Trenger sårt noen tanker fra oppegående, ikke fordømmelse. Hvordan best få barn?

[AnonymBruker]

Jeg er en singel dame på 28 år som alltid har ønsket meg barn, men har aldri funnet en mann. Jeg er nå redd for at jeg heller ikke vil klare å finne en mann hvor kjemien å dele livet med, men barn vil jeg ha. Livet er ikke verdt å leve uten for min del. Alternativene jeg har tenkt på står da mellom ølgende:

1. Finne en mann som jeg kan leve med som en venn og få barn.

2. Dra til danmark for sæddonasjon. Dette er vel en lang og kostbar prosess og mange turer pga sannsynlighet for at en må prøve flere ganger.

3. Finne en mann som er villig til å gjøre meg gravid for så å la meg være i fred med barnet, evt. ha litt kontakt med det i ny og ne for å vite hvem far er.

Ja, jeg vet at dette ikke er ideelle løsninger og jeg synes det er veldig vondt. Føler meg også veldig mislykket når jeg ser alle som får seg kjæreste etter kjæreste. Mens jeg aldri har klart å finne en og at det mest sannsynlig ikke hender innen den biologiske klokken har sluttet å slå. Livet er nå og jeg vil leve det med barn.

Jeg ønsker ikke fordømmelse, men gode råd på veien fra oppegående og romslige mennesker med livserfaringer.

Dersom noen skulle lure så har jeg de ressursene som trengs for å ta meg av et evt. barn alene.

Anonymous poster hash: ccb2f...c07

[AnonymBruker]

Med tanke på hvor lenge man kan få barn i Norge i dag så skjønner jeg ikke denne krisemaksimeringen at man er så "gammel" når man ikke har fylt 30 engang.

Jeg finner alternativene litt "eeeh", i og med at det virker som du nesten er desperat.

Anonymous poster hash: ad74f...6fc

[Lammelåret]

Jeg mener at unger har rett på lik tilgang på mor og far og dermed synes jeg det er en dårlig idé å gå inn for å bli alenemor.

Du er 28 og ser på deg selv som "gammel", du har gitt opp å finne en mann du kan elske og leve med og du tror at livet ikke er verd å leve uten barn.

Vel.

Du er ung og har mange år på å finne "den rette", gi deg tid. Ikke heng livskvaliteten opp i unger. Livet er mer enn barn og det kan være usunt å la unger definere livet og være innholdet i livet. Du er mer enn det. Du har mange roller. Det er sunt å ha mange ben å stå på.

Så: Jeg ville gitt det mer tid og fokusert på andre ting enn unger.

[TrickyCicci]

Hvis det er de 3 alternativene du har, ville jeg valgt nr 2.

Nr. 1 og 3 skjønner jeg ikke hvordan i alle dager du skulle få til, er ikke bare-bare å finne en mann som frivillig setter barn på noen som de ikke ønsker å leve med. Og hvis du skulle finne en slik mann, tror jeg det skal holde hardt at han ikke vil ha maks kontakt med barnet, som det virker som om du ikke er villig til?

Men; Hvis du virkelig mener at livet ikke er verdt å leve uten å ha barn, da har du nok noen problemer som du bør ta tak i, før du setter et barn til verden.. Et barn er en velsignelse for de fleste, men det løser ikke underliggende problemer, det er ikke en mirakel-kur til å bli lykkelig.

[Gjest Genic]

Er det noe alvorlig galt med deg siden du tror du ikke kan få deg et vanlig forhold å få barn i?

[AnonymBruker]

Vel, det må vel være greit å være såppass ærlig å kunne si at for meg er faktis meningen med livet barn. Det blir litt feil å bruke deres egen målestokk for lykke på andre. Noen likker å dra på byn og feste andre ikke, noen går på lavkarbo andre ikke, noen jobber med mennesker andre med penger, noen ønsker seg barn andre ikke...Vi har ulike verdier her i livet.

Anonymous poster hash: ccb2f...c07

[AnonymBruker]

Er det noe alvorlig galt med deg siden du tror du ikke kan få deg et vanlig forhold å få barn i?

Det er ikke noe galt med meg nei, jeg bare treffer aldri den rett, blir sjeldent forelsket og ferdes mye på de samme kvinnedominerte steden. Har ikke truffet noen på de nesten 16 årene jeg har lett, hva er oddsen or å treffe noen i løpet av de 7 neste? Da er jeg 35 og det er ikke gitt at jeg da fortsatt er reproduserbar. Ja,vi hører om den ene på 40 og 50 som fikk barn, men ikke om alle de tusen andre som ikke gjorde det.

Anonymous poster hash: ccb2f...c07

[Silfen]

Å bli gravid med sæddonasjon trenger da absolutt ikke å være en lang og kostbar prosess. Velger man den vil jeg uansett anbefale å bruke noen ekstra kroner på åpen donor. Et barn har rett til å kjenne sitt opphav.

[Lammelåret]

Vel, det må vel være greit å være såppass ærlig å kunne si at for meg er faktis meningen med livet barn. Det blir litt feil å bruke deres egen målestokk for lykke på andre. Noen likker å dra på byn og feste andre ikke, noen går på lavkarbo andre ikke, noen jobber med mennesker andre med penger, noen ønsker seg barn andre ikke...Vi har ulike verdier her i livet.

Anonymous poster hash: ccb2f...c07

Jeg skjønner at du finner mening i å få barn, men at barn er det eneste som kan gi deg lykke og at uten barn er livet ditt meningsløst, vel, det er mye å legge på et barn. Hva gjør du nå som livet ditt ikke har mening?

[AnonymBruker]

Det er ikke noe galt med meg nei, jeg bare treffer aldri den rett, blir sjeldent forelsket og ferdes mye på de samme kvinnedominerte steden. Har ikke truffet noen på de nesten 16 årene jeg har lett, hva er oddsen or å treffe noen i løpet av de 7 neste? Da er jeg 35 og det er ikke gitt at jeg da fortsatt er reproduserbar. Ja,vi hører om den ene på 40 og 50 som fikk barn, men ikke om alle de tusen andre som ikke gjorde det.

Anonymous poster hash: ccb2f...c07

I tillegg kan det nevnes at jeg selv vokste opp med en alenemor, far var utro og dro, min stefar var ikke helt frisk i hodet. Det er mulig jeg er litt ekstra kresen nå jeg går etterpartner. Og det å vokse opp med mor når hun var alenemor har jeg gode minner fra.

Anonymous poster hash: ccb2f...c07

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du finner mening i å få barn, men at barn er det eneste som kan gi deg lykke og at uten barn er livet ditt meningsløst, vel, det er mye å legge på et barn. Hva gjør du nå som livet ditt ikke har mening?

Kanskje jeg ordla meg feil, livet har mening, men det er ikke fullkomment.

Anonymous poster hash: ccb2f...c07

[Medusa13]

Det er heller ikke alle som passer til å leve i parforhold, eller rett og slett finner dette som en gunstig løsning. Et barn kan ha det like godt, og i mange tilfeller også bedre med bare en forelder. Jeg synes vurderingen din er helt grei.

Har du penger til det, så ville jeg gått for løsningen med inseminasjon i Danmark. Jeg kjenner noen som har gjort det, og det gikk på første forsøk. Da er du også sikret mot kjønnssykdommer. Du kan ikke stole på at noen vil la deg være i fred i fremtiden om du skulle gått for denne løsningen. Du aner rett og slett ikke hvordan "la være i fred-faren" vil reagere etterhvert når barnet har kommet. Du kan faktisk risikere å havne i en barnefordelingssak, hvor motivene for å få barn - og det at dere hadde avtalt om å holde seg unna kan bli brukt mot deg.

[Medusa13]

I tillegg kan det nevnes at jeg selv vokste opp med en alenemor, far var utro og dro, min stefar var ikke helt frisk i hodet. Det er mulig jeg er litt ekstra kresen nå jeg går etterpartner. Og det å vokse opp med mor når hun var alenemor har jeg gode minner fra.

Anonymous poster hash: ccb2f...c07

Det har jeg også, og har vært det selv.

[Gjest Lille-pus]

Jeg ville valgt løsning nr.2, - Danmark, og som Silfen sier, med åpne donor slik at barnet får kjenneskap til fars identitet (vet ikke om alt dette er mulig i Danmark, men jeg forutsetter det nå).

- fordi... da har du noe konkret å forholde deg til. Tidplaner, kostnader, reiser.

Og kommer så en mann også, så kommer han som en bonus, - ikke som et menneske du er absolutt avhengig av for å realisere ditt livs drøm.

[Lammelåret]

Kanskje jeg ordla meg feil, livet har mening, men det er ikke fullkomment.

Anonymous poster hash: ccb2f...c07

Den forstår jeg. Likevel, håper jeg du kan være litt kritisk til dine egne forventninger til hva livet med et barn kan tilføre deg. Ofte er det jo slik at vi legger så stor vekt på det positive at forventninene blir helt urealistiske. Jeg har skrevet om dette - forskningsbasert - på bloggen, men lenker ikke her da det visstnok ses på som reklame. Selv om det er svært relevant for innlegget ditt.

[AnonymBruker]

Å bli gravid med sæddonasjon trenger da absolutt ikke å være en lang og kostbar prosess. Velger man den vil jeg uansett anbefale å bruke noen ekstra kroner på åpen donor. Et barn har rett til å kjenne sitt opphav.

Takk for svar, jeg er enig med deg, åpen donor er vel best for barnet. Ang. prosessen så har jeg hørt at mange opplever det som stressende fordi de gjerne må dra over til danmark flere ganger for inseminering og at det må klaffe med eggløsning og at de får fri fra jobben osv. Og stress nedsetter fruktbarheten.

Anonymous poster hash: ccb2f...c07

[Silfen]

Takk for svar, jeg er enig med deg, åpen donor er vel best for barnet. Ang. prosessen så har jeg hørt at mange opplever det som stressende fordi de gjerne må dra over til danmark flere ganger for inseminering og at det må klaffe med eggløsning og at de får fri fra jobben osv. Og stress nedsetter fruktbarheten.

Anonymous poster hash: ccb2f...c07

Nei, stress nedsetter ikke fruktbarheten SÅ mye at det å reise til Danmark er noe som utgjør den store forskjellen. Du tester med eggløsningstester, når den er positiv så bestiller du billett og reiser over neste dag. Jeg regner med at sæden er vaskes og dermed settes inn i livmoren, ergo er sjansene økt til å bli gravid bare der i forhold til når man har sæd som kun sprøytes inn i sjeden.

Du kan i tillegg sjekke fruktbarheten din på forhånd i Norge, AMH, FSH, om du har regelmessig EL. Slik at du på forhånd vet hvordan ståa er, slik at du ikke kaster bort penger på unødvendige prosedyrer.

[AnonymBruker]

Takk for svar, jeg er enig med deg, åpen donor er vel best for barnet. Ang. prosessen så har jeg hørt at mange opplever det som stressende fordi de gjerne må dra over til danmark flere ganger for inseminering og at det må klaffe med eggløsning og at de får fri fra jobben osv. Og stress nedsetter fruktbarheten.

Anonymous poster hash: ccb2f...c07

Det stresset som det kan medføre å dra til Danmark, gjerne opptil flere ganger, kan nok ikke måle seg med stresset det kan være å forholde seg til en barnefar som du ikke vet hvordan kan reagere når barnet kommer til verden.

Anonymous poster hash: 30e37...12b

[AnonymBruker]

Danmark, absolutt. Det er en ærlig måte å gjøre det på.


Ellers kunne du naturligvis dratt på byen og fått deg en one night stand uten prevensjon, og aldri fortalt mannen at du ble gravid og beholdt barnet, men barnet skal jo leve med disse genene hele livet, og jeg ville aldri risikert å få barn med en ukjent som kan ha alskens arvelige sykdommer i familien, dårlig psyke og det som verre er. Jeg regner med det iallefall er en viss utsiling av donorer på klinikken i Danmark.

Anonymous poster hash: 9ca23...517

[AnonymBruker]

Det har jeg også, og har vært det selv.

Takk for svar fra alle dere andre som også svarer ordentlig her. Noen ganger virker det som folk flest er så opphengt i normen, at alle andre alternativer blir fremstilt som mindre bra. Hvis det var opp til meg ville jeg valgt bort både min far og stefar for en alenemor. Alt som faller på det gjennomsnittlige/normale er ikke alltid det beste for alle og enhver, for en hver pris.

Får jeg spørre om hvor gamle de du kjenner var når de dro til Danmark for inseminasjon?

Anonymous poster hash: ccb2f...c07