lettere å være stemor til gutt enn til jente?

[AnonymBruker]

Har prøvd å være til jente, men opplever det som svært vanskelig. Noen sa det var typisk når barnet er jente. Noen tanker om dette?

Anonymous poster hash: 611be...480

[AnonymBruker]

Det tror jeg er fullt mulig.. Jenter er mer "innviklet" og utspekulerte.. Dessuten kan jentene se på faren sin kjæreste som en trussel, tror jeg.. Glad jeg ble sammen med min kjære tidlig slik at barnet ikke kan si noe når hun blir eldre.. :-) Det vil være en naturlig ting for henne at jeg og faren er sammen :-)

Anonymous poster hash: 7b5e0...289

[AnonymBruker]

Det spørs på jenta, og det spørs på gutten. Har du møtt en jente, har du møtt en. Jenter er så forskjellige så det blir feil å si at alle jenter er slik og alle gutter er sånn.

Noen er mer føyelige og lettere å ha med å gjøre men skjuler kanskje følelsene sine, og noen er mer lettere til sinns og takler ting bedre.

Andre igjen kan ha store vanskeligheter med å holde følelsene sine inni seg og bobler over av sjalusi og sinne.

Anonymous poster hash: 1c987...7c9

[Djungelvrål]

Har prøvd å være til jente, men opplever det som svært vanskelig. Noen sa det var typisk når barnet er jente. Noen tanker om dette?

Anonymous poster hash: 611be...480

Er du gift?

[AnonymBruker]

Det spørs kanskje hvor gammel jenta er/var da hun kom inne i livet ditt, men personlig har jeg veldig gode erfaringer med rollen som bonus for en liten jente. Kontakt fra dag én, full tillit og en glede å være sammen. Man må nok være litt mer aktiv og by mye på seg selv i noen år, man er tross alt ikke mamma.

Hun har vært noen år i livet mitt nå, og jeg har absolutt aldri blitt utsatt for noe "du bestemmer ikke over meg". Jeg har heller ikke prøvd å bestemme så mye, det har i grunnen gått seg til helt naturlig. Jeg oppfører meg som en voksenperson og ingen bestevenninne, og har aldri prøvd å smiske meg til noen anne rolle enn den jeg i realiteten har.

Det kan godt hende at denne jenta har en raus mamma som har gitt uttrykk for at jeg er ok, så det er klarert hjemme at et vennskap er ok. Jeg på min side, har alltid passet på at vi gjør ting for å glede mamma (blomsterplukking, tegninger etc) Jeg vet ikke hva mammaen til jenta synes om meg, men uansett om det ikke er udelt positivt, er denne jenta ikke involvert i det.

Det er vel sånn at hvis man er så heldig at man virkelig liker et barn og ikke lar seg hemme av at det er et bonusbarn, merker barnet det, og svarer tilbake med tillit? Jeg er forøvrig ikke en person som alle barn elsker fordi jeg er så kvitrende humørfylt, snill og god og blir likt av alle. Lang derifra. Ikke har jeg barn selv heller. Faren gjorde ingen stor innsats for å koble oss sammen, det ordnet vi selv.

Dette er ikke ment som skryt, men en oppmuntring til skrekkslagne stemødre. Det er fullt mulig å ha det bra med stebarn. Har man flaks, klarer de involverte voksne (ekser, bonusforeldre og foreldre) å legge til rette for et best mulig liv for barnet. Kameler må svelges av alle involverte voksne, men det får gå. Det viktigste er jo at ungene trives, og det gjør de lettere hvis de voksne indikerer at man ikke trenger å ta parti og at bonusmamma er lov å like.

Anonymous poster hash: eed56...de8

[AnonymBruker]

Jeg vil si at det er en tendens i retningen du beskriver, TS, men samtidig at variasjonene på individnivå likevel er så store at man ikke kan si "Åja, det er fordi hun er jente". Jeg tror nok gutter generelt tenker mindre over alt som ligger bak og alle konsekvenser og alt man kan vikle seg inn i av tanker i en slik situasjon, men samtidig er det haugevis av unntak.

Anonymous poster hash: aef2c...268

[AnonymBruker]

Samtidig kan det være sånn at gutter er mer knyttet til sin far, ergo er reddere for å miste ham til stemor. Kontakten preges i så fall mer av mistenksomhet og sjalusi fra guttens side. Jeg tror ikke det er noe fasitsvar her, egentlig.

Anonymous poster hash: eed56...de8

[Sillicious]

Ja, det tror jeg :-D

[AnonymBruker]

Problemet er at han bruker samme kallenavn på oss: " prinsessa mi" "babyn min" "jenta mi". Og da blir hun ikke blid. Jeg var litt sjalu på dems forhold i begynnelsen. Nå er det lettere, men siden hun er sjalu får hun det som hun vil. Han beskytter hennes følelser og jeg fryses ut. Hun ser jo at det fungerer å trasse. Min teori er at det bare har vært de to, og hun var midtpunktet i hans liv. Også kom jeg og ble prinsesse nr.2. Ikke er hun gammel nok til å forstå et kjærlighetsforhold mellom voksne, skille det fra barn-foreldre. Det er rett og slett vondt å se hvor mye hun sliter følelsesmessig. Ikke henger vi på hverandre heller. Kan nok ta litt tid dette. Ser også oftere at barn bærer mer nag til en stemor enn til stefar. Ofte vet nok de gleste at mødre er der uansett og tåler å se de llykkelige, men en far som starter på ny blir vanskelig. Kanskje er bwhovet for å få bekreftet kjærlighet fra en far større enn fra en mor. ..Det siste er nå bare tanker jeg har gjort meg.

Anonymous poster hash: 611be...480

[AnonymBruker]

Hvis du synes det er vondt å se at hun sliter, får du gi henne litt mer tid til å bli vant til deg. Som du selv skriver, har hun ikke forutsetninger til å forstå et voksent kjærlighetsforhold vs forholdet mellom henne og faren. Hun må derfor erfare at hun er trygg, noe som kan ta tid.

Dette med at barn bærer mer nag til stemødre enn de gjør til stefedre har jeg aldri hørt. Heller ikke at det er vanskeligere å få en god relasjon med jenter enn med gutter. Det er helt individuelt, tror jeg.

Anonymous poster hash: eed56...de8

[AnonymBruker]

Etter min erfaring så er det mye enklere med gutter ja.

Anonymous poster hash: 29015...c06

[AnonymBruker]

Jeg er enslig og har datter. Hun vil at jeg skal få meg kjæreste. Og jeg har hatt en kjæreste, han var hun veldig positiv til. Aldri noe negativt der. Og han var bare en helt vanlig mann.

Faren hennes har giftet seg på nytt, og hun har bare vært positiv til stemor og. Hun hadde 3 jenter fra før og, og de var veldig glade for at hun giftet seg. Så far til mine barn, har ikke hatt noe problemer med sine 3 stedøtre.

Så tror nok dette er veldig forskjellig.

Anonymous poster hash: 9930c...d75

[Katta85]

Dette spørs på barnet, ikke noe annet. Har selv to bonusdøtre, og de er fantastiske mot meg

[AnonymBruker]

Selvsagt er gutter enklere enn jenter. Det gjelder jo faktisk alle aspekter i livet, synes jeg.

Anonymous poster hash: 5abe1...de7