten å være venner bør også unngås.

Det blir nok tøft, men kanskje det gir en oppvekker og.. Han bør komme seg litt ut, bli kjent med folk osv. Å være avhengig av èn person er aldri bra.

Anonymous poster hash: 75b09...e7a

[AnonymBruker]

Hei. Jeg vil gjerne høre deres erfaringer. Er det noen av dere som har gjort det slutt med en partner etter langtids forhold, men en partner som ikke har andre enn deg? (Ingen familie rundt, lite venner osv). Jeg har luftet tanken litt om å gjøre det slutt med samboeren min, men om jeg gjør det er jeg redd han vil knekkes fullstendig og jeg vil jo ikke ødelegge hans liv. Han har ingen andre enn meg. Ingen familie, fåtall av venner..Så klart skal man ikke være sammen med noen av den grunn, men det er helt klart vanskeligere å gå i fra noen som mer eller mindre er avhengig av deg, kontra noen som har ett godt nettverk rundt seg. Hvordan gikk det med vedkommende dere gjorde det slutt med? Anonymous poster hash: c7db8...3e5

Jeg bekymret meg i hjel om hvordan hun skulle klare seg..

Det gikk ikke mange månedene før hun fant seg en ny en og der satt jeg igjen og følte meg som den dotten :-P.

Møtte på ei som erfarte akkurat det samme med eksen sin, mens jeg datet henne. Hun var redd noe hadde gått galt og da hun fikk sporet han opp, så viste det seg at han lå og koste seg med den nye dama han hadde funnet seg... Uten å gi beskjed til venner, familie og jobb.

De aller fleste klarer seg nok på egenhånd. Jeg vil tro det som regel i stedet tvinger en til å skjerpe seg og komme seg ut for å finne nye mennesker man kan ha i livet sitt.

Anonymous poster hash: 15bfd...a1a

[Anglofil]

Takk for svar Hvordan går det med han i dag da? Har han ny kjæreste? Flere venner?

Ts

Anonymous poster hash: c7db8...3e5

Gjorde det slutt 4. februar, så det er i grunn det samme gamle enda. Men for hans skyld håper jeg at han går videre.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Eksen min gjorde det... Altså gjorde det slutt med noen med lite familie og ingen venner. (Jeg har sosial angst og hadde ingen venner da vi ble sammen, så det var aldri snakk om at jeg droppet venner da jeg fikk en kjæreste.)

Vi hadde et avstandsforhold på slutten, og da forsvant han, rett og slett. Tok aldri kontakt og svarte ikke da jeg kontaktet ham. Det var jeg som måtte spørre om det var slutt etter å ha forsøkt å få tak i han flere ganger for å ordne opp, uten å lykkes.

I tiden etterpå har jeg hatt det veldig vondt, og har ikke hatt noen å snakke med etterpå. Ingen venninner, og jeg har jo en mor, men føler ikke for å dele detaljene med henne. Det positive er at jeg ikke har blitt sittende i sofakroken og deppe, men jeg har funnet på mange ting jeg kan gjøre alene. Han var en person som betydde mye for meg, så det blir nok ikke snakk om å hoppe inn i et nytt forhold med det første.

Nei, man bør ikke forbli sammen med noen man er sikker på at man ikke har følelser for, fordi man synes synd på dem, men jeg håper du gjør det på en greiere måte enn det min eks gjorde...

Anonymous poster hash: ad3ab...6be