Introdusere ny kjæreste for barna

[Chaotic]

Jeg møtte kjæresten min for ni mnd siden. Da vi møttes var det kun et par mnd siden eksen flyttet ut, men bruddet hadde i realiteten vært lenge før utflytting. Pga at det offisielt var så ferskt har vi tatt ting rolig i vårt forhold. Nå har vi begge veldig lyst til å ta neste skritt som er at jeg møter barna. Skilsmissen har gått så gradvis før utflyttingen at de ikke har gjort ting sammen som familie på lang tid så overgangen har ikke vært så stor for barna. Det virker derfor som at de har taklet dette veldig bra (to små barn).

Nå vil eksen hans sette en stopper for at jeg får møte barna. Jeg tenker at det sikkert er veldig vanskelig at en annen skal være sammen med barna dine, men når man er skilt vil jo det mest sannsynlig skje en gang. Jeg ønsker virkelig å få et godt forhold til barna - de er det viktigste i livet til mannen jeg ønsker å dele livet mitt med og dermed en viktig del av mitt liv fremover.

Er det urimelig at vi ønsker at jeg skal møte barna etter ni mnd? Er det for tidlig?

[Majott]

Jeg synes det burde gå greit, men ta det gradvis.

[Tibbie]

Det er fryktelig urettferdig av eksen hans. Hadde hun funnet noen først, hadde hun sikkert ikke hatt noe imot at han fikk møte barna.

Dessuten er det også hans barn, og du er sikkert blitt en viktig del av hans liv. Jeg går ut fra at dere er mye sammen, og han vil sikkert være sammen med barna sine like ofte.

Etter ni måneder synes jeg det er på tide.

Foreldrene mine skilte seg da jeg var seks år. Pappa har aldri holdt tilbake hans nye kjærester (tipper jeg har blitt introdusert til omtrent 15 nå), og jeg har aldri følt meg "skadet" eller mindre glad i mamma av den grunn

[Chaotic]

Takk for svar! Vi tenkte å møtes og finne på noe morsomt slik at barna kan treffe meg i uformell setting. Spør de om vi er kjærester svarer vi på det, men tenkte finne på ting fremover uten å si så mye om at vi er kjærester og bare tilbringe tid sammen av og til for å bli kjent i et rolig tempo.

Vi tenkte at det må være best å bruke litt tid på det og ikke vente såpass lenge at ting blir å skje for fort i forhold til flytting etc som naturlig vil komme etterhvert. Jeg synes det er viktig at barna og jeg kjenner hverandre før vi kommer dit..

Eksen mener det må gå ett år, men har en liten mistanke om at det er mer at hun ikke har lyst til at det skal være en ny inne i bildet og dette er det eneste kortet hun har til å utsette det.

[Catlin]

Etter 9 måneder synes jeg det er på tide å møte ungene. Samtidig så er det greit å ha i bakhodet at et godt samarbeid med eksen hans er viktig. Hvis hans eks mener at dere skal vente et år, vil det jo i praksis si at dere må vente i 3 måneder til. Og i den store sammenhengen er jo ikke 3 måneder så lenge. Dere får bare gjøre opp litt "regnskap" på argumenter for og i mot i forhold til å vente i 3 måneder til. Lykke til!

[lalaB]

Jeg lurer litt på hvorfor han har spurt henne om lov?

Dette er ikke noe hun kan ha noe kontroll over. Ja, hun er moren til barna hans, men han kan ikke gi henne all den makten! Hva dere gjør i hans helg er opp til dere (innen rimelighetens grenser, selvfølgelig), uten at hun skal bestemme hvem ungene skal få treffe og ikke.

[Chaotic]

De har snakket så vidt om det tidligere og han lovte å fortelle henne når vi planla at vi skulle treffes. Så han ga beskjed i god tro om at dette skulle gå fint ettersom hun var innforstått med at det ville skje en gang snart. Så han spurte ikke om lov, men var snill og sa ifra så hun skulle være forberedt. Ante ikke at hun skulle klikke helt på det, men sånn stemningen da ble hadde det ikke vært noe hyggelig å gjennomføre. Hun får la det synke inn litt så får vi se om hun roer seg. Var i alle fall veldig fornøyd med å få det som hun ønsket. Er bare redd hun vil prøve "bruke" barna som unnskyldning for å holde vårt forhold tilbake så lenge som mulig. Har sett venninner av meg gjøre det mot sine ekser selv om de er veldig klar over at det er feil..

[Medusa13]

For det første synes jeg det er veldig positivt at han har latt det gå så lenge som 9 måneder før han tenker på å introdusere barna for deg. Hatten av for det.

For det andre så er det helt riktig at han spurte henne om lov, all respekt for dette også. Hun kan vel forsåvidt ikke nekte, men det må gå på barnas premisser. At hun kan lage mye faenskap med tiden må dere nok være forberedt på

[lalaB]

For det første synes jeg det er veldig positivt at han har latt det gå så lenge som 9 måneder før han tenker på å introdusere barna for deg. Hatten av for det.

For det andre så er det helt riktig at han spurte henne om lov, all respekt for dette også. Hun kan vel forsåvidt ikke nekte, men det må gå på barnas premisser. At hun kan lage mye faenskap med tiden må dere nok være forberedt på

Hva er vitsen med å spørre dersom hun ikke kan nekte allikevel? Ja, det er greit at han forteller henne det, for at hun skal være forberedt, men hun har ingenting med å nekte han å la barna møte kjæresten når de har vært sammen så lenge. Det hun gjør nå, gjør hun for sin egen del, ikke for barnas. Jeg vil tro at barna hadde syns det hadde vært koselig å kommet til pappaen sin og funnet på noe morsomt sammen med han og den nye kjæresten hans.

Det virker jo ikke som at ts har tenkt til å invadere livene til ungene, men at hun tar det gradvis og forsiktig for å bli kjent med dem, og jeg ser ikke hvilke negative konsekvenser dette får for barna, og hvilke "gode" argumenter eksen har for å nekte dem å møtes.

[Tante-Sofie]

Å innformere henne på forhånd, er jeg helt enig i at er en god idé. Å spørre om lov synes jeg er å gi henne alt for mye makt. Om han lar henne få det nå, forventer hun at det fortsetter, og så har dere det gående der hun prøver å diktere forholdet deres og samværet hans.

Hvor gamle er ungene? Jeg synes dere skal være helt ærlige på et dere er kjærester, det bør han faktisk fortelle ungene før dere treffes, forutsatt at de er gamle nok til å forstå konseptet.

[AnonymBruker]

Forholdet til xkona er over. Når han har barna kan hun ikke nekte ham noe ting. Hun er vel sjalu og forsmådd antakelig. Drit i henne, ikke la henne ødelegge for dere. På høy tid du møter barna, og dette har hun ingenting med. Blir kvalm av sjalu xkoner, som ikke klarer å innse at slaget er tapt, at mannen elsker en annen. Den eneste de driter ut og ydmyker er seg selv. Ynkelig.

Anonymous poster hash: 207e7...00a

[Gjest Runforit]

Etter 9 mnd så ser jeg ikke problemet med å møte barna. Gå på kino, i parken, spise ute; et eller annet morsom og sosialt. Om de spør så er dere kjærester uten at det trenger å bety mer enn akkurat det.

At mor er imot dette handler nok mer om hennes frykt for at du skal overta mammarollen. Det er selvsagt optimalt om mor vil være med på prosessen og gjerne at dere to snakker sammen og får henne til å forstå at du absolutt ikke er der for å overta mammarollen. Men du er nå en del av fars liv og da blir du også en naturlig del av barnas liv.

Er hun helt på bakbeina så er jo dette trist, men det er bare noe hun må bite i seg.

[Chaotic]

Å innformere henne på forhånd, er jeg helt enig i at er en god idé. Å spørre om lov synes jeg er å gi henne alt for mye makt. Om han lar henne få det nå, forventer hun at det fortsetter, og så har dere det gående der hun prøver å diktere forholdet deres og samværet hans.

Hvor gamle er ungene? Jeg synes dere skal være helt ærlige på et dere er kjærester, det bør han faktisk fortelle ungene før dere treffes, forutsatt at de er gamle nok til å forstå konseptet.

De er fire og syv.

Er nettopp det at hun skal prøve å fortsette å kontrollere jeg er redd for. Hun vet nøyaktig hva hun skal spille på og det er barna.. Han gjør alt for at de skal ha det bra og det er en av sidene hans som er så utrolig bra. Bare synd at hun prøver å utnytte det. Ingen av oss som ønsker at dette skal bli tvunget på barna - tenker jo at jeg kanskje ser de en gang i løpet av uken han har de i starten og at det naturlig tar seg opp etterhvert som barna og jeg blir kjent. Det er viktig at de har pappatid når de er hos han og at jeg ikke er der hele tiden synes jeg.