Hvor ofte besøker dere gamle foreldre?

[AnonymBruker]

Når man bor i samme by eller ca en time unna? Har eldre foreldre i 60-årene. Har et greit forhold men særlig min far vil gjerne treffes tre ganger i uken noe jeg synes er for ofte. Ender opp med dårlig samvittighet når jeg sier nei..

Anonymous poster hash: 1f182...ccf

[Gjest chiki]

I 60 årene er da ikke gammelt! besteforeldrene mine som nærmer seg 80 er begynt å bli gamle:)

Mamma besøker de som regel en gang i uka, kanske 2 om hun skal til byen uansett. Så snakker hun med bestemor på telefon minst en gang om dagen;)

[AnonymBruker]

For meg er det ikke alder som avgjør, men deres fysiske helse. Mine foreldre er i 60-årene men i fullt arbeid og friske og mobile. Da blir det ikke daglige besøk, siden de ofte kommer til oss (bor på samme sted). Men den dagen de begynner å bli skrøpelige og det ikke er så enkelt å selv dra ut, kommer nok besøkene til å bli mer hyppige. Ender de til slutt opp på sykehjem, tror jeg jeg kommer til å dra dit hver eneste dag.

Dessverre er det blitt slik i dagens samfunn at mange barn ikke har tid til å besøke sine foreldre. De som har gitt dem livet og vært der for dem gjennom hele deres oppvekst. Og når de selv trenger hjelpa, så er det mange barn som driter i dem. De har jo så mye å gjøre i deres eget liv må vite.

Det skal trenes, facebook skal oppdateres, ferier, kafebesøk og ikke minst arbeid. Vi er på full fart inn i et iskaldt samfunn der karriere og kapitalisme står i høysetet. Det medmenneskelige blir visket mer og mer ut for hvert år som går. Vi kommuniserer ikke lenger som før. Nå går det på facebook, SMS og mobil.

Synes hver eneste en av oss bør stanse litt opp og stikke fingern i jorda.

Hva koster det å sette av en halv time eller time hver dag for å gi dine egne foreldre litt selskap som de så inderlig fortjener?

Anonymous poster hash: 773c9...869

[Teeny]

Min far er nærmere 70, men har en bror i 20-årene som fortsatt bor der hjemme. Jeg besøker han nesten hver helg. Men skal flytte til utlandet om ikke så lenge så føler jeg bør det. Vi bor nå i samme by.

[LukaFrost]

Jeg anser ikke foreldrene mine for å være gamle enda de er pensjonister. De har jo fortsatt helsa i behold. Besteforeldre på over 80 er gamle. Forøvrig går det ca 2 mndr mellom hver gang jeg besøker dem.

[sjøhest]

Foreldrene mine er ikke gamle men vi ses 1-3 ganger i uka ca. Besteforeldre prøver vi 1 gang i uka, de som bor nærme.

[AnonymBruker]

Det var voldsomt så opptatt de unge er over gamle foreldre. Fikk meg en god latter i går. Da var det en som lurte på om hun kunne la sin gamle mor passe sitt barn. Mor var 58.

Gamle foreldre i 60 åra...lol

Pensjonsalderen er 67 år, nå vil de at vi skal jobbe til vi er 70

Alder har ingen betydning for når jeg besøker folk.

Hadde jeg omtalt mine foreldre som gamle i den alderen ville de nok stusset.

Høyst oppegående, i full jobb, og ja.....langt over 60 årene

Jeg husker jeg var 10 år, og syns min mor var gammel.. Hun fylte 31 år det året

Anonymous poster hash: 8c8f5...9a0

[AnonymBruker]

Dessverre er det blitt slik i dagens samfunn at mange barn ikke har tid til å besøke sine foreldre. De som har gitt dem livet og vært der for dem gjennom hele deres oppvekst. Og når de selv trenger hjelpa, så er det mange barn som driter i dem. De har jo så mye å gjøre i deres eget liv må vite.

Det skal trenes, facebook skal oppdateres, ferier, kafebesøk og ikke minst arbeid. Vi er på full fart inn i et iskaldt samfunn der karriere og kapitalisme står i høysetet. Det medmenneskelige blir visket mer og mer ut for hvert år som går. Vi kommuniserer ikke lenger som før. Nå går det på facebook, SMS og mobil.

Anonymous poster hash: 773c9...869

Hehe, du mener det samfunnet som dagens 50- og 60-åringer har vært de største pådriverne for?

Det er snakk om to veldig forskjellige generasjoner her: besteforeldregenerasjonen på 75-80 år, de som ikke unner seg noe som helst og har stått på pinne for andre hele livet, og foreldregenerasjonen vår, som må sies å være den aller første ego-generasjonen. I mange tilfeller, da. Ingen regel uten unntak.

Men dagens 50-åringer har nytt godt av et samfunn der det var lett å få jobb, de har tjent seg til millionærer på boligsalg, de prioriterer yoga og pilates og ferier i Peru, og nå skal de snart førtidspensjonere seg og la ungdommen sitte igjen med regninga... mens de selv nyter livet i Torrevieja. Barn og barnebarn er morsomt, men bare så lenge de har tid og ikke skal noe annet. De som "har så mye å gjøre i sitt eget liv, må vite", er like gjerne rundt 50-60 år som 30. Eller "feite og fornøyde femtiåringer", som faren min kaller sin egen generasjon

Nei vettu hva, jeg synes ikke så fryktelig synd på foreldregenerasjonen, jeg. De sitter på den grønneste grenen av alle. Derimot er det en del i generasjonen over som sikkert kunne hatt godt av både mer selskap og av å være litt mer ego (ikke spare til arv for barn og barnebarn, men bruke er penger på seg selv, for eksempel).

Jeg besøker mine foreldre kanskje annenhver uke, sånn gjennomsnittlig. Da min far lå på sykehus, besøkte jeg ham flere ganger i uka, men det er jo begrenset hva du får til med barn også (ja, barn, ikke oppdatering av Facebook....)

Anonymous poster hash: de9de...b00

[Gjest Whitestripes]

Hehe, du mener det samfunnet som dagens 50- og 60-åringer har vært de største pådriverne for?

Det er snakk om to veldig forskjellige generasjoner her: besteforeldregenerasjonen på 75-80 år, de som ikke unner seg noe som helst og har stått på pinne for andre hele livet, og foreldregenerasjonen vår, som må sies å være den aller første ego-generasjonen. I mange tilfeller, da. Ingen regel uten unntak.

Men dagens 50-åringer har nytt godt av et samfunn der det var lett å få jobb, de har tjent seg til millionærer på boligsalg, de prioriterer yoga og pilates og ferier i Peru, og nå skal de snart førtidspensjonere seg og la ungdommen sitte igjen med regninga... mens de selv nyter livet i Torrevieja. Barn og barnebarn er morsomt, men bare så lenge de har tid og ikke skal noe annet. De som "har så mye å gjøre i sitt eget liv, må vite", er like gjerne rundt 50-60 år som 30. Eller "feite og fornøyde femtiåringer", som faren min kaller sin egen generasjon

Nei vettu hva, jeg synes ikke så fryktelig synd på foreldregenerasjonen, jeg. De sitter på den grønneste grenen av alle. Derimot er det en del i generasjonen over som sikkert kunne hatt godt av både mer selskap og av å være litt mer ego (ikke spare til arv for barn og barnebarn, men bruke er penger på seg selv, for eksempel).

Jeg besøker mine foreldre kanskje annenhver uke, sånn gjennomsnittlig. Da min far lå på sykehus, besøkte jeg ham flere ganger i uka, men det er jo begrenset hva du får til med barn også (ja, barn, ikke oppdatering av Facebook....)

Anonymous poster hash: de9de...b00

Wow...bare wow...snakk om bitterhet og utgreiing om foreldregenerasjonen på et enkelt spørsmål om hvor ofte man besøker foreldre!

Mine foreldre er døde nå, pappa døde i fjor sommer. Da han levde, var jeg innom han nesten hver dag, men han var 80 og skrøpelig. Har alltid vært mye sammen med foreldrene mine, uansett hvor unge/gamle de var.

[AnonymBruker]

Jeg har gamle svigerforeldre, de er i slutten av åttiårene, veldig skrøpelige og bor på sykehjem en times biltur unna. Vi er eneste familie (mannen er også enebarn), så det er bare oss. Vi besøker dem hver uke, søndag er fast besøksdag.

Mine foreldre er straks 60, noen mindre helseproblem men fremdeles i jobb. De bor 18 mil unna og vi sees ca hver 6. uke... Enten hos dem eller hos oss.

Jeg er veldig familiekjær, skulle gjerne sett dem mer men avstanden setter en liten stopper for det.

Anonymous poster hash: f9da1...fc1

[AnonymBruker]

Et par ganger i året. Jeg er såå forbanna på moren min siden hun er frekk og nedlatende mot meg så har minst mulig med henne å gjøre. Da kan hun bare sitte der og råtne. Besøker ikke faren min siden han er gift med en psykopat, men vi er mye på turer sammen eller ute og spiser etc. Kanskje 1 gang i mnd.

Anonymous poster hash: ce2df...f3c

[Tibbie]

Mine foreldre er i 40-årene og i fin form, men besøker dem ofte likevel

Men jeg går ut fra at denne tråden var beregnet på de med skrøpelige foreldre.

Mammas far (som er i 70-årene) bor på eldrehjem. Han hadde slag for to år siden, og har vært lam siden.
De er tre søstre, pluss mor, som bytter på å besøke, slik at han har besøk hver dag. Dvs. at hun besøker han rundt tre ganger i uka (besøkene er på tre timer).

Mine fars foreldre er i god form (overraskende nok sånn som de røyker) og i 60-årene. De besøker pappa oftere enn han besøker dem
Men jeg besøker dem rundt to ganger i uka.

____

Om man bor i samme by, synes jeg man skal besøke den litt ensomme delen av familien så ofte som mulig. Man trenger da ikke være supergammel og skrøpelig for å trenge besøk fra barn eller barnebarn.

[AnonymBruker]

Wow...bare wow...snakk om bitterhet og utgreiing om foreldregenerasjonen på et enkelt spørsmål om hvor ofte man besøker foreldre!

Wow, bare... nei. Nei, det var ikke et svar til et enkelt spørsmål. Kanskje du så at det var sitert et innlegg (som kom med ganske drøye påstander om ungdommens egoisme og tidsbruk) over? Da er det gjerne sitatet som blir besvart, og det var det her også.

Svaret til TS kom nederst i innlegget: annenhver uke. Noen ganger oftere, noen ganger sjeldnere, men (nesten) alltid med glede. Og hadde de vært av den ensomme eller skrøpelige typen, ville jeg nok besøkt dem så fort jeg hadde mulighet.

Anonymous poster hash: de9de...b00

[AnonymBruker]

Har eldre foreldre i 60-årene.

Anonymous poster hash: 1f182...ccf

Noen av oss "eldre" foreldre i 60-årene er aktive her på KG.

Anonymous poster hash: 7f902...47e

[AnonymBruker]

Mine "gamle" svigerforeldre ser oss ca en gang annenhver måned. Oftere enn det har vi ikke tid til. (ca 1,5 time unna). De snakker med sønnen på telefon flere ganger i uken da.

Anonymous poster hash: d73aa...810

[Gjest Mary Quant]

Jeg besøkte foreldrene mine ofte - flere ganger i uken. Det gjorde jeg alltid med den største glede.

Begge foreldrene mine døde tidlig og nettopp derfor jeg er glad for at jeg var hos dem så ofte og at vi hadde så god kontakt og trivdes så godt i hverandres selskap.

Når de døde så var det en stor trøst for meg at de visste hvor høyt vi barna elsket dem og hvor takknemlige vi er for den flotte oppveksten de gav oss.

Nå har jeg selv voksne barn som er flinke til å besøke oss - gjerne bare stikke innom i døren og si hei.

Håper aldri det kommer til det punktet at vi blir et ork for dem og at de gruer seg for å gå på besøk. Dette er jeg veldig obs på så jeg lar aldri ungene sitte igjen med dårlig samvittighet for noe i forhold til deres far og meg. Hit skal de komme av glede og helt av eget ønske.

[Sunshine]

Mine foreldre er våre naboer og vi snakkes normalt sett 1-3 ganger i uka, men på sommeren møtes vi oftere ute i hagen. Det er sjelden vi besøker hverandre for å være sammen, men vi stikker innom for å slå av en prat eller gi noen raske beskjeder. Datteren vår er mye sammen med dem. Mine foreldre er veldig spreke, og begge er i full jobb. Svigers bor 40 min unna og de møter vi annenhver eller hver tredje uke. Besøkene varer i 2-4 timer. Mannen har aldri hatt et spesielt nært forhold til dem så han bryr seg ikke så mye om å møte dem. Det er jeg som må minne han på at vi bør treffes hvis ikke de tar kontakt selv pga datteren vår. Svigermor er i dårlig form og hjemmeværende, mens svigerfar er kjempesprek og jobber fulltid.

Endret 23. februar 2014 av Sunshine

[Lammelåret]

For meg er det ikke alder som avgjør, men deres fysiske helse. Mine foreldre er i 60-årene men i fullt arbeid og friske og mobile. Da blir det ikke daglige besøk, siden de ofte kommer til oss (bor på samme sted). Men den dagen de begynner å bli skrøpelige og det ikke er så enkelt å selv dra ut, kommer nok besøkene til å bli mer hyppige. Ender de til slutt opp på sykehjem, tror jeg jeg kommer til å dra dit hver eneste dag.

Dessverre er det blitt slik i dagens samfunn at mange barn ikke har tid til å besøke sine foreldre. De som har gitt dem livet og vært der for dem gjennom hele deres oppvekst. Og når de selv trenger hjelpa, så er det mange barn som driter i dem. De har jo så mye å gjøre i deres eget liv må vite.

Det skal trenes, facebook skal oppdateres, ferier, kafebesøk og ikke minst arbeid. Vi er på full fart inn i et iskaldt samfunn der karriere og kapitalisme står i høysetet. Det medmenneskelige blir visket mer og mer ut for hvert år som går. Vi kommuniserer ikke lenger som før. Nå går det på facebook, SMS og mobil.

Synes hver eneste en av oss bør stanse litt opp og stikke fingern i jorda.

Hva koster det å sette av en halv time eller time hver dag for å gi dine egne foreldre litt selskap som de så inderlig fortjener?

Anonymous poster hash: 773c9...869

Skal si du har et idyllisert forhold til foreldre!

Tror du virkelig at folk velger å oppdatere Facebook istedenfor å besøke foreldrene sine?

[LukaFrost]

Hva koster det å sette av en halv time eller time hver dag for å gi dine egne foreldre litt selskap som de så inderlig fortjener? Anonymous poster hash: 773c9...869

Det koster faktisk fanske så mye. Jeg bor endel mil unna foreldrene mine og er avhengig at det minst er helg for at jeg kan besøke dem. Jeg kjører også mange mil for å komme på jobb, så jeg drar vare hjem i ferier. Svigers bor mye nærmere, men vi ser ikke dem på ukentlig basis heller. Jeg har ikke behov for p treffe dem så ofte heller.

[Furstina]

Mina föräldrar är ca 65, svigers något år äldre.

Min far har flyttat från "stan" och bor 6-8 timmar bort med bil. Jag besöker honom och hans fru ca en gång om året med mina barn och man. Min man jobbar varannan helg. De besöker oss ca 2-3 gånger om året, ibland oftare när min far jobbar i vår stad.

Min mor bor 15-20 min bort och vi besöker henne hos sambon ca lika ofta. Vi kan inte besöka oftare hela familjen pga sonens allergi. Eller vi kan hälsa på ute på sommaren men då har de oftat prioriterat andra aktiviteter, middagar och besök. De är hos oss kanske 3-4 gånger om året på middag och på kaffe 3-4 gånger däröver. Deras val och prio. Det är inte så lätt att besöka när de inte är hemma.

Svigers bor 100 mil bort och 15-16 timmar med bil. Vi ses 1-2 gånger om året. De besöker oss vart 3-4 år kanske. Vi dem varje år.