Mamma hinter til at jeg er større enn jeg egentlig er

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig snill mor som jeg vet er glad i meg, men hun kommer tidvis med kommentarer til kroppen min som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal takle.

Hun kan kommentere ting som at "du og **** (søsteren min) har veeeldig forskjellig kropp" samtidig som hun sier "**** er såååååå slank og fin". Hun sier aldri sånne ting om meg til han, om at jeg er slank og fin. Jeg er på ingen måter feit, er 178 høy og har hatt en vekt mellom 57-63 de siste årene. Jeg er 18, og bor fortsatt hjemme (vil flytte hjemmefra når jeg er ferdig med vgs).

Om hun kjøper klær til meg og søsteren min kjøper hun XS til henne og M eller Large til meg, selv om vi bruker samme størrelse. Hvis vi er på butikken og jeg vil prøve noe, spør hun alltid om jeg ikke skal ha det i en eller to størrelser større, selv om jeg vet at størrelsen passer meg. I sommer var vi på butikken sammen for å kjøpe noen kjoler til meg, og jeg hadde noen dager før kjøpt en kjole i strl. XS, så jeg tenkte det var rundt der jeg lå. Hun dro frem kjoler i strl. 38 og insisterte på at det var riktig for meg. Når jeg da prøvde dem var det tydelig at det var altfor stort, og butikkdamen lo av mamma og sa det var helt tullete, jeg måtte jo ha 34. Den størrelsen satt som et skudd på meg. Etterpå kom mamma med sure kommentarer om at når hun var på min alder var hun sååååå tynn og jobbet som modell. Følte meg litt såret da. Selvfølgelig er det ingenting galt i å bruke størrelse 38, men når det tydeligvis var feil størrelse, så skjønner jeg ikke hvorfor hun presser det på meg.

Hun spør også noen ganger om hva jeg veier og sier ting som "ja, du veier mer enn jeg gjorde på din alder. Jeg var altfor tynn". Mamma er ikke spesielt tynn i dag, og har slitt lenge med vekten. Hun er ikke feit, men hun sier hun gjerne vil slanke seg litt. Føles som hun sier sånne ting til meg for å føle seg bedre. De siste årene har jeg prøvd å slutte å spise, og får en slags stolt følelse når det går en dag hvor jeg spiser lite. Mye av dette kommer av at mamma kommenterer kroppen min, og jeg føler meg feit og ekkel. Noen som har noen tips til hva jeg kan si til mamma når hun kommer med sånne kommentarer?

Anonymous poster hash: 59034...088

Anonymous poster hash: 83e86...0d1

[#Sunrise]

Gi henne kommentaren "I seg selv ser man andre:)"

[AnonymBruker]

Skjønner hvordan du har det ..... har samme mor selv.

I tillegg til slike kommentarer som du skriver ned her, så gir hun meg også blikk, sånn type ser lenge på krpooen min og da jeg ser på henne, så skynder hun seg å se en annen veg ....

Utrolig sårende egentlig.

Er det ikke photoshoppa kvinner i media, så er det fra ens egen familie ....

Anonymous poster hash: 62e2b...bf4

[AnonymBruker]

Si rett ut at det sårer deg? Ta en skikkelig prat med henne og sørg for at hun forstår.

Anonymous poster hash: 8a407...903

[AnonymBruker]

Moren din er ikke god! Høres ikke ut som om hun er særlig glad i deg heller. Hva i helvete er det hun prøver på? Gi en ung jente dårlig selvtillit og hjelpe henne godt på vei til spiseforstyrrelse. FLYTT UT SÅ FORT DET LAR SEG GJØRE!

Anonymous poster hash: 79d8d...fd9

[AnonymBruker]

"Mamma, hør på deg selv. Hør hva du sier til din datter. Skjønner du ikke at det er sykt? Det er ingen tvil om at jeg er slank, det er ren fakta. Så hvorfor driver du og sammenligner døtrene dine? Seriøst, hvorfor gjør du det? Det er ikke normalt."

La henne gå inn i seg selv. Hun har jo helt tydeligvis noen problemer som ikke har noe med deg å gjøre. Det fint at du selv ser at du er slank, selv om du føler deg feit iblant. Det er jo ikke sant. Det er viktig at du ikke lar deg påvirke, og heller fokuserer på at dette er et mentalt problem hos din mor, og overhodet ikke et fysisk problem hos deg! Jeg har kjempelyst til å be moren din skrive ned det hun pleier å si om vekten din, lese det opp høyt for noen dere begge kjenner (tante, far etc.) og spurt om hva hun tenker om det hun har sagt. Og gjerne at denne personen hadde gitt henne et smekk i trynet, gjerne på begge sider.

Anonymous poster hash: 1da78...f6d

[lighters]

Det gjør moren min også, og det har alltid såret meg. Har slitt i mange og med spiseforstyrrelser pga det. Forsåvidt blitt mye bedre etter at jeg flyttet ut, heldigvis!

Hver gang vi er ute og kikker på klær sammen så skal hun alltid prakke på meg større str enn jeg egentlig trenger og kommenterer hvis jeg kjøper en annen str. Alltid når jeg er på middagsbesøk der så spiser hun veldig lite, og kikker rart hvis jeg tar en større posjon. Og hun er ikke kjempetynn heller, så tviler på at hun spiser så lite til vanlig. Og sier hele tiden mens vi spiser at jeg burde ta litt salat eller grønnsaker feks.

Jeg er ikke spesielt kraftig heller, jeg trener mye og er sunn og frisk.

Forstår deg veldig godt, TS! Det er ikke noe god følelse, men jeg syns at det har hjulpet mye å flytte ut

[AnonymBruker]

Du sier du er 178 cm høy og veier 57-63 kilo. Du er altså en høy og slank jente, men størrelse XS og 34 blir vel kanskje litt lite til deg. Sikker på at ikke moren din har rett?

Anonymous poster hash: 4033c...d5e

[AnonymBruker]

Du sier du er 178 cm høy og veier 57-63 kilo. Du er altså en høy og slank jente, men størrelse XS og 34 blir vel kanskje litt lite til deg. Sikker på at ikke moren din har rett?

Anonymous poster hash: 4033c...d5e

Jeg har små pupper, så det er riktig størrelse om det er kjoler (smal midje). Har var det også butikkdamen som mente det var riktig størrelse, ikke jeg som presser meg inn i stramme kjoler. I skjørt og bukse bruker jeg større størrelser, så jeg er ikke blind på hva jeg bruker. I sommer var jeg også veldig tynn, nå har jeg gått opp litt og bruker større størrelser. Jeg syns selv jeg har litt lubben mage, så ville aldri presset meg inn i kroppsnære kjoler som viser alt, hvis det ikke så ok ut.

Er godt å se at det ikke bare er meg som reagerer. Samtidg kommenterer hun ofte at jeg spiser lite, og har til tider sagt at jeg er tynn, men da er det med surt tonefall, som om hun anklager meg for noe. Vet hun var tynn frem til hun fikk meg og søsteren min, så kan jo henne hun føler det er vår skyld. Føler bare meg så ukomfortabel når jeg shopper med henne. Vurderte å si noe til henne sist gang vi shoppet sammen, for jeg endte opp med å ikke kjøpe klær jeg ville ha pga hun kommenterte ting som "den var jo veldig stram på deg, sikker på at du ikke vil ha en i større størrelse?" osv. Hadde jeg hatt større størrelser så hadde stoff lagt seg i valker, og det hadde sett rart ut.

Samtidig så tenker jeg jo at jeg er jo lubben, så kanskje hun har rett? Vet ikke om jeg burde ta til meg det hun sier, eller om jeg har helt forvridd tankegang nå.

Anonymous poster hash: 83e86...0d1

[AnonymBruker]

TS over forresten

Anonymous poster hash: 83e86...0d1

[Ahava]

Du sier du er 178 cm høy og veier 57-63 kilo. Du er altså en høy og slank jente, men størrelse XS og 34 blir vel kanskje litt lite til deg. Sikker på at ikke moren din har rett?

Anonymous poster hash: 4033c...d5e

Jeg er 177 cm. høy og veier alt mellom 56 til 60 kg., og jeg bruker fint str. 34 og/eller xs. Medium hadde iallfall blitt altfor stort.

Til TS: Så trist! Jeg holder med den som sa at du skulle si fra klart og tydelig at det er allment at du er en slank jente, så hun bare kan gi seg med hva enn det er hun prøver å oppnå ved å si sånt.

Endret 23. februar 2014 av Ahava

[AnonymBruker]

Jeg er 177 cm. høy og veier alt mellom 56 til 60 kg., og jeg bruker fint str. 34 og/eller xs. Medium hadde iallfall blitt altfor stort.

Til TS: Så trist! Jeg holder med den som sa at du skulle si fra klart og tydelig at det er allment at du er en slank jente, så hun bare kan gi seg med hva enn det er hun prøver å oppnå ved å si sånt.

Takk for at du tror meg Jeg skal mest sannsynglivis på shopping i en storby med mamma om noen uker, og gruer meg. Vi skal være sammen hele helgen, så tror jeg skal benytte meg av muligheten til å snakke med henne. Men vet hun kommer til å bli veldig lei seg for at jeg "anklager" henne for å gi meg spiseforstyrrelser. Hun er bare flink til å få meg til å føle meg dårlig. Kan si "du ser veldig annerledes ut uten sminke" og "overrasket over at du går uten sminke når kjæresten din er her". Uff...vet hun ikke mener det slemt...

Anonymous poster hash: 83e86...0d1

[Djungelvrål]

Moren di høres psykisk ustabil ut. Jeg ville flyttet ut så fort som mulig før hun ødelegger deg.

[AnonymBruker]

Moren din har åpenbart spiseforstyrrelser og det har ødelagt henne så mye at hun ikke bare skader seg selv, men barna og.

Min beste venninne gjennom mange år hadde det på samme måte, og jeg merket det først ved at matpakkene hennes bar typisk "slankekost", og det var litt merkelig å spise middag hjemme hos dem. Hang også oversikter over treningstimer med tilskriv på hva hun ikke skulle trene/skulle trene for å unngå å bli "tykk".

Vi to bodde så sammen i studietiden, og først da lærte hun at det var normalt å ha annet enn slankekost i kjøleskapet.

Men da hadde hun allerede blitt syk selv, og forholdet til moren og mat var ødelagt.

Moren kuttet det ikke ut før hun brøt alle kontakt, først da skjønte moren at hun måtte endre strategi.

Det tok henne mange år å bli frisk, og det var selv etter hun flyttet hjemmefra.

Så mitt beste tips er å flytte hjemmefra mens du enda er nogenlunde frisk, oppsøke helsesøster for å unngå å utvikle ytterligere SF, og ikke minst be henne lese denne tråden for å få se hvordan andre reagerer på hennes skadelige oppførsel.

Hun driver rett og slett med omsorgssvikt og psykologisk mishandling som jo fører til fysiske skader hos enhver som blir utsatt for det.

Anonymous poster hash: ee9be...0b7

[AnonymBruker]

Er ganske sikker på at mamma ikke har spiseforstyrrelser. Uff, virker så seriøst det dere sier om omsorgssvikt og psykologisk mishandling. Er veldig glad i mamma og vet at det bare er tankeløse kommentarer. Vet bare ikke hva jeg skal si. Tror jeg skal snakke med mamma. Vet hun hadde blitt veldig lei seg over å høre hvordan det påvirker meg, for hun er ikke slem.

Og det er ikke sånn som du skrev over her, at det er slankekost og sånn. Mamma har alltid vært positiv til at vi spiser all mulig mat, sunn og usunn, og når jeg var yngre sa hun ofte at jeg måtte spise mer. Hvis jeg klager over at jeg fryser sier hun at jeg må få mer fett på kroppen så jeg ikke fryser. Og hvis jeg spiser lite så kommenterer jo det og sier hun ikke vil jeg skal ha spiseforstyrrelser. Så hun bryr seg jo om meg. Er bare disse dumme tankeløse kommentarene..

Anonymous poster hash: 83e86...0d1

[Pusheen]

Herregud, hadde klikka i vinkel for lengst! Har ingen andre råd å komme med enn de som er skrevet over her, så sender deg en klem istedenfor

[Gjest Runforit]

Høres ut som om hun har dårlige tanker om seg selv og sin egen kropp og prosjekterer dette på deg så hun skal føle seg bedre. Dette er et tegn på at hun har lavt selvbilde og ikke er helt psykisk stabil når hun snakker slik til sin egen datter.

La henne lese denne tråden:

Skaff deg proffesjonell hjelp og slutt å prakke på spiseforstyrrelser på din egen datter!

[AnonymBruker]

Jeg lurer på en ting; hvor høy er søstera di? Hvis hun er mye lavere kan det være derfor - at hun rett og slett tror hun er slankere enn deg fordi du ser større ut om du er høyere?? 178 cm er jo ganske høyt- i følge gammel tommelfingerregel skal man veie høyden sin minus 110 om man er spedbygd, i TS sitt tilfelle altså 68 kg!! om hun har sped bygning altså.. (78 kg som normalvektig). Så jeg tror gjerne på at ts bruker xs. (Selv er jeg 170 cm og 64 kg og bruker S så...)

Uansett: bare stusser over hva grunnen kan være til at hun kjøper klær i mindre str til din søster når dere faktisk bruker samme str? Det er jo veldig påfallende om det er tilfellet at dere er jevnstore. Så jeg tipper det må være noe med høyden eller kroppsformen som da får moren din til å tro at du er større..?

Eller-- kan det ligge noe annet bak? At du minner henne om din far eller en annen slektning hun misliker litt? favoriserer hun henne på andre måter og? Vet det kan høres far-fetched ut men noen foreldre forskjellsbehandler faktisk litt "ubevisst" fordi den ene liksom er mer lik en selv.. ? vet ikke. Men synes du bør ta det opp saklig og greit med henne, spørre hvorfor hun tror du er større enn søsteren din når dere faktisk bruker samme str (og si at du har lagt merke til at dere får ulik str fra henne). Sørg også for å si at det sårer deg at hun stadig insinuerer at du er større enn du er. I følge bmi må du da være undervektig? regn gjerne ut den og så du har å slå i bordet med..

Jeg har lagt på meg noen kg fra jeg var yngre selv og ble litt fornærmet da jeg fikk ullundertøy fra mamma i str M. sa til henne at jeg bruker fortsatt S da, mens jeg lo. Da sa hun at hun antok det men kjøpte ekstra stort fordi ull krymper og den så litt kort ut i livet;) Er ikke sikkert moren din mener det slik du tror heller- kanskje har hun en forklaring? i alle fall rart av henne...

Anonymous poster hash: 5770e...660

[AnonymBruker]

Jeg lurer på en ting; hvor høy er søstera di? Hvis hun er mye lavere kan det være derfor - at hun rett og slett tror hun er slankere enn deg fordi du ser større ut om du er høyere?? 178 cm er jo ganske høyt- i følge gammel tommelfingerregel skal man veie høyden sin minus 110 om man er spedbygd, i TS sitt tilfelle altså 68 kg!! om hun har sped bygning altså.. (78 kg som normalvektig). Så jeg tror gjerne på at ts bruker xs. (Selv er jeg 170 cm og 64 kg og bruker S så...)

Uansett: bare stusser over hva grunnen kan være til at hun kjøper klær i mindre str til din søster når dere faktisk bruker samme str? Det er jo veldig påfallende om det er tilfellet at dere er jevnstore. Så jeg tipper det må være noe med høyden eller kroppsformen som da får moren din til å tro at du er større..?

Eller-- kan det ligge noe annet bak? At du minner henne om din far eller en annen slektning hun misliker litt? favoriserer hun henne på andre måter og? Vet det kan høres far-fetched ut men noen foreldre forskjellsbehandler faktisk litt "ubevisst" fordi den ene liksom er mer lik en selv.. ? vet ikke. Men synes du bør ta det opp saklig og greit med henne, spørre hvorfor hun tror du er større enn søsteren din når dere faktisk bruker samme str (og si at du har lagt merke til at dere får ulik str fra henne). Sørg også for å si at det sårer deg at hun stadig insinuerer at du er større enn du er. I følge bmi må du da være undervektig? regn gjerne ut den og så du har å slå i bordet med..

Jeg har lagt på meg noen kg fra jeg var yngre selv og ble litt fornærmet da jeg fikk ullundertøy fra mamma i str M. sa til henne at jeg bruker fortsatt S da, mens jeg lo. Da sa hun at hun antok det men kjøpte ekstra stort fordi ull krymper og den så litt kort ut i livet;) Er ikke sikkert moren din mener det slik du tror heller- kanskje har hun en forklaring? i alle fall rart av henne...

Anonymous poster hash: 5770e...660

Tusen takk for tankene dine. Er godt å høre..

Faktisk så er søsteren min samme høyde som meg, kanskje litt høyere. Snakket med henne i går, og spurte henne hvorfor det er sånn. Hun sa mamma pleide å gjøre det samme med henne, helt til hun kjeftet på mamma og krevde at hun skulle kjøpe klær i strl. XS, siden hun liker å gå med stramme klær. Søsteren min har veldig smal midje og tynn mage (unormalt tynn, veldig innsvinget). Så tror det er derfor mamma kjøper forskjellig størrelser til oss, hun har vel innsett at søsteren min vil ha så stramme klær som mulig.

Har en BMI på rundt 19, så vet jeg ikke er "feit". Jeg er ikke like tynn i mageområdet som søsteren min er, men er mer proporsjonelt tynn over hele kroppen. Kan hende det er derfor hun tror jeg har større størrelse.

Ganske sikker på at det ikke har noe med min far eller andre slektninger å gjøre, ligner ikke noe i kroppsform, utseende eller personlighet på noen hun ikke liker. Tror rett og slett bare mamma er litt "gammeldags" og tenker at klær ikke skal sitte så stramt, og at hun derfor antar jeg bruker større strl. enn jeg egentlig gjør. Hun skryter masse av meg og søsteren min ellers, og er ingen dårlig mor. Merker jo at det virker sånn med tanke på kommentarene jeg har fått av dere. Tror rett og slett hun kanskje bare er redd for at vi skal bli så tynn som hun var, og at hun derfor kommenterer det. Virker som jeg unnskylder henne veldig nå, men vil bare si at jeg ikke får sånne kommentarer ofte eller daglig, men de få gangene så husker jeg på det fordi det sårer litt. Skal snakke med henne om det, regner med hun tar til seg hva jeg sier og stopper.

Takk for hjelpen

Anonymous poster hash: 83e86...0d1

[Raquelle]

Selv er jeg 162, og brukte S i overdeler og 34/36 i bukser da jeg veide 53-56kg. Å jeg hadde ikke akkurat små pupper da. Brukte stor 75C/ liten D i bh.

Har lange bein, og kortere overkropp. Så hadde jeg hatt større overdeler hadde det blitt kjoler

Så forstår godt at du kan bruke XS og S

Hadde tatt en prat med moren din, om jeg var deg...