"Eks" som vil ha vennskap

[AnonymBruker]

Har hatt et forhold til en mann i ca 2 år, før det har vi møttes for sex i hele seks år. Altså kjenner vi hverandre godt etterhvert. Han har hele tiden holdt igjen og ikke ønsket Å satse på oss. Dette har vært svært tungt for meg og jeg har mange ganger forsøkt å bryte med ham. Nå er situasjonen helt merkelig. Jeg har vært helt åpen om følelsene mine og sagt at det må være alt eller ingenting. Han har på en måte klart å vri hele forholdet over til et slags vennskap. Dvs vi tilbringer tid sammen hver dag, men har ikke noen som helst form for intimitet lenger. Jeg vil ut av dette, føler han står i veien for meg ang å møte andre. Samtidig får jeg veldig dårlig samvittighet ved tanken på å "dumpe" ham. Er det dårlig gjort å bare gjøre seg utilgjengelig litt etter litt? Føler han er avhengig av meg på en måte, men han vil jo ikke være kjærester eller ha noen form for nærhet. Dette sliter meg helt ut. Vi er begge voksne om det har noe betydning. Hadde blitt glad for noen tanker og refleksjoner.

Anonymous poster hash: 3f85c...15a

[Gjest]

Du har i første rekke ansvar for deg selv!

Og det er nok rett at så lenge du holder på å møte han på den måten, så vil det hindre deg i å treffe andre.

Foreslår at du bryter tvert med han. om han ikke vil det, så får han gå for et forhold, da.

Det kjennes ut som om han ønsker å fortsette å ha en slags kontroll på deg, men uten å gi deg noe tilbake.

[AnonymBruker]

Takk for svar Themis, ja han har nok behov for en form kontroll. Jeg synes det er veldig veldig vanskelig. Hver gang jeg har forsøkt å kutte kontakten har han gjort ett eller annet som får meg tilbake igjen. Før pøste han på med nærhet, slik at jeg på en måte håpte eller trodde at han hadde ombestemt seg. Nå gjør han seg mer stakkarslig, med det resultat at jeg synes synd i ham. Type sitte på sengekanten og trøste.... Jeg et fullt klar over at det er jeg selv som har ansvaret her. Og at jeg må lære meg si nei. Det er gått så langt at jeg føler jeg ikke har noe liv igjen selv. Samtidig stiller han opp for meg også. Så jeg tror ikke han mener å være manipulerende eller utnytte meg. Føler jeg er en slags krykke, som han såklart kommer til å slenge fra seg om han treffer noen andre. Jeg ønsket å fjerne meg fra hele situasjonen, så jeg slipper å oppleve akkurat det. Samtidig har jeg sagt mange ganger at jeg ikke ønsker kontakt for så å ikke klare å holde på det. Så han tar meg nok kanskje ikke helt på alvor.....

Anonymous poster hash: f93ed...264

[Steinar40]

Takk for svar Themis, ja han har nok behov for en form kontroll. Jeg synes det er veldig veldig vanskelig. Hver gang jeg har forsøkt å kutte kontakten har han gjort ett eller annet som får meg tilbake igjen. Før pøste han på med nærhet, slik at jeg på en måte håpte eller trodde at han hadde ombestemt seg. Nå gjør han seg mer stakkarslig, med det resultat at jeg synes synd i ham. Type sitte på sengekanten og trøste.... Jeg et fullt klar over at det er jeg selv som har ansvaret her. Og at jeg må lære meg si nei. Det er gått så langt at jeg føler jeg ikke har noe liv igjen selv. Samtidig stiller han opp for meg også. Så jeg tror ikke han mener å være manipulerende eller utnytte meg. Føler jeg er en slags krykke, som han såklart kommer til å slenge fra seg om han treffer noen andre. Jeg ønsket å fjerne meg fra hele situasjonen, så jeg slipper å oppleve akkurat det. Samtidig har jeg sagt mange ganger at jeg ikke ønsker kontakt for så å ikke klare å holde på det. Så han tar meg nok kanskje ikke helt på alvor.....

Anonymous poster hash: f93ed...264

Ja, det vil jeg gå ut i fra.

[AnonymBruker]

Synes på en måte det er merkelig også, de pleier jo å forsøke å holde en varm for sex liksom.... Men ikke han her

Anonymous poster hash: f93ed...264

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Kan jo være han holder tilbake fordi han er redd for at du skal miste interessen... han har jo tidligere vært kald og fått sex, nå er dere med hverandre men da holder han tilbake på sexen. ?[/quote.

Tenker vel heller at han ikke har følelser igjen. Men ønsker å beholde "godene" et vennskap gir. Han har ikke flere nære venner, så slik sett blir det jo et tap for ham.

Anonymous poster hash: f93ed...264

[Gjest]

Takk for svar Themis, ja han har nok behov for en form kontroll. Jeg synes det er veldig veldig vanskelig. Hver gang jeg har forsøkt å kutte kontakten har han gjort ett eller annet som får meg tilbake igjen. Før pøste han på med nærhet, slik at jeg på en måte håpte eller trodde at han hadde ombestemt seg. Nå gjør han seg mer stakkarslig, med det resultat at jeg synes synd i ham. Type sitte på sengekanten og trøste.... Jeg et fullt klar over at det er jeg selv som har ansvaret her. Og at jeg må lære meg si nei. Det er gått så langt at jeg føler jeg ikke har noe liv igjen selv. Samtidig stiller han opp for meg også. Så jeg tror ikke han mener å være manipulerende eller utnytte meg. Føler jeg er en slags krykke, som han såklart kommer til å slenge fra seg om han treffer noen andre. Jeg ønsket å fjerne meg fra hele situasjonen, så jeg slipper å oppleve akkurat det. Samtidig har jeg sagt mange ganger at jeg ikke ønsker kontakt for så å ikke klare å holde på det. Så han tar meg nok kanskje ikke helt på alvor.....

Anonymous poster hash: f93ed...264

Jeg så et rart ordbilde for meg nå.

En emosjonell vampyr.

Kanskje noe overdrevet.

Men enkelte kan gjøre hva som helst for å opprettholde kontroll over andre.

Hva om at du bare sørger for at du ikke har noe pikpakk hos han, sletter og blokkerer han på sosiale medier, og så sender du han en sms og sier at nå trenger du avstand, og ikke ønsker kontakt med han mer. Han får finne noen andre venner som han ikke har et like komplisert forhold til.

Og så blokkerer du telefonnummeret hans, reiser bort på en helgetur (lån en hytte eller noe) og trøster deg med digg mat og lange turer og tid til å tenke. Ha telefonen avslått i fall han ringer fra andre nummer.

Altså, at du fjerner deg fysisk og psykisk fra situasjonen. Og gir deg selv tid til å lande litt emosjonelt.

Og så må du alliere deg med en venninne som hjelper deg å unngå tilbakefall.

Om mannen oppsøker deg, så lar du være å åpne. (Skift lås om det kan hende at han har en kopi av nøkkelen din).

At han kjører den "stakkars meg" strategien kan du bare blåse i. Om han mente noe seriøst med deg, så hadde han gjort et skikkelig framstøt for lenge siden. Han vil bare ikke at noen andre får deg, og nyter å ha din fulle oppmerksomhet og sympati.

Det fører ikke til noe godt å synes synd på han, eller lengte etter han, eller noe som helst annet.

For han er som han er.

Du må komme deg videre, og du må være sterk.

PS; har du kindel på telefonen din kan du laste ned en haug bøker gratis som du kan kose deg med på hytta! Send meg en PM om du vil ha noen anbefalinger, sammen med interessene dine. Eventuelt kan jeg forklare litt bedre det med kindle og e-bøker fra Amazon.com.

En god bok, bra sjokolade, og kanskje litt rødvin! Det bør gjøre susen!

[minnie11]

^{WOW, skulle nesten tro det var jeg som hadde skrevet dette innlegget. Har et helt likt vennskap med en mann. Har hatt sex i flere år, men nå vil han kun være venn. Hva er greia med de mennene ? Det du skriver "Er det dårlig gjort å bare gjøre seg utilgjengelig litt etter litt? Føler han er avhengig av meg på en måte, men han vil jo ikke være kjærester eller ha noen form for nærhet. Dette sliter meg helt ut. Kunne ikke sagt det bedre. Det sliter en helt ut når man egentlig vil noe mer selv, men hvordan skal man klare å kutte kontakten etter så mange år og daglig kontakt?}

[Gjest Linneah2013]

Har hatt et forhold til en mann i ca 2 år, før det har vi møttes for sex i hele seks år. Altså kjenner vi hverandre godt etterhvert. Han har hele tiden holdt igjen og ikke ønsket Å satse på oss. Dette har vært svært tungt for meg og jeg har mange ganger forsøkt å bryte med ham. Nå er situasjonen helt merkelig. Jeg har vært helt åpen om følelsene mine og sagt at det må være alt eller ingenting. Han har på en måte klart å vri hele forholdet over til et slags vennskap. Dvs vi tilbringer tid sammen hver dag, men har ikke noen som helst form for intimitet lenger. Jeg vil ut av dette, føler han står i veien for meg ang å møte andre. Samtidig får jeg veldig dårlig samvittighet ved tanken på å "dumpe" ham. Er det dårlig gjort å bare gjøre seg utilgjengelig litt etter litt? Føler han er avhengig av meg på en måte, men han vil jo ikke være kjærester eller ha noen form for nærhet. Dette sliter meg helt ut. Vi er begge voksne om det har noe betydning. Hadde blitt glad for noen tanker og refleksjoner.

Anonymous poster hash: 3f85c...15a

I dette tilfellet skal du tenke først og fremst på deg selv og hva som er best for deg. Vil han ikke ha noe forhold er det best for deg å kutte kontakta, ihvertfall for ei periode, vanskelig for deg å gå videre hvis dere skal fortsette som dere har gjort. Si det til han hvis du ikke allerede har gjort det.

[Steinar40]

^{WOW, skulle nesten tro det var jeg som hadde skrevet dette innlegget. Har et helt likt vennskap med en mann. Har hatt sex i flere år, men nå vil han kun være venn. Hva er greia med de mennene ? Det du skriver "Er det dårlig gjort å bare gjøre seg utilgjengelig litt etter litt? Føler han er avhengig av meg på en måte, men han vil jo ikke være kjærester eller ha noen form for nærhet. Dette sliter meg helt ut. Kunne ikke sagt det bedre. Det sliter en helt ut når man egentlig vil noe mer selv, men hvordan skal man klare å kutte kontakten etter så mange år og daglig kontakt?}

Han har truffet noen annen?