Dere som er verpesyke: forteller du kjæresten at du er verpesyk?

[AnonymBruker]

Jeg er blitt verpesyk. Og noe så inn i granskauen Trenger vel ikke forklare den følelsen Men hadde jeg fortalt det til kjæresten hadde han blitt satt ut. For jeg tror han føler det ikke passer seg akuratt nå. Og tanken på flere års ventetid virker jo nesten umulig. Heldigvis er jeg bare 30 år og har noen år på meg fortsatt, så det går jo bra. Men likevel.

Dere som er verpesyke, forteller du det til mannen eller kjæresten din? Eller bare holder du det inni deg? Og hvis du forteller det, hvordan reagerer han?

Hvor lenge har dere vært sammen? Hvor gamle er dere?

Anonymous poster hash: ea4b9...c01

[la Flaca]

Jeg er ikke typen til å holde ting inni meg, så jeg fortalte at jeg ønsket meg barn ja. Hadde også et ønske om å få førstefødte innen fylte 30. Vi ble samboere da vi var 25, og fikk barn fire år senere. Men han hadde sikkert ventet lenger om det bare var opp til han.

Jeg syns det virker som mange unge menn unngår forpliktelser i det lengste nå i forhold til før. Og i forhold til hvordan biologien legger opp løpet. Når man er 30+ er det bare naturlig at slike ting må tas opp iom at man tross alt ikke har all verdens av tid å ta av. Man vet jo heller ikke om det vil vise seg at man trenger hjelp til å bli gravid, og det kan ta tid.

Ingen grunn til å holde slike tanker hemmelig for å skåne kjæresten i hvert fall, så lenge det ikke blir kniven på strupen. Slike ting bør man diskutere tidlig i forholdet så man vet at man er on the same page.

[AnonymBruker]

TS.

Jeg er 30, han er 34.

Hvordan skal jeg spørre om det da?

Anonymous poster hash: ea4b9...c01

[Teeny]

Ble sammen med min kjære da jeg var 25 og mener jeg sa til han ganske tidlig at jeg ønska meg barn, men måtte vente noen år siden jeg fortsatt var student og han brukte et par år til å venne seg til tanken på barn. Vi starta prøvingen i fjor sommer og venter vår første om noen mnd. Har hørt at det kan være lurt å planlegge barn eller i det minste tenke på det før man er 30. Man vet heller ikke hvor lang tid det vil ta for hvert enkelt par.

[Tanuki]

Har vaert sammen i 1 aar, jeg er 25 han er 29. Jeg hadde vert litt verpesyk en stund, men var litt usikker paa om jeg skulle fortelle det eller ikke. Det ble til at jeg fortalte det til ham (etter at han hadde drukket et par halvlitere ). Han tok det veldig fint, tror han muligens har vert litt verpesyk selv, men trodde at jeg ikke ville. Naa venter vi barn til sommer'n.

Enig med la Flaca, bedre a la typen vite hva du foler, det betyr jo ikke at dere maa prove a faa barn med en gang, men skader ikke om han vet hva du vil ha:)

[AnonymBruker]

Ja, men han er ikke klar enda, og det respekterer jeg

Anonymous poster hash: d402b...7b8

[TooHawt]

JA

[Pearl2.0]

Vi har samleie uten beskyttelse uten å ha snakket mer om det enn at vi er åpne for at hvis det skjer så skjer det Jeg er likevel syyykt verpesjuk, tenker på det flere ganger om dagen og tror hver lille kiling eller bevegelse i underlivet er tegn på et vidunderlig mirakel. Men så må jeg roe meg ned litt igjen Men sier ikke noe til han, nei. Tror kanskje han hadde blitt lei etter hvert.

[AnonymBruker]

Her har barn vært noe vi har snakket om siden nesten dag en. Ikke at vi har planlagt et felles barn helt siden da, men det har vært naturlig for oss å prate om felles drømmer ect. "hva er drømmejobben" "ser du for deg mange barn? og i såfall når" osv. Bare slike hypotetiske samtaler. Begge kom vi vel frem til at etter fast jobb og bolig var i boks så var det ikke grunn til å vente. Jeg er yngst av oss to og har hatt drømmejobben i 1,5 år nå, vi har prøvd siden sommeren 2013 og jeg er 24 år.

Tror jeg hadd vært skuffet hvis mannen hadde fortalt med at vi skulle ventet til han ble 34/35. Hva er det han skulle ha gjort på å mellomtiden? Fjortisliv?

Hver må selvfølgelig få lov til å ta egne valg i livet, men jeg er glad for at vi begge var innstilt på å få barn i 20-årene, og ikke skulle dra det ut bare for å få "gjort mest mulig før vi får barn". Jeg har lyst til å gjøre mest mulig etter at vi får barn nemlig :D

Anonymous poster hash: 729df...16b

[AnonymBruker]

Har snakket om barn en stund med han. Han har vel visst fra begynnelsen at jeg er glad i barn og ønsker meg det. Han sier at han er klar for det når jeg er klar, så ikke noe panikk fra hans side her Men vi har begge lyst til å ha litt bedre økonomi først, samt at jeg gjerne vil gå ned endel kilo for å ha en mest mulig sunn graviditet.

Anonymous poster hash: c4c75...56d

[AnonymBruker]

Verpesyk? For et idiotisk uttrykk.

Anonymous poster hash: 0e58b...d45

[AnonymBruker]

Klart jeg forteller han Det er jo tanker og følelser som også involverer han

Anonymous poster hash: efab5...e4f

[AnonymBruker]

Jeg har nevnt at jeg ønsker meg barn. Spurte ham om han ser for seg barn i livet sitt -- så klart, vil han det.

Men vi har ikke snakket om det i detaljer og sånt.

Så jeg er litt verpesyk, men har jeg sagt det til ham? Svaret er nei.

Vi har vært sammen i litt over 1 år.

Anonymous poster hash: ea4b9...c01

[Anglofil]

Jada, jeg har fortalt kjæresten min det, vært helt åpen og ærlig på det. Det betyr ikke at jeg vil ha barn akkurat her og nå, vi har tross alt bare vært sammen i snart 1 mnd, men jeg ser ingen grunn til å ikke være ærlig på at det å få barn er viktig for meg, og jeg håper at jeg får barn innen jeg har fylt 30 (er 27).

Mvh Yvonne

Endret 26. februar 2014 av Yvonne

[Arianna]

Jeg sa rett ut at jeg begynte å bli klar for barn. Vips, nå sitter jeg her med en kul på magen og et lite gull på vei

Var sikker på at min også kom til å bli ganske så satt ut, men etter en liten tenkedag var han med på det han også! Tell him!! Og lykke til

[AnonymBruker]

Synes man skal si det. En ting er om man fortsatt dater begge to, men dersom man faktisk er i et forhold, sa deler man da slikt. Må jo være "on the same page" ift. slike ting.

Hvis du vil ha flere enn ett barn så er jo det noe man naturlig snakker mye om når man er i tredveårene.

Anonymous poster hash: 329b6...e86

[MissStiles]

Ja ser ingen grunn til å ikke si det til han. Viktig for meg å snakke om barn og finne ut når begge føler at de er klare for det.

[Gjest snoopy_93]

Ja, det er jeg - men nå er han så "Att og Fram" og vil, vil ikke om hver-andre. Velger heller å dulle ekstra med katten.

[AnonymBruker]

Jepp, har i alle fall sagt at "nå er jeg klar". (han skulle bare visst hvor verpesyk jeg egentlig er, haha. Har perioder jeg nesten ikke tenker på annet). Han er ikke klar. Selv om vi har alt på stell, er 27 og 29. Men dette skal vi være to om, så da får jeg bare vente.

Anonymous poster hash: 8565a...38f