Høyere mental alder enn jevnaldrende

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt som er nylig blitt 6 år og går i 1.klasse. Han har alltid vært tidlig med å lære alt. Krabbet da han var 5 mnd, gikk da han var 9 mnd, leste og skrev da han var 4 år osv. I tillegg så har han alltid vært mer epatisk og reflektert enn alderen skulle tilsi. I barnehagen tok han alltid ansvar for de som var yngre enn seg. Nå når han har begynt på skolen sliter han litt. Han får tilpassede lekser på 3.klasse nivå, men læreren er ikke god nok til å tilpasse på skolen. Så han kjeder seg og sier alt er for lett. I tillegg sliter han litt med å finne lekekamerater i klassen da de er på et litt annet sted enn han. Læreren sier at hun merker dette på skolen også, da han virker som om han er mentalt tilstede et sted de andre ikke er. Han blir brukt mye til å hjelpe læreren med å PC osv ovenfor de andre barna og hun sier hun ofte bruker sønnen min til å forklare ting i timene. Han ligger jo langt foran de andre på alle måter hører vi stadig. Men ser jo at gutten min sliter med å passe inn og vet ikke om dette vil jevne seg ut snart. Har vurdert montesorri skolen som har åpnet her i byen. Der vet jeg de har nivådelt undervisning og ikke utfra alder. Noen som har liknende erfaringer med sine barn? Hvordan gikk det videre på skolen? Vil ikke at han skal falle helt utenfor heller:'(

Anonymous poster hash: aa48c...95b

[Jimmi]

Hei:)

Høres ut som en flott gutt du har.

Jeg har ikke hatt barn på montesorri skole selv, men i og med at han allerede strever så tror jeg jeg hadde tatt en prat med de og vurdert å bytte.

Det kan gjøre mye med et barn å kjede seg så mye på skolen.

[AnonymBruker]

Enig med hun over her, høres ut som du har en flott gutt!

Sønnen vår hadde samme problemet da han gikk på barneskolen. Han var mer moden mentalt enn de andre i klassen. Han kommuniserte på et annet nivå, og ble derfor litt utenfor. Han fikk heller ikke faglige utfordringer som var tilpasset hans ferdigheter.

Nå går han på ungdomsskolen og trives mye bedre der. Han har blitt en populær og grei gutt med mange venner på skolen. Han hjelper gjerne de andre elevene hvis det er noe de ikke forstår.

Han får ta mattepensum for 1. klasse vgs, slik at han kan begynne direkte på 2. klasse pensum på vgs. Han kan dessverre kun forsere i et fag. Han kunne velge mellom matte og engelsk, og valgte matte. Synd det ikke er mulig å forsere i flere fag.

Når han begynner på vgs kan han komme inn på linjer med høyt snitt, der det trolig er flere elever på hans nivå. Jeg tror det er lettere å være særdeles intelligent når man er 15 enn når man er 6.

Jeg har ingen erfaring med montesorri skolen, men det kan godt hende den skolen hadde passet bedre for sønnen din. Jeg tror nok sønnen min ville trivdes bedre på en barneskole som var mer tilpasset hans ferdigheter. Det beste hadde nok vært en skole hvor de andre elevene også var faglig sterke.

Anonymous poster hash: 9c8c3...1b4

[Muscae]

Begynte han ett år før han skulle, siden han nettopp har fylt seks år? Førsteklassingene fyller jo sju i år...

[AnonymBruker]

Begynte han ett år før han skulle, siden han nettopp har fylt seks år? Førsteklassingene fyller jo sju i år...

Jeg begynte når jeg var 5, fordi jeg har fødselsdag så sent på året :-)

Det er vanlig å fylle 6 det året du begynner i 1. Klasse.

Uansett så høres gutten din utrolig oppegående og smart ut! Så moro :-)

Jeg har veldig lite erfaring med disse skolene så jeg skal ikke si noe der, men ut i fra det du skriver ville jeg nok vurdert bytte. Bare det at de underviser utifra nivå og ikke alder er jo kjempe fint!

Husker vi hadde en veldig smart gutt i klassen som måtte ha skolebøkene til mange klasser opp fordi nivået han lå på samsvarte ikke med alderen hans. Men dette jevnet seg ut senere, på slutten av ungdomsskolen og på vgs var han ikke flinkere enn noen av oss andre, tvert i mot.

Men det finnes selvfølgelig unntak! Med rett læringsmetode og riktige utfordringer tviler jeg ikke på at dette kan gå veldig bra! :-D

Anonymous poster hash: fd81a...014

[Mafalda]

Jeg kjenner flere barn som har vært langt fremme, blant annet min egen datter. De fleste av disse har kjedet seg litt på barneskolen, men i varierende grad fått pensum for klassene over og fått lov til å drive litt på med sitt, på siden av klassen.

Men jeg tipper av for nesten alle går det seg til mot slutten av barneskolen. Da er det mye mer fag og mye mer å sette tenna i for vitebegjærlige elever. Og på ungdomskolen er det virkelig plass til elever som vil vite og gjøre mer, der kan man få utfordringer som er nok for de aller aller fleste (og de driver med hospitering og fag på videregående, for de som er aller lengst fremme). Og da er det virkelig moro å være flink, og kunne surfe inn med bare seksere og femmere. Det kommer en belønning der framme, for alle de som kjeder seg igjennom de to-tre første årene med leseopplæring!

Det er egentlig bare ett tilfelle jeg kjenner til der en elev var altfor langt fremme i forhold til sine jevnaldrende. H*n måtte bytte til en skole med undervisning på et annet språk, da først fikk h*n nok å holde på med. I tillegg ble eleven flyttet to trinn opp.

Men den eleven var svært spesiell, altså, med en faglig begavelse som lå langt utenfor normalområdet. De fleste flinke barn er ikke helt der.

Jeg ville fortsatt å be om så mye tilrettelegging de får til, backet opp gutten på hjemmebane og funnet fram til spennende ting, og ventet noen år med å ta en avgjørelse. Sannsynligvis er forskjellen aller størst nå helt i starten, men det jevner seg ganske fort ut. I første klasse er det alltid mange foreldre som klager over at skolen er for lett for barna deres, i femte klasse klager de over for mye lekser....

Men- hvis du ser at gutten din virkelig mistrives og ikke får utfordringer i noen som helst fag, slik at han ligger tre nummer utenpå de andre til enhver tid, så tror jeg det er på tide å tenke utenfor boksen. Er han av typen "superbegavet" kan det være at han ikke vil finne seg til rette i klassen sin i det hele tatt. Men for de fleste flinke elever tror jeg det går seg til.

[AnonymBruker]

Begynte han ett år før han skulle, siden han nettopp har fylt seks år?

Førsteklassingene fyller jo sju i år...

Han fylte seks i slutten av desember da, så er ganske nylig da;-)

Anonymous poster hash: aa48c...95b

[AnonymBruker]

Jeg kjenner flere barn som har vært langt fremme, blant annet min egen datter. De fleste av disse har kjedet seg litt på barneskolen, men i varierende grad fått pensum for klassene over og fått lov til å drive litt på med sitt, på siden av klassen.

Men jeg tipper av for nesten alle går det seg til mot slutten av barneskolen. Da er det mye mer fag og mye mer å sette tenna i for vitebegjærlige elever. Og på ungdomskolen er det virkelig plass til elever som vil vite og gjøre mer, der kan man få utfordringer som er nok for de aller aller fleste (og de driver med hospitering og fag på videregående, for de som er aller lengst fremme). Og da er det virkelig moro å være flink, og kunne surfe inn med bare seksere og femmere. Det kommer en belønning der framme, for alle de som kjeder seg igjennom de to-tre første årene med leseopplæring!

Det er egentlig bare ett tilfelle jeg kjenner til der en elev var altfor langt fremme i forhold til sine jevnaldrende. H*n måtte bytte til en skole med undervisning på et annet språk, da først fikk h*n nok å holde på med. I tillegg ble eleven flyttet to trinn opp.

Men den eleven var svært spesiell, altså, med en faglig begavelse som lå langt utenfor normalområdet. De fleste flinke barn er ikke helt der.

Jeg ville fortsatt å be om så mye tilrettelegging de får til, backet opp gutten på hjemmebane og funnet fram til spennende ting, og ventet noen år med å ta en avgjørelse. Sannsynligvis er forskjellen aller størst nå helt i starten, men det jevner seg ganske fort ut. I første klasse er det alltid mange foreldre som klager over at skolen er for lett for barna deres, i femte klasse klager de over for mye lekser....

Men- hvis du ser at gutten din virkelig mistrives og ikke får utfordringer i noen som helst fag, slik at han ligger tre nummer utenpå de andre til enhver tid, så tror jeg det er på tide å tenke utenfor boksen. Er han av typen "superbegavet" kan det være at han ikke vil finne seg til rette i klassen sin i det hele tatt. Men for de fleste flinke elever tror jeg det går seg til.

Tror ikke han faller under kategorien superbegavet. Men er redd for at han ved å ikke få utfordringer vil kjede seg så mye at han mister interessen og faller litt utenfor skolen. Og tenker også at han ikke knytter de båndene med de andre elevene som jevnaldrende gjør. En ting er å få mer og vanskeligere oppgaver på skolen, men som læreren hans sier så sitter han i samlingstunder på skolen og ser på ungene som har rimeleker og klapper stavelser og klarer liksom ikke å leve seg inn i det. Han ville heller hatt en diskusjon om tyngdekraften eller vikingene;-) Så faller han litt ut i timene og får litt kjeft for dette av lærer. Han kommer hjem og er lei seg og sier: - Det er så vanskelig å konsentrere meg om det læreren sier når jeg kan alt fra før. Det er så kjedelig!

I tillegg har den andre elevene og foreldrene fått med seg at sønnen min har skolebøker og lesebøker tilpasset 3.trinn og dette blir til stadighet kommentert. Er ikke alltid så greit for en 6 åring å føle seg annerledes til enhver tid.

Så er litt fortvilet og i villrede her når det gjelder hva som er riktig å gjøre. Hadde vært morsomt å høre fra noen som har erfaringer med montesori skolen;-)

Anonymous poster hash: aa48c...95b

[AnonymBruker]

Min eldste ble i slutten av 1. klasse "luset" tilsvarende en sterk 7.klassing. Med andre ord leste hun som, og hadde samme forståelse for tekst, som en skoleflink 12-13-åring. De påfølgende årene lå hun mange trinn foran snittet, og det i alle fag.

Da hun var tre år kunne hun komme hjem fra barnehagen og være fortvilet: "Det går ikke an å snakke med de andre barna, jo!" For mens hun argumenterte for hvorfor det var hennes tur til å bruke f.eks. spaden, nappet de andre bare spaden fra naboen. Hun hang stort sett med voksne under hele barnehagen, hvis hun da ikke tok seg av de yngre barna.

Nå går hun i 7. klasse og alt er mye enklere. Jeg tror det er sant som noen sier over her - det jevner seg ut. Jenta mi er fortsatt faglig sterk og er gjerne den som skårer høyest på tester og prøver (75 unger på trinnet), men frustrasjonen har gitt seg. Krysser fingrene for at det ikke er resignasjon det er snakk om, men har absolutt inntrykk av at hun synes skolen er helt ok nå - det har ikke vært sånn hele veien.

(PS. Skolen heter Montessori (altså to s'er))

Anonymous poster hash: e3786...a8e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som var lignende, hun kunne alt da hun begynte på skolen og lagde etterhvert problemer for lærere. Endte med at hun lærte gangetabellen hjemme i sommerferien og fikk rett og slett hoppe over et klassetrinn. Husker ikke om det var 3. eller 4. klasse.

Anonymous poster hash: 9e9cb...c19

[Gjest Jørild]

Dersom du har mulighet til å bytte over til en skole som tilpasser ville jeg vurdert det. Han har ikke gått så lenge på skolen at et bytte vil rive han opp, så jeg ville tatt kontakt med skolen snarest for å høre om de eventuelt har plass.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på meg selv som akkurat begavet men må si at jeg kjedet meg i ungdomsskolen så mye at karakterene gikk ned! Fikk ikke noen utfordringer! Fikk ikke noen poeng for å løse de ekstra oppgavene vi fikk og da syntes jeg det var ikke noen vits i å løse dem heller. og om jeg gjorde alt riktig på samfunnsfagtesten (f.eks), daaa gikk de etter gramatikk feil. Og hvis jeg hadde noen, jammen da kunne jeg ikke få S! Jeg ble oppgitt og ga opp etterhvert til å prøve å få alt riktig! Men, det gikk bedre på VGS, heldigvis!

Anonymous poster hash: 3d877...8ff

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på meg selv som akkurat begavet men må si at jeg kjedet meg i ungdomsskolen så mye at karakterene gikk ned! Fikk ikke noen utfordringer! Fikk ikke noen poeng for å løse de ekstra oppgavene vi fikk og da syntes jeg det var ikke noen vits i å løse dem heller. og om jeg gjorde alt riktig på samfunnsfagtesten (f.eks), daaa gikk de etter gramatikk feil. Og hvis jeg hadde noen, jammen da kunne jeg ikke få S! Jeg ble oppgitt og ga opp etterhvert til å prøve å få alt riktig! Men, det gikk bedre på VGS, heldigvis!

Anonymous poster hash: 3d877...8ff

Haha :-)

Læreren min mente jeg skrev for mye, og kunne derfor ikke få S selv om alt var riktig ... Motiverende ...

Anonymous poster hash: 04dcc...283

[AnonymBruker]

Men hvis oppgaven er å skrive to sider, og eleven skriver fire, så har han jo ikke løst oppgaven riktig...

Anonymous poster hash: f9db8...633

[AnonymBruker]

Men hvis oppgaven er å skrive to sider, og eleven skriver fire, så har han jo ikke løst oppgaven riktig...

Anonymous poster hash: f9db8...633

Det var ikke lagt føringer for lengden, var historiebesvarelse. En del lærere har nok følt litt på urettferdigheten i det at noen elever gjør det bra med liten innsats og andre jobber hardt uten å få uttelling.

Har hatt lærere som synes det er gøy med de smartere elevene også. Disse lærerene er gjerne smarte selv, og inspirerende å jobbe med. (jeg er litt smartere enn snittet, ikke mye. Men nok til at det ble lagt merke til. Både av de som ser på dette som positivt og de som mener man bare viser seg frem, ikke fortjener karakterene.)

Om TS mistenker at sønnen kan trives bedre på nivådelt skole hadde jeg søkt ham over på dette.

Anonymous poster hash: 04dcc...283

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på meg selv som akkurat begavet men må si at jeg kjedet meg i ungdomsskolen så mye at karakterene gikk ned! Fikk ikke noen utfordringer! Fikk ikke noen poeng for å løse de ekstra oppgavene vi fikk og da syntes jeg det var ikke noen vits i å løse dem heller. og om jeg gjorde alt riktig på samfunnsfagtesten (f.eks), daaa gikk de etter gramatikk feil. Og hvis jeg hadde noen, jammen da kunne jeg ikke få S! Jeg ble oppgitt og ga opp etterhvert til å prøve å få alt riktig! Men, det gikk bedre på VGS, heldigvis!

Anonymous poster hash: 3d877...8ff

Men du vet, dersom oppgaven din var full av særdelingsfeil, kan det jo hende at det var nettopp dét som trakk ned.

Anonymous poster hash: e3786...a8e

[AnonymBruker]

Men du vet, dersom oppgaven din var full av særdelingsfeil, kan det jo hende at det var nettopp dét som trakk ned.

Anonymous poster hash: e3786...a8e

En gang var en komma feil og jeg fikk M! Ja, det trakk ned, det fikk jeg med meg! Han forklarte karaktersystem også! Han sa at i en klasse kan ikke to elever ha S! Da er testen for enkel og da får ingen S. I en klasse skal en, eller ingen, ha S, 3-4 skal ha M, de fleste G...Sånn var det da. jeg bare sier at det var lite motiverende!

Anonymous poster hash: 3d877...8ff

[AnonymBruker]

Men du vet, dersom oppgaven din var full av særdelingsfeil, kan det jo hende at det var nettopp dét som trakk ned.

Anonymous poster hash: e3786...a8e

Særskrivingsfeil.

Anonymous poster hash: c72aa...d91

[AnonymBruker]

En gang var en komma feil og jeg fikk M! Ja, det trakk ned, det fikk jeg med meg! Han forklarte karaktersystem også! Han sa at i en klasse kan ikke to elever ha S! Da er testen for enkel og da får ingen S. I en klasse skal en, eller ingen, ha S, 3-4 skal ha M, de fleste G...Sånn var det da. jeg bare sier at det var lite motiverende!

Anonymous poster hash: 3d877...8ff

Men sånn er det på universitetet også. Karakterer settes etter en normalfordeling.

Dette har fint lite å gjøre med ts sin opprinnelige problemstilling og kanskje det ikke gjelder deg heller, men KG er full av egenerklærte smartinger som kunne vært presidenter alle sammen hvis det ikke hadde vært for læreren Det ser du i alle slike tråder. Jeg kjedet meg og var lite motivert, så derfor gadd jeg ikke, og alt det der. Vel, det er mulig å snu mye med sin egen innstilling, og noe av det min sønn har lært av å ligge godt foran gjennomsnittet er tålmodighet og stayerevne, og at ting må gjøres selv om det er kjedelig. Det kan komme godt med det også.

Jeg synes ts bør følge magefølelsen sin og ha tett kontakt med lærer. Kanskje dette løser seg i løpet av de første årene. Noe som hadde vært fint var hvis gutten kunne få seg en venn i samme klasse, parallellklassen eller klassen over. Barn trenger ikke ha mange bestevenner, men bare en som de føler seg på nett med og har god kontakt med, er viktig. Hvis det sosiale går i orden, tror jeg det faglige blir lettere etter hvert som nivået går opp.

Anonymous poster hash: f9db8...633

[AnonymBruker]

Jeg synes ts bør følge magefølelsen sin og ha tett kontakt med lærer. Kanskje dette løser seg i løpet av de første årene. Noe som hadde vært fint var hvis gutten kunne få seg en venn i samme klasse, parallellklassen eller klassen over. Barn trenger ikke ha mange bestevenner, men bare en som de føler seg på nett med og har god kontakt med, er viktig. Hvis det sosiale går i orden, tror jeg det faglige blir lettere etter hvert som nivået går opp.

Anonymous poster hash: f9db8...633

Meg igjen. Kanskje læreren kan ha noen innspill i forhold til dette? At han eller hun vet om noen elever som også ligger langt framme, og som det kan være verdt å ta kontakt med? Leser ut fra hovedinnlegget ditt at gutten ligger litt over de andre også mentalt og sosialt, men det finnes vel noen andre på skolen som også er tidlig utviklet, og som han kanskje ville kommet bedre overens med?

Anonymous poster hash: f9db8...633